Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem?

Transkript

1 Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Ph.D.- stud.robert Næss Dr., Marianne Ryghaug Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for energi og samfunn NTNU

2 To NORKLIMA prosjekter Preparing for a rainy day: Configuring climate science for future society (Knut H. Sørensen,, Robert Næss,, Marianne Ryghaug,+ PhD NN) Climate knowledge on the road? Scientific knowledge, transdisciplinarity and the performance of expertise in preparing the transport sector for climate changes (Marianne Ryghaug og Jøran Solli)

3 Bakgrunnsteppe hvordan kunnskap om klimaproblemet tilegnes, ikke-tilegnes blant ulike aktører hvordan kunnskapen om klimaendringer kommuniserer med norsk klimapolitikk undersøke hvordan forholdet mellom forskning, politikk, opinion og media fremtrer i praksis

4 Studert: oppfatning og håndtering Klimaforskere av klimakunnskap Teknologer (energi) Vanlige folk Media Politikere Forvaltning (industri og næringsliv)

5 Politikk/forvaltning Klima konkurrerer med andre politiske hensyn (statlige inntekter, industri osv.) Kunnskapen om klimaendringene formidles gjennom andre kunnskapssett Kunnskapen fungerer som bakteppe Trenger mer spesifikk kunnskap i forhold til å iverksette tiltak

6 Forskningsmiljøene Lite tverrfaglig kommunikasjon mellom ulike fagmiljø: eks: ( ) det er litt sånn ingeniørene snakker med ingeniørene, økonomer snakker med økonomer, og veldig lite krysskommunikasjon, og det gjør at teknologiutviklingsmiljøene er e veldig lite synlig i offentlig beslutningssammenheng, hvor det ofte o er statsvitere, økonomer, kanskje jurister som opererer. Jeg opplever er veldig ofte at det er mistillit, man står på hver sin side av gjerdet og rister litt på hodet over disse sære miljøene man ikke skjønner noe av, men det er altså en erfaring jeg har fått gjennom klimaarbeidet, altså, det er mange og høye gjerder rundt fagmiljøene i landet Teknologer: klimakunnskap inngår som begrunnelse for teknologisk forskning Behov for mer crossoverkunnskap crossoverkunnskap Behov for flere fellesarena

7 Media Skildre drama i naturen: katastrofer, dommedagsprofetier Knytte klimaendring til lokalt ekstremvær Balansere synliggjøre vitenskapelig kontrovers lite fokus på: Faktakunnskap - folkeopplysning Løsninger (teknologisk, politisk osv.) Dette er trolig i ferd med å endre seg noe Media er folks hovedkilde til informasjon om klima

8 Fokusgrupper vanlige folk blander klimaproblemet med andre typer miljøproblem (f.eks( lokal forurensing, ozonhull) klimaforskningen oppfattes som relativt konfliktfylt budskapet oppfattes som utydelig lite/varierende kunnskap om mulige løsninger (både politiske og teknologiske) lite kunnskap om egne handlings-alternativ alternativ: hva kan jeg gjøre? Resirkulering! Bilkjøring! Ikke energibruk!

9 fokusgruppeintervju tyder på at holdninger ikke endres raskt (til tross for økt mediefokus) Sitat fra fokusgruppeintervju (jan 2007): Vi vet jo ikke hva som skjer. Vi får bare informasjon om at ting skjer. Dette skremmer folk. Vi får ingen detaljer. Overdriver de?

10 Translasjonsutfordringer Dette viser at: Ikke nok å fylle på med mer kunnskap ulike kategorier av målgrupper krever ulike oversettingsstrategier å popularisere ovenfor allmennheten er ikke det samme som å popularisere ovenfor andre grupper av eksperter man står ovenfor en utfordring når det gjelder å oversette klimakunnskapen til kunnskap som skal være relevant og anvendbar for potensielle brukere

11 Tilpasninger til klimaendringer Krever mer kunnskap om kommunikasjonsprosesser i forhold til klimaforskning eksisterende og fremvoksende praksis når det gjelder å overføre vitenskapelig kunnskap til handling og hvordan dette kan forbedres hvordan kunnskap om klimaeffekter kan og blir oversatt til potensielle brukere kunnskap om klimaendring må konfigureres slik at det kan inngå i eksisterende sosiale, kulturelle og institusjonelle praksiser i ulike samfunnsområder for å kunne bli anvendbar Konfigureringsutfordring

12 Preparing for a rainy day: Configuring climate science for future society Mål: undersøke hvilke tiltak som må gjøres for at klimaforskningen skal få større innvirkning på fremtidig politikkutforming og praktiske valg studere tilpasningsstrategier i strategisk viktige sektorer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan med stor geografisk spredning Tre sektorer Fysisk planlegging (arealplanlegging) og bygningssektoren Kraftindustrien (unntatt olje og gass) Forsikringsbransjen Tromsø,, Trondheim, Bergen og Kristiansand

13 Climate knowledge on the road? Scientific knowledge, transdiciplinarity and the performance of expertise in preparing the sector for climate changes Studerer hvordan man i dagens beslutningtakingssystem vurderer og tar i bruk kunnskap om klimaendring Ser på ulike aktørgrupper Lokale, regionale og nasjonale vegmyndigheter Relevante forskningsmiljøer Konsulentselskaper Entreprenørvirksomhet

14 Kontaktinformasjon Kontaktinfo: Robert Næss (forsker) Marianne Ryghaug (forsker) Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for energi og samfunn NTNU, Dragvoll N Trondheim eller