Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Transkript

1 Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical Concepts and Methods Sårbarhet, risiko og løsninger: På innsiden av FNs klimapanels rapporter Ingeniørenes hus21. mai 1

2 IPCC: store endringar i globale energisystem - produksjon står for 25% av globale GHG-utslepp - Store endringar i energisektoren om ein skal nå 450 ppmi 2100, globale utslepp ned med over 90% fram til 2070 vriding i energiproduksjonen: 3-4 gongar større andel null/lavkarbon energi raskare energieffektivisering IPCC: - Sektorovergripandeverkemiddel meir kostnadseffektive enn fokus på individuelle teknologiar og sektorar - Effektive verkemiddel legg til rette for 1. redusert GHG-intensitet i energiproduksjon 2. overgang til lavkarbon energibærarar 3. reduksjon i energietterspørsel Fokus på: - Klimaavgifter - Subsidiar - Kvotesystem 2

3 Karbonskatt/kvotepris kan gje riktig pris Samfunnets marginalkostnad opp P* Redusert effektivitetstap ved avgift avgift= klimakostnad Marginalkostnad = bedriftens tilbud P0 Etterspørsel Q* Q0 bruk og utslepp ned 3

4 Grunnleggande rammebetingelsar - Riktig prising: miljøskaden internalisert i økonomien Karbonintensiv energi og andre varer og tenester -blir dyrare Konkurransevridande - favoriserer miljøvenlege teknologiar (jfr sesjonar før lunch) Stimulerer effektivisering og energisparing Stimulerer FoU - Tilstrekkeleg informasjon: IPCC legg vekt på støtte til informasjon om miljøkostnader ved energibruk, mulegheiter for å spare energi, offentleg statistikk, etc - Tilstrekkeleg teknologiutvikling: IPCC framheld at subsidiar er viktige for å stimulere forsking og utvikling av nye teknologiar, som ikkje er lønsame i marknaden - Løyse politiske barrierar -fordelingsverknader: - Kompromiss mellom effektive verkemiddel og unntak nødvendige for å få politisk støtte til klimariktig politikk - Bør ikkje løysast gjennom energipolitikken 4

5 Fokus på rammebetingelsar = fokus på karbon/ fossil energibruk fossil fornybar Total energiproduksjon Etterspørsel 5

6 Verknader av karbonprising fossil fornybar 1) pris opp -> fornybar teknologiutvikling meir lønsamt 2) forbruk ned -> energisparing meir lønsamt 3) Fossil energiprodned, fornybar energiprod opp 6

7 Verknader: subsidiar fossil fornybar 1) pris ned -> teknologiutvikling mindre lønsamt 2) forbruk opp -> energisparing mindre lønsamt 7

8 Kvifor avgifter framfor subsidiar: GHG-avgift GHG-avgifter subsidiar pris Opp Ned Teknologiutvikling og energisparing Effektiv politikk IPCC: Meir lønsamt Mindre lønsamt 1) redusert GHGintensitet 2) overgang til lavkarbon energibærarar ) Redusert energiforbruk Ja Nei Sektorovergripande Ja Nei subsidie 8

9 Redusere totalkvoten: utsleppa ned, prisane opp Etterspørsel etter kvoter Kvotetak Ulike rammebetingelsar: Avgifter: prisen bestemt, utslepp ukjent Kvoter: prisen ukjent, utslepp bestemt Bekymring: - «Kvoteprisen for lav» - Høg pris viktig rammebetingelse for lønnsom teknologiutvikling IPCC: - Kvantum for stort Kvotepris Redusere kvoten: - Utsleppa ned - en opp -> same effekt som avgifter Totalkvote 9

10 Oppsummering: Rammebetingelsarfor framtidas energisystem GHG-avgift Riktig prising, avgifter/kvotehandel: - Karbonprising/kvotesystem reduserer GHG-utslepp - Lav-karbon energiteknologiar meir lønsame - Stimulerer energieffektivisering - Taxing the bad framfor subsidiar til alternativa - Bioenergi: - Negative avgifter på karbonopptak gir riktigarebalanse for bioenergi. IPCC: energiproduksjon basert på raskvoksande biomasse kan redusere GHG - Halvparten av norske utslepp blir absorbert av tilveksten i skog Rammebetingelsar for redusert lekkasjeeffektar: - Internasjonal harmonisering av klimapolitikken gir mindre lekkasje via energimarknadene Fordelingsverknader: - Løysast best ved direkte støtte, støtte gjennom låge energiprisar gir for høg energiproduksjon og utslepp Kvotesystem NB: Alltid nødvendig å tilpasse politiske realitetar -First-best er idealet, tilpassing til politisk realitetarkrev unntak for å oppnå resultat 10