Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Transkript

1 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, NRK

2 Hovedproblemstilling: Hva er lønnsomheten av å forebygge versus å ta kostnaden ved gjenoppbygging av værrelatert naturskade på fysisk infrastruktur? 4 Hvilke kriterier skal legges til grunn for beregningene av «mer ekstrem værsituasjon»? Klimaendringer Klima Vær 3 Hva vil merkostnadene være ved å oppgradere det som er skadd til å tåle en mer ekstrem værsituasjon? Naturskadehendelser 2 Hva ville det ha kostet kommunen å unngå skade gjennom forebygging? Etablere infrastruktur Drive infrastruktur Skade 1 Hva har det kostet å rette opp skaden til opprinnelig stand? 5 I hvor stor grad vurderer kommunene det å forebygge versus å ta skadekostnadene? Proaktive tiltak Forsterkende tiltak Reaktive tiltak 6 Er dagens forsikrings- og finansieringsordninger tilstrekkelig for en mer robust forvaltning av offentlig infrastruktur? Lokale vurderinger og forutsetninger for dette Forsikrings- og finansieringsordninger

3 Prosjektets case Tema Vann/avløp, veier, bygg, havner Lokaliteter Trondheim: Ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Ringebu: Flomskade på ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Fredrikstad: Stormfloskade på pumpestasjoner Odda: Flomskade på ledningsnett (vann og avløp) Leikanger: Ekstremnedbør og kommunal grusvei Stryn: Flomskade på fylkeskommunal vei og bru Aurland: Steinskred på riksvei og tunnelomlegging Voss: Flomskade på kulturhus Moskenes: Stormfloskade på idrettsanlegg Lillehammer: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Sør-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Nord-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Ringebu: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Finansiert av KS FoU Finansiert av NIFSprosjektet

4 Gjennomføring av casene FAKTISKE DATA BEARBEIDA DATA Gjenoppretting Forebygging (A) Til opprinnelig standard før naturskadehendelsen Naturskadehendelse Faktiske tiltak (B) Faktisk forebygging (C) Ønskelig tilleggsforebygging ut fra hensyn til klimaendringer (D) Radikal forebygging uten hensyn til barrierer i praktisk politikk Dekomponert i fire kategorier

5 Belysning av hovedproblemstillingen: Hvordan vurdere lønnsomhet av forebygging 1. Regn ut gjenopprettingskostnader for å bringe den aktuelle infrastrukturen tilbake til opprinnelige tilstand før en eventuell (eller faktisk) naturskadehendelse (K S ) 2. Finn ut skadefrekvens for den aktuelle naturskadehendelsen (F) 3. Regn ut dagens vedlikeholdskostnader for den aktuelle infrastrukturen (K V ) 4. Regn ut investeringskostnader (K F ) og/eller endringer i vedlikeholdskostnader (ΔK V ) for aktuelle forebyggingstiltak 5. Anslå forventet effekt av forebyggingstiltakene i form av redusert risikoen for naturskade (R) 6. Anslå forventet effekt av klimaendringer i form av endret sannsynligheten for den aktuelle naturskaden (Ø) 7. Legg til grunn et langt tidsperspektiv (T), eks 50 år, og sett opp følgende regnestykker: Nullalternativ: Skadekostnad (K S x F x Ø x T) + vedlikeholdskostnad (K V x T) Forebyggingsalternativ: Ny skadekostnad (K S x F x Ø x T x R) + ny vedlikeholdskostnad (ΔK V x T) + forebyggingskostnad (K F ) 8. Hvis forebyggingsalternativet kommer ut med en lavere kostnad enn nullalternativet tilsier dette at forebygging trolig er økonomisk fornuftig å gjennomføre

6 Disclaimer MEN dette resonnementet knytter seg til én gitt lokalitet! I praksis må man vurdere forebygging på mange lokaliteter (for å være på den sikre siden) opp mot å ta skade på noen lokaliteter Gitt at det for mange typer klimaeffekter er svært vanskelig å gi en meningsfull sannsynlighet for hvordan klimaendringer vil slå ut lokalt, vil mange aktører lett bli handlingslammet (og derfor kutte ut forebygging) Dette paradokset tilsier at klimatilpassing I noen tilfeller er et føre-var politikkområde; dvs i de tilfeller der vi står overfor et ubotelig skadepotensiale og gitt de grunnleggende usikkerheter som ligger i de å skalere ned lokal klimarisiko

7 Belysning av delproblemstillingene 1-3: Kostnader ved naturskade og forebygging Vanskelig å vurdere gjenopprettingskostnader Lite systematiserte skadedata gir svakt grunnlag for å beregne gjenopprettintskostnader behov for et nasjonalt skadedataregister! Vanskelig å anslå lokal skadefrekvens Varierende tilgang til lokale historiske data om tidligere naturskadehendelser Klimaendringer kan føre til «nye» typer naturskadehendelser som det ikke fins lokale historiske data for Vanskelig å beregne vedlikeholdskostnader Varierende i hvilken grad kommuner har oversikt over vedlikeholdskostnader fordelt på det enkelte infrastrukturobjektet Hva er kostnader til og forventede effekter av forebyggingstiltak? Kan være krevende å finne fram til hvilke type tiltak som er mest kostnadseffektiv Hva er forventet effekt av klimaendringer? Kan være vanskelig å få gode nok nedskaleringer av klimaendringer og effekten av disse

8 Belysning av delproblemstilling 4: Kriterier for «mer ekstrem værsituasjon» Ekstremvær Her fins det klare kriterier i dag. Ekstremt mye dårlig vær Sumeffekten av «ekstremt mye dårlig vær» også kan medføre ekstreme konsekvenser for fysisk infrastruktur Her fins det ikke klare kriterier i dag Ekstreme konsekvenser av vær I vår sammenheng avgrenser vi ekstreme konsekvenser til det som medfører fysiske skader på infrastrukturen, der reparasjon av disse skadene medfører kostnader ut over det som kan dekkes av normalt drifts- og vedlikeholdsbudsjett. Planlegging under usikkerhet Et viktig poeng er å være klar over den store usikkerheten som knytter seg til lokale variasjoner i klima og samfunnsforhold. Denne usikkerheten vil aldri kunne reduseres vesentlig uansett hvor store ressurser som puttes inn i arbeidet med å nedskalere data fra klimamodeller. Dette gjør at tilpasning til klimaendringer alltid vil måtte medføre en større grad av usikkerhet enn det å tilpasse samfunnet til dagens klimavariasjon.

9 Belysning av delproblemstilling 5: Hvordan vurderes spørsmålet om forebygging? På-stedet-hvil Forebygging vurderes i praksis ikke, og ved naturskade tilbakeføres den fysiske infrastrukturen bare til sin opprinnelige tilstand fra før skaden oppsto Ingen hensyn til klimaendringer Etter-snar Forebygging vurderes og gjennomføres i noen grad, men da først etter en naturskadehendelse I noen grad blir det tatt hensyn til klimaendringer Føre-var Synes å være regelen i kommune-norge En begynnende praksis for Statens Vegvesen og Jernbaneverket Norske myndigheter er langt unna denne situasjonen i dag Forebygging vurderes og gjennomføres uten at det først har skjedd en naturskadehendelse Så godt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til klimaendringer

10 Hvorfor er det slik? Mangel på økonomiske ressurser Stort vedlikeholdsetterslep i offentlig infrastruktur Mangel på relevante data Mangler en systematisering av naturskadedata Mangel på systematikk å vurdering av klimasårbarhet Det gjøres for få systematiske vurderinger av sårbarhet for klimaendringer Mangel på horisontalt og vertikalt tverrsektorielt samarbeid Godt samarbeid om krisehåndtering, men svakt på forebygging Klimaendringer gjør at naturskaderisikoen blir mer diffus En situasjon preget av «mange bekker små gir en står å»

11 Belysning av delproblemstilling 6: Dagens forsikrings- og finansieringsordninger Ordning Forvalter Omfang Innretning Naturskadeforsikring Naturskadeerstatning Skjønnsmidler Sikringstiltak mot flom og skred Norsk naturskadepool, forsikringsselskapene Statens naturskadefond, Landbruksdirektoratet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkesmannen Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Bygninger, men ikke tomta, veier eller VA-nett Privat infrastruktur som ikke kan forsikres, men ikke offentlig eiendom Kommunal infrastruktur som ikke dekkes av andre ordninger Bebyggelse og annen infrastruktur knyttet direkte til dette, ellers ikke offentlig infrastruktur Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting og forebygging

12 En vurdering av ordningene Bare to av ordningene omfatter kommunal infrastruktur Skjønnsmiddelordningen Omfatter spesifikt ikke forebygging Krav til kommunal egenandel ble hevet kraftig i vår Vil gjøre det vanskeligere å hente inn eksisterende vedlikeholdsetterslep i fylkeskommuner og folkerike kommuner som opplever hyppige naturskader på viktig infrastruktur og vil dermed øke sårbarheten for klimaendringer Sikringstiltak mot flom og skred i regi av NVE Eneste ordning som retter seg spesifikt inn mot forebygging Behovet for sikringstiltak er trolig langt større enn det anslaget NVE opererer med (ca. 2,6 milliarder kroner over 20 år). Behov for en ny støtteordning som kan gjøre kommunene bedre i stand til å møte pålagte oppgaver om naturskadeforebygging og klimatilpassing

13 Takk for merksemda! Carlo Aall