Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015"

Transkript

1 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, NRK

2 Hovedproblemstilling: Hva er lønnsomheten av å forebygge versus å ta kostnaden ved gjenoppbygging av værrelatert naturskade på fysisk infrastruktur? 4 Hvilke kriterier skal legges til grunn for beregningene av «mer ekstrem værsituasjon»? Klimaendringer Klima Vær 3 Hva vil merkostnadene være ved å oppgradere det som er skadd til å tåle en mer ekstrem værsituasjon? Naturskadehendelser 2 Hva ville det ha kostet kommunen å unngå skade gjennom forebygging? Etablere infrastruktur Drive infrastruktur Skade 1 Hva har det kostet å rette opp skaden til opprinnelig stand? 5 I hvor stor grad vurderer kommunene det å forebygge versus å ta skadekostnadene? Proaktive tiltak Forsterkende tiltak Reaktive tiltak 6 Er dagens forsikrings- og finansieringsordninger tilstrekkelig for en mer robust forvaltning av offentlig infrastruktur? Lokale vurderinger og forutsetninger for dette Forsikrings- og finansieringsordninger

3 Prosjektets case Tema Vann/avløp, veier, bygg, havner Lokaliteter Trondheim: Ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Ringebu: Flomskade på ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg Fredrikstad: Stormfloskade på pumpestasjoner Odda: Flomskade på ledningsnett (vann og avløp) Leikanger: Ekstremnedbør og kommunal grusvei Stryn: Flomskade på fylkeskommunal vei og bru Aurland: Steinskred på riksvei og tunnelomlegging Voss: Flomskade på kulturhus Moskenes: Stormfloskade på idrettsanlegg Lillehammer: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Sør-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Nord-Fron: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Ringebu: Flomskade på blandet infrastruktur (vei, bygg, areal, jernbane) Finansiert av KS FoU Finansiert av NIFSprosjektet

4 Gjennomføring av casene FAKTISKE DATA BEARBEIDA DATA Gjenoppretting Forebygging (A) Til opprinnelig standard før naturskadehendelsen Naturskadehendelse Faktiske tiltak (B) Faktisk forebygging (C) Ønskelig tilleggsforebygging ut fra hensyn til klimaendringer (D) Radikal forebygging uten hensyn til barrierer i praktisk politikk Dekomponert i fire kategorier

5 Belysning av hovedproblemstillingen: Hvordan vurdere lønnsomhet av forebygging 1. Regn ut gjenopprettingskostnader for å bringe den aktuelle infrastrukturen tilbake til opprinnelige tilstand før en eventuell (eller faktisk) naturskadehendelse (K S ) 2. Finn ut skadefrekvens for den aktuelle naturskadehendelsen (F) 3. Regn ut dagens vedlikeholdskostnader for den aktuelle infrastrukturen (K V ) 4. Regn ut investeringskostnader (K F ) og/eller endringer i vedlikeholdskostnader (ΔK V ) for aktuelle forebyggingstiltak 5. Anslå forventet effekt av forebyggingstiltakene i form av redusert risikoen for naturskade (R) 6. Anslå forventet effekt av klimaendringer i form av endret sannsynligheten for den aktuelle naturskaden (Ø) 7. Legg til grunn et langt tidsperspektiv (T), eks 50 år, og sett opp følgende regnestykker: Nullalternativ: Skadekostnad (K S x F x Ø x T) + vedlikeholdskostnad (K V x T) Forebyggingsalternativ: Ny skadekostnad (K S x F x Ø x T x R) + ny vedlikeholdskostnad (ΔK V x T) + forebyggingskostnad (K F ) 8. Hvis forebyggingsalternativet kommer ut med en lavere kostnad enn nullalternativet tilsier dette at forebygging trolig er økonomisk fornuftig å gjennomføre

6 Disclaimer MEN dette resonnementet knytter seg til én gitt lokalitet! I praksis må man vurdere forebygging på mange lokaliteter (for å være på den sikre siden) opp mot å ta skade på noen lokaliteter Gitt at det for mange typer klimaeffekter er svært vanskelig å gi en meningsfull sannsynlighet for hvordan klimaendringer vil slå ut lokalt, vil mange aktører lett bli handlingslammet (og derfor kutte ut forebygging) Dette paradokset tilsier at klimatilpassing I noen tilfeller er et føre-var politikkområde; dvs i de tilfeller der vi står overfor et ubotelig skadepotensiale og gitt de grunnleggende usikkerheter som ligger i de å skalere ned lokal klimarisiko

7 Belysning av delproblemstillingene 1-3: Kostnader ved naturskade og forebygging Vanskelig å vurdere gjenopprettingskostnader Lite systematiserte skadedata gir svakt grunnlag for å beregne gjenopprettintskostnader behov for et nasjonalt skadedataregister! Vanskelig å anslå lokal skadefrekvens Varierende tilgang til lokale historiske data om tidligere naturskadehendelser Klimaendringer kan føre til «nye» typer naturskadehendelser som det ikke fins lokale historiske data for Vanskelig å beregne vedlikeholdskostnader Varierende i hvilken grad kommuner har oversikt over vedlikeholdskostnader fordelt på det enkelte infrastrukturobjektet Hva er kostnader til og forventede effekter av forebyggingstiltak? Kan være krevende å finne fram til hvilke type tiltak som er mest kostnadseffektiv Hva er forventet effekt av klimaendringer? Kan være vanskelig å få gode nok nedskaleringer av klimaendringer og effekten av disse

8 Belysning av delproblemstilling 4: Kriterier for «mer ekstrem værsituasjon» Ekstremvær Her fins det klare kriterier i dag. Ekstremt mye dårlig vær Sumeffekten av «ekstremt mye dårlig vær» også kan medføre ekstreme konsekvenser for fysisk infrastruktur Her fins det ikke klare kriterier i dag Ekstreme konsekvenser av vær I vår sammenheng avgrenser vi ekstreme konsekvenser til det som medfører fysiske skader på infrastrukturen, der reparasjon av disse skadene medfører kostnader ut over det som kan dekkes av normalt drifts- og vedlikeholdsbudsjett. Planlegging under usikkerhet Et viktig poeng er å være klar over den store usikkerheten som knytter seg til lokale variasjoner i klima og samfunnsforhold. Denne usikkerheten vil aldri kunne reduseres vesentlig uansett hvor store ressurser som puttes inn i arbeidet med å nedskalere data fra klimamodeller. Dette gjør at tilpasning til klimaendringer alltid vil måtte medføre en større grad av usikkerhet enn det å tilpasse samfunnet til dagens klimavariasjon.

9 Belysning av delproblemstilling 5: Hvordan vurderes spørsmålet om forebygging? På-stedet-hvil Forebygging vurderes i praksis ikke, og ved naturskade tilbakeføres den fysiske infrastrukturen bare til sin opprinnelige tilstand fra før skaden oppsto Ingen hensyn til klimaendringer Etter-snar Forebygging vurderes og gjennomføres i noen grad, men da først etter en naturskadehendelse I noen grad blir det tatt hensyn til klimaendringer Føre-var Synes å være regelen i kommune-norge En begynnende praksis for Statens Vegvesen og Jernbaneverket Norske myndigheter er langt unna denne situasjonen i dag Forebygging vurderes og gjennomføres uten at det først har skjedd en naturskadehendelse Så godt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til klimaendringer

10 Hvorfor er det slik? Mangel på økonomiske ressurser Stort vedlikeholdsetterslep i offentlig infrastruktur Mangel på relevante data Mangler en systematisering av naturskadedata Mangel på systematikk å vurdering av klimasårbarhet Det gjøres for få systematiske vurderinger av sårbarhet for klimaendringer Mangel på horisontalt og vertikalt tverrsektorielt samarbeid Godt samarbeid om krisehåndtering, men svakt på forebygging Klimaendringer gjør at naturskaderisikoen blir mer diffus En situasjon preget av «mange bekker små gir en står å»

11 Belysning av delproblemstilling 6: Dagens forsikrings- og finansieringsordninger Ordning Forvalter Omfang Innretning Naturskadeforsikring Naturskadeerstatning Skjønnsmidler Sikringstiltak mot flom og skred Norsk naturskadepool, forsikringsselskapene Statens naturskadefond, Landbruksdirektoratet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkesmannen Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Bygninger, men ikke tomta, veier eller VA-nett Privat infrastruktur som ikke kan forsikres, men ikke offentlig eiendom Kommunal infrastruktur som ikke dekkes av andre ordninger Bebyggelse og annen infrastruktur knyttet direkte til dette, ellers ikke offentlig infrastruktur Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting Gjenoppretting og forebygging

12 En vurdering av ordningene Bare to av ordningene omfatter kommunal infrastruktur Skjønnsmiddelordningen Omfatter spesifikt ikke forebygging Krav til kommunal egenandel ble hevet kraftig i vår Vil gjøre det vanskeligere å hente inn eksisterende vedlikeholdsetterslep i fylkeskommuner og folkerike kommuner som opplever hyppige naturskader på viktig infrastruktur og vil dermed øke sårbarheten for klimaendringer Sikringstiltak mot flom og skred i regi av NVE Eneste ordning som retter seg spesifikt inn mot forebygging Behovet for sikringstiltak er trolig langt større enn det anslaget NVE opererer med (ca. 2,6 milliarder kroner over 20 år). Behov for en ny støtteordning som kan gjøre kommunene bedre i stand til å møte pålagte oppgaver om naturskadeforebygging og klimatilpassing

13 Takk for merksemda! Carlo Aall

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil?

Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Vestlandsforskingsrapport nr. 4/2015 Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer?

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Forholdet til ekstremvær og klimaendring Staten landbruksforvaltning Seniorrådgiver Tron R. Bøe Naturskadeordningen kort historie Store ulykker

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING?

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? UTFORDRINGER SETT FRA STATENS NATURSKADEFOND SEMINAR NIBR 20.4.2015 SAMARBEID FOR HÅNDTERING AV NATURFARER Forebygging Beredskap Krisehåndtering

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Statens naturskadefond

Statens naturskadefond Årsmelding 2010 Statens naturskadefond 1 Årsmelding Statens naturskadefond Melding fra styret for 2010 2010 var det fjerde året på rad uten store naturskadehendelser i Norge. Styret for Statens naturskadefond

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Tilpassing til klimaendringar frå justeringssamfunnet til transformasjonssamfunnet Innlegg på arbeidsseminaret «Rullering av klimaplan for Hordaland - temagruppe klimatilpassing» Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald Kan vi forsikre oss mot klimaproblemene? Innledning på seminaret «Villere og våtere vær - hvem tar ansvaret?» arrangert av Den norske Forsikringsforening Oslo, 30 oktober 2013, KS Agenda Møtesenter Professor

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing mia.ebeltoft@fno.no 29.10.2014 1 Hvem er? 29.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Eli Heiberg og Carlo Aall Bakgrunn og formål Den kommende stortingsmeldingen

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? mia.ebeltoft@fno.no 14.10.2014 1 14.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS Mia Ebeltoft VA-dagenen midtnorge sept 2012 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Klimasårbarhet i norske bygg

Klimasårbarhet i norske bygg fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.

Detaljer

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regional og lokal forebygging mot flom og skred Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regiontjenesten Forebygging av mot flom og skred; Planlegger og utfører sikringstiltak mot flom, erosjon og skred

Detaljer

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet PBL og Sivilbeskyttelsesloven Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene

Detaljer

Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11.

Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11. Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11.2013 Nordfjordeid Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Kva har skjedd sidan førre

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: 06.05.2016 Vår ref.: 16-202 Deres ref.: 14/618 Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Oppsummering

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Naturskadehendingar korleis bruker vi tidlegere hendingar til å planlegge for betre tilpassing til framtidige hendingar? Presentasjon på seminaret «Klimatilpasning i kommuneplanleggingen, hvordan gjøres

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer