Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane?

Transkript

1 Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane? Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Disposisjon Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

3 Hovudbodskapen i den siste rapporten frå FN sitt klimapanel Frå 90% (i 2007) til 95% (i 2013) sikkert at klimaendringane er menneskeskapte For å halde verda under +2 C må 80 % av kjende reserver med fossil energi bli verande i bakken Det er (kanskje) mogeleg å redusere utsleppa av klimagassane tilstrekkeleg for å nå 2 gradersmålet Sjølv om vi når 2 gradersmålet må verda tilpasse seg store og delvis ukjente konsekvensar

4 Når vi 2 gradersmålet? Faktisk utslipp Ønska utslipp (under + 2 grader) Dagens trend (+ 4 grader) Poeng: 1) De faktiske utslippene er på høyde med verstefalls scenarioene 2) I dag er vi på veg mot 4 ikke 2 grader - global oppvarming. 3) Mye av forskningen som gjelder konsekvenser av klimaendringer forutsetter at oppvarmingen begrenses til 2-3 grader Kilde:

5 Norske utslepp

6 Kva har Norge fått til så langt?

7 Kva miljøbyråkratane ser føre seg

8 ..og korleis nå målet «Nokon annan» «Deg og meg»

9 1.000 tonn CO 2 -ekvivalentar Utsleppsrekneskap for Sogn og Fjordane Kjelde: SSB

10 Kraftutbygging er svaret

11 Klimaendringar i Norge Sjølve klimaet Varmare Våtare Villare «Mindre» vinter Verknadar av klimaendringane Meir naturskade Endra vilkår for primærnæringane Meir råte på trekonstruksjonar Nye skade- og nytteartar Surare og varmare hav Mindre is i nordlege havområde

12 Mylkje fokus på ekstremvêr og skade Erstatning i millioner kr indeksregulert (KPI) for vann og naturskader Året Vannskader i alt vann NP-totalt Naturskader Nyttårsorkanen i 1992: Om lag like stor utbetaling som årlege utbetalingar til vidusskade på bil!

13 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Nedbør Forventa endring i dagar med ekstremnedbør fram mot 2050 sml med

14 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Havnivåstigning og stormflo

15 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Flaumfare Framskrevne prosentvise endringer i flomstørrelse mot 2100

16 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Snøen forsvinn Change in mean number of days with snow covered ground from to location of ski resorts Ski Sogn Danger of loosing days with snow depth above 25 cm

17 MEN: Klimaendringane er her allereie? Kjem dette i tillegg til forventa endringar dei neste hundreåret, eller har vi alt nådd «taket»?

18 Konklusjon Norge Klimaendringane vil råke Norge relativt lite samanlikna med andre land: «Vi står han av» Tiltak i utlandet (skogvern og klimakvotar), teknologiske tiltak i norsk oljenæring og industri, saman med endringar i transport, vil langt på veg redusere utsleppa nok Sogn og Fjordane Aukande frykt for at fylket er særleg utsett for forventa auke i naturfare og vintrane blir annleis Utbygging av fornybar energi det viktigaste bidraget i å redusere klimagassutsleppa

19 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

20 Kva FN sitt klimapanel slit med å finne ut av Korleis modellere kjende tilbakekoplingsmekanismar? Kor robuste er havstraumane? Kor fort vil Grønlands- og pol-isen smelte? Korleis kan forsuringa av havet bli? Korleis kan sprangvise endringar i biomangfaldet bli?

21 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

22 Kva er problemet med den offisielle klimahistoria Usikkerheitsproblemet Lokal-lokal problemet Samspelproblemet Systemgrenseproblemet Hastigheitsproblemet CO 2 -reduksjonismeproblemet Alvorsproblemet

23 Usikkerheitsproblemet The uncertainty explosion The nature of climate uncertainties Poeng: Klimausikkerheit kan ikkje fjernast, der er noko vi må lære oss betre å leve med The policy implosion The uncertainty focus in the climate policy debate Tilpassa frå Schneider, 1983; Jones, 2000; Schneider and Kuntz-Duriseti, 2002

24 Lokal-lokal problemet Rapporten International Dimensions of Climate Change utgitt av The Government Office for Science i London konkluderer med at the impacts of climate change overseas could be as important as the direct impacts within UK shores over the next few decades. Globalt klima Lokalklimaet Lokalsamfunnet Storsamfunnet Tradisjoneltlokallokal fokus Eks på global-lokal utfordringar: Global matvaresikkerhet, «oljeboble», klimaflyktninger, eksportmarkeder svikter, import av klimasårbare innsatsfaktorer svikter

25 Samspelproblemet Klimasårbarhet Redusert Idealet Eks: Flytting av vintersportsanlegg til nye lokaliteter utenom kollektivtransporttilbud Redusert Eks: Øke produksjonen av fornybar energi Business as usual Økt Feiltilpassing Feilutslippsreduksjon Klimagassutslipp Økt

26 Millionar tonn oljeekvivalentar Systemgrenseproblemet Oljepolitikk Klimapolitikk Offisielt nasjonalt utslippsregnskap Næringspolitikk Forbrukspolitikk 6 Norsk skipsfart Nordmens flyreiser i utlandet Norsk olje- og gassproduksjon Kjelde: VF rapport for Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet

27 Begge skilja er djupt rotfesta i norsk politikk Klimapolitikk oljepolitikk Åpning av nye felt eller utvinningstakten på eksisterende brønner vil ikke styres av hensynet til klimaet (Olje- og energiminister O.B.Moe til Dagens Næringsliv, ) Produksjons- forbruksklimapolitikk Klimaet kan reddes uten at vi må leve asketisk (Miljøvernminister Helen Bjørnøy, SV, til Vårt Land, )

28 Hastighetsproblemet Konsekvensene av å utsette globale utslippskutt ansett som nødvendige for å nå målet om maksimalt 2 graders global oppvarming. Poeng: Om vi venter 12 år (3 valgperioder!) med å iverksette antatt nødvendige utslippskutt globalt må vi i prinsippet redusere utslippene med 90% hvert år for å nå togradersmålet Kjelde: Helge Drange ( og

29 og kva betyr det i praksis for Norge? Den nødvendige veien

30 CO 2 -reduksjonsismeproblemet Tre typer CO 2 -reduksjonisme som preger den vitenskapelige og politiske klimadiskursen Klimagasser er redusert til CO 2 Energispørsmålet er redusert til CO 2 Miljøspørsmål er redusert til CO 2 Syv teser om nødvendige endringer i disse diskursene Gjenforene CO 2 med andre klimagasser Gjenforene CO 2 med fossil energi Gjenforene CO 2 med energi Gjenforene CO 2 med forbruk Gjenforene CO 2 med økonomisk vekst Gjenforene CO 2 med bærekraftig utvikling Forene CO 2 med Post-Carbon Society Kilde: Høyer, 2010

31 Alvorsproblemet Tradisjonell tilnærming «The process of adjustment to actual or expected climate and its effects, in order to moderate harm or exploit beneficial opportunities (IPCC, 2012) Er den tradisjonelle tilnærminga «nok»? If current incremental approaches to preventing dangerous climate change and adapting to the change we are already locked into are insufficient, then more radical approaches may be required (Bahadur and Tanner, 2012) Ny tilnærming: Omstilling (eng. «transformation»): «The altering of fundamental attributes of a system (including value systems; regulatory, legislative, or bureaucratic regimes; financial institutions; and technological or biological systems) (IPCC, 2012)

32 Frå justering til omstilling? Forventa fordeling av temperaturendring gitt verstefallsscenarioet (+4 grader global temperaturøkning) Norge 0 C 2014 Ingen tiltak Tilpassing Omstilling? Kjelde: IPCC

33 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

34 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen?

35

36 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste

37 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste Men er det så lurt å satse så ny utbygging og eksport av fornybar energi? Eit Europa som sparar all energi, ikkje berre olje, er økonomisk risikofylt (og Norge «druknar» i elektrisitet)

38

39 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste? Viktig å ta vare på desse strukturane! Men er det så lurt å satse så ny utbygging og eksport av fornybar energi? Eit Europa som sparar all energi, ikkje berre olje, er økonomisk risikofylt (og Norge «druknar» i elektrisitet) Kanskje viktigare å bli like gode som Europa på energisparing og samstundes rette merksemda mot å vidareforedle innafor fylket den fornybar energien vi alt har Framtidas klima kan bli svært tøff for fylket Kva skjer når vi skal ta ut «grana»? 25% av dagens produktive granskog på Vestlandet er i terreng brattare enn det vi i dag reknar som faregrense for jordskred (27 grader) Meir ekstremnedbør og mildare vintrar kan gje oss tøffe overraskingar

40 Takk for merksemda! Aktuell tilleggslitteratur: Aall, C. (2014): Med hodet i sanden. Kronikk i Bergens Tidende, søndag Walnum, H.J, Aall, C. (2013) Klimaløsningene kan være en del av problemet. Kronikk i forskning.no Carlo Aall, caa@vestforsk.no,