PINSEFLOMMEN PRINSIPP VEDR. DEKNING AV DISTRIKTSANDEL. 2. Eksempel på avtale med grunneier 3. Naturskadelova 20-24

Transkript

1 Ark.: X53 Lnr.: 157/12 Arkivsaksnr.: 12/31-1 Saksbehandler: Jon Sylte PINSEFLOMMEN PRINSIPP VEDR. DEKNING AV DISTRIKTSANDEL Vedlegg: 1. Kommunevedtak 2. Eksempel på avtale med grunneier 3. Naturskadelova Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Saka gir en sammenstilling av status for arbeidet med restaurering og sikring i og langs vassdrag etter pinseflommen Underskriving av kommunevedtak overfor NVE forutsetter at en oppnår avtale med berørte grunneiere om dekning av distriktsandel m.m. Oppnås ikke slik avtale åpnes det for å kreve refusjon av kostnader med hjemmel i naturskadelova, etter konkret vurdering av rådmannen i den enkelte sak. SAKSOPPLYSNINGER: Generell status for tiltak langs vassdrag Under pinseflommen ble det gjort store skader i og langs vassdrag. Dette gir stort behov for restaurerings- og sikringstiltak. Skjer ikke disse utbedringene, kan skadene bli enda større ved neste flom. Kommunens oppgave i denne fasa har vært å være et mellomledd mellom grunneier og NVE (Norges vassdrags- og energiverk). Vi har meldt skadene videre til NVE på fastsatt skjema. Til sammen er det meldt inn 32 skader på vassdrag fra Gausdal, men disse skadene har svært varierende omfang. NVE har deltatt på befaringer av skadene i løpet av sommeren og høsten, og NVE står for planlegging av tiltak. Etter at plan er utarbeida, sendes denne til uttale hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Kommunen behandler deretter dette som søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslova. Igangsetting av tiltak har etter kommunens oppfatning tatt svært lang tid, og det har vært mye usikkerhet om hva som skjer og økonomiske konsekvenser. Kommunen har, sammen med andre sterkt berørte kommuner i Gudbrandsdalen, øvd sterk påvirkning overfor sentrale myndigheter for å få avklaringer. Dette har spesielt sammenheng med: - Usikkerhet om størrelse på distriktsandel. Standarden er 20 % av kostnaden til planlagte sikringstiltak. Med henvisning til den spesielle situasjonen og at distriktsandelen ble frafalt etter flommen i 1995, har vi ment at det samme måtte skje nå. Like før jul ble det endelig stadfesta at distriktsandelen skal væe 5 %. - Ekstrabevilgninger til NVE ble ikke klarlagt før like før jul. At dette tok så lang tid hadde konsekvenser for planlegging og iverksetting av tiltak. - Usikkerhet om saksbehandlingsprosedyrer. Gausavassdraget er varig verna, og slike tiltak vil i en normalsituasjon kreve konsesjonsbehandling, som er svært krevende i

2 forhold til planlegging og tidsbruk. Underveis har vi fått til en praksis med noe forenkla saksbehandling som innebærer en høringsrunde. Krav til plan for å kunne iverksette saksbehandlinga har vært begrensende i forhold til å komme i gang med tiltak. - Svært begrensa planleggingskapasitet i NVE, og etter kommunens syn krav til for omfattende planer på relativt enkle tiltak. Dette har i praksis vært den største begrensende faktoren. Status for tiltak Hittil er følgende gjennomført: 1. Nevråa ved Follebu skole: Stort ras fra skoleplassen og helt ned i elva i svært bratt lende. Sikring av hele skråninga med store mengder sprengstein utført av NVE. Gjennomført som krisetiltak i august uten plan. Distriktsandel kreves ikke for krisetiltak. 2. Skeiselva og ned til Brustugubrua på Svingvoll: Svært omfattende tiltak er gjennomført med rensking av elva for trevirke, solide forbygginger i svinger og rasområder, tatt ut masse i elveleiet. Tiltaket ble igangsatt som krisetiltak og uten plan. Distriktsandel keves ikke for krisetiltak. Arbeidet er gjennomført. 3. Elvheim i Skeiselva: Hytte svært utsatt etter stort ras i Skeiselva. NVE har sikra nedre del av skråninga slik at elva ikke graver i skråninga. Dette er gjort som krisetiltak uten distriktsandel. NVE har laga plan i tre alternativ. Første delen er gjennomført og NVE har beslutta at de ikke vil medvirke i mer. Nå er det opp til forsikringstiltak og eier hvordan de evt. vil gå videre med saka kostnad for ytterligere tiltak er anslått til 1 1,5 millioner. 4. Ulva ved Frøyse i Østre Gausdal (ved skytebanen): Plan for tiltak er godkjent med et kostnadsoverslag på kr Tre grunneiere dekker egenandel på 5 % - kr Grunneierne har underskrevet erklæring om dette, og kommunen har underskrevet kommunevedtak overfor NVE. Anleggsarbeidet er planlagt skal starte opp i disse dager. 5. Dørja, øvre del: Nedenfor gardsbruka Snertingdalen og Flutuen har elva gjort svært store ødeleggelser og flere titalls dekar dyrka mark er så sterkt ødelagt at de ikke kan gjenoppbygges. NVE har igangsatt krisetiltak uten distriktsandel etter en enkel plan. Elva føres tilbake til opprinnelig leie, den ryddes for mye trevirke, mye avleira masse tas ut, og svinger og rasområder sikres. Avlingsvegen til dyrka marka gjenoppbygges. Totalt svært omfattende tiltak som er under arbeid. 6. Dørja, nedre del: De største økonomiske skadene skjedde her, spesielt på Helleberg Sag. I tillegg er mye av det gamle sikringsanlegget ødelagt og mye masse er avleira i elva. Plan for tiltak er godkjent med et kostnadsoverslag på kr. 3,4 millioner. Ei nemnd har fordelt egenandelen på kr på 18 forskjellige eiendommer. Den enkelte grunneier er nå bedt om å underskrive for sin del av kostnaden. Prosessen videre er nærmere omtalt nedenfor. 7. Ulva ved Olstad: Plan for tiltak med et kostnadsoverslag på kr er på høring og forventes godkjent i løpet av kort tid. En berørt grunneier underskriver erklæring for egenandel på kr , og kommunen vil da sende inn kommunevedtak og arbeidet kan igangsettes. 8. Gausa fra Segalstad Bru til Bruvang: Etter flere befaringer konkluderte NVE med at de ikke prioriterte å lage plan på det tidspunktet, med begrunnelse at sikring av jordbruksareal ikke var prioritert. Etter samråd med NVE engasjerte kommunen egen konsulent til å stå for planlegging. NVE har etterpå konkludert med at de dekker

3 planleggingskostnaden. Strekningen er delt i 6 etapper med behov for tiltak. Utkast til planer forventes å foreligge med det første. Diskusjonen om hva som skal gjøres her er mer komplisert pga. miljøinteressene på strekningen (spesielt hensynet til storørretstamma). 9. Andre områder: De fleste plassene er befart av NVE, og noen tiltak er under konkret planlegging. De andre forventes å bli tatt fatt i etter hvert. NVE forventer at full gjennomføring av tiltak vil ta 2-3 år. Finansiering av distriktsandel NVE krever såkalt kommunevedtak før de igangsetter gjennomføring av tiltak. Dette er kommunens underskrift på en del forskjellige vilkår, bl.a. at kommunen garanterer for innbetaling av distriktsandelen på 5 %. Kommunen har utarbeida ei avtale som overfører vårt ansvar til de berørte grunneierne. Praksis så langt har vært at vi har avventa underskrift fra grunneierne før vi har underskrevet kommunevedtaket overfor NVE. Formular for kommunevedtak og avtale med grunneier er vedlagt saka. Naturskadelova Hva gjør vi dersom noen ikke vil underskrive på avtale? Alternative muligheter er at de andre grunneierne øker sin andel, eller at kommunen betaler. En tredje mulighet er bruk av lovverket for likevel å kunne gjennomføre tiltaket. I naturskadelova 20 heter det: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak.» I følge 24 har kommunen mulighet til kreve refusjon for kostnadene med visse begrensninger (sjå vedlagt lovtekst). VURDERING: Generelt Det er behov for omfattende tiltak i og langs vassdrag i Gausdal etter pinseflommen i Vi finner grunn til å beklage at det har tatt så lang tid før konkrete tiltak ble satt i gang. Det har vært manglende avklaring fra sentralt hold om størrelse på distriktsandelen og det tok lang tid før ekstrabevilgninger ble vedtatt. NVE har også alt for liten kapasitet til planlegging i en slik ekstraordinær innsats. Dette burde innsett tidligere slik at ekstra kapasitet kunne vært innleid/engasjert. Kommunen reagerer også på at sikring av jordbruksareal synes å være så lågt prioritert. I alle andre sammenhenger (eks. plan- og byggesaker) er hensynet til dyrka mark svært høgt prioritert fra regjeringa, og det synes da inkonsekvent at sikring av eksisterende dyrka mark mot flomskader ikke skal være prioritert. Dette forventer vi nå blir endra i denne konkrete situasjonen etter at Stortinget har gitt ekstrabevilgning. Distriktsandel

4 Vi er tilfreds med at NVE har gjennomført omfattende tiltak i Skeiselva som krisetiltak og uten krav om distriktsandel, og at det samme nå skjer i øvre del av Dørja. Det er likevel grunn til å påpeke at det er vanskelig å sjå begrunnelsen for at alt dette gjennomføres som krisetiltak, mens arbeidet ved Helleberg Sag ikke er det. For å få gjennomført disse tiltaka mener vi likevel at vi må akseptere å skrive under på kommunevedtak med 5 % distriktsandel. Dette må vi gjøre for å få gjennomført helt nødvendige tiltak, slik at ikke skadeomfanget blir enda større ved neste flom. Det er også reell risiko for at ved ny flom uten at planlagte tiltak er gjennomført, så vil det skje vesentlig avkorting i skadeerstatning både etter naturskadelova og private forsikringer. Størrelsen på distriktsandelen er vel kr. 1,7 millioner for tiltak der vi har fått ferdige planer. Det forventes at kostnaden i tilknytning til nye planer fort kan bli av noenlunde samme omfang. Vi har praktisert krav om at de berørte grunneierne må skrive under på avtale om at de dekker denne distriktsandelen, slik at kommunen bare forskutterer den. Vi er kjent med at kommunene Sel og Nord-Fron gjør det på samme måten, og vi har heller ikke hørt om andre kommuner i Gudbrandsdalen dekker distriktsandelen. Ved denne vurderinga legger vi også vekt på at kommunen har store ekstrakostnader for øvrig. Flomskadene på kommunal infrastruktur er beregna til kr. 2,7 millioner, og av dette vil vi få dekka kr. 1,3 millioner ved ekstraordinære skjønnsmidler fra staten. I den strenge kuldeperioda sist vinter hadde også kommunen ekstrakostnader på kr. 2 millioner i forbindelse med kjøving og tining av is. Hva skjer viss en eller flere grunneiere nekter å underskrive på avtale med kommunen om å dekke sin egenandel? Her har vi disse alternativene: - Andelen dekkes av de andre grunneierne - Andelen dekkes av kommunen - Tiltak gjennomføres med hjemmel i naturskadelova 20, og med krav om refusjon etter 24. Første alternativet må bli opp til grunneierne å ta stilling til. Alternativet med at kommunen skal dekke andelen for de som ikke vil delta vil bli oppfatta som veldig urettferdig og anbefales ikke. Vi anbefaler heller ikke at kommunen skal dekke distriktsandelen samla ut fra de økonomiske konsekvensene for kommunen. Bruk av naturskadelova er drøfta med vår advokat. Denne muligheten er i svært liten grad benytta, men advokaten bekrefter at han mener dette kan være en farbar veg, men det må gjennomføres etter en klar prosedyre. Administrasjonen mener at en må anstrenge seg i det lengste for å få til frivillige avtaler om innbetaling av distriktsandelen. Dersom en likevel kommer i den situasjonen at et tiltak ikke kan gjennomføres fordi en eller flere av de berørte nekter å betale sin andel, mener vi det vil være riktig at kommunen signaliserer at den er villig til å bruke denne hjemmelen. Spesielt vil det være viktig ved store tiltak som skal sikre store verdier, og der de fleste av grunneierne ønsker gjennomføring og vil dekke sin andel. For å unngå forsinkelser i saksbehandling og gjennomføring anbefaler administrasjonen at det gjøres et prinsippvedtak om dette. Dersom det oppstår en vanskelig forhandlingssituasjon så kan kommunen underskrive kommunevedtaket uten at samtlige grunneiere har underskrevet, samtidig som de varsler bruk av naturskadelova. Dermed vil en unngå forsinkelser i arbeidet.

5 Etter et slik prinsippvedtak kan evt. bruk av naturskadelova gjennomføres av administrasjonen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til vurderingene i saksframstillinga. 2. I saker der en ikke oppnår avtale med grunneier om å dekke distriktsandelen m.m., skal en vurdere å kreve refusjon med hjemmel i naturskadelova. Denne vurderinga delegeres til rådmannen.