Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Transkript

1 Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

2 Hva er «klimatilpasning»? klimautvikling framskriving klima CO 2 UTSLIPPS- REDUKSJON virkning driver KLIMA- TILPASSING virkning samfunnsutvikling framskriving

3 De tre formene for klimasårbarhet og hva vet vi om dette?

4 De fire nivåene på klimatilpasning Føre-var Valg av strategi Etter-snar Drivere bak samfunnsutviklingen Eksponering for direkte eller indirekte klimapåvirkning Uønskede hendelser Uønskede virkninger Omstille Forebygge Respondere Gjenoppbygge lav høy Prioritet i samfunnet Kunnskapsintensitet Politisk konfliktnivå høy lav

5 Den isolerte og koblede klimatilpasningen Den isolerte klimatilpasningen Ser på den isolerte effekten av klimaendringer opp mot dagens samfunn Fokus på forsterking av eksisterende tiltak for vern mot klimapåvirkning (eks enda sterkere flomvern); i noen grad utvikles nye tiltak opp mot nye former for klimapåvirkning (eks vern mot slush-skred) høy Første ordens kobling..som over, men ser også på samspillseffekt med forventede endringer av samfunnet Større vekt på forebygging i form av å redusere samfunnets eksponering for klimapåvirkning (eks endre lokalisering av ny utbygging) Andre ordens kobling..som over, men ser også på samspillseffekt med andre (negative) påvirkningsfaktorer Vil i mange tilfeller føre til forsterking av kjente miljøvirkemidler, eks havforsuring samspiller med utslipp av næringssalter fra avrenning og via vassdrag, som forsterker viktigheten av tradisjonelt forurensningsarbeid opp mot utslipp fra industri, landbruk og kommunal kloakk Prioritet i samfunnet? lav

6 Første ordens kobling: Metode Samfunnsendringar som påverkar eksponering for klimapåverknad

7 Andre ordens kobling: Eksempel Faktorar som reduserar verdien til naturindeksen i terrestriske økosystem

8 Hovudtypar av klimatilpassingstiltak Forsterke eksisterande tiltak for tilpassings til eksisterende klima Nye tiltak retta inn mot lokal og grenseoverskridande påverknad frå eit endra klima Forsterke eksisterande miljøtiltak Klimatilpassing Tiltak retta inn mot å endre drivarane i samfunnsutviklinga som kan auke eksponeringa for negative påverknad frå «klima» Auke i folketal Auke i mobilitet Auke i sentralisering Økonomisk vekst Utvinning og bruk av fossil energi

9 Kunnskapsstatus klimatilpasning 1. Hvordan påvirker klimaendringene natur og samfunn fram mot år 2100? Økt naturskade, dårligere produksjonsvilkår for mat, uoversiktlige og store konsekvenser på biologisk mangfold, samme når det gjelder grenseoverskridende konsekvenser av klimaendringer i andre land 2. Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene? Dette vet vi (overraskende) lite om; trolig store negative konsekvenser men først etter 2050; og ny kunnskap kan gi oss store (negative) overraskelser) 3. Hvordan jobber forvaltningen med klimatilpasning? Økt vesentlig siden 2010, men mest på naturskade mindre på andre områder; sliter med det sektorovergripende arbeidet og møter kjente utfordringer i «den sektoriserte stat»

10 Kunnskapsstatus klimatilpasning 1. Hvordan påvirker klimaendringene natur og samfunn fram mot år 2100? Økt naturskade, dårligere produksjonsvilkår for mat, uoversiktlige og store konsekvenser på biologisk mangfold, samme når det gjelder grenseoverskridende konsekvenser av klimaendringer i andre land 2. Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene? Dette vet vi (overraskende) lite om; trolig store negative konsekvenser men først etter 2050; og ny kunnskap kan gi oss store (negative) overraskelser) 3. Hvordan jobber forvaltningen med klimatilpasning? Økt vesentlig siden 2010, men mest på naturskade mindre på andre områder; sliter med det sektorovergripende arbeidet og møter kjente utfordringer i «den sektoriserte stat» 4. I hvilken grad er Norge i stand til å tilpasse natur og samfunn til konsekvensene av klimaendringer? I økende grad når det gjelder naturskade, men på andre områder er kapasiteten usikker eller lav

11 Litt mer om forvaltningens arbeid Hvem har drevet frem arbeidet med klimatilpasning? Kommunene har vært en driver i arbeidet med å sette klimatilpasning på den nasjonale politiske dagsorden har ofte vært kritisk til statlig satsing Regionalt og lokalt ble Fylkesmannens beredskapsavdeling etter hvert en tilsvarende viktig driver Uklart hva som er og vil bli fylkeskommunenes rolle videre Arbeidet med å koordinere klimatilpasning på tvers av ulike sektorer i forvaltningen er styrket, men: Suksessfull tverrsektoriell samordning forutsetter (1) et nasjonalt mandat for å bestille innsats fra sektorene; (2) gode avklaringer av sektorenes ansvar; (3) klare bestillinger til sektorene, (4) tilstrekkelige ressurser i sektorene; (5) god rapportering av hva sektorene gjør, og (6) sanksjoner hvis arbeidet ikke gjøres tilfredsstillende; faktorer som i stor grad mangler så langt. «Work in progress»? En økning i antall faglig uavhengige organer som er skjermet fra politisk instruksjon kan også bidra til å svekke mulighetene for samordning Det er uklart hvordan det pågående og omfattende reformarbeid i det offentlige på sikt vil slå ut (men det er åpenbart at i dag blir omstilling i samfunnet satt på vent å påvente av å gjøre ferdig omstilling av forvaltningen)

12 Norge må tilpasse seg et klima i endring og sikre seg god nok kunnskap for dette arbeidet Norsk klimaservicesenter Klimaloven og klimapolitikken FOR MYE NEDBØR I 2017 FOR LITE NEDBØR I 2018 FoU på utslippsreduksjon, karbonfangst og fornybar energi

13 Hva bruker samfunnet penger på? Klimatilpasning sin andel av KLIMAFORSK mill NOK/året i grunnbevilgning til NORADAPT! Budsjett KLIMAFORSK Forskningssentre for miljøvennlig energi ( ) 161 Skadeoppgjør etter uværet i september Skadeoppgjør etter Dagmar i Samlet årlig forsikringsutbetaling for "vannskade" og "naturskade" Årlig bruk penger (millioner kroner):

14 Åpning av NORADAPT den 7. desember 2018 Oppstartsbevilgning fra Sogn og Fjordane fylkeskommune desember 2017 juni 2018: 1,2 mill NOK Årlig grunnbevilgning fra Stortinget i statsbudsjettet 2019: 5 mill NOK (+etableringstilskudd 2019 på 5 mill NOK)

15 Hvem er vi? Nordlandsforskning Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal NORCE Klima NORCE Samfunn Senter for klimaomstilling, Universitetet i Bergen (CET) Vestlandsforsking NTNU Institutt for geografi SINTEF Byggforsk CICERO

16 Hva vil vi? Det overordna samfunnsmålet med senteret er: Bidra til at Norge blir bedre i stand til å tilpasse seg klimaendringene For å nå det overordna samfunnsmålet, har senteret følgende overordna kunnskapsmål: Være det ledende forskningsmiljøet i Norge og blant de ledende internasjonalt på temaet «bærekraftig klimatilpasning» Videre har senteret følgende overordna strategisk mål: Innen den foreliggende strategiplanperioden ( ) skal NORADAPT bli kvalifisert som Senter for framragende forskning (SFF) eller Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

17 Hva planlegger vi å gjøre? Forskning Etablere et internasjonalt forskernettverk for å komme med råd og innspill til senteret Gjennomføre større og mindre forskningsprosjekter innenfor rammene av grunnbevilgningen Søke om nasjonale og internasjonale større forskningsprosjekter Utvikling Etablere en bruker-referansegruppe Gjennomføre en introduksjonsmøterunde med utvalgte brukergrupper (fylkeskommuner, KS, relevante direktorater osv) Gjennomføre utviklingsprosjekter med offentlig og privat næringsliv innenfor rammene av grunnbevilgningen Søke om nasjonale, regionale og lokale utviklingsprosjekter Formidling Være aktiv i sosiale og andre media Veilede veilederne Øke kvaliteten i undervisning på høyskoler og universiteter

18 Ulike former for brukersamarbeid Formål Hjelpe brukerne med å løse de problemer og utfordringer de møter i arbeidet med klimatilpasning Hjelpe brukere å oppdage utfordringer de kanskje ikke ennå er klar over (!) Aktuelle samarbeidsformer Utveksle informasjon Kompetanseheving i organisasjonen Konkrete prosjekter Langsiktig utviklingskontrakt Aktuelle finansieringskilder Ren brukerfinansiert Spleiselag brukere grunnfinansiering NORADAPT Samarbeid om å hente inn ekstern finansiering (eks Miljødirektoratet, Regionalt forskningsfond, Norges forskningsråd, EU utviklings- og forskningsmidler)

19 Noen refleksjoner om utkast til planprogram Hva er problemet? Avgrenset til utfordringer utløst av klimaendringer lokalt Responsen er utelukkende bestemt ut fra Klimaprofil Rogaland? Er det en god nok erkjennelse av at samfunnsutviklingen i seg selv kan skape økt sårbarhet for negativ klimapåvirkning Utbyggingsmønster, næringsprofil, mobilitet o.a.? Ikke tatt med utfordringer knyttet til grenseoverskridende effekter Eks import av klimasensitive råvarer, som soya til jordbruket Hva er løsningen? Mest fokus på «respondere» og «gjenoppbygge», noe på «forebygge», men lite (ingen ting) på «samfunnsutvikling»? Mest fokus på den isolerte effekten av klimaendringer?

20 Kobling til andre negative påvirkningsfaktorer? Kobling til utslippsdelen av klimapolitikken? Samfunnsutvikling? Tverrsektoriell samordning? Grenseoverskridende klimaproblemer?

21 Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon kontakt senterleder Carlo Aall, ,