Fylkesmannen og kommunane sitt klimaoppdrag

Transkript

1 Fylkesmannen og kommunane sitt klimaoppdrag Loen Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef

2 Innhald Forventningar til kommunane sitt klimaarbeid - rammer for arbeidet - klima- og energiplanlegging - arealplanlegging Fylkesmannen sitt klimaarbeid Nyttige nettsteder Nokre effektar av klimaendringar på natur

3

4 Rammer for klimaarbeidet Frå 2007 til 2017

5 Kommunane sitt klimaoppdrag Kommunane skal bidra til utslippsreduksjon. Krav til klimaenergiplanlegging skal sikre at kommunane er i front på dette arbeidet. Tiltak må skje lokalt. «Ansvaret for klimatilpasning ligger til den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringer» Dette betyr: - Sektoransvaret ligg fast - Kommunane må ta klimaomsyn i alle deler av sin drift og forvaltning, inkludert planlegging. - Kunnskapsbaserte strategiar og tilak

6 Utslepp som kommunal sektor kan påverke: Tilpassingsbehov kan t.d. vere knytt til endring i: - Naturfare? - Vassmangel tørke? - Skogbrannfare? - Råteskade? - Auka utgifter? - Tapte inntekter? - Framande artar? - Ubalanse i økosystem? - Folkehelse/ sjukdommar?

7 Klima- og energiplanlegging Statleg planretningslinje, 2009 Kommunane skal utarbeide klima- og energiplanar for å samordne kommunen sine virkemidler/roller Kommunale roller: politisk aktør, tenesteytar, myndigheit, eigar, eigedomsutviklar, samfunnsutviklar, planleggar, initiativtakar Krav om å innarbeide tiltak i kommuneplanen eller kommunedelplan handlingsplan Rullering kvart 4.år

8 Høyring no: ny SPR for Klima- og energiplanlegging og klimatilpassing i kommunane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag klimatilpassing bakt inn i gjeldande SPR Høyringa gjeld på «klimatilpassingsdelen» Sjå utslepp og tilpassing i tettare samanheng Høyringsfrist 1.desember Vi har litt blanda erfaringar med 1.generasjons klimaplanar, kan dette bli ein «ny vår»? Look to Sunnfjord: Jølster, Gaular, Førde, Naustdal

9 Klimasats tilskotsordning for å støtte kommunane sitt klimaarbeid Klimasats - signalisert 100 mill i Søknadsfrist: 15.februar Mdir utviklar også klimastatistikk og berekningsverktøy for utslepp

10 Planlegging som verktøy for klimaomstilling Planlegging er vårt mest potente verktøy! Plan- og bygningslova, 1-1, lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport

11 Krav til utsleppsreduksjon og klimatilpassing gjennom plan: Nasjonale forventningar til. Samordna areal og transportplanlegging Oppsummerte signal: Reduser klimautsleppa gjennom god planlegging Unngå å bygge inn ny sårbarheit Få inn smarte løysingar (blå-grøne løysingar) Våg å ta konsekvensane av kunnskapen

12 Produktivt landskap i 2017 Ørland til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

13 200 års stormflo i 2100 til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

14 Fylkesmannen sitt klimaoppdrag Bidra til at statleg politikk blir iverksatt Bindeledd mellom stat og kommunar Våre roller: Rettleiing Kontroll Samordne Initiativ / pådriver Klima høgt prioritert i VØI/EO og i vår strategiplan

15 Prosjekt og satsingar i 2017 Kurs og rettleiing for kommunane Pågåande prosjekt og kunnskapsutvikling: ROS- verktøy i plan klimatilpassing i natur og miljøsektoren i plan Det grøne skiftet: omstillingsprosjekt, sektorovergripande TOKSKLIM: klimaendringar og miljøgifter Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima Nasjonal klimatilpassingskonferanse Vi er i gang, men har mykje ugjort i arbeidet med å få «klima på vektskåla» i forvaltninga.

16 Rettleiing på nett - formidler kunnskap, rettleiing og erfaringar frå kommunar -miljøinfo frå off.myndigheiter, sortert på tema, nasjonale mål, miljødata og kart.

17 Klimaendringar og effektar på natur Nokre effekter av auka temperatur - lengre vekstsesong - varmekjære arter vil spre seg nordover og oppover - attgroing - alpine arter vert reduserte, og arter kan dø ut - frammande artar kan enklare få «fotfeste» tørke: kan bidra til auka angrep av skadegjerande innsekter og sopp. auka hyppigheit av skog- og lyngbranner. tidlegare knoppsprett om våren: risiko for frostskader vekslingar mellom frost og mildvær: hyppigare isdekke, isbrann, frostskader fenologisk mismatch (dårleg synkronisering) Auka temperatur i vatn og sjø Bresmelting auka vassføring sommer Havnivåstigning strandsona kryp oppover

18 Nokre effekter av endra nedbørsregime Flaumepisoder med sterkare erosjon, avsetting i områder utanfor dei normale avsettingsområda Overvassproblemer i tettbygde strok Auka avrenning, auka utvasking av næringssalter og miljøgifter Endra lysforhold og produksjon i vatn Auka angrep av skadegjerande sopp og insekter Hyppigare tørkeepisoder og lengre perioder med redusert vassføring i elver.

19 Moglege konsekvensar for natur i Sogn og Fjordane Må forvente endringar i artssamansetninga Mindre areal for fjell/alpine arter Frammande artar sprer seg Auka press på stadeigne artar Forstyrringar/ brot i næringskjeder, meir uforutsigbar natur? Kva blir verknader for næringslivet? Skogbruk, landbruk, marine næringar, reiseliv For trivsel?