Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Transkript

1 Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

2 Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store deler av Europa 2

3 Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet for mennesker og verdier Bærekraftig privatøkonomi (brannkassene) For samfunnet: Risikohåndtering gjennom fellesløsninger Mange betaler relativt lite for å finansiere skader hos noen få Markedets evne til å bære risiko Alternativt må det offentlige/staten ta denne risikoen (Statens naturskadefond) eller den enkelte forsikringstaker Samfunnsøkonomisk er det derfor (svært) lønnsomt med et velfungerende og bærekraftig forsikringsmarked (Florida) Uansett: forsikringspremien må gjenspeile risikoen og det er vi som forbrukere og kunder som betaler 3

4 Norsk Naturskadepool en robust buffer Alle bygninger og løsøre som brannforsikres er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade Naturskadeforsikringen dekker skader som skyldes storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Både privat og næring dekkes Naturskadepremien er lik for alle Like egenandeler Felles beredskapsapparat gjennom takstmannsordningen Norsk Naturskadepool er en utligningspool og en hovedoppgave er å utligne erstatningene mellom forsikringsselskapene i etterkant av erstatningsutbetalingene. Utligningen skjer i forhold til selskapenes markedsandel i brannforsikring. Gjennom siste 30 år har poolen vist seg å ha god kapasitet både oppgjørsmessig og finansielt en viktig samfunnsbuffer i møte med et klima i endring 4

5 Økte skadeutbetalinger 5

6 Økt antall ekstremer 6

7 Det nye risikolandskapet Kjente risikoer med ukjent frekvens og skadeomfang - vind/ekstremvær - vann/nedbør Nye risikoer - når havet stiger mer enn landnivået (og stiger raskt) - økning i middeltemperatur Samvirket mellom samfunnsutvikling og klimaendringer - urbanisering og fortetting forsterker risikobildet - klimascenarioer basert på dagens og ikke morgendagens samfunn - store regionale ulikheter (globale, nasjonale og lokale konsekvenser) 7

8 Hva innebærer det nye risikolandskapet? Geneva Association Forsikringsbransjen internasjonalt regner med en økning i værrelaterte skadekostnader på 25 til 50 prosent frem til 2020 Orkanen Gudrun i totalt 14,3 mrd. NOK i erstatninger (Tryg skader og 900 mill. NOK i erstatning) 8

9 Økt skadeomfang i hele Norden vann, flom og nedbør København juli 2011: Skader for 4-5 milliarder på en helg! Østlandet juni 2011: Skader for 200 millioner Gudbrandsdalen 2011 Østerdalen

10 Vann/avløp og overvann Ikke de store/dramatiske naturhendelsene som koster mest Vanninntrengning utenfra og tilbakeslag fra kloakk en økende utfordring Vannskader relatert til været: Antall 2008 Erstatning i mill kr 2008 Antall 2009 Erstatning i mill kr 2009 Antall 2010 Erstatning i mill kr 2010 Antall 2011 Erstatning i mill kr 2011 Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag. Stopp i avløp Flomskader - (Naturskadepool) Stormflo - (Naturskadepool) Summerte skader

11 Uforsikringsbare verdier Potensielt uforsikringsbare eiendommer i England i dag Avtale mellom myndighetene og forsikringsbransjen (AIB) sikrer dekninger for disse eiendommene frem til 2013 Forutsetter flomsikringstiltak i regi av myndighetene finansuroen truer fremdriften 11

12 Ansvarsfordeling kommune, stat og privat et vakuum? - Graden av plutselig og uforutsett - Under 0,5 % av vannog avløpsnettet oppdateres/fornyes årlig - Regress saker (Stavangerdommen 2007 og Altadommen 2011) - Passiv vs. aktiv tilpasning - Forsinker arbeidet med å redusere samfunnssårbarheten (St. meld) 12

13 Hvordan kan forsikring bidra til klimatilpasning? Risikohåndteringskompetanse ROS kartlegging Sårbarhetsvurderinger (tiltaksprioritering) Best practice / kostnadseffektive tilpasningsløsninger Verktøy (risikorapporter, sjekklister, beregningsmodeller) Forsikrings- og skadedata Skadestatistikk og skadeintervall analyser Database med klimarelaterte skader (NOU 2010) Norsk Naturskadepool Skape incentiv for klimatilpasning Dreie ordningen i forebyggende retning (NOU 2010) 13

14 Samarbeid og kunnskapsdeling Samarbeid med Bergen kommune (MARE) Læring og kunnskapsdeling (identifisere områder vi har noe å bidra med) Lokalt klimatilpasningsarbeid/kommunesamarbeid (omsette kompetanse) Samarbeid med Klimatilpasningssekretariatet i DSB og Framtidens Byer Kristiansand og knutepunkt Sørlandet kommunene pilot > Klimatilpasningsseminar (kartlegging, kunnskapsdeling) > Workshop med konkrete problemstillinger/case (analyser, scenario) > Gjennomføre en utvidet klimaros prosess (medvirkning/ansvarliggjøring) Skadedata pilot med utvalgte kommuner (FNO) Er kvaliteten på våre skadedata gode nok? Bruksverdien av disse dataene gir de ny/annen kunnskap? Skape en etterspørsel etter klimatilpasning ( sense of urgency ) Kunnskap og informasjon Økt fokus politisk og i media 14

15 Workshop klimatilpasning Samarbeid med fylkesmannen i Troms og Tromsø kommune Tema: Veilederen fra DSB KlimaROS klima risikoer inn i ROS arbeidet og arealplanarbeidet Klimaendringer og regionale konsekvenser Lokale case og utfordringer Best practice tilpasningsløsninger Politisk involvering og forankring 15