Saksframlegg. Ark.: K21 Lnr.: 7321/18 Arkivsaksnr.: 17/1425-4

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: K21 Lnr.: 7321/18 Arkivsaksnr.: 17/ Saksbehandler: Jon Sylte FLOM- OG SKREDFOREBYGGING - FINANSIERING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om midler til planlegging Finna juni 2017 Tilsagn om tilskudd fra NVE, SAMMENDRAG: Rådmannen ser det som fornuftig å bruke midler på tiltak for å forebygge skader fra flom og skred. Samfunnsmessig er dette mer lønnsomt enn å reparere skader. Ved bevilgninger fra NVE er det krav om lokal egenandel. Rådmannen tilrår at det bevilges kr til kartlegging/prosjektering av tiltak i Finna, for å dekke opp kravet om finansiering. Forslag om finansiering er fra kapitalfondet. Eventuelt tilleggstilskudd tilbakeføres til fondet. Administrasjonen bes arbeide videre med langsiktige tiltak i Dørja og faresonekartlegging for flom og skred, med sikte på behandling i neste budsjett og økonomiplan. SAKSOPPLYSNINGER: Generelt Gausdal har vært utsatt for flom og skred i flere omganger de siste årene. Dette har medført store skader og kostbare reparasjoner. NVE har stilt velvillig opp med bistand til planlegging og finansiering av mange tiltak. Naturskadefondet har dekka mye gjenoppbygging på private veger og jordbruksareal. Private forsikringer dekker sin del, og kommunen har fått innvilga ekstra skjønnstilskudd fra fylkesmannen for reparasjon av kommunal infrastruktur. Likevel er det klart at dette medfører store ulemper og økonomiske tap for gardbrukere, hus- og vegeiere og for det offentlige. Etter som skader oppstår flere ganger på samme sted må en også regne med avkorta erstatning. Mye av disse midlene går til gjenoppbygging, og i liten grad til finansiering av bedre sikring mot nye flommer og skader. Gausdal kommune har over flere år jobba med kartlegging og prosjektering av tiltak i Follebu sør. Dette har skjedd med vekt på å vurdere hele nedbørfelt samla fra øverst på Follebukjølen til nederst ved samløp med Gausa. Det har også vært vurdert tiltak på kjølen for å forsinke

2 avrenninga, som medvirker til å redusere flomtoppen lenger ned i bygda der vatnet har større fart og med stort skadepotensial. At vi har sett samla på et større nedbørfelt og med fordrøyning øverst, har vært sett på som et pionerprosjekt av regionale og statlige myndigheter. Det er innvilga tilskudd fra fylkesmannen, Miljødirektoratet og regional plan for Laugen til dette. Første gjennomføring av tiltak skal skje med det første med sikring av eksisterende og planlagt boligområde i Heggen. Dette arbeidet legges ut på anbud før sommerferien. Finna i Follebu Kommunen har planlagt å videreføre dette arbeidet, i første omgang ved å sette fokus på Finnavassdraget litt lengre nord i Follebu. Det kommer også fra Follebukjølen, renner mellom Fougner-gardene, gjennom Follebu sentrum ved hovedkrysset og videre nedover langs Kvennvegen og forbi gamle renseanlegget i Follebu. Gausdal kommune har i første omgang søkt om tilskudd fra NVE til planlegging og prosjektering av tiltak. Søknaden ble innvilga av NVE i februar. Kostnadsoverslaget er på kr. 2,1 millioner eks. mva. NVE har innvilga tilskudd på inntil kr (80 % av kostnaden). Lokal egenandel er dermed kr , og eget arbeid kan ikke regnes inn her. Ny søknadsordning NVE tilskudd til kartlegging av kritiske punkt NVE lanserte i januar 2018 ei ny ordning der kommunene kan søke om økonomisk støtte til å kartlegge kritiske punkt som kan føre til at bekker og bratte vassdrag flommer over. Det er kommunen som må være søker. Det kan gis inntil kr i tilskudd, og kommunen må dekke tilsvarende beløp. Her er det fortløpende søknader og søknadsbehandling. Kommunen har ikke forberedt noen søknad hittil. Sikring av Dørja i Vestre Gausdal I Regional plan for Laugen er sikring av Dørja plassert i prioriteringsgruppe 1 i handlingsplanen. Gausdal kommune er satt opp med «ansvar for initiering», og med NVE og grunneiere som «medansvar/interessenter». Tiltaket er beskrevet som masseavlagringsdam i kombinasjon med erosjonssikring. Dette er et stort og komplisert tiltak. I første omgang har kommunen bedt om møte med NVE for å komme videre med planlegging og prosjektering. Aktsomhetssoner flom og skred NVE har utarbeida aktsomhetskart for flere typer flom, skred og steinsprang. Karta er laga ut fra data- og terrengmodeller, og dekker relativt store arealer innen kommunen. Dersom det søkes om bygge- og anleggstiltak innen ei slik sone, så kreves det ved byggesaksbehandlinga at det er dokumentert at tiltaket er sikkert. Dette skjer ved at det engasjeres et firma innen fagområdet som etter nærmere vurdering finner at tiltaket er sikkert, evt. med vilkår om at spesielle tiltak gjennomføres. Vanligvis bekostes dette av utbygger. Kommunen kan også stå for innhenting av slik dokumentasjon, vanligvis da for et noe større område. Det må skje når kommunen regulerer et område der det er aktsomhetssone, sist nå ved

3 områderegulering Segalstad Bru. Dermed går en fra aktsomhetssone (potensiell fare) til faresonekart (reell fare der det ikke kan bygges med mindre det gjøres sikringstiltak). Spørsmålet er om kommunen skal sette i gang slik faresonekartlegging for noen områder, for at private skal slippe å engasjere konsulent i hvert enkelt tilfelle. Totalt sparer en kostnader, og får bedre oversikt over helheten. Dette er mest aktuelt i tettbebyggelse og der det er planlagt ny utbygging. VURDERING: Generelt Det er ønskelig at en i større grad tar steget fra reparasjon av flomskader og over til forebyggende tiltak mot flom. Dessverre så er det etter rådmannens mening satt av alt for lite penger på statsbudsjettet til forebyggende tiltak. Flere av ordningene er basert på at du får midler til reparasjon av skade, og kan ikke brukes til samtidig å forsterke/sikre bedre mot ny flom (eks. naturskadeerstatning, skjønnsmidler fylkesmannen). KS har gjort undersøkelser som viser at det er 3-6 ganger lønnsomhet for samfunnet å forebygge mot flom i stedet for å reparere skader i ettertid. Rådmannen ønsker at vi lokalt satser mer på forebygging. Finna Helhetlig kartlegging og vurdering av flomfare for et større nedbørfelt i Follebu, og med mulighet for fordrøyning øverst i nedbørfeltet på Follebukjølen, er et eksempel på å prøve å tenke forebyggende. Flere regionale og statlige instanser har vist stor interesse for å gjøre det slik. I 2017 søkte kommunen om videreføring av dette gjennom et større prosjekt med kartlegging og prosjektering av tiltak langs Finna, og dette kan inkludere å gå videre med fordrøyningstiltak på kjølen. NVE har i 2018 innvilga søknaden fullt ut, men det er krav om 20 % lokal finansiering. For å komme i gang med arbeidet tilrår rådmannen at kommunestyret godkjenner dette nå. Størstedelen av utbetalinga forventes å skje i Kommunen vil også søke andre om medfinansiering. Spesielt aktuelle er fylkeskommunen, som er eier av 5 fylkesveger i området. Finansiering: Ettersom dette er en investering som kommunen utfører, vil det være mulig å enten ta opp lån eller å bruke av kommunens investeringsfond. Kommunen har disponibelt 9,8 mill. kr på investeringsfondet. Det er ikke dramatisk å bruke 0,42 mill. kr av dette, samtidig er det greit at kommunen har en buffer til eventuelle investeringer/aksjekjøp som skulle komme brått på. Alternativet til å bruke investeringsfond, er å øke låneopptaket med 0,42 mill. kr. Kommunens lånegjeld er mer enn høy nok, og det er ikke ønskelig å øke den mer enn nødvendig. Samtidig utgjør 0,42 mill. kr i den sammenhengen et relativt beskjedent beløp.

4 Rådmannen velger etter en samlet vurdering å foreslå at det brukes 0,42 mill. kr av kommunens investeringsfond for å finansiere kommunens egenandel på denne investeringen. Dersom det skulle vise seg at det sikres annen finansiering på kommunens egenandel, reduseres bruk av investeringsfondet tilsvarende. Ny søknadsordning NVE Arbeidsmengda innen dette fagområdet er fra før høg, og det er få aktuelle personer å fordele arbeidet på. Rådmannen tilrår derfor at en slik søknad vurderes for neste år, og at egenandelen til et slik tiltak vurderes lagt inn i budsjettet for Sikring av Dørja Administrasjonen jobber videre med å få fram en søknad/prosjekt i samarbeid med NVE. Egenandel til dette er det tidsnok å komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for Aktsomhetssoner flom og skred Dette er ei prinsipiell beslutning hvorvidt kommunen skal ta initiativ til og gjennomføre kartlegging av fareområder for spesielle tema og spesielle geografiske områder. Dette vil være for å forenkle saksbehandlinga for konkrete enkeltsøknader når de kommer, og slik sette være med og stimulere utviklinga. Det må drøftes nærmere hvilke tema og arealer en i tilfelle skal prioritere. Arbeidet kan gjennomføres over flere år. Rådmannen tilrår at disse vurderingene tas inn i arbeidet med budsjett- og økonomiplan. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret bevilger inntil kr som egenandel til å gjennomføre kartlegging og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget. 2. Det foretas slik budsjettendring: Investeringsutgift flomsikring Finna kr Tilskudd fra NVE kr Bruk av investeringsfond - kr Eventuelt tilskudd ut over dette tilbakeføres til investeringsfondet. 3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med planlegging/prosjektering legges inn i budsjett Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny søknadsordning NVE.

5 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 46/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret bevilger inntil kr som egenandel til å gjennomføre kartlegging og prosjektering av tiltak mot flom i Finnavassdraget. 2. Det foretas slik budsjettendring: Investeringsutgift flomsikring Finna kr Tilskudd fra NVE kr Bruk av investeringsfond - kr Eventuelt tilskudd ut over dette tilbakeføres til investeringsfondet. 3. Administrasjonen bes arbeide videre med planlegging av tiltak i Dørja. Kostnad med planlegging/prosjektering legges inn i budsjett Spørsmål om felles faresonekartlegging av aktuelle utbyggingsområder innen aktsomhetsområder for flom og skred, og eventuell bevilgning til dette, vurderes i budsjett og økonomiplan. Det samme gjelder midler til egenandel for søknad etter ny søknadsordning NVE.