Klimatilpassing tilpassing til kva?

Transkript

1 Klimatilpassing tilpassing til kva? Innlegg på temadag høyringsmøte Fylkesdelplan for klima og miljø Førde,, 30. september 2008 Kyrre Groven, Vestlandsforsking

2 Kva eg skal snakke om Kva er klimatilpassing? Tilpassing til kva? Korleis organisere klimatilpassing?

3 KVA ER KLIMATILPASSING?

4 Klimatilpassing Tilpassing til klimaendringar er alle handlingar som tar sikte på å minimere dei negative effektane eller dra fordel av eventuelle positive effektar av klimaendringar (UK Climate Impacts Programme)

5 Trong for å utvide tilpassingsperspektivet?

6 Ulike strategiar i møte med klimaskade Tole skade Å akseptere eit visst skadeomfang Ikkje tilpassing Reparere skade Tradisjonelt fokus på klimatilpassing Å styrke gjenoppbygginga etter at skade har skjedd Redusere skade Å styrke beredskapen; redusere skadeomfanget når skaden oppstår Førebyggje skade Å redusere sårbarheit gjennom omlokalisering, forsterking osv Hindre påverknad Å redusere utslepp av klimagassar Utsleppsreduserande klimapolitikk. Ikkje tilpassing Påverke samfunnsstrukturar Nasjonalt. Utvida tilpassingsperspektiv Å endre dei prosessane som gjer samfunnet meir sårbart for klimapåverknad

7 TILPASSING TIL KVA?

8 Kva bør vi tilpasse oss til? Endringar av klimaet lokalt Samfunnsendringar som kan gjere oss meir sårbare Konsekvensar av klimaendringar andre stader Klimapolitiske verkemiddel og høgare energiprisar Langsiktig mål om post-karbonsamfunnet

9 Endringar av klimaet lokalt Auka temperatur Endra nedbørsmengd, meir intens nedbør, slagregn Midlere døgnnedbør Kristiansund Klimautløyst naturskade Skred og flaum Nedbør per døgn (mm) Havnivåstiging 1 Udramatisk skade på bygningar, infrastruktur mv. 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

10 Døme: Tilpassing til sakte stigande havnivå Havnivåstiging og stormflo neppe eit stort problem dei næraste 50 åra god tid til tilpassing Høgste stormflo ¾ meter større i nokre kommunar i 2100 (inntil 90 cm som øvre estimat) Foto: Eivind Hjellum Tilpassingstiltak: Endra krav til minste høgd ved bygging i strandsona

11 Nye naturskadeutfordringar Kjente skadefenomen som opptrer hyppigare, meir intenst, på nye stader eller til uvante tider av året Eksempel: sørpeskred vassmetta jordskred nedbørsflaumar i små vassdrag urban flaum

12 Kor stor temperaturauke? EU-mål: maks 2 C temperaturauke (globalt snitt) Prof. Bob Watson, sjefsrådgivar for det britiske miljø- og matdepartementet (DEFRA): Vi veit ikkje korleis vi skal klare å kutte utsleppa nok til å nå 2 C-målet. Derfor bør vi tilpasse oss ein temperaturauke på 4 C. ACIA (2004): Ingen andre område vil oppleve sterkare temperaturauke enn Arktis Temp. auke dette hundreåret (B2 utsleppsscenario): 3-5 C over land (vinter: 4-7 C) Opp til 7 C over hav (vinter: 7-10 C)

13 Tilpassing til brå klimaendringar? National Research Council: Brå klimaendring oppstår når klimasystemet blir pressa til å krysse ein terskel som fører systemet inn i ein ny tilstand i eit tempo som blir bestemt av klimasystemet sjølv og raskare enn den utløysande årsaka.

14 Mogleg scenario: Dramatisk havnivåauke The palaeoclimate record contains numerous examples of ice sheets yielding sea level rises of several metres per century when forcings were smaller than that of the business-as-usual scenario. James Hansen, NASA s Goddard Institute, NY newscientist.com

15 Konsekvensar av dramatisk havnivåauke Tap av busetting, næringsareal og infrastruktur nær kysten Store økonomiske, sosiale, politiske og økologiske konsekvensar Tryggleiksdimensjon: Klimaflyktningar, kamp om ressursar, internasjonale konfliktar Sprenger ramma for tilpassingspolitikk lokalt

16 Samfunnsendringar som kan påverke sårbarheit Sentralisering og utbyggingsmønster Sentralisering gir auka sårbarheit i sentrumsområde, mindre i utkantar Auka press på flaum- og skredutsett areal Auka mobilitet Kraftig auke i person- og godstransport Etterslep på vedlikehald av infrastruktur Vedlikehald av kommunale bygg 50-65% av tilrådd nivå Utfordring å oppretthalde strukturar i grisgrendte område

17 Konsekvensar av klimaendringar andre stader

18 C (2007) 4.AR-WGII

19 Globale effektar av regionale klimaendringar Klimaendringar kan påverke den globale matvaresituasjonen (tilgang, pris) Klimaflyktningar som følgje av vanskelege levekår / destabilisering i andre område

20 Klimapolitiske verkemiddel og høgare energiprisar

21 KORLEIS ORGANISERE TILPASSINGSARBEIDET?

22 Tilpassing gjennom planlegging Willows and Connell, 2003 (frå Rosentrater, 2008)

23 Sårbarheit som tema i klimaplanlegginga

24 Den fragmenterte staten krev dobbel planlegging Krav om kommunal klimaplan Krav om ROS i arealplanlegginga ENOVA: Kommunekurs og rettleiar for energi- og klimaplanlegging i kommunane Tar ikkje opp spørsmålet om sårbarheit eller tilpassing til klimaendringar Krav om risiko- og sårbarheitsanalyse kunne vore møtt ved å kartlegge sårbarheit som del av klimaplanen

25 Kontaktinformasjon: Kyrre Groven Tel direkte: Mobil: E-post: Vestlandsforsking Postboks Sogndal Tel: Faks: