PROGRAMNOTAT

Transkript

1 PROGRAMNOTAT PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING

2 Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim) og KS samarbeider om å øke kunnskapen om storby spørsmål og sikre at det gjennomføres relevant forskning som er aktuell og nyttig. Formidling av forskningsresultater skal være et viktig ledd i samarbeidet. Programnotatet viser de strategiske forskningstema programstyret vil legge hovedvekt på i perioden Notatet viser også hvordan styret vil organisere arbeidet i perioden. Forskning med storbyperspektiv samarbeid med gode miljøer for forskning og utredning Storbyforskningen skal ha god forankring i den kommunale virkeligheten i storbyene. Programstyret representerer byene og KS og har en nøkkelrolle for å sikre dette. Fagog FoU-miljø i byene og KS skal trekkes inn og bidra. Prosjektene skal følges opp av nettverksgrupper der storbyene og KS deltar for å sikre at storbyenes perspektiver og erfaringer trekkes inn. Programstyret vil arbeide for å få fram gode prosjekter om storbyenes utfordringer og muligheter, både fra kommunene og fra forsknings- og utredningsmiljøer med høy fagkompetanse.

3 1. Befolknings-utvikling, drivkrefter og framtidige utsikter Vekst i befolkningen, inn- og utflyttingsbalanse, migrasjons trender, endringer i befolkningens sammensetning og byenes sosio økonomiske utviklingsmønster er tema som er viktige for storbyenes videre utvikling. Både forskning på årsaker til veksten, ulike aspekter ved veksten og følger av veksten er viktige tema i storby rettet forskning. Prioriterte strategiske forskningstema 2. Gode løsninger på bolig-, areal og transportutfordringer Programstyret vil bruke forsknings ressursene til å belyse strategiske og særlig storbyspesifikke problemstillinger, for eksempel slik de er formulert i storbyenes kommuneplaner. Storbyene er inne i en fase med meget sterk befolkningsvekst. Storbyenes vekst skjerper utfordringene som gjelder miljø, klima og samordnet areal- og transportplanlegging. Veksten fører til endringer i behovet for kommunale tjenester og at mange oppgaver blir større og mer komplekse. Veksten øker presset på storbykommunenes økonomi og gir samtidig storbyene nye muligheter. På bakgrunn av drøfting av innspill fra storbyene og forskere har programstyret valgt å prioritere følgende strategiske forskningstema i perioden : Befolkningsveksten gir et økt boligbehov, og de urbane og regionale boligmarkedene er i endring. Hvordan kan en tilrettelegge for boligbygging, boligfordeling og bomiljø når byene fortettes? Storbyene har store lokale miljøutfordringer, er viktige regionale og nasjonale knutepunkt, og samferdselsutfordringene er voksende. Samordnet arealog transportpolitikk i storbyregionene er et viktig bidrag til løsning av globale klimautfordringer. Hvordan kan utfordringene knyttet til kollektivtransporten løses i lys av miljøutfordringene? Hvilke alternativer finnes for en bærekraftig finansiering av nødvendige investeringer i infra strukturen? Forskning kan bidra vesentlig til forståelse av veivalg om hvordan byene kan bidra for å møte de globale miljøutfordringene.

4 3. Næringsutvikling og verdi skaping Storbyene er sentra for kompetanse og verdiskaping regionalt og nasjonalt. Hvilke muligheter og roller har storbyene til å stimulere innovasjon i egen by og byregion? Hvordan skal storbyene sikre en bærekraftig økonomisk og kulturell utvikling i samspill med kunnskapsmiljø, kultur, næringsliv og regionale partnere? 4. Storby kommunene store velferdsorganisasjoner med felles utfordringer Storbykommunene er store velferds organisasjoner med omfattende opp gaver innenfor barnehage, skole, helse og omsorg, psykiatri, rus og sosiale utfordringer. Oppgavene skal løses innenfor stramme økonomiske rammer. Befolkningens behov og forventninger er i utvikling og innholdet i tjenestene endres. Samhandlingsreformen og reformer som endrer samspillet med staten vil ha store konsekvenser for byene. I storbyene utspiller endringene seg i stor skala, og det er gode muligheter for å utføre fruktbar forsking om velferdsutfordringene med i storbyene i fokus. Storbyene har spesielle muligheter for å organisere tjenester og tilbud som andre ikke kan, og det vil være fruktbart å studere følgene av organisasjons- og tjeneste utviklingen i storbyene. Storbyenes størrelse fører også til høy kompleksitet og særegne problemstillinger. Storbyenes behov for tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft skal møtes i et særlig konkurranseutsatt marked. Hvilke særlige utfordringer har storbyene som arbeidsgivere? Hvordan skal innovasjon og kunnskap i egen organisasjon og samfunnet for øvrig utnyttes for å få bedre og mer effektive tjenester?

5 5. Storbyenes sosiale ansvar og økonomiske utfordringer Storbysamfunnet er mer differensiert og mer preget av ulikhet enn mindre kommuner. Kulturelle og sosiale forskjeller kan bidra til et positivt mangfold i storbyene, men storbyene står samtidig overfor store sosiale utfordringer med hensyn til bl.a. barn og unges oppvekst, levekår, rus, psykiatri, språk og kulturelt og etnisk mangfold. Storbyenes utfordring er å være i forkant for å møte nye utviklings trekk i samfunnet. Det er behov for forskning som fokuserer på aspekter ved de spesifikke sosiale utfordringene storbykommunene står overfor, og på variasjon og ulikhet innad i storbyene og mellom dem. På hvilke måter har storbyene større og andre sosiale utfordringer enn andre kommuner? På hvilke måter trenger storbyene spesiell kompetanse for å møte sine utfordringer? Gir situasjonen i storbyene spesielle muligheter for å møte sosiale utfordringer? Har storbyene spesielt høyt utgiftsnivå som gjør at inntekts systemet for kommunene bør kompensere mer av storbyenes utgifter?

6 Prosjektutforming og gjennomføring For hvert av de fem prioriterte temaene skal det utvikles prosjekter rundt forskbare problem stillinger som har utgangspunkt i storbyenes situasjon. Programstyret vil videreføre den etablerte ordningen med innspill og konkrete prosjektforslag fra storbyene. Programmets behandling av forslagene skal føre til forskningsoppdrag initiert og ledet av en prosjekt førende by. Den prosjektførende by skal ta ansvar for gjennomføringen, men må samarbeide med de andre byene og KS gjennom en organisert nettverksgruppe. Erfaringer viser at dette er en vellykket prosjekt organisering når et engasjert miljø sitter i førersetet og framdriften er strukt urert. Programstyret og sekretariatet vil bistå og veilede byene ved gjennomføring av prosjektene. Programstyret vil i tillegg til de direkte prosjekt forslagene fra storbyene gjennomføre egne tematiske utlysinger overfor forsknings- og utredningsmiljøer. Dette kan gi grunnlag for flere gode forskbare prosjektinnspill. Med utgangspunkt i et eller flere av de fem strategiske temaene vil forskningsmiljøene bli invitert til å delta i en konkurranse om å foreslå relevante og storbyspesifikke problem stillinger og konkrete prosjekt design. Hensikten med denne utlysingsformen er å trekke veksler på forskningsmiljøenes kunnskap og kompetanse om storby forskning. Prosjektideer som har utgangspunkt i forsknings- og utredningsmiljøene kan på en annen måte utnytte miljøenes kunnskap om de strate giske temaene enn smalere prosjekt utlysinger. Det kan sikre at gode problemstillinger, metoder og kunnskap om relevant forskning på storbyspørsmål (nasjonalt og internasjonalt) utnyttes best mulig. De tematiske utlysningene skal inneholde konkurransegrunnlag med beskrivelse av de prioriterte tema og utfordringer, og gjennomføres innenfor rammer som forskrift for offentlige anskaffelser setter. Programstyret vil fastsette tildelingskriterier og prosedyrer for vurderingen av prosjektforslagene og valg av FoU-miljø til gjennomføring av oppdrag. Det vil bli lagt vekt på problem stillingenes relevans, forskningsdesign, prosjekt forslagets kost-nytte for programmet mv. Gjennom forhandlinger før endelig kontrakt skal program styret sikre at prosjekt forslag som velges ut tjener programmets formål. Etter behandling i programstyret vil en av byene utpekes til prosjektførende by og inngå kontrakt med det eller de utvalgte FoUmiljø(ene). Programmet har noe egenkapital og vil med dette og forventet tilskudd fra KS prøve ut tematiske utlysinger i 2012 og Avhengig av utviklingen i programarbeidet kan det disponeres maks 3 millioner kroner årlig til slike utlysninger.

7 Programmet ledes av et programstyre med en representant fra hver av de fem byene og fra KS. Oslo kommunes representant er leder for programmet, og Oslo kommune ivaretar sekretariatsfunksjonen. Aktiviteten finansieres i hovedsak av KS. Nærmere beskrivelse av programmets satsingsområder og prosjekter finnes på programmets nettside Henvendelser til programmet kan rettes til: Program for storbyrettet forskning v/sekretariatet Byrådsavdeling for finans Rådhuset, 0037 Oslo Mer informasjon om prosedyrer finnes på Forslag om sentrale spørsmål det bør forskes på eller prosjekter som foreslås kan sendes inn til sekretariatet. Hver av byene har et medlem i programstyret som kan bistå. Program for storbyrettet forskning vil årlig avsette et beløp (i 2012 satt til inntil 3 millioner kroner) til utlysning av midler til prosjektforslag innenfor programmets tematiske forskningsområder, slik de er definert i programnotatet Det vil legges ut informasjon på programmets hjemmeside