Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Transkript

1 Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

2 Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

3 Forskningsmeldingen Klima for forskning: Samfunnsmål og mål for forskningssystemet Viktig signal om at økt forskningsinnsats begrunnes i samfunnsutfordringer Globale utfordringer løftes tydeligere fram Utfordrer forskningssystemets kvalitet og virkemåte

4 Forskningsmeldingen Klima for forskning: Målbildet Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser Fem strategiske mål: hvilke samfunnsutfordringer forskningen skal møte Fire tverrgående mål: hvordan forskningssystemet skal utvikles

5 Forskningsmeldingen Klima for forskning: Miljø Norsk forskningspolitikk skal bidra til: Åløse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning Miljø fokus på biologisk mangfold og miljøgifter Næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT, nye materialer/nanoteknologi Miljø utvikling og økt bruk av ny miljøteknologi

6 Utviklingstrekk Internasjonaliseringen forsterkes Kunnskap blir viktigere Forskningssystemet endres

7 Norsk miljørelevant forskning 2008 Mill. kr (Mill. kr) Nasjonal innsats Forskningsrådets innsats Næringslivet Instituttsektor UoH-sektor (Mill. kr) Økosystemer Kulturminner Forurensning, luft Miljøteknologi Klima Miljøvennlig energi Nasjonal innsats Forskningsrådet 0

8 Norsk miljørelevant forskning Miljø 2015s portefølje (Mill. kr) Ikke tverrfaglighet 40 % "Radikal" tverrfaglighet 27 % Økosystemer Kulturminner Forurensning, luft Tverrfaglighet, nærstående fag 33 %

9 Praksis og virkemidler Miljø 2015s struktur miljøspørsmål er overskridende Strategier Konsekvenser Årsaker og drivkrefter SAMFUNN LAND VANN FORURENS TVERS

10 Miljø 2015s profil Internasjonalisering: 80 % av prosjektene har partner(e) utenfor Norge Brukerrepresentasjon: I hvert fjerde prosjekt Rekruttering: 40 phd-stipendiater 30 postdoktorer Kjønn: 60 % kvinnelige phd-stipendiater 25 % kvinnelige prosjektledere Nordområderelevans: >40 % av prosjektene Annet: skreddersydd struktur, brukerrettet, ca 75 mill. kr/årlig (MD, LMD, KD, UD mfl)

11 UMB UiT UiO UiB NTNU Miljø 2015s aktører - institutter og universiteter (mill. kr) VI Vestlandsforskning SSB Skog og landskap SINTEF SIFO NIVA NINA NILU NIKU NGU HI GenØk Frischsenteret Cicero Bygdeforsk Bioforsk

12 Miljø internasjonale partnere i prosjektene UK SE CA US FI DK RU FR ES DE NL BE AT PL IT AU NZ LV HR EE IE CH CAM ZA CR MX

13 Norsk deltakelse i 7RP ( ) Per januar % Norsk suksess i 7RP Deltar i 13 % av innstilte prosjekter Over 400 innstilte prosjekter 20 % 2000 forskere involvert Norge 10 % 22,8 % 86 norske koordinatorer EU 17,8% 0% Suksessrate (innstilte prosjekter) Samarbeid med 99 land Ca 1,7 mrd kr i EU-støtte til norske deltakere

14 Norsk deltakelse i 7RP ( ) Per januar % Suksessrate delprogram (Andel innstilte prosjekter av antall søknader) Energi: Norge nr 2 20 % Klima og miljø: Norge nr 4 Norge 10 % 22,8 % Helse, transport Norge nr 8 EU 17,8% 0% Suksessrate (innstilte prosjekter) Bio Norge nr 18

15 Hvor gjør Norge seg gjeldende? Forurensingsforskning er eksportvare Viltforskningen er internasjonalt ledende Samfunnsfaglig miljøforskning blir stadig viktigere

16 Forskningen internasjonaliseres Problemstillinger og utfordringer er internasjonale griper inn nasjonalt: Lover, konvensjoner, forvaltningsmodeller Pengene er i økende grad internasjonale - EUs 7RP, JPI/JTI, etc. Forskerne krysser landegrenser Noen fagområder har kun forskerrekrutter fra andre land % utenlandske stipendiater i Miljø 2015

17 Forskningen skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer i Norge og globalt Forskningens rolle i samfunnet endres; større krav til samspill og dialog Forskning bidrar til å adressere samfunnsutfordringer; - vekst til tematiske prioriteringer - økt betydning av tverrfaglig forskning Fundamentet er folk og fag Universitetene må ta et ansvar og finne sin rolle Universitetene kan gi vesentlige bidrag Viktig for utdannelse, forskerrekruttering og faglig fornyelse Samarbeid i Norge og internasjonalt

18 Forskningsrådets roller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere skape merverdi Fremme kvalitet og internasjonalisering Bygge kompetanse Mobilisere næringsliv Bygge allianser Endringsagent

19 Kunnskap gjør en forskjell Ett forskningsråd spesiell rolle og store muligheter Viktig å balansere, sikre og koble utvikling av forskningen og forskningsinstitusjonene samfunnets behov for resultater verdiskaping og næringsutvikling Dokumentere betydning begrunne prioriteringer Mål: Mest mulig igjen for forskningspengene