TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS
|
|
|
- Baard Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS
2 Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES) Evaluering av Energiloven for OED (varmemarkedet) Samarbeidsprosjekter SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Kort oversikt over statistisk utvikling av energietterspørsel Kort om modellutvikling Scenarier for energietterspørsel i Norge stadium 2035 Forutsetninger Resultater/konklusjoner
3 Stagnasjon i energietterspørselen Utflating/reduksjon siste 5-10 årene Energistatistikk - alle sektorer utenom energisektorene, råstoff og transport Levert energi TWh Levert energi (TWh) Totalt forbruk inkl. "fri energi" Totalt forbruk ekskl. "fri energi" Elektrisitet Olje Biobrensel Gass Fjernvarme Kull, koks År Liten vekst i elektrisitet i 2006, men betydelig vekst i 2007 Kilde SSB og SINTEF
4 Energiintensitet flatet ut/redusert Energi benyttes mer effektivt Energiforbruk per oppvarmet areal for boligsektor Energiintensitet kwh/m 2 Energiintensitet (kwh/m2) Årlig energiforbruk per m 2 Total årlig energiforbruk per m2 Årlig elektr.forbruk per m 2 Årlig elektrisitetsforbruk per m2 x Kilde SSB, GAB og SINTEF År
5 Statistikk Oppsummering av historisk utvikling Redusert vekst i energietterspørsel Redusert vekst i etterspørsel etter elektrisitet Energi brukes mer effektivt i dag enn for år siden Økt bidrag fra bioenergi, gass, varmepumper og fjernvarme Økt fleksibilitet i etterspørsel (pris) Modellere disse effektene
6 Modellutvikling Etterspørsel etter energibærere Framskriving av historiske trender Energi = Energiintensitet x Aktivitet Intensitet [kwh/m 2, kwh/kr] Aktivitet [m 2, kr] E= A I f,b Energi [TWh, tonn] Status ny modell: eplan Database for inngangsdata Input/output via regneark, interaksjon med Useload Forenklet brukergrensesnitt
![Aktivitet [m 2, kr] E= A I f,b Energi [TWh, tonn] Status ny modell: eplan](/docs-images/47/7241010/images/page_6.jpg "Database for inngangsdata Input/output via regneark, interaksjon med Useload")
7 Modellutvikling (forts.) Etterspørsel etter energibærere - Energistatistikk - Elektr.statistikk - Utvalgsundersøkelser - Industristatistikk - Arealstatistikk Kalibrering Useload -Temperaturkorrigering - Formålsfordeling REMODECE Database eplan -Forutsetninger for fremskrivninger - Scenarier for energietterspørsel Scenarier Useload - Scenarier for effektetterspørsel
8 Forutsetninger for scenariene Etterspørsel etter energibærere Basisscenario Trendframskrivning = Fortsatt reduksjon i eksisterende bygg og industri Nye byggeforskrifter for nybygg (klasse C) og rehabiliterte bygg (klasse D) Scenario Energieffektivisering En klasse bedre enn forskriftene. Nybygg etter klasse B. Rehabiliterte bygg opp til klasse C. Større andel varmepumper i nybygg og rehabiliterte bygg Scenario Energiomlegging Større andel termiske energibærere (fjernvarme, naturgass, biobrensel og varmepumper) i nybygg og rehabiliterte bygg
9 Resultater etterspørselscenarier Levert energi (TWh) Etterspørsel etter energibærere Scenarier for energietterspørsel. Stadium 2005 og 2035 Energi (alle energibærere) Termiske energibærere Elektrisitet Prioritert kraft Basis 2035 Omlegging 2035 Effektivisering År/ Scenario
10 Resultater (forts.) Differanse i levert energi (TWh) Endring fra 2005 til (14,3) (1,6) (12,6) (3,9) (17,8) (16,7) (1,0) Endring i etterspørsel Fra stadium Basis 2035 Omlegging 2035 Effektivisering (-7,9) (4,9) (-0,4) Energi (alle energibærere) Termiske energibærere Elektrisitet Prioritert kraft (5,3) (-3,2) År/ Scenario
11 Resultater (forts.) Oppsummering alle scenarier Moderat vekst i etterspørsel etter energi (sum alle energibærere) og elektrisitet i basisscenariet mot 2035 Nye byggeforskrifter bidrar til reduksjon i basisscenariet Vekst i elektrisitet finner hovedsaklig sted i kraftintensiv industri Mulig å redusere veksten i etterspørsel etter elektrisitet ved energiomlegging Mulig å redusere veksten i etterspørsel etter alle energibærere med energieffektivisering Mulig å redusere etterspørselen mer enn det vi har beregnet i disse scenariene (jfr. Byggforsk) Ikke analysert økt etterspørsel etter elektrisitet til transport og offshore (utover det som er kjent)
12 Takk for oppmerksomheten Utfordringen blir å opprettholde den samme lave veksten i energietterspørsel framover i tid, som vi har observert i perioden ! SINTEF_varmemarkedets_utvikling.pdf
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing
Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing Potensialstudie Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no 1 Bakgrunn Ifølge Statnett er forventet forbruksøkning i Midt-Norge er en av hovedutfordringene
INNHOLDSFORTEGNELSE. Side
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...5 2 UTVIKLING AV VARMEMARKEDET 1976-2006...7 2.1 UTVIKLINGEN AV ENERGI- OG VARMEETTERSPØRSEL...8 2.1.1 Utvikling av energietterspørsel og aktivitetsnivå i Norge...8
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
Sammendrag. 1 Introduksjon. 2 Metode
Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing: Potensialstudie Bjørn Jenssen Wachenfeldt 1 og Igor Sartori 2 1) SINTEF Byggforsk, Avdeling Bygninger, 7465 Trondheim, Norge 2) NTNU, Institutt for Byggekunst,
Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
Norsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
Varme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
Hva bestemmer og hvordan kan man påvirke etterspørselen rselen etter bioenergi i husholdningene. Bente Halvorsen Statistisk sentralbyrå
1 Hva bestemmer og hvordan kan man påvirke etterspørselen rselen etter bioenergi i husholdningene Bente Halvorsen Statistisk sentralbyrå Disposisjon Hva er bestemmende for forbruket? Beskrivelse av dagens
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS
GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Fjernvarmens betydning for det elektriske
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken CenSES årskonferanse 9. 10. desember 2013 Eva Rosenberg, Arne Lind og Kari Espegren Institutt for energiteknikk Artikkelens innhold Metodikk Energiframskrivninger
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
Tilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008
Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 ("Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the promotion
. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon
Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken
Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk
ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk
ODYSSEE-MURE Utvikling i energibruk og indikatorer Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk 02.10.2007 1 ODYSSEE-prosjektet Målsetting: Utvikle og vedlikeholde indikatorer som muliggjør resultatmåling
Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket
Olav Akselsen. Leiar av utvalet
Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
Lokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger
NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
Bygninger og naturvern: Hva må til?
Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i
Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?
Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,
Gruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
Energibruk i Fastlands-Norge. Historisk utvikling og anslag på utvikling mot 2020
Energibruk i Fastlands-Norge Historisk utvikling og anslag på utvikling mot 2020 25 2017 R A P P O R T Rapport nr 25-2017 Energibruk i Fastlands-Norge Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-
Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
Rammebetingelsarfor framtidige energisystem
Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
Energiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
Forskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
Eierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
Energiledelse i byggsektoren gir resultater
Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
Energiarbeidet mot VAsektoren
Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF
Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy
Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE
Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova
Enovas (nye) satsing mot industrien Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova Utgangspunkt for Enovas utvikling av sitt tilbud til industrien Utviklingen i industriens energibruk
Kommunefordelt energistatistikk
Kommunefordelt energistatistikk Gisle Haakonsen, SSB gisle.haakonsen@ssb.no 1 Innhold Bakgrunn Metodikk-eksempler Kvalitetsvurdering av eksisterende tallgrunnlag Mulige forbedringer 2005 -? Sikre Hypotetiske
Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE
Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for
Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme
Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig
Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus
Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
Nasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.
Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no
Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE
Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
Energi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU
Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof
Energi21- energiforskning for det 21 århundre
Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren