Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken"

Transkript

1 Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken 1. Presentasjon av mulig pilot-prosjekt 2. Klimatilpasningsmeldingen

2 UniCS: Mission, Objectives and Scope Improve knowledge of present and future climate, climate change and climate variability at local to continental scales. Investigate climate responses to both internal and external forcings and evaluate the impacts these responses may have on human and natural systems. Research in support of impacts and adaptation studies Custom-tailored climate information products Skredder-sydd klima-informasjons produkter Reliable assessement, synthesis and communication of relevant climate information and climate related risks to user communities

3 UniCS: a network-based structure* Global Modelling and Climate Dynamics Big science Global projections Basic research Regional Climate Lab Regional Climate Lab Regional downscaling/analyses and uncertainty quantification Local-regional scale process studies Synthesize-interpret-integrate (i.e. develop regional narratives ) Climate OutREach (CORE) Global Modeling and Climate Dynamics User Communities Climate OutRE (CORE) Contextualize around real-world problems Communicate climate science to broad audiences Engage in education & capacity building Nasjonalt senter for klimatjenester *The whole structure connects to the National Norwegian Climate Service Center Uni Research/Bjerknes Centre, met.no, NVE

4 Noen ord om kommunenes motivasjon til klimatiltak Rapport bestilt av KS fra Vestlandsforskning, Civitas, Vista Analyse Hvordan kan kommunene fremme sektoroverskridende samordning, slik at flere lokale klimatiltak blir iverksatt Klimahensyn var i liten grad viktigste argument Klimahensyn var et tilleggsargument, mens ønsker om flere arbeidsplasser og tilflytning var sterkere vektlagt. Kommunene etterlyser en bedre samordning av statlig politikk, klare og konsistente statlige styringssignaler og i hovedsak økonomiske insentiver som sikrer at det er mer attraktivt å velge klimariktige løsninger

5 Mål for etablering av Nasjonalt senter for klimatjenester Støtte opp under kommunenes og sektormyndghetenes tilpasningsarbeid Senteret må gis rammebetingelser så det kan fungere som en praktisk støtte å gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre nødvendige analyser av konsekvenser og mulige tilpasningstiltak

6 Senteret skal bidra til: Det norske senteret for klimatjenester bør utvikles med sikte på at de som har ansvar for å vurdere risiko og tilpasse sin virksomhet til klimaendringer kan utføre arbeidet så effektivt og målrettet som mulig Få frem og koordinere klima og hydrologiske data og annen relevant informasjon Bedre formidling av klimadata og hydrologiske fremskrivninger til bruk i forvaltningen Analyser hvordan klimaendringer kan arte seg i ulike deler av landet Bidra med kompetanse om klimaendringere gjennom veiledning og kurs i samarbeid med andre myndigheter

7 Pilot prosjekt I samarbeid mellom Uni-klimaservice og nasjonalt senter for klimatjenester (Uni, Met.no, NVE) sammen med Fylkeskommunen i Hordaland, Fylkesmannen?, kommuner i Hordaland, utvalgte næringer lage et 5årig prosjekt som skal identifisere klimasårbarhets-områder i Hordaland. Hvilke områder identifiserer kommuner og fylkeskommunen som de største for sin region. Gi klimafremskrivninger og klimadata som direkte adresserer sårbarhetsområder for den enkelte region og sektor Implementere dette i planer for klimatilpasning. Innarbeide hensynet til klimaendringer i samfunnsplanleggingen på lokalt og regionalt nivå. Øke kunnskapen Stimulere samordning, informasjon og kompetanseutvikling

8 Bakgrunn I den regionale og kommunale planleggingen er det et stadig økende behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene, i tillegg til at kommunene mangler økonomiske ressurser til selv å skaffe seg den oversikten som trengs for å ivareta utfordringer knyttet til klimaendringene i planleggingen.

9 Pilot prosjekt

10 Omfang og tidsplan FASE 1 (1 år): Kartlegge behov hos den enkelte kommune og fylkeskommunen har knyttet til informasjon om klima og klimaendringer, og identifisere særlige sårbarhetsområder. To-veis kommunikasjon mellom bestiller (kommunene) og leverandør (klimakompetanse) FASE 2 (2 år): Tilrettelegging, leveranse av klimadata, nedskaleringsdata, anbefalinger. Forskningsdrevet, men kontinuerlig kommunikasjon mellom bestiller og leverandør. Klimadata: Met.no, hydrologidata: NVE, Nedskaleringsdata og prosjektoppfølger: Uni CS FASE 3 (2 år): Implementering av anbefalninger i kommunale planer, arealplaner etc.. Fortsatt så følger klimapersonell opp leveranser og sikrer at kartgrunnlag og rapporter blir riktig oppfattet før implementering.

11 Fremdriftsplan Identifisere behov. Interaksjon Klimaservice/ kommuner forskningsbaserte periode Nedskaleringsresultater Implementeringsfase År 1 År 2-3 År 4-5

12 Eksempler på produkter Klimafremskrivninger ( års perspektiver) (PRODUKTER) Temperatur gi best mulig estimat på endringer i temperatur Vekstsesong, snø og is Nedbør Tørke Flom Skred Bølgehøyder Havtemperatur Havforsuring Havnivåstigning

13 Finansiering Regionalt forskningsfond (kan søke inntil 1.mill./år i opptil 3år Nasjonalt Klimaservice senter Avventer evt. bevilgning til Klimaservice senter som beskrevet i klimatilpasningsmeldingen Etter 1år søke felles prosjekt i forskningsrådet Skal si litt mer om dette Kommunene må finansiere sin egen involvering i prosjektet Egeninnsats fra involverte næringsområder Støtte til møtevirksomhet, workshops gjennom midler fra fylkeskommune og fylkesmannen??

14 KLIMAFORSK nytt stort program i forskningsrådet Klimaforsk skal gi viktig kunnskap om klima til nytte for samfunnet Klimaforsk skal støtte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon som kan bidra til Økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer Økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn Økt kunnskap om hvordan samfunnet kan og bør omstilles for å møte klimautfordringene

15 Forankring Prosjekteier: Hordaland fylkeskommune Prosjektleder: Uni Research Prosjektdeltakere: HFK, kommuner (alle-noen), Fylkesmannen, utvalgte næringer (kraftselskap, havbruksnæring, landbruksnæring repr., forsikring Rapporterer til Klimarådet

16 Del 2 Klimatilpasningsmeldingen

17 Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge Bygger på St. prp nr. 1 ( ) og NOU 2010: 10 Tilpasning til et klima i endring Mål: Redgjøre kort og overordnet for utfordringen klimaendringene representerer for det norske samfunn, og legge til rette for at de som blir berørt av klimaendringene kan utvikle en strategi for klimatilpasning og treffe effektive tilpasningstiltak Når det gjelder grunnlaget for samfunnets tilpasning til klimaendringene, så bygger dette på klimafremskrivninger Klimatilpasning skal bygge på føre var prinisippet, og det er de høye alternativer fra nasjonale klimafremskrivninger som skal legges til grunn for klimatilpasning når konsekvensene for klimaendringer vurderes.

18 Statlig planretningslinje Meldingen er uklar på tiltak og fordeling av ansvar Regjeringen vil utarbeide en Statlig planretningslinje med føringer for hvordan klimatilpasning skal håndteres på ulike samfunnsområder i planlegging og vedtak Den nasjonale planretningslinjen vil trekke opp nasjonale mål og forventninger for kommunenes planlegging for klimatilpasning, med tydelige signaler og føringer for planleggingen i kommunen

19 Meld. St. 33 Klimatilpasning i Norge

20 Næringsliv og Infrastruktur Primærnæringer Fiskeri og havbruk Landbruk/Skogbruk Helse Mat og drikkevannsforsyninger Infrastruktur Transport, kraftforsyning, bygninger Naturforvaltning Naturmangfold, vern, nye arter, sårbart økosystem

Kan klima bli næring?

Kan klima bli næring? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter

Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Presentasjon ved NGFs årsmøte 19. september 2013 Norsk klimaservicesenter (KSS) ble etablert i 2011

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Er det mulig å forberede seg på neste flom? 1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Hvorfor klimatilpasning?

Hvorfor klimatilpasning? Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme

Detaljer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11 1. Plansystemet må styrkes JA NEI Vurdering Nasjonal myndighet utpekt for: Koordinering av det nasjonale ansvaret for klimatilpasning NEI. Fortsatt uavklart - Havnivåstigning - Overvann Arbeid med VA-

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid

Detaljer

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning MARE erfaringer... MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. 1. Sette opp LAAs (Learning and Action Alliances) for profesjonelle

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Partnerskap en nøkkel til suksess

Partnerskap en nøkkel til suksess Partnerskap en nøkkel til suksess Forsikringssamarbeid og bransjefelles klimatiltak Klimaløftet 6. september 2011, Oslo Tom Anders Stenbro Med ambisjon om å skape trygghet Tryg skal levere trygghet til

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner 5. Statlige føringer

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.

For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne. NORADAPT Prosjektmøte Bergen, 21. 22. Oktober, 2009 Dag 1 Forskerpresentasjoner For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Klimatilpasning i Jernbaneverket

Klimatilpasning i Jernbaneverket Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer

Detaljer

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle

Detaljer

Fylkeskommunen som regional utvikler i klimapolitikken Fylkesmannen og fylkeskommunens roller/oppgaver i Framtidens byer

Fylkeskommunen som regional utvikler i klimapolitikken Fylkesmannen og fylkeskommunens roller/oppgaver i Framtidens byer Fylkeskommunen som regional utvikler i klimapolitikken Fylkesmannen og fylkeskommunens roller/oppgaver i Framtidens byer Stig Hvoslef Trondheim, 04.04. 2011 FK som regional klimaaktør fra 2010. Klimaspesifikt:

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

De riktige valgene. Arvid Hallén

De riktige valgene. Arvid Hallén De riktige valgene Arvid Hallén De viktige spørsmålene Satser vi nok? Satser vi riktig? Utnytter vi ressursene effektivt? Får vi gode nok resultater og utnyttes de? Offentlige FoU-investeringer pr capita

Detaljer

NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012

NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 1 NORHED The Norwegian Programme for Capacity-Building in Higher Education and Research for Development Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 Norhed-teamet i sentraladministrasjonen Resultat av såkorntildeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Klima og kulturminner kort historikk 1980-90-årene: Inneklima - oppvarmingens påvirkning (skader) på bemalt treverk i f eks stavkirkene.

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner . Samarbeidsområdene www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner

Detaljer

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket Stig Ødegaard Ottesen 1 Innhold Kontekst: NCE Smart og forskning hvorfor og hvordan? FoU-søknader innsendt 17. oktober Andre søknader Status forslagene fra forrige

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning Grete GeteK. Hovelsrud esudutvalgsmedlem, e CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss

Detaljer

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Regjeringens budskap Vår konkurransekraft påvirkes av hvor effektivt vi utnytter landets ressurser, vår evne

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

PILOTPROSJEKT OM KLIMATILPASNING I HORDALAND

PILOTPROSJEKT OM KLIMATILPASNING I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201307016-5 Arkivnr. 7 Saksh. Jomar Ragnhildstveit, Sølve Sondbø Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov 2010 Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet

Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet Hus i hardt klima Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet Anders-Johan Almås, PhD / Siv.ing. 15. Mai 2014 aja@multiconsult.no Agenda Bakgrunn og mekanismar Forskning

Detaljer

For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad.

For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad. Fylkesråd for kultur og miljø Marit E. Tennfjord Innlegg ved møte i Klimatilpasningsutvalget 15. oktober 2010 Nordland fylke i et endret klima Det er nå få som tviler på at de globale klimagassutslippene

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt

Detaljer

Universitetets satsing på innovasjon og samskaping et viktig bidrag til fremtidens smarte eldreomsorg Agder Living Lab, informasjonsdag 19.

Universitetets satsing på innovasjon og samskaping et viktig bidrag til fremtidens smarte eldreomsorg Agder Living Lab, informasjonsdag 19. Universitetets satsing på innovasjon og samskaping et viktig bidrag til fremtidens smarte eldreomsorg Agder Living Lab, informasjonsdag 19. april 2017 Rune Fensli Professor/Forskningsleder Senter for ehelse

Detaljer

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse?

Klynger som Omstillingsmotor for Norge. Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Klynger som Omstillingsmotor for Norge Hvordan kan de bidra med sin motorkraft til omstilling transformasjon fornyelse? Store utfordringer store muligheter Oljepris Produktivitet Kostnadsnivå Bærekraft

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer