Heilskapleg sårbarheitsanalyse for Sogn og Fjordane

Transkript

1 Heilskapleg sårbarheitsanalyse for Sogn og Fjordane Presentasjon på «Haustkonferansen 2017» arrangert av KS Sogn og Fjordane Quality Hotel Sogndal, 24. oktober Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Sørlandsflaum I: Forslag til Statsbudsjett for 2018: Kutt fra 373 millioner kroner i inneværende år til 237 millioner kroner neste år. (minus 43%) i midler til flom- og skredsikring i kommunene Sørlandsflaum II: Sørlandsflaum III:??? Det er trong for milliardar ikkje millionar for å førebu oss på forventa auke i naturskade Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp): «..det en nedgang fra i år til neste år, og det skyldes at vi har tatt ut midler som har ligget i tiltakspakkene som skulle motvirke oljeprisfallet i Da er vi tilbake til et litt mer normalt nivå». NVE-direktør Anne Britt Leifseth: «..det er ikke bare justert bort de pengene som har gått til ekstraordinære tiltak etter store hendelser. Også 10 millioner i den faste rammen til sikringstiltak er fjernet»,

3 Prosjektet «Samhandling for grønt skifte» Prosjektleiing og delfinansiering (fylkeskommunen) Hovudfinansiering (Regionalt forskingsfond) Fagleg ansvar (Vestlandsforsking prosjektleiing) Regional styringsgruppe (+fylkeskommunen og Vestlandsforsking) Einskildkommunar Eid Årdal Stryn Gloppen Hyllestad Interkommunalt samarbeid Førde Jølster Naustdal Gaular Flora

4 Mål 1. Utvikle nye og betre samarbeidsformer i klimaarbeidet mellom forsking, regional forvaltning og lokal forvaltning 2. Bli betre på det tradisjonelle klimaarbeidet 3. Avklare kva nytt det grøne skiftet og klimaomstilling inneber samanlikna med det tradisjonelle klimaarbeidet 4. Styrke kunnskapen om vilkår for, og utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling

5 Kva skal vi gjere - kor langt har vi kome? 2016 Regionalt planverk (Fylkeskommunal plan for klimaomstilling) Regional analyse av samla klimasårbarheit Regional analyse av klimaomstilling Evaluering 6 lokale analyser 6 lokale analyser Lokale planar (6 planar, 10 kommunar) Råd om korleis regionale styresmakter kan støtte kommunar i klimaomstilling

6 Kva eg skal seie meir om PROSJEKTET Regionalt planverk (Fylkeskommunal plan for klimaomstilling) Regional analyse av samla klimasårbarheit Regional analyse av klimaomstilling Evaluering 6 lokale analyser 6 lokale analyser Lokale planar (6 planar, 10 kommunar) Råd om korleis regionale styresmakter kan støtte kommunar i klimaomstilling

7 Prosjektets analysemodell (1): Tre formar for lokal klimasårbarheit ikkje éin! GLOBALT Internasjonal klimapolitikk krav NORGE Nasjonal klimapolitikk CO 2 krav LOKALT Samla klimasårbarheit CO 2 Nye perspektiv på analyse av klimasårbarheit konsekvensar Lokale klimaendringar konsekvensar Globale klimaendringar konsekvensar konsekvensar Importerte samfunnskonsekvensar konsekvensar Samfunnskonsekvensar

8 Prosjektets analysemodell (2): Klimasårbarheit er ein sumeffekt av klima- og samfunnsendringar Klimaendringar Samfunnsendringar Lokalsamfunnet Klimasårbarheit

9 KLIMASÅRBARHEIT I SOGN OG FJORDANE (1) Endring i folketal Lågare vekst enn i resten av landet, aukande del eldre, meir heimebaserte tenester Arbeid og næringsliv Fysisk infrastruktur Mentalitet Oppsummering av sårbarheit for klimaendringar Samfunnsendringar Klimaendringar Klimaendringar lokalt Færre gardbrukarar Større gardsbruk Flatehogst av bratte granfelt Meir fly-/cruiseturisme Meir fornybarkraft Sentralisering Fortetting lokalt Vasskantnær utbygging Dårleg vedlikehald av infrastruktur Ikkje lokaltilpassa bygg Betre og meir vegar/tunellar Auka mobilitet Lågare aksept for vegstenging Auka ekstremsport Auka miljømedvit Auka temperatur til alle årstider Mindre snø og tidlegare smelting Oftare og sterkare ekstremnedbør Oftare og større regnflaumar Tørrare vår og sommar, våtare haust, våtare i sum Meir jord-/flaum-/sørpeskred Høgare havnivå og stormflo Høgare temperatur i havet Surare vatn i hav, kyst og fjordar Auke i råterisiko Tidlegare spiring og auka skoggrense Innvandring av nye organismar Konsekvensar av klimaendringar i andre land som kan ha innverknad lokalt Auke i vinterturistar frå Europa Auke i omfang av klimaflyktningar Redusert global matvareproduksjon Redusert fôrimport til fiskeoppdrett og jordbruk LOKALE ANALYSER LOKALE ANALYSER

10 KLIMASÅRBARHEIT I SOGN OG FJORDANE (2) Sårbarheit for klimapolitikk Klimatiltak Positivt Negativt Høgare straumpris Fornybar-kraftbransjen Kraftkrevjande industri Strangare klimakrav for internasjonal luftfart og båttrafikk Krav om 100% fossilfri vegtransport Tilskot til planting og drift av klimaskog Høgare pris på fossilintensive innsatsfaktorar (t.d. kraftfôr, kunstgjødsel, betong ) Nedbygging av norsk olje- og gassproduksjon Kollektiv transport basert reiseliv Fornybar-kraftbransjen Skogbruksnæringa Trebyggjeindustrien, økologiskog utmarksbeitebasert jordbruk Næringslivet generelt i fylket (pga særleg låg del sysselsette i denne sektoren) Fly- og cruisebasert reiseliv Dagens godstransportnæring, næringar som er avhengig av godstransport på veg Reiselivs- og friluftslivsinteresser Dagens industrielle jordbruk, dagens fiskeoppdrett Få?

11 Litt meir om klimasårbarheit i fylket Flaum og oversvømming Skred Veit ikkje kor gamalt avlaupsnettet er i fylket - truleg behov for store utskiftingar Små vestlandsvassdrag reagerer raskt på ekstremnedbør; difor tilrår NVE 40% klimapåslag (ikkje 20%) ved flaumsonekartlegging i ein del vassdrag Tiltak mot elveflaum kan auke problema ved dei verkeleg store flaumane, fordi utretting av vassløp gir mindre plass for vatn i elveløpet og plastring av elvesidene gjer at ein ikkje brukar den fordrøyingskapasiteten Utrasing og massetransport ved elveflaum er eit særleg stort problem i vårt fylke, og dagens flaumsonekart gjev lite informasjon om dette Oftare, men ikkje større skred (dimensjonerande skred blir ikkje påverka) Steinsprang meir vanleg lenger nord og lenger inn i landet pga auka temperatur

12 Litt meir om klimasårbarheit i fylket Veg Klimaendringar aukar drifts- og vedlikehaldskostnader Liten ekstrakostnad å dimensjonere for endra klima ved nybygging av t.d. bruer Større tilpassingar, som heving av flaumutsett veg, bandlegg areal og skapar barrierer Berre korte vegstrekningar vert råka av havnivåauke. Ombygging av ferjekaier ved tilrettelegging for el-ferjer Høgare tregrense gir betre køyreforhold på fjellovergangane Landbruk Høgare temperatur og mykje fukt gir gode vekstforhold for skogen, Betre vekst på inn- og utmark, men usikker innhausting. Topograf Viss kort tidsvindauge for innhausting blir møtt med tyngre maskinar Fiskeri og fiskeoppdrett Høgare sjøtemperatur gir meir sjukdom, dårlegare vekst og invader Omstilling til nye oppdrettsartar kan ta fleire tiår, tilpassing må star Torsk og sei flyttar seg nordover og vil føre til lengre transportar for

13 Litt meir om klimasårbarheit i fylket Veg Klimaendringar aukar drifts- og vedlikehaldskostnader Liten ekstrakostnad å dimensjonere for endra klima ved nybygging av t.d. bruer Større tilpassingar, som heving av flaumutsett veg, bandlegg areal og skapar barrierer Berre korte vegstrekningar vert råka av havnivåauke. Ombygging av ferjekaier ved tilrettelegging for el-ferjer Høgare tregrense gir betre køyreforhold på fjellovergangane Landbruk Høgare temperatur og mykje fukt gir gode vekstforhold for skogen, fare for meir stormfelling Betre vekst på inn- og utmark, men usikker innhausting. Topografi og vassjuk jord er utfordringar i SF Viss kort tidsvindauge for innhausting blir møtt med tyngre maskinar, gir det auka marktrykksskadar Fiskeri og fiskeoppdrett Høgare sjøtemperatur gir meir sjukdom, dårlegare vekst og invadera Omstilling til nye oppdrettsartar kan ta fleire tiår, tilpassing må st Torsk og sei flyttar seg nordover og vil føre til lengre transportar for

14 Litt meir om klimasårbarheit i fylket Veg Klimaendringar aukar drifts- og vedlikehaldskostnader Liten ekstrakostnad å dimensjonere for endra klima ved nybygging av t.d. bruer Større tilpassingar, som heving av flaumutsett veg, bandlegg areal og skapar barrierar Berre korte vegstrekningar vert råka av havnivåauke. Ombygging av ferjekaier ved tilrettelegging for el-ferjer Høgare tregrense gir betre køyreforhold på fjellovergangane Landbruk Høgare temperatur og mykje fukt gir gode vekstforhold for skogen, fare for meir stormfelling Betre vekst på inn- og utmark, men usikker innhausting. Topografi og vassjuk jord er utfordringar i SF Viss kort tidsvindauge for innhausting blir møtt med tyngre maskinar, gir det auka marktrykksskadar Fiskeri og fiskeoppdrett Høgare sjøtemperatur gir meir sjukdom, dårlegare vekst og invaderande artar Omstilling til nye oppdrettsartar kan ta fleire tiår, tilpassing må starte no! Torsk og sei flyttar seg nordover og vil føre til lengre transportar for fiskeflåten i fylket

15 Nokre avsluttande refleksjonar Deltakarane i prosjektet har blitt redde mange har opplevd sjølv eksempel på dei dramatiske konsekvensane av klimaendringane Det regionale nivået gjev uttrykk for at tilpassing til klimaendringar lokalt riktig nok avgrensa til ekstremvêr og naturskade kan gå; MEN anar ikkje korleis ein skal oppnå nullutslepp frå transport. Kommunane riktig nok så langt avgrensa til administrasjonen ser at det no verkeleg hastar med å redusere klimagassutsleppa drastisk, og ønskjer difor også å ta opp dei store spørsmåla, som «kva gjer vi etter olja?» og «korleis redusere forbruket?» MEN føler avmakt når staten held fram å leite etter nye gass- og oljekjelder, og difor ikkje er i nærleiken å setje eit tak på gassog oljeutvinninga. Likevel, sterk motivasjon regionalt og lokalt til å gjennomføre prosjektet!

16 Meir informasjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Prosjektleiar: Ida-Beate Mølmesdal (permisjon) / Mie Dahl Pind (vikar) Ida-Beate.Molmesdal@sfj.no / Mie.Dahl.Pind@sfj.no Prosjektside: Plan for regional klimaomstilling: Vestlandsforsking Fagleg ansvarleg: Carlo Aall carlo.aall@vestforsk.no Prosjektside:

17 Takk for merksemda! Mobil