Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015"

Transkript

1 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, NRK

2 Hovedproblemstilling: Hva er lønnsomheten av å forebygge versus å ta kostnaden ved gjenoppbygging av værrelatert naturskade på fysisk infrastruktur? 4 Hvilke kriterier skal legges til grunn for beregningene av «mer ekstrem værsituasjon»? Klimaendringer Klima Vær 3 Hva vil merkostnadene være ved å oppgradere det som er skadd til å tåle en mer ekstrem værsituasjon? Naturskadehendelser 2 Hva ville det ha kostet kommunen å unngå skade gjennom forebygging? Etablere infrastruktur Drive infrastruktur Skade 1 Hva har det kostet å rette opp skaden til opprinnelig stand? 5 I hvor stor grad vurderer kommunene det å forebygge versus å ta skadekostnadene? Proaktive tiltak Forsterkende tiltak Reaktive tiltak 6 Er dagens forsikrings- og finansieringsordninger tilstrekkelig for en mer robust forvaltning av offentlig infrastruktur? Lokale vurderinger og forutsetninger for dette Forsikrings- og finansieringsordninger

3 Prosjektets case Tema Vann/avløp, veier, bygg, havner Lokaliteter Trondheim: Ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Ringebu: Flomskade på ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Fredrikstad: Stormfloskade på pumpestasjoner Odda: Flomskade på ledningsnett (vann og avløp) Leikanger: Ekstremnedbør og kommunal grusvei Stryn: Flomskade på fylkeskommunal vei og bru Aurland: Steinskred på riksvei og tunnelomlegging Voss: Flomskade på kulturhus Moskenes: Stormfloskade på idrettsanlegg Lillehammer: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Sør-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Nord-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Ringebu: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Finansiert av KS FoU Finansiert av NIFSprosjektet

4 Gjennomføring av casene FAKTISKE DATA BEARBEIDA DATA Gjenoppretting Forebygging (A) Til opprinnelig standard før naturskadehendelsen Naturskadehendelse Faktiske tiltak (B) Faktisk forebygging (C) Ønskelig tilleggsforebygging ut fra hensyn til klimaendringer (D) Radikal forebygging uten hensyn til barrierer i praktisk politikk Dekomponert i fire kategorier

5 Belysning av hovedproblemstillingen: Hvordan vurdere lønnsomhet av forebygging 1. Regn ut gjenopprettingskostnader for å bringe den aktuelle infrastrukturen tilbake til opprinnelige tilstand før en eventuell (eller faktisk) naturskadehendelse (K S ) 2. Finn ut skadefrekvens for den aktuelle naturskadehendelsen (F) 3. Regn ut dagens vedlikeholdskostnader for den aktuelle infrastrukturen (K V ) 4. Regn ut investeringskostnader (K F ) og/eller endringer i vedlikeholdskostnader (ΔK V ) for aktuelle forebyggingstiltak 5. Anslå forventet effekt av forebyggingstiltakene i form av redusert risikoen for naturskade (R) 6. Anslå forventet effekt av klimaendringer i form av endret sannsynligheten for den aktuelle naturskaden (Ø) 7. Legg til grunn et langt tidsperspektiv (T), eks 50 år, og sett opp følgende regnestykker: Nullalternativ: Skadekostnad (K S x F x Ø x T) + vedlikeholdskostnad (K V x T) Forebyggingsalternativ: Ny skadekostnad (K S x F x Ø x T x R) + ny vedlikeholdskostnad (ΔK V x T) + forebyggingskostnad (K F ) 8. Hvis forebyggingsalternativet kommer ut med en lavere kostnad enn nullalternativet tilsier dette at forebygging trolig er økonomisk fornuftig å gjennomføre

6 Disclaimer MEN dette resonnementet knytter seg til én gitt lokalitet! I praksis må man vurdere forebygging på mange lokaliteter (for å være på den sikre siden) opp mot å ta skade på noen lokaliteter Gitt at det for mange typer klimaeffekter er svært vanskelig å gi en meningsfull sannsynlighet for hvordan klimaendringer vil slå ut lokalt, vil mange aktører lett bli handlingslammet (og derfor kutte ut forebygging) Dette paradokset tilsier at klimatilpassing I noen tilfeller er et føre-var politikkområde; dvs i de tilfeller der vi står overfor et ubotelig skadepotensiale og gitt de grunnleggende usikkerheter som ligger i de å skalere ned lokal klimarisiko

7 Belysning av delproblemstillingene 1-3: Kostnader ved naturskade og forebygging Vanskelig å vurdere gjenopprettingskostnader Lite systematiserte skadedata gir svakt grunnlag for å beregne gjenopprettintskostnader behov for et nasjonalt skadedataregister! Vanskelig å anslå lokal skadefrekvens Varierende tilgang til lokale historiske data om tidligere naturskadehendelser Klimaendringer kan føre til «nye» typer naturskadehendelser som det ikke fins lokale historiske data for Vanskelig å beregne vedlikeholdskostnader Varierende i hvilken grad kommuner har oversikt over vedlikeholdskostnader fordelt på det enkelte infrastrukturobjektet Hva er kostnader til og forventede effekter av forebyggingstiltak? Kan være krevende å finne fram til hvilke type tiltak som er mest kostnadseffektiv Hva er forventet effekt av klimaendringer? Kan være vanskelig å få gode nok nedskaleringer av klimaendringer og effekten av disse

8 Belysning av delproblemstilling 4: Kriterier for «mer ekstrem værsituasjon» Ekstremvær Her fins det klare kriterier i dag. Ekstremt mye dårlig vær Sumeffekten av «ekstremt mye dårlig vær» også kan medføre ekstreme konsekvenser for fysisk infrastruktur Her fins det ikke klare kriterier i dag Ekstreme konsekvenser av vær I vår sammenheng avgrenser vi ekstreme konsekvenser til det som medfører fysiske skader på infrastrukturen, der reparasjon av disse skadene medfører kostnader ut over det som kan dekkes av normalt drifts- og vedlikeholdsbudsjett. Planlegging under usikkerhet Et viktig poeng er å være klar over den store usikkerheten som knytter seg til lokale variasjoner i klima og samfunnsforhold. Denne usikkerheten vil aldri kunne reduseres vesentlig uansett hvor store ressurser som puttes inn i arbeidet med å nedskalere data fra klimamodeller. Dette gjør at tilpasning til klimaendringer alltid vil måtte medføre en større grad av usikkerhet enn det å tilpasse samfunnet til dagens klimavariasjon.

9 Belysning av delproblemstilling 5: Hvordan vurderes spørsmålet om forebygging? På-stedet-hvil Forebygging vurderes i praksis ikke, og ved naturskade tilbakeføres den fysiske infrastrukturen bare til sin opprinnelige tilstand fra før skaden oppsto Ingen hensyn til klimaendringer Etter-snar Forebygging vurderes og gjennomføres i noen grad, men da først etter en naturskadehendelse I noen grad blir det tatt hensyn til klimaendringer Føre-var Synes å være regelen i kommune-norge En begynnende praksis for Statens Vegvesen og Jernbaneverket Norske myndigheter er langt unna denne situasjonen i dag Forebygging vurderes og gjennomføres uten at det først har skjedd en naturskadehendelse Så godt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til klimaendringer

10 Hvorfor er det slik? Mangel på økonomiske ressurser Stort vedlikeholdsetterslep i offentlig infrastruktur Mangel på relevante data Mangler en systematisering av naturskadedata Mangel på systematikk å vurdering av klimasårbarhet Det gjøres for få systematiske vurderinger av sårbarhet for klimaendringer Mangel på horisontalt og vertikalt tverrsektorielt samarbeid Godt samarbeid om krisehåndtering, men svakt på forebygging Klimaendringer gjør at naturskaderisikoen blir mer diffus En situasjon preget av «mange bekker små gir en står å»

11 Belysning av delproblemstilling 6: Dagens forsikrings- og finansieringsordninger Ordning Forvalter Omfang Innretning Naturskadeforsikring Naturskadeerstatning Skjønnsmidler Sikringstiltak mot flom og skred Norsk naturskadepool, forsikringsselskapene Statens naturskadefond, Landbruksdirektoratet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkesmannen Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Bygninger, men ikke tomta, veier eller VA-nett Privat infrastruktur som ikke kan forsikres, men ikke offentlig eiendom Kommunal infrastruktur som ikke dekkes av andre ordninger Bebyggelse og annen infrastruktur knyttet direkte til dette, ellers ikke offentlig infrastruktur Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting og forebygging

12 En vurdering av ordningene Bare to av ordningene omfatter kommunal infrastruktur Skjønnsmiddelordningen Omfatter spesifikt ikke forebygging Krav til kommunal egenandel ble hevet kraftig i vår Vil gjøre det vanskeligere å hente inn eksisterende vedlikeholdsetterslep i fylkeskommuner og folkerike kommuner som opplever hyppige naturskader på viktig infrastruktur og vil dermed øke sårbarheten for klimaendringer Sikringstiltak mot flom og skred i regi av NVE Eneste ordning som retter seg spesifikt inn mot forebygging Behovet for sikringstiltak er trolig langt større enn det anslaget NVE opererer med (ca. 2,6 milliarder kroner over 20 år). Behov for en ny støtteordning som kan gjøre kommunene bedre i stand til å møte pålagte oppgaver om naturskadeforebygging og klimatilpassing

13 Takk for merksemda! Carlo Aall

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil?

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Om hvordan vurdere kostnader ved forebygging ved naturskader Presentasjon for Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sitt Erfaringsseminar Tønsberg

Detaljer

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassing av infrastruktur? Lønsemd, rammevilkår og føresetnader Ole Jørgen Grann, spesialrådgiver, KS Norge bruker 10 x mer på reparasjon enn på

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

Sammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014)

Sammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014) Sammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014) Presentasjon på miniseminar om samfunnsøkonomi i NIFS prosjektet Oslo NVEs

Detaljer

BEHOVET FOR KLIMATILPASSING

BEHOVET FOR KLIMATILPASSING BEHOVET FOR KLIMATILPASSING Presentasjon på den første Nasjonale Klimatilpassingskonferanse i Sogndal 2. - 4. mai 2016 NRK Carlo Aall Vestlandsforsking Tilpassing til hva? KLIMA OG NATUR Globalt SAMFUNN

Detaljer

Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning

Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning November 2015 Notatet er en kortversjon av KS-FoU 2015: «Føre-var, etter-snar eller på stedet hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging

Detaljer

Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil?

Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Vestlandsforskingsrapport nr. 4/2015 Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer?

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Forholdet til ekstremvær og klimaendring Staten landbruksforvaltning Seniorrådgiver Tron R. Bøe Naturskadeordningen kort historie Store ulykker

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Klimaendringar, klimatilpassing og vegtransport

Klimaendringar, klimatilpassing og vegtransport Klimaendringar, klimatilpassing og vegtransport Presentasjon for leiargruppa i Statens vegvesen Region vest Leikanger, 15. November 2016 Ved Carlo Aall forskingsleiar Vestlandsforsking Fagmiljøet i Sogndal

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Hva gjør forsikringsbransjen? Hvordan kan vi samarbeide? Hvilken nytte kan kommuner ha av forsikringsselskapenes skadestatistikk? Mia Ebeltoft 1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Først:

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING?

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? UTFORDRINGER SETT FRA STATENS NATURSKADEFOND SEMINAR NIBR 20.4.2015 SAMARBEID FOR HÅNDTERING AV NATURFARER Forebygging Beredskap Krisehåndtering

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00

Detaljer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection

Detaljer

Hvorfor fa r vi naturskader? En gjennomgang av sammenhengen mellom arealplanlegging og naturskadehendelser

Hvorfor fa r vi naturskader? En gjennomgang av sammenhengen mellom arealplanlegging og naturskadehendelser Hvorfor fa r vi naturskader? En gjennomgang av sammenhengen mellom arealplanlegging og naturskadehendelser Foto: Marit Hommedal, Scanpix Regional Plankonferanse, Molde, 18. oktober 2016 Halvor Dannevig,

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Statens naturskadefond

Statens naturskadefond Årsmelding 2010 Statens naturskadefond 1 Årsmelding Statens naturskadefond Melding fra styret for 2010 2010 var det fjerde året på rad uten store naturskadehendelser i Norge. Styret for Statens naturskadefond

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Tilpassing til klimaendringar frå justeringssamfunnet til transformasjonssamfunnet Innlegg på arbeidsseminaret «Rullering av klimaplan for Hordaland - temagruppe klimatilpassing» Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald Kan vi forsikre oss mot klimaproblemene? Innledning på seminaret «Villere og våtere vær - hvem tar ansvaret?» arrangert av Den norske Forsikringsforening Oslo, 30 oktober 2013, KS Agenda Møtesenter Professor

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og

Detaljer

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling Klima og forsikring ansvar og rollefordeling - Et risikolandskap i endring Tromsø 23. november 2012 Tom Anders Stenbro 2 Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing mia.ebeltoft@fno.no 29.10.2014 1 Hvem er? 29.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under Klimapolitikk i endring Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under FINANSNÆRINGENS DAG 2012 Radisson Blue Plaza Hotel, 27. mars 2012 Arrangert av Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO)

Detaljer

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Presentasjon på avslutningsseminaret for Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen Oslo, 15 januar

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? mia.ebeltoft@fno.no 14.10.2014 1 14.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS Mia Ebeltoft VA-dagenen midtnorge sept 2012 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Arbeidspakke 3: Hvordan bruke lærdommene til bedre arealplanlegging? Av Carlo Aall Vestlandsforsking

Arbeidspakke 3: Hvordan bruke lærdommene til bedre arealplanlegging? Av Carlo Aall Vestlandsforsking Arbeidspakke 3: Hvordan bruke lærdommene til bedre? Av Carlo Aall Vestlandsforsking Arbeidspakker i prosjektet Arbeidspakke 1: Utvikle detaljert analyseopplegg og velge case = Ferdig = Snart ferdig = Skal

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Eli Heiberg og Carlo Aall Bakgrunn og formål Den kommende stortingsmeldingen

Detaljer

Er "dårleg klima" eller "dårleg planlegging" den største utfordringa?

Er dårleg klima eller dårleg planlegging den største utfordringa? Er "dårleg klima" eller "dårleg " den største utfordringa? Klimatilpassingskonferansen Sogndal, 2. - 4. mai 2016 Halvor Dannevig, forsker, PhD Forskar, Vestlandsforsking Naturfarer, klimaendringer og

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging

Detaljer

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen

Detaljer

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa

Detaljer

Klimasårbarhet i norske bygg

Klimasårbarhet i norske bygg fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regional og lokal forebygging mot flom og skred Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regiontjenesten Forebygging av mot flom og skred; Planlegger og utfører sikringstiltak mot flom, erosjon og skred

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Regionsjef, NVE Region Nord NVEs regioner NVEs rolle Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra

Detaljer

Landbruksdirektoratet forvalter den offentlige naturskadeerstatningsordningen, som sekretariat for Styret for Statens naturskadefond.

Landbruksdirektoratet forvalter den offentlige naturskadeerstatningsordningen, som sekretariat for Styret for Statens naturskadefond. Avtale om kjøp av kommunikasjonstjenester for naturskadeordningen Bilag 1 «Beskrivelse av bistanden» Om Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet iverksetter landbruks- og handelspolitikken på landbruksområdet.

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer