Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen

Transkript

1 Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen

2 Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til mat, helseformål, produkter fra fiber, samt industrielle produkter og energi. Inkluderer alle industrier og økonomiske sektorer som produserer og utnytter biologiske ressurser, herunder jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og tilhørende industrier. 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 Verdens befolkning (i mill.) Norsk landbruk frem mot 2030 Hvor er vi? Hvor skal vi? Og hvordan kommer vi dit? 9000 Bioøkonomi 0 Menneskets opprinnelse År Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 Overordnet om LMDs forskningspolitikk Forskning og forskningsbasert innovasjon er viktig for å nå de landbrukspolitiske målene om bosetting, sysselsetting og verdiskaping. LMD er blant de større forskningsfinansierende departementene. Årlig ytes ca. 600 mill. kr til forskning i sektoren over statsbudsjettet og fra næringsaktørene gjennom avgift/forskningsfond. Forskningspolitikken konkretiseres i budsjettproposisjoner, meldinger og tildelingsbrev til Forskningsrådet. Todelt innsats: videreutvikle sektorens kunnskapssystem støtte utvikling og formidling av kunnskap Sektoren har lang tradisjon for å løse kunnskapsbehov i et nært samarbeid mellom næring, forvaltning og myndigheter et klart fortrinn som må videreføres og videreutvikles! Sektoren er kompleks med mange næringer som hver har sine utfordringer og muligheter. Må prioritere bruken av forskningsmidler nøye! 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem har vi en effektiv ressursbruk? Produsenter av kunnskap Formidlere av kunnskap Brukere/bestillere av kunnskap 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 Kunnskapssystemet forts. - instituttpolitikk LMD har basisfinansiering av Bioforsk, Skog og landskap, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Bygdeforskning. Videreutvikling av instituttsektoren har høy prioritet skal drive forskning med høy internasjonal kvalitet. Etablering av Bioforsk - fra 3 til 1 - er en suksess! Departementet gjennomfører for tiden en større prosess med å gjennomgå landbrukets instituttsektor: Sponheimutvalget med rapport til LMD i desember 2010 Videreført i en prosess i regi av departementet for å belyse en del problemstillinger ytterligere 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 Organisasjonsmodell og tilknytningsform Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse der to hovedalternativer utredes: Dagens modell 1. Bioforsk, NILF, Skog og landskap og Veterinærinstituttet fortsetter som selvstendige forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, men med økt samarbeid. 2. Bioforsk, NILF og Skog og landskap fusjonerer til ett forvaltningsorgan med særskilte fullmakter For begge alternativer gjelder: 1. Styrene for de 5 instituttene forutsettes å arbeide for å utvikle omfattende administrativt og faglig samarbeid, evt. i et felles eid selskap 2. Bioforsk, NILF og Skog og landskap samlokaliseres på Ås når tilfredsstillende lokaliteter er etablert 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 NILF og Bygdeforskning Det forutsettes etablert et nært og forpliktende faglig samarbeid mellom NILF og Bygdeforskning for å komplettere og styrke det samfunnsvitenskapelige miljøet Regional struktur Det utarbeides kriterier for instituttenes regionale oppgaver, som inngår som en premiss for den samfunnsøkonomiske analysen. Utgangspunktet er at departementets forskningsaktivitet skal ha en sterk regional forankring og lokalisering, samtidig som forskningens kvalitet skal opprettholdes og utvikles. Det regionale forsknings- og utviklingsarbeidet skal styrkes gjennom tettere samarbeid og evt. samlokalisering av departementets institutter, kombinert med forpliktende samarbeid med andre relevante kunnskapsmiljøer regionalt. Det forutsettes at oppgavefordelingen mellom instituttene og SLF, Mattilsynet, m.fl. vurderes kontinuerlig ut fra hva som til en hver tid er mest hensiktsmessig så langt er det ikke lagt opp til endringer 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 Bidra til utvikling av Campus Ås som helhet i relasjon til landbruks- og matsektorens behov Samordning av UMB og NVH Flytting av VI til ÅS Samling av hele instituttsektoren, inkludert NOFIMA viktig å se helheten/synergier Samlokalisering av 350 instituttansatte skal gi faglige og økonomiske gevinster Økt kommersialisering av forskning på Ås Tettere kobling mellom kunnskapsmiljøer på Ås og sektorens næringsliv Etter samlokaliseringen med NVH og VI vil Ås ha forskere og totalt ansatte i Denne store kunnskapsklynge må integreres bedre i arbeidet med å styrke verdiskapingen i landbruks- og matsektoren i hele landet. 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

10 Økonomiske virkemidler på forskningsområdet Budsjettmidler 2012: Kap Forskning og innovasjon Post 50 Forskingsaktivitet Post 51 Basisbevilgning til forskningsinstituttene Forskningsmidler over jordbruksavtalen Forskningsmidler over reindriftsavtalen Forskning over Omsetningsavgiften Utviklingsfondet i Skogbruket 220 mill. kr 186 mill. kr 48 mill. kr 4 mill. kr 10 mill. kr 3 mill. kr Næringens bidrag til fond: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Skogtiltaksfondet Sum 130 mill. kr 8 mill. kr > 600 mill. kr 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 Forskningsfaglige prioriteringer Fremgår i første rekke av: St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjoner St. meld 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMDs Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon Mye har skjedd siden 2007! Ny landbruks- og matmelding Ny forskningsmelding i Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 St. meld. nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del løsningen Prioriterte innsatsområder for forskning 1. Reduserte klimagassutslipp 2. Økt karbonbinding i jord og skog 3. Matsikkerhet 4. Mattrygghet 5. Utnytting av mulighetsrommet et endret klima gir 6. Fornybar energi fra landbruket Som følge av oppfølging av regjeringens Klimaforliket har 1. og 2. fått et løft i LMDs budsjett med en økning på 53 mill. kr på to år. Forskningssenter for fornybar energi (FME) Trondheim/Ås etablert 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 Internasjonalt forskningssamarbeid Norden: Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning NordForsk toppfinansiering til pågående forskningsprosjekter Europa: Fra 7-8 rammeprogram ERA-nett samarbeid mellom nasjonale programmer Joint programming initiatives - reelle programmer Kina, India, Nord Amerika m.fl. 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

14 Eksempel på ny ordning innen kunnskapsformidling Kompetansemegling rettet mot nye virksomheter SIVA og IN har etablert seks inkubatorer for mat- og naturbaserte næringer (Verdal, Sogn, Stavanger, Seljord, Hamar og Tromsø) For tiden er det 50 bedrifter som deltar i satsingen. Disse gis tett oppfølging LMD gikk i 2010 inn i VRI- programmet i Forskningsrådet med 2 mill. kr (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) Herfra ytes det nå midler som kopler entreprenører i inkubatorene med kunnskapsmiljøer på Campus Ås På denne måten bistår forskere entreprenører med å løse konkrete utfordringer i virksomhetenes oppstartsfase. Siktemålet er å øke sjansen for at virksomhetene overlever og opplever økonomisk vekst 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

15 Forskning skal støtte opp under innovasjon Forskning på frukt og grøntområdet i regi av BAMA, Gartnerhallen og NOFIMA har resultert i 254 produktvarianter på fire år. Det er forskningsbasert innovasjon på sitt beste! 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement

16 Forskning skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet Fra havbrukssuksess på landbrukseiendommer til innlands fiskeoppdrett 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement

17 Forskning skal støtte opp under landbruket som energileverandør til samfunnet Store muligheter innen bioenergi, småkraft og vindkraft 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

18 Takk for meg! 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement