Omtale av planlagt nasjonalt kunnskapssenter bærekraftig klimatilpassing

Transkript

1 Omtale av planlagt nasjonalt kunnskapssenter bærekraftig klimatilpassing for Sammendrag Norge har behov for et nasjonalt senter for å skaffe den brukerrettede kunnskapen samfunnet trenger om hvordan tilpasse seg til forventede klimaendringer. Det fins i dag nasjonale senter på de fleste kunnskapsområdene innen klima, som fornybar energi, re duksjon i utslipp av klimagasser, modellering av klimaendringer og beskrivelse av hvordan klimaendringer kan påvirke naturgrunnlaget; men det mangler et senter på området bærekraftig klimatilpasning. Dette områder ønsker Vestlandsforsking å dekke i samarbeid med et utvalg norsk og utenlandsk fagmiljøer. Senteret skal være det ledende forskningsmiljøet i Norge og blant de ledende internasjonalt på forskning om bærekraftig klimatilpasning. Dette vil gjøre oss i stand til å være ledende nasjo nalt innen v eiledning, u tredning, n æringsutvikling, f orskningsformidling, og u ndervisning på området. For å realisere senteret er det nødvendig med en statlig startfinansiering på 10 mill. kroner og en langsiktig ordning med årlig grunnfinansiering på 5 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å realisere et senter med 15 forskerårsverk, som i tillegg må ha eksternt finansiert e oppdrag på 10 mill. kr årlig. N avn på senteret er «Norsk klimatilpasningssenter»; på engelsk «Norwegian Research Centre on Sustain able Climate Change Adaptation» - med akronymet NORADAPT. Figur: Utsikt ut Nærøyfjorden i Sogn (foto: Halvor Dannevig, Vestlandsforsking) Klima tilpassing som samfunnsutfordring FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at uansett hvor raskt samfunnet klarer å redusere utslippene av klimagasser så vil samfunnet måtte tilpasse seg store og ofte ukjente konsekvenser av 1

2 klimaendringer. Hvis samfunnet ikke klarer å nå togradersmålet er det ifølge IPCC sin spesi alrapport om ekstremværhendelser nødvendig å skifte fokus fra tilpasning (forstått som justeringer av samfunnet) til omstilling (forstått som radikale endringer av strukturer i samfunnet). Det er derfor et økende behov for kunnskap om hvordan samfunnet k an tilpasse og omstille seg til forventede klimaendringer. Videre er det avgjørende at tilpassing til klimaendringer skjer i tråd med målet av en bærekraftig utvikling for dermed å unngå at klima tilpassing skaper nye samfunns - og miljøproblemer og samtidig utnytte muligheter for at klima tilpassing kan bidra po sitivt til samfunnsutviklingen. Hvem forsker på hva om «klima» i Norge? Klimakunnskap omfatter en lang rekke tema og problemstillinger. Imidlertid er det ett k unnskapsområde som særmerker seg, nemlig klimatilpass ing. O mrådet sær merker seg på tre måter: Det er her satsingen på å bringe fram ny forskningsbasert kunnskap så langt har vært svakest, det fins (derfor) ikke et formelt nasjonalt kunnskapssenterpå dette området, og det er her kunnskapsmiljøet i Sogn og Fjordane er relativt sett sterkest (jf. tabell 1). Tabell 1 K unnskapsmiljøer i Norge på klimaområdet Kunnskapsområder Rolle som nasjonalt senter Klimaendringer Hvordan kommer klimaet til å endre seg? Norsk Klimaservicesenter Klimaeffekter Hva er konsekvenser på natur og samfunn av forventede klimaendringer? En rekke naturfaglige institutter ved universiteter og høyskoler Klimagassutslipp Hvordan store er utslippene av klimagasser? CICERO Klimatiltak Hvordan redusere utslippene av CICERO klimagasser? Energitiltak Hvordan øke produksjonen av fornybar energi og redusere forbruket av energi? 11 nasjonale Forskningssentre for Miljøvennlig Energi: FME Klimatilpassing Hvordan redusere negative konsekvenser av klimaendringer? Ingen i dag Figuren under viser de årlige bevilgningene på ulike formål i Norge, og illustrerer hvor begrenset ressursbruken er på å bringe frem ny kunnskap om klimatilpasning. Figur 1 Årlig bruk i millioner kroner på ulike beslektede formål 2

3 Hvorfor et nasjonalt FoU senter for klima tilpassing i Sogndal? Den nye Vestlandsregionen vil mest sannsynlig møte særlig store klimautfordringer knyttet til ekstremvær og naturskader som flom og skred, så vel som gradvise og ofte irreversible endringene i økosystemene; eksempelvis forsuring av kystnære områder og endringer av vilkår for dyrking og beite. Regionen har en i nasjonal og internasjonal sammenheng stor variasjon i naturgrunnlag fra isbreer til omr åder med blant den høyeste v armesummen i landet og er den regionen med representert flest av de i alt 18 landskapstypene i Norge. Regionen har også en stor variasjon av samfunnsforhold, fra (i Norsk sammenheng) storby, via ensidige industrisamfunn til sp redtbygde bonde - og fiskersamfunn. Med et internasjonalt næringsliv som i stor grad er avhengig av å eksportere varer (eks aluminium), importerer produksjonsfaktorer (eks fôr til fiskeoppdrett) og selge tjenester til utenlandske borgere (eks reiseliv) er V estlandet også sårbar for konsekvenser av klimaendringer i andre land. Vestlandsregionen vil derfor - på godt og vondt - kunne fungere som et «levende laboratorium» for å forstå de mangeartede og komplekse konsekvensene av klimaendringer på natur og samfun n og å utvikle bærekraftige strategier for å tilpasse samfunnet disse endringene. Forsknings - og utdannings miljøet i Sogndal ved Vestlandsforsknin g (VF) og Høgskulen på V estlandet Campus Sogndal (HVL) har gjennom flere ti år utviklet seg til å bli landets fremste fagmiljø på forskning om bærekraftig utvikling og klima tilpassing. Fagmiljøet har gjennomført en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter på området, i tillegg til en rekke forsknings - og utviklingsoppdrag for lokale, regionale og nasj onale offentlige og private oppdragsgivere. Fagmiljøet er også i front nasjonalt på tilgrense nde områder som fornybar energi og bærekraftig reiseliv. VF har gjennom flere evalueringer sist i blitt fremhevet som å være blant de fremste i Norge nå r det gjelder andelen internasjonalt finansierte oppdragsforskningsprosjekter. Dette gjelder også på klimaområdet, der VF har gjennomført en rekke internasjonale prosjekter og inngått i samarbeid med flere utenlandske forskningsmiljøer. I evalueringen av N orsk klimaforskning kommer VF heldig ut, og blir sammen med CICERO og Transportøkonomisk institutt fremhevet som én av få forskningsmiljøer som klarer å få til bredt anlagt tverrfaglig klimaforskning både innen samfunnsfag og mellom samfunnsfag og naturfag 2. Høsten 2015 startet daværende Høgskulen i Sogn og Fjordane ( HiSF ) landets første videreutdanningstilbud på høyskolenivå i klima tilpassing («Klimatilpassing i arealplanlegging» ) 3. Kurset har vært kjørt to år med ca 15 deltakere hvert år. Høsten 2016 startet HiSF (nå HVL) landets første toårige masterstudium med 20 studenter som omhandler både utslipps - og tilpassing sdelen av klimaarbeidet («Master in Climate Change Management» ). Studiet er ett av om lag 10 tilsvarende studier internasjonal t og er det første av sitt slag i Norge og det andre i Norden. Vestlandsforsking deltar med lærekrefter i begge studiene. I 2016 starta Firda vidaregåa nde skule landets første programfag i klima og miljø; bl.a. ved hjelp av faglige innspill fra VF og HVL. I 2007 åpnet Norsk bremuseum en utstilling om klima i endring og konsekvenser av klimaendringer, og har siden da deltatt i en rekke arrangementer omkring «klima tilpassing». Både HVL og VF har samarbeidet tett med Norsk bremuseum om ulike arrangementer og prosjekter. Nasjonalt har VF samarbeidetett med kommunenes interesseorganisasjon (KS), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet, NVE og Fin ans Norge i flere store prosjekter innen klima tilpassing. I fylket er det etablert et Klimaforum med følgende medlemmer: VF, HVL, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Innovasjon Norge Sogn og Fjordane, KS Sogn og i - arealplanlegging#.weptifw42 - A 3

4 Fjordane, State ns Vegvesen Region Vest (kontor Leikanger), og NVE Region Vest (kontor Førde). Dette samarbeidet viser seg i form av en rekke enkeltprosjekter (eks det pågående prosjektet «Samhandling for Grønt skifte» 4 ), gjennomføring av jevnli g e dialogmøter, og gjennomføring av den årlig e nasjonal konferanse om klima tilpassing ; første gang arrangert våren Fagmiljøet i fylket har samlet sett en bred og unik forskningsbasert kunnskap om klima tilpassing og erfaring med veiledning, undervisning og formidlin g til ulike brukergrupper innen klima tilpassing. Omtale av senteret Navn N avnet på senteret er «Norsk klimatilpassingssenter»; på engelsk «Norwegian Research Centre on Sustainable Climate Change Adaptation»; med akronymet NORADAPT. Formål Senteret skal være det ledende forskningsmiljøet i Norge og blant de ledende internasjonalt på bærekraftig klimatilpasning. Dette vil gjøre oss i stand til å være ledende nasjonalt på følgende områder: Veiledning : Bistå offentlige myndigheter med forskning sbasert råd om offentlig veiledning i klimatilpasning og selv veilede på områder som i dag ikke dekkes av det offentlige. Utredning : Utvikle brukertilpasset kunnskap om klimatilpasning i dialog med privat og offentlig virksomhet. Næringsutvikling : Samarbei d med næringslivet om å utvikle nye produkter og tjenester innen klimatilpasning. Forskningsformidling : Videreføre konferansen «#Klimaomstilling» som den årlige nasjonale møteplassen for presentasjon av ny brukertilpasset kunnskap om bærekraftig klimatilpa sning. Undervisning : Tilby undervisning på høyskole - og universitetsnivå innen klima. Faglig innretning Klima tilpassing må være noe mer enn å «beskytte»- og dermed «bevare»- samfunnet slik det er i dag. Utfordringen å oppnå et såkalt netto null - utslippss amfunn altså et samfunn der alle utslipp av klimagasser må kompenseres med systemer for fangst og lagring av klimagasser i tilsvarende omfang - og skape en bærekraftig utvikling, in nebærer at samfunnet må omstilles. Det er derfor avgjørende at klima tilpassing også bidrar til omstilling av samfunnet. Koblingen mellom «bærekraft» og «klima tilpassing» er ment å ivareta disse perspektivene; for eksempel sikre at klima tilpassing ikke fører til økte utslipp av klimagasser, ikke er negativ for det biologisk e mangfoldet, eller fører til en mer urettferdig fordeling av goder globalt. Innebygget i dette ligger at arbeidet med klima tilpassing også må inkludere å systematisk se etter muligheter for å bidra positivt til utviklingen av samfunnet. Brukerrelevans Sen teret skal produsere forskningsbasert kunnskap som er relevant for brukere. Dermed må kunnskapsproduksjonen være løsningsorientert; noe som innebærer at senteret må involvere seg i utviklingsprosjekter, kunnskapsformidling og undervisning. Senteret vil ret te seg inn mot offentlige brukere på ulike forvaltningsnivåer, som kommuner, fylkeskommuner, statlige organer på fylkes - eller regionnivå, direktorater og departementer. Videre vil senteret rette seg inn mot private brukere; i særdeleshet naturbaserte næri nger som oppdrett, fiskeri, skogbruk, jordbruk, fornybar energiproduksjon og reiseliv for - gront - skifte 5 4

5 Organisering Senteret vil være lokalisert i Sogndal med VF som vertsinstitusjon. Det innebærer at senteret vil dra nytte av eksisterende infrastruktur ved VF, som konto rlokaler og administrative støttefunksjoner innen økonomi og formidling. En forskningsleder vil ha det daglige ansvaret for å lede senteret. De til enhver tid pågående prosjekter ved VF og de øvrige faglige samarbeidspartnerne vil utgjøre senterets aktivitet, og prosjektene vil bli bemannet med personer ansatt dels ved VF og dels ved institusjoner som inngår i samarbeid med senteret. Et avgrenset antall forskningsinstitusjoner er invitert til å bli partnere i senteret : HVL CICERO Bjerknessenteret NORCE Bergen Senter for klimaomstilling ved Universitetet i Bergen (CET) NTNU Geografi Nordlandsforsking SINTEF Byggforsk Det vil bli etablert en referanse gruppe med representanter fra offentlig og privat bruke rgrupper. Medlemmer til referanse gruppa vil bli rekruttert fra nasjonalt nivå. Aktuelle brukergrupper er: Offentlige: Miljødirektoratet, KS, NVE, DSB, Statens Vegvesen, Innovasjon Norge. Private: Finans Norge, DNV Global, NHO. Det vil også bli o pprettet et internasjonalt scientific advisory board med inviterte fagpersoner fra utenlandske forskningsinstitutter og universiteter. Disse vil utgjøre en ressursgruppe som kan inviteres inn i konkrete prosjekter, og ellers bistå senteret med faglige innspill og delta på faglige ar rangementer organisert av senteret. Figur 2 Samarbeidsmodell for kunnskapssenteret Aktiviteter ved senteret Senteret vil ha følgende hovedaktiviteter: Gjennomføre n asjonal og internasjonal forskning om bærekraftig klima tilpassing. 5

6 Gjennomføre n asjonalt, regionalt og lokalt utviklingsarbeid om bærekraftig klima tilpassing. Bistå med næringsutvikling på området klimatilpasning. Bistå faglig i gjennomføringen av d en årlig nasjonal konferanse for klima tilpassing og klimaomstilling (jf. Bidra med forskningsbasert undervisning og veiledning av studenter, bl.a. ved HVL, herunder også involvere studenter i forskning ved senteret. Drive et nasjonalt og internasjonalt kunnskapsnettverk om bærekraftig klima tilpassing. Det er et mål at sen teret skal ha en eksternt finansiert prosjektaktivitet tilsvarende ca 10 årsverk. For tiden er det prosjekter ved VF på klima tilpassing sområdet tilsvarende ca 3 årsverk. Finansering For å realisere senteret er det nødvendig med en statlig start finansiering på 10 mill. kroner og en langsiktig ordning med årlig grunnfinansiering på 5 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å realisere et senter med 15 forskerårsverk, som i tillegg må ha eksternt finansierte oppdrag på 10 mill. kr årlig. 6

7 Vedlegg 1 : P ågående større og langsiktige prosjekter Vestlandsforsking som vil inngå i senterets portefølje Digitalt Risikoverktøy Samferdsel ( ) Samarbeid med Bane NOR (pro s jektleder), NVE, Statens vegvesen mfl. Vestlandsforsking har en arbeidspakke som skal utvikle en risiko - og sårbarhetsmodell som beskriver miljørisiko og klimaendringer knyttet til jernbanen. Finansiert av forskningsprogrammet Transport Virkninger av klimaendringer på norsk naturbas ert reiseliv ( ) Samarbeid med Nordlandsforsking, Uni Research AS, MET Norge, Avdeling for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Miljøfaglig Utredning, Breda Universitet for Anvendt Vitenskap (CSTT). Prosjektet ska l analysere konsekvenser for norsk naturbasert reiseliv av klimaendringer og utvikle strategier for klimatilpasning. Finansiert av KLIMAFORSK programmet og brukere: Sogn og Fjordane, Nordland og Hordaland fylkeskommuner, Flåm utvikling og DNT. Smart City H ospitality ( ) Samarbeid med Breda Universitet (prosjektleder), MODUL University Vienna, the Polytechnic University of Catalonia og Stenden University of Applied Sciences. Prosjektet skal utvikle modeller for bærekrafig urban turisme. Finansiert gj ennom den europeiske ordningen Joint Program Initiatives (JPI)«Smart Cities and Communities». Local transformation towards a low emission society ( ) Samarbeid med CICERO, NORD Universitet, Universitetet i Tromsø, Linköping universitet og NHTV Bre da University of Applied Sciences om å analysere veier for lokal lokal klimaomstilling som også innebærer å ta hensyn til samspilleffekter mellom utslippsreduksjon og klimatilpassing. Finansiert av Norges forskningsråd. Tilpassing av kystsoneforvaltningen til havforsuring ( ) Samarbeid med NIVA om måling av havforsuring i to område (Sunnhordland og Lofoten), og samarbeid med forskarar frå NORD Universitet, Nordlandsforskning og SAMS (Skottland) om analyse av korleis samfunnet kan tilpasse seg eit su rare hav. Finansiert av Norges forskningsråd. Samhandling for Grønt Skifte ( ) Samarbeid med regionale styresmakter i Sogn og Fjordane om å utvikle omgrepet «Det Grøne Skiftet» og samarbeide med kommunane i fylket om å analysere den samla lokale klimasårbarheita og utvikle strategiar for klimaomstilling. Finansiert av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Regionalt forskningsfond Vestlandet. Planting av gran på Vestlandet som klimatiltak ( ) Samarbeid med skog - og jordforskarar frå NMBU og Uni v i Oslo for å studere korleis planting og hogst av gran påverkar langtidslager av karbon i skogsjord, og analyse av den samla karbonrekneskapen for ulik bruk av skogsprodukt. Finansiert av Norges forskningsråd. Primary Industries and Transformational Chan ge ( ) Samarbeid med Nordlandsforsking, CICERO, Meterologisk institutt, Kings College og Universitetet i Oulu om å studere forholdet mellom bruk av kunnskap og handling for klimatilpassing på nasjonalt/regionalt og lokalt nivå innan jordbruk og fis ke i Norge og reindrift i Finland. Finansiert av Norges forskningsråd. ved 7

8 Vedlegg 2: Nye prosjekter portefølje Utredning om klimatilpasning og miljøteknologi ( ) under oppstart som vil inngå i senterets Finansiert av Sogn regionråd. Utrede muligheter for en regional satsing i Sogn på klimatilpasning og miljøteknologi. Resultatene av kartlegging skal presenteres på konferansen #Klimaomstilling2019 i Sogndal april Utføres av Vestlandsforsking. Kartlegging av erfaringer i små og mellomstore kommuner fra arbeidet med klimatilpasning ( ) Finansiert av KS FoU. Spørreundersøkelse i 10 små og mellomstore kommuner om deres erfaringer omkring muligheter og barrierer fra arbeidet med klimatilpasning. Utføres av Vestlandsforsking. Kartlegging av erfaringer fra regionalt plan - og klimatilpasningsarbeid i nye Vestland fylke ( ) Finansiert av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Oppsummere erfaringene i de to fylk ene fra a rbeidet med klimatilpasning og peke på viktige kunnskapsutfordringer for det nye Vestland fylke i det videre arbeidet med klimatilpasning. Utføres av Vestlandsforsking og NORCE Bergen. 8