Perspektiver på klimatilpasning og -sårbarhet

Transkript

1 Perspektiver på klimatilpasning og -sårbarhet Presentasjon på seminaret «Klimatilpassing mellom fjord og fjell» arrangert av KS Thon Hotel Jølster, Skei, mars 2017 Carlo Aall Forskingsleiar ved Vestlandsforsking

2 Disposisjon Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Klimatilpassing eller klimaomstilling? Lokal klimasårbarheit for kva? Korleis handtere klimausikkerheit? Korleis unngå feiltilpassing?

3 Samhandling for Grønt skifte MÅL MED PROSJEKTET 1. Utvikle nye og betre samarbeidsformer i klimaarbeidet mellom forsking, regional forvaltning og lokal forvaltning 2. Bli betre på det tradisjonelle klimaarbeidet 3. Avklare kva nytt Det grøne skiftet og klimaomstilling inneber samanlikna med tradisjonelt klimaarbeid 4. Styrke kunnskapen om vilkår for, og utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling

4 I dag Stor utvinning av fossil energi Høge utslepp av klimagassar Det Grøne Skiftet 1. Stanse leiting etter nye kjelder 2. Byggje ned eksisterande utvinning 1. Redusere utslepp meir og fortare 2. Også redusere utslepp frå internasjonal luft- og sjøfart og forbruk av importerte tenester og varer 3. Gjennomføre tiltak for negative utslepp I framtida Inga utvinning - ut over det som kan «fangast og bindast» Netto null utslepp av klimagassar Høgt forbruk av energi Redusere den samla energibruken Lågt forbruk av energi Moderat produksjon av fornybar energi Eit klima i endring 1. Sørge for at ny fornybar energi kjem i staden for ikkje i tillegg til eksisterande bruk av fossil energi Fokus i debatten så langt? 2. Byggje ut ny fornybar energi som ikkje er i konflikt med biologisk mangfald 1. Tilpasse samfunnet til lokale klima-endringar 2. Tilpasse samfunnet til indirekte konsekvensar av klimaendringar i andre land All energibruk frå fornybare kjelder Eit samfunn tilpassa eit annleis klima Dagens seminar

5 Arbeidspakkar

6 Kor er vi no? Seminarreferat: tuelt/samhandling-forgront-skifte-klimaseminar 2018 Eid, Årdal, Stryn og Gloppen. SiS interkommunal plan: Førde, Jølster, Naustdal, Gaular og Flora Dette seminaret er også første samling i prosjektet

7 Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Klimatilpassing eller klimaomstilling? Lokal klimasårbarheit for kva? Korleis handtere klimausikkerheit? Korleis unngå feiltilpassing?

8 Ei verd på gal kurs Faktiske utslepp Faktisk utvikling C +1,2 C ved utgangen av b.html Kjelde: Ønska utvikling

9 1,5 2 CC (2007) 4.AR-WGII

10 Bodskapet frå FN sitt klimapanel (2013) Sjølv med +2 C vil verda måtte tilpasse seg store og delvis ukjente konsekvensar av klimaendringar

11 Frå tilpassing til omstilling? Tilpassing The process of adjustment to actual or expected climate and its effects, in order to moderate harm or exploit beneficial opportunities (IPCC, 2012: 4) Omstilling «The altering of fundamental attributes of a system (including value systems; regulatory, legislative, or bureaucratic regimes; financial institutions; and technological or biological systems» (IPCC, 2012: 4)

12 Omstille eller bli omstilt - for å endre eller bevare? Hovudmerksemda i dag? Kva er føremålet med omstillinga? Bevare Endre Kva utløyser omstillinga? Reagere Agere (etter-snar) (føre-var) Respons etter ein naturkatastrofe Omstillingsarbeid etter t.d. nedlegging av ei hjørnesteinsverksemd Førebygging av naturkatastrofar Berekraftig klimatilpassing

13 Derfor: Håpe på det beste men førebu seg på det verste? (verstefall scenariet) 0 C Norge 2017 Tilpassing Omstilling

14 Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Klimatilpassing eller klimaomstilling? Lokal klimasårbarheit for kva? Korleis handtere klimausikkerheit? Korleis unngå feiltilpassing?

15 Den einsidige tilnærminga Lokale klimaendringar Lokalsamfunnet Klimatilpassing

16 Den tosidige tilnærminga Lokale klimaendringar Lokale samfunnsendringar Lokalsamfunnet Klimatilpassing

17 Kva samfunnsendringar er viktigast? Frå rapporten «Lokalsamfunn og klimatilpasning et framtidsperspektiv» av Tor Selstad

18 Eks 1: Flatehogst av gran på Vestlandet Område slått ned av «Dagmar» i 2011, hogd ut i 2012 og ramma av «Hilde» i 2013 Leikanger kommune I område med flatehogst er det flere skred NGI: «det finnes i dag ikke retningslinjer for hvordan skogen skal tas med i vurderingen av skredfare» («Forslag til kriterier for vernskog mot skred DEL 1», NGI 2013) Drøfta i

19 Eks 2: Dårleg arealplanlegging

20 Eks 2: Dårleg arealplanlegging

21 Eksempel på sammenstilling av samfunns- og klimadata (eks Hammerfest og naturskade)

22 Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Klimatilpassing eller klimaomstilling? Lokal klimasårbarheit for kva? Korleis handtere klimausikkerheit? Korleis unngå feiltilpassing?

23 Den speilvendte usikkerheitsdebatten The uncertainty explosion The true nature of climate uncertainties Den vitskaplege debatten The uncertainty implosion The uncertainty focus in the public debate Den folkelege debatten

24 Usikkerheit i klimatilpassing To tilnærmingar til usikkerheit Meistre («predict-then-act») Leve med («reflect-then-act») En typologi for betre refleksjon Lokalisering av usikkerheit I klimaet, naturen eller samfunnet Typar av usikkerheit Grunnleggjande (om årsak-verknad) Modell (om modellering av årsak-verknad) Skala (om nedskalering av data frå modellane) Data (kunnskapsgrunnlag for modellane)

25 Eks: Oktoberflommen 2014 og Voss kulturhus Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet OK (vet mye om klimaendringer og endret nedbørsmønster) OK (vet mye om hvordan modellere forventede endringer i nedbør) OK (vet mye om nedskalering av nedbørsendringer) Varierende (mangler ofte gode data om ekstremnedbør) OK (vet mye om sammenhengen mellom nedbør, avrenning og flom) Varierende (vet mye om hvordan modellere flom i store vassdrag MEN mangler kunnskap om å ta inn historiske data ut over måling av vanndata) OK (vet mye om hvordan modellere flom i det aktuelle vassdraget) OK (gode og lange vannmålingsdata og god tilgang til historiske kvalitative - data) OK (vet mye om hvordan samfunnet påvirkes av flom) OK (har utviklet gode systemer for kartlegging av flomfare og har gode kartsystemer for å vise lokalisering av infrastruktur) OK (nylig utarbeidet flomsonekart for Voss, god kvalitet på arealkart i Voss) Varierende (mangler systematisering av historiske skadedata) Flomsonekart er i dag basert utelukkende på vannmåledata. Historiske kilder viste flere flommer på 1700 tallet som trolig hadde samme vannmengde som i oktober Hvis denne kunnskapen hadde blitt inkludert ville inntegning av 200 årsflom ligget «høyere» og skaden på kulturhuset ville vært unngått

26 Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Klimatilpassing eller klimaomstilling? Lokal klimasårbarheit for kva? Korleis handtere klimausikkerheit? Korleis unngå feiltilpassing?

27 Føre-var eller etter-snar? På-stedet-hvil Forebygging vurderes i praksis ikke, og ved naturskade tilbakeføres den fysiske infrastrukturen bare til sin opprinnelige tilstand fra før skaden oppsto Ingen hensyn til klimaendringer Etter-snar Forebygging vurderes og gjennomføres i noen grad, men da først på fysisk infrastruktur etter en naturskadehendelse I noen grad blir det tatt hensyn til klimaendringer Føre-var Synes å være regelen i kommune-norge En begynnende praksis for Statens Vegvesen og Jernbaneverket Norske myndigheter er langt unna denne situasjonen i dag Forebygging vurderes og gjennomføres før det har skjedd en naturskadehendelse Så godt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til klimaendringer

28 Eks: Dyrt å være etter-snar Overslag over kostnadar for seks lokalitetar med flaum i Gudbrandsdalen i 2014 Lokalitet Faktisk gjenoppretting (mill kr) Alternativ førebygging (mill kr) Alternativ førebygging i prosent av faktisk gjenoppretting Åretta 45,0 18,0 29 % Bæla 21,5 2,0 9 % Skurva 14,2 14,5 51 % Branderudsåa 1,6 0,6 28 % Kloppa 3,0 0,6 17 % Sagstubekken 16,1 0,9 5 %

29 Kan klimatilpassing og utsleppsreduksjonar motverke kvarandre? Lokale klimaendringar Lokale samfunnsendringar Lokalsamfunnet Klimatilpassing

30 Kan klimatilpassing og utsleppsreduksjonar motverke kvarandre? Utslepp av klimagassar Reduksjon av klimagassar Lokale klimaendringar Lokale samfunnsendringar Lokalsamfunnet Klimatilpassing

31 To eksempel

32 Meir informasjon