Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane?"

Transkript

1 Korleis kan klimaframtida bli for Sogn og Fjordane? Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Disposisjon Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

3 Hovudbodskapen i den siste rapporten frå FN sitt klimapanel Frå 90% (i 2007) til 95% (i 2013) sikkert at klimaendringane er menneskeskapte For å halde verda under +2 C må 80 % av kjende reserver med fossil energi bli verande i bakken Det er (kanskje) mogeleg å redusere utsleppa av klimagassane tilstrekkeleg for å nå 2 gradersmålet Sjølv om vi når 2 gradersmålet må verda tilpasse seg store og delvis ukjente konsekvensar

4 Når vi 2 gradersmålet? Faktisk utslipp Ønska utslipp (under + 2 grader) Dagens trend (+ 4 grader) Poeng: 1) De faktiske utslippene er på høyde med verstefalls scenarioene 2) I dag er vi på veg mot 4 ikke 2 grader - global oppvarming. 3) Mye av forskningen som gjelder konsekvenser av klimaendringer forutsetter at oppvarmingen begrenses til 2-3 grader Kilde:

5 Norske utslepp

6 Kva har Norge fått til så langt?

7 Kva miljøbyråkratane ser føre seg

8 ..og korleis nå målet «Nokon annan» «Deg og meg»

9 1.000 tonn CO 2 -ekvivalentar Utsleppsrekneskap for Sogn og Fjordane Kjelde: SSB

10 Kraftutbygging er svaret

11 Klimaendringar i Norge Sjølve klimaet Varmare Våtare Villare «Mindre» vinter Verknadar av klimaendringane Meir naturskade Endra vilkår for primærnæringane Meir råte på trekonstruksjonar Nye skade- og nytteartar Surare og varmare hav Mindre is i nordlege havområde

12 Mylkje fokus på ekstremvêr og skade Erstatning i millioner kr indeksregulert (KPI) for vann og naturskader Året Vannskader i alt vann NP-totalt Naturskader Nyttårsorkanen i 1992: Om lag like stor utbetaling som årlege utbetalingar til vidusskade på bil!

13 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Nedbør Forventa endring i dagar med ekstremnedbør fram mot 2050 sml med

14 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Havnivåstigning og stormflo

15 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Flaumfare Framskrevne prosentvise endringer i flomstørrelse mot 2100

16 Framtidas klima i Sogn og Fjordane: Snøen forsvinn Change in mean number of days with snow covered ground from to location of ski resorts Ski Sogn Danger of loosing days with snow depth above 25 cm

17 MEN: Klimaendringane er her allereie? Kjem dette i tillegg til forventa endringar dei neste hundreåret, eller har vi alt nådd «taket»?

18 Konklusjon Norge Klimaendringane vil råke Norge relativt lite samanlikna med andre land: «Vi står han av» Tiltak i utlandet (skogvern og klimakvotar), teknologiske tiltak i norsk oljenæring og industri, saman med endringar i transport, vil langt på veg redusere utsleppa nok Sogn og Fjordane Aukande frykt for at fylket er særleg utsett for forventa auke i naturfare og vintrane blir annleis Utbygging av fornybar energi det viktigaste bidraget i å redusere klimagassutsleppa

19 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

20 Kva FN sitt klimapanel slit med å finne ut av Korleis modellere kjende tilbakekoplingsmekanismar? Kor robuste er havstraumane? Kor fort vil Grønlands- og pol-isen smelte? Korleis kan forsuringa av havet bli? Korleis kan sprangvise endringar i biomangfaldet bli?

21 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

22 Kva er problemet med den offisielle klimahistoria Usikkerheitsproblemet Lokal-lokal problemet Samspelproblemet Systemgrenseproblemet Hastigheitsproblemet CO 2 -reduksjonismeproblemet Alvorsproblemet

23 Usikkerheitsproblemet The uncertainty explosion The nature of climate uncertainties Poeng: Klimausikkerheit kan ikkje fjernast, der er noko vi må lære oss betre å leve med The policy implosion The uncertainty focus in the climate policy debate Tilpassa frå Schneider, 1983; Jones, 2000; Schneider and Kuntz-Duriseti, 2002

24 Lokal-lokal problemet Rapporten International Dimensions of Climate Change utgitt av The Government Office for Science i London konkluderer med at the impacts of climate change overseas could be as important as the direct impacts within UK shores over the next few decades. Globalt klima Lokalklimaet Lokalsamfunnet Storsamfunnet Tradisjoneltlokallokal fokus Eks på global-lokal utfordringar: Global matvaresikkerhet, «oljeboble», klimaflyktninger, eksportmarkeder svikter, import av klimasårbare innsatsfaktorer svikter

25 Samspelproblemet Klimasårbarhet Redusert Idealet Eks: Flytting av vintersportsanlegg til nye lokaliteter utenom kollektivtransporttilbud Redusert Eks: Øke produksjonen av fornybar energi Business as usual Økt Feiltilpassing Feilutslippsreduksjon Klimagassutslipp Økt

26 Millionar tonn oljeekvivalentar Systemgrenseproblemet Oljepolitikk Klimapolitikk Offisielt nasjonalt utslippsregnskap Næringspolitikk Forbrukspolitikk 6 Norsk skipsfart Nordmens flyreiser i utlandet Norsk olje- og gassproduksjon Kjelde: VF rapport for Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet

27 Begge skilja er djupt rotfesta i norsk politikk Klimapolitikk oljepolitikk Åpning av nye felt eller utvinningstakten på eksisterende brønner vil ikke styres av hensynet til klimaet (Olje- og energiminister O.B.Moe til Dagens Næringsliv, ) Produksjons- forbruksklimapolitikk Klimaet kan reddes uten at vi må leve asketisk (Miljøvernminister Helen Bjørnøy, SV, til Vårt Land, )

28 Hastighetsproblemet Konsekvensene av å utsette globale utslippskutt ansett som nødvendige for å nå målet om maksimalt 2 graders global oppvarming. Poeng: Om vi venter 12 år (3 valgperioder!) med å iverksette antatt nødvendige utslippskutt globalt må vi i prinsippet redusere utslippene med 90% hvert år for å nå togradersmålet Kjelde: Helge Drange (http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/nature08017.html og

29 og kva betyr det i praksis for Norge? Den nødvendige veien

30 CO 2 -reduksjonsismeproblemet Tre typer CO 2 -reduksjonisme som preger den vitenskapelige og politiske klimadiskursen Klimagasser er redusert til CO 2 Energispørsmålet er redusert til CO 2 Miljøspørsmål er redusert til CO 2 Syv teser om nødvendige endringer i disse diskursene Gjenforene CO 2 med andre klimagasser Gjenforene CO 2 med fossil energi Gjenforene CO 2 med energi Gjenforene CO 2 med forbruk Gjenforene CO 2 med økonomisk vekst Gjenforene CO 2 med bærekraftig utvikling Forene CO 2 med Post-Carbon Society Kilde: Høyer, 2010

31 Alvorsproblemet Tradisjonell tilnærming «The process of adjustment to actual or expected climate and its effects, in order to moderate harm or exploit beneficial opportunities (IPCC, 2012) Er den tradisjonelle tilnærminga «nok»? If current incremental approaches to preventing dangerous climate change and adapting to the change we are already locked into are insufficient, then more radical approaches may be required (Bahadur and Tanner, 2012) Ny tilnærming: Omstilling (eng. «transformation»): «The altering of fundamental attributes of a system (including value systems; regulatory, legislative, or bureaucratic regimes; financial institutions; and technological or biological systems) (IPCC, 2012)

32 Frå justering til omstilling? Forventa fordeling av temperaturendring gitt verstefallsscenarioet (+4 grader global temperaturøkning) Norge 0 C 2014 Ingen tiltak Tilpassing Omstilling? Kjelde: IPCC

33 Den offisielle klimahistoria Kva vi enno ikkje veit Den alternative historia og konklusjonen blir?

34 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen?

35 https://www.norskoljeoggass.no/global/2013%20dokumenter/publikasjoner/iris%20rapport%20nr%2031%202013%20industribyggerne.pdf

36 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste

37 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste Men er det så lurt å satse så ny utbygging og eksport av fornybar energi? Eit Europa som sparar all energi, ikkje berre olje, er økonomisk risikofylt (og Norge «druknar» i elektrisitet)

38

39 Viktige moment for fylket si klimaframtid Opp gjennom historia har det vist seg at distrikta klarer seg relativt sett betre enn sentrale strøk når krise verkeleg slår til Kanskje difor ikkje så dumt at vi ikkje kom med i oljealderen? Men er vi i ferd med å byggje ned dei «bygde-strukturane» som har gjort distrikta robuste? Viktig å ta vare på desse strukturane! Men er det så lurt å satse så ny utbygging og eksport av fornybar energi? Eit Europa som sparar all energi, ikkje berre olje, er økonomisk risikofylt (og Norge «druknar» i elektrisitet) Kanskje viktigare å bli like gode som Europa på energisparing og samstundes rette merksemda mot å vidareforedle innafor fylket den fornybar energien vi alt har Framtidas klima kan bli svært tøff for fylket Kva skjer når vi skal ta ut «grana»? 25% av dagens produktive granskog på Vestlandet er i terreng brattare enn det vi i dag reknar som faregrense for jordskred (27 grader) Meir ekstremnedbør og mildare vintrar kan gje oss tøffe overraskingar

40 Takk for merksemda! Aktuell tilleggslitteratur: Aall, C. (2014): Med hodet i sanden. Kronikk i Bergens Tidende, søndag Walnum, H.J, Aall, C. (2013) Klimaløsningene kan være en del av problemet. Kronikk i forskning.no Carlo Aall,

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Naturskadehendingar korleis bruker vi tidlegere hendingar til å planlegge for betre tilpassing til framtidige hendingar? Presentasjon på seminaret «Klimatilpasning i kommuneplanleggingen, hvordan gjøres

Detaljer

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Tilpassing til klimaendringar frå justeringssamfunnet til transformasjonssamfunnet Innlegg på arbeidsseminaret «Rullering av klimaplan for Hordaland - temagruppe klimatilpassing» Hordaland fylkeskommune,

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald Kan vi forsikre oss mot klimaproblemene? Innledning på seminaret «Villere og våtere vær - hvem tar ansvaret?» arrangert av Den norske Forsikringsforening Oslo, 30 oktober 2013, KS Agenda Møtesenter Professor

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

Vegbygging eit klimatiltak?

Vegbygging eit klimatiltak? Vegbygging eit klimatiltak? Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA. Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum Frakt SA, Transnova og Vestlandsforsking. Om Lerum Det starta

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten. TNS Gallup 2013 TNS Gallups Klimabarometer 2013 (13100457) eva.fosby.livgard@tns-gallup.

TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten. TNS Gallup 2013 TNS Gallups Klimabarometer 2013 (13100457) eva.fosby.livgard@tns-gallup. TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten 1 1 Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup, og resultatene fra undersøkelsen

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Klimautfordringer for primærnæringsfylket Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

1 milliard klimaflyktningar innen 2050?

1 milliard klimaflyktningar innen 2050? 1 milliard klimaflyktningar innen 2050? "We estimate that, unless strong preventative action is taken, between now and 2050 climate change will push the number of displaced people globally to at least

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar?

Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar? ! Vestlandsforskingsrapport nr. 10/2014 Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å sikre samfunnet mot klimaendringar? HalvorDannevig,CarloAall,KyrreGroven,RagnarBrevik 1 Vestlandsforsking,Pb163,6851Sogndal

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11.

Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11. Hovudfunn frå AREALKLIM-prosjektet Innleiing på årssamling i AREALKLIM prosjektet 2013 Nordfjordeid hotell 18-19.11.2013 Nordfjordeid Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Kva har skjedd sidan førre

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Reiselivsforsking Berekraftig cruiseturisme i fjordane. Carlo Aall (forskingsleiar)

Reiselivsforsking Berekraftig cruiseturisme i fjordane. Carlo Aall (forskingsleiar) Reiselivsforsking Berekraftig cruiseturisme i fjordane Carlo Aall (forskingsleiar) My background Public government Environmental officer in the municipality of Ølen (1988-90) Tourism industry Taken part

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Indikatorevaluering Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Carlo Aall og Geir Liavåg Strand Disponering 1. Vår forståing og gjennomføring

Detaljer

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Grøn vekst basert på avfall som ressurs. Bakgrunn SIMAS IKS utarbeide strategisk utviklingsplan i 2013 Har arbeida med fire ulike prosjekt

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2015. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2015 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder

Detaljer

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Hausten 2008 nynorsk Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Bruk blyant på figurar og konstruksjonar - elles

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Samhandling for Grønt skifte

Samhandling for Grønt skifte Samhandling for Grønt skifte Prosjekttittel: Samhandling for Grønt skifte. Prosjektansvarleg: Sogn og Fjordane fylkeskommune Administrativ leiar: Svein Arne Skuggen Hoff, SFFK Prosjektkoordinator: Ida-Beate

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer