Klimatilpassing planlegging for det ukjente

Transkript

1

2 Mandatet Skildre kva risiko klimaendringane gir på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemidlar og tiltak for å redusere sårbarheit og styrke evna til tilpassing Identifisere satsingsområde og prioriteringar av tiltak Særleg fokus på helse og tryggleik, fysisk infrastruktur og bygningar, næringsliv (inkludert primærnæringar) og naturmiljø

3 Mandatet Avklare ansvarstilhøve mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå ift. klimatilpassing Internasjonale tilhøve Verknader for tradisjonell samisk kultur Analysere moglegheiter Samfunnsøkonomiske konsekvensar av klimaendringane

4 Klimatilpassing planlegging for det ukjente Vêrforholda har alltid vore ein viktig premiss for planlegginga Klimaendringar inneber ikkje ein heilt ny måte tenkje på Forsterkar behovet grundig og systematisk planlegging Usikkerheit ein grunnleggande premiss for planlegginga

5 Arbeidsform Sektordialog temamøte med alle sårbare sektorane i samfunnet Regionale møter over heile landet, tema og nivå Gjennomfører ei rekke nye utgreiingar Direkte innspel til utvalet og drøftingar i utvalet Open og inkluderande prosess.

6 Utgreiingar Ferdige: Klimaet i Norge i 2100 Litteraturstudie over gjennomført forskning og utgreiing Under arbeid: Ansvar og verkemiddel ved klimaendringar Samfunnsøkonomiske verknader av klimaendringar + fleire rapportar.

7 Korleis er klimaet mot slutten av hundreåret? Årsmiddeltemperaturen 2,3-4,6 grader høgare enn i dag Størst auke i vinterhalvåret Vinternedbøren kan auke med over 40 prosent på Vestlandet Vekstsesongen vert lengre 2 3 mnd reduksjon i snøsesongen i låglandet Fleire dager med mykje nedbør Gjennomsnittleg nedbørmengde desse dagane aukar Havnivåauke på 70 cm langs kysten av Sør- og Vestlandet

8 Endring i talet dagar med snø (reduksjon på 1-3 mnd)

9 Vekstsesong (dagar), 1975 vs 2075 (døgntemperatur over 5 C)

10 Tal dagar med middeltemperatur over 20 C I dag Mot 2100

11 Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundre cccccc (usikkerhet ±27 cm) cm cm cm

12 Klimaendringar og nokre sektorar: Bygg; Framtidige byggemåtar, materialbruk og vedlikehaldsrutinar må gi betre toleranse for ekstremvêr Norsk Regnesentral; 10 % nedbørsauke kan gi 40 % auke i forsikringsutbetalingane Svensk klima- og sårbarhetsanalyse: Bygningar til mellom 30 og 100 mrd SEK er i faresona

13 VA-sektoren; 1)Kapasiteten i avløpssystema vert utfordra av auka intensitet/volum på nedbør i kombinasjon med urbanisering 2)Auka nedbør og temperatur aukar faren for forureining av drikkevasskjelder og vekst av uheldige mikrobar i leidningsnettet

14 Vegtransport Auka flaum- og erosjonsfare Auka skredfare Oftare temperatursvingingar rundt 0 o C Flom i Sør Trøndelag Januar 2006 (foto: Statens vegvesen)

15 Luftfart 20 norske lufthamner ligg mellom 3 og 15 moh (t.d. Molde Lufthavn) Meir kraftig nedbør aukar problema med overvatn og drenering på flyplassane Tryggleiksområde og lysanlegg vert meir utsett for erosjon Foto:

16 Helseeffektar av klimaendringar Ekstreme temperaturar Ekstreme vêrforhold (flaum, skred, tørke) Mat-og vassborne sjukdomar (t.d. salmonella) Allergiar Lengre pollensesong Nye allergiframkallande planter? Vektoroverførde sjukdomar (f.eks. mygg-, flåttoverførde) Helseeffektane størst i tropiske og subtropiske land, og i dei fattigaste delane av verda Illustrasjon: FHI

17 Hetebølgje sommaren 2003 Mellom og døydde i Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Portugal Kjelde og illustrasjon: FHI

18 Kommunal handtering av klimautfordringane - døme: Gjennomgang av beredskapsplanverk - ROS Forvaltning av bygg Arealplanlegging..som legg vekt på låge utslepp..og trygge areal til utbygging Klimatilpassing Utsleppsreduksjonar Haldningsskapande arbeid Utbygging og drift av VVA Kommunal energibruk Kommunal innkjøpsstrategi