BEHOVET FOR KLIMATILPASSING

Transkript

1 BEHOVET FOR KLIMATILPASSING Presentasjon på den første Nasjonale Klimatilpassingskonferanse i Sogndal mai 2016 NRK Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Tilpassing til hva? KLIMA OG NATUR Globalt SAMFUNN Globalt nasjonalt nasjonalt Eks innvandring av nye arter Eks naturskadehendelser Eks klimaavgifter Eks klimaflyktninger Fått mest fokus KONSEKVENS I LOKALSAMFUNN Blir ofte glemt Så langt lite fokusert men på sikt kanskje viktigst?

3 Det smale risikobildet KLIMA OG NATUR Globalt SAMFUNN Globalt nasjonalt nasjonalt Eks innvandring av nye arter Eks naturskadehendelser Eks klimaavgifter Eks klimaflyktninger KONSEKVENS I LOKALSAMFUNN

4 millioner kr Kostnadene ved ekstremvær øker Erstatning i millioner kr indeksregulert (KPI) for vann- og naturskader (tall for vannskader i 2015 ikke ferdig oppgjort) Året Vannskader i alt vann NP-totalt Naturskader Kilde: Finans Norge

5 og verre vil det bli

6 Hva betyr mest: Klima- eller samfunnsendringer og hvordan tilpasse seg disse utfordringene? Klimaendringer Samfunnsendringer Etablere infrastruktur Drive infrastruktur Skade Proaktive tiltak Forsterkende tiltak Reaktive tiltak

7 Nylige prosjekter ved Vestlandsforsking som belyser dette AREALKLIMA prosjektet ( ) Studie av 10 historiske (siste 10 år) naturskadehendelser og 5 pågående arealplanprosesser på Vestlandet Finansiert av Regionalt forskingsfond Vestlandet, NVE, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Landbruksdirektoratet Naturskader - kostnader ved forebygging versus gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur ( ) Studie av gjenoppretting av 11 naturskadehendelser i hele landet det siste tiåret Finansiert av KS FoU og prosjektet «Naturfare, infrastruktur, flom og skred» (NIFS) Oktoberflomprosjektet ( ) Studie av hendelsene i Lærdal, Aurland, Voss og Odda Finansiert av NVE og Landbruksdirektoratet

8 Klimaet endres? Hyppigere ekstremvær? Sterkere ekstremvær? Kjente ekstremværhendelser på nye steder og/eller til andre tider enn før? Nye ekstremværhendelser? Ekstremt mye dårlig vær et økende problem?

9 Samfunnet endres? Mangel på kapasitet og kompetanse Mangel på vurderinger av naturskaderisiko og sårbarhet for klimaendringer Manglende samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivå Dårlig tilgang på og systematisering av lokale naturskadedata Stor variasjon mellom fylkesmennene når det gjelder vektlegging av klimatilpassing Klimatilpassing blir ikke prioritert politisk Ny infrastruktur lokaliseres fortsatt for ofte i risikoområder Eksisterende infrastruktur blir sjelden omfattet av risikovurdering for klimaendring Vedlikeholdsetterslepet er stort, og økende, og prioriteres bak nyinvesteringer Staten prioriterer ikke klimatilpasning hverken styrings- eller ressursmessig DERFOR: På-stedet-hvil og etter-snar; ikke føre-var Forebygging vurderes og gjennomføres sjelden før en naturskadehendelse inntreffer Etter en naturskade tilbakeføres infrastrukturen ofte bare til sin opprinnelige tilstand Dagens forsikrings- og støtteordninger vedr. naturskade forsterker disse problemene

10 Hvilken kommune lager Norges første klimatilpasningsplan? The usual suspects? Oslo? De har så langt bare en klimatilpasningsstrategi (2014) Fredrikstad? De har bare forskningsrapporter (fra Vestlandsforsking) som beskriver hvordan en slik plan kan se ut (2010) Stavanger? Hadde på gang en klimatilpasningsplan, men stoppet arbeidet i 2015 (E-post fra Stavanger kommune: «Vi hadde tidligere en ambisjon om å lage en klimatilpasningsplan. Den er ikke prioritert!» Eller noen nye suspects? Flora Var først ute i Norge med et eksplisitt klimatilpasningstiltak (i 2005) men ikke så langt fulgt opp med en plan Hammerfest Var først ute med å inkludere (litt= klimatilpasningstiltak i sin energi- og klimaplan (i forbindelse med forskningsprosjektet NORADAPT)

11 Tilbake til det brede risikobildet KLIMA OG NATUR Globalt SAMFUNN Globalt nasjonalt nasjonalt Eks innvandring av nye arter Eks naturskadehendelser Eks klimaavgifter Eks klimaflyktninger KONSEKVENS I LOKALSAMFUNN

12 Globale utslipp Globale temperaturendring Klimatilpasning som konsekvens av suksess på utslippssiden: Lav-, null- eller minusutslipp? Trenden Faktiske utslipp Det grønne skiftet Kilde: LAVutslipp NULLutslipp MINUSutslipp Klimamålet

13 Hvor realistisk er det at verden når klimamålet? Om vi ønsker 66% sannsynlighet for å klare 1.5 gradersmålet har vi bare 6 år igjen med dagens globale utsleppsnivå før karbonbudsjettet er brukt opp (og etter det må derfor de globale utslippene være 0!)

14 Bør vi derfor tilpasse oss et +4 samfunn (og håpe vi klarer et +2 samfunn)? 0 C Norge 2016 Kilde: IPCC

15 Men - hvor god kunnskap har vi om +4 verden? Kilde:

16 Negative effekter av klimaendringer..og - hvor mye endring kan samfunnet håndtere? Høy AVVIKLE påvirkede samfunn OMSTILLE påvirkede samfunn Lav JUSTERE påvirkede samfunn TILPASSE påvirkede samfunn +1 C +2 C +3 C +4 C Økning i global middeltemperatur

17 Fra justering til omstilling Justering The process of adjustment to actual or expected climate and its effects, in order to moderate harm or exploit beneficial opportunities (IPCC, 2012: 4) Omstilling «The altering of fundamental attributes of a system (including value systems; regulatory, legislative, or bureaucratic regimes; financial institutions; and technological or biological systems» (IPCC, 2012: 4)

18 To hovedtilnærminger til å takle klimaendringer Også en del av Det grønne skiftet! Den tradisjonelle Den transformative Framtidstro Samfunnet når 2- Samfunnet når ikke 2- gradersmålet gradersmålet Utslippsreduksjon Behandles hver for seg Behandles integrert og klimatilpassing Effektfokus De isolerte effektene av klimaendringer Klimaendringer i Direkte virkninger av fokus klimaendringer lokalt Vekt på de dramatiske klimafaktorene Strategifokus Vekt på å beskytte dagens samfunn (Hvordan beskytte flytrafikk mot klimaendringer?) Sumeffekten av klima- og samfunnsendringer Også indirekte virkninger av klimaendringer globalt Også vekt på de gradvise klimaendringer Vekt på å endre dagens samfunn (Hvordan redusere behovet for flytrafikk?)

19 Nye klimaprosjekt ved Vestlandsforsking Kva kan «Det Grøne Skiftet» innebere i praksis? Samarbeid med regionale styresmakter i Sogn og Fjordane om å utvikle omgrepet «Det Grøne Skiftet» og analysere mogelege «skifte» for fylket. Kva klimatiltak er hushald villige til å akseptere om dei «må» halvere sine utslepp? EU prosjekt i fire europeiske byar som skal kartlegge kva for tiltak hushald er «minst uvillig» til å akseptere om klimapolitikken i framtida krev at hushald må halvere sine klimagassutslepp (Bergen er caset i Norge). Sjå innslag på Vestlandsrevyen: Korleis tilpasse kystsamfunnet til havforsuring? Samarbeid med forskarar frå NIVA om måling av havforsuring i to område (Sunnhordland og Lofoten), og samarbeid med forskarar frå NORD Universitet om analyse av korleis samfunnet kan tilpasse seg eit surare hav Er planting av gran på Vestlandet eit godt klimatiltak? Samarbeid med skog- og jordforskarar frå NMBU og Univ i Oslo for å studere korleis planting og hogst av gran påverkar langtidslager av karbon i skogsjord, og analyse av den samla karbonrekneskapen for ulik bruk av skogsprodukt Korleis få til ein klimasmart byturisme som også er lønsam? EU prosjekt i fire europeiske byar som skal analysere korleis byar kan redusere klimagassutslepp frå turisttransport og samstundes halde oppe verdiskapinga frå turisme (Stavanger er caset i Norge)

20 4TH NORDIC CONFERENCE ON CLIMATE CHANGE ADAPTATION From Research to Actions and Transformation Session themes Climate adaptation and governance Regional climate forecasts and projections Green cities and urban planning Nordic, European and global research initiatives Decision making under uncertainty Impacts and adaptation in marine and maritime sectors Climate services: Service for society Climate impacts on infrastructure and land use Role of the Nordic in global perspective

21 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall Carlo Aall