Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 13889/18 Arkivsaksnr.: 18/2302-1

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 13889/18 Arkivsaksnr.: 18/ Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER, BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2019 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til endring av gebyr for oppmålingssaker Vedlegg 2: Gjeldende gebyrregulativ 2018 for arealplan. Vedlegg 3: Forslag til nytt gebyrregulativ 2019 for arealplan. Vedlegg 4: Gjeldende gebyrregulativ 2018 med forslag til endring av tekst for (Økning av satsene er ikke lagt inn) SAMMENDRAG: Satsene for byggesaker foreslås økt med 10 % for å nærme oss full kostnadsdekning. Satsene for infoland foreslås justert med forventet prisstigning på 3 %. For kart- oppmåling foreslås satsene noe redusert da dette går med overskudd. Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Beregningene av selvkost viser at gebyrene for private planforslag langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. SAKSOPPLYSNINGER: Byggesak og oppmåling: Gebyrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Byggesak har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond, mens oppmåling er i ferd med å bygge opp fond. Arealplan: Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1, for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

2 Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret for behandling av slikt planforslag kan omfatte kommunens arbeid frem til det blir avgjort om forslaget skal fremmes, jf Gebyret kan ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn, skal framgå av forskriften. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredningene. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Med lovendring av Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1 juli 2017 blir det i andre punktum i lovteksten gitt anledning til å kreve gebyr for behandling av planforslag frem til det blir avgjort om forslaget skal fremmes, jf Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig. Videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Dagens regulativ for arealplaner skiller mellom reguleringsplaner til fritidsbebyggelse og planer utenom fritidsbebyggelse. Dette er etter vårt skjønn ingen god måte å bygge opp regulativet på. Vi har derfor sett på sammenlignbare kommuner, og foreslår derfor et nytt oppsett for regulativet som er bedre tilpasset plan- og bygningsloven, og som ikke skiller på type utbygging en reguleringsplan legger opp til. Dette medfører en ny måte å beregne gebyr på, spesielt for planer for fritidsbebyggelse. I tillegg innføres det gebyrer for enkelte saksområder som vi ikke tidligere har tatt gebyr for, men som er mulig å gebyrbelegge. Dette er saker som krever politisk behandling før offentlig ettersyn/høring. Det er også ønskelig at noen arealformål ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Dette er: - Areal iht. pbl 12-5 pkt 3 Grønnstruktur. - Areal iht. pbl 12-5 pkt 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål, samlet eller hver for seg. - Areal iht. pbl 12-5 pkt 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Bakgrunnen for å unnta disse fra beregning av gebyr er at det i mange tilfeller vil være relevant at de er en del av en større plan for å sikre for eksempel grønnstrukturer som er viktige for allmennheten, uten at utbygger må ilegges gebyr for at dette blir en del av planen. De to siste årene har vi satt opp et selvkostoppsett også for private reguleringsplaner. Dette bør gi ett bedre bilde på de reelle utgiftene kommunen har ved privat reguleringsplaner sammenlignet med tidligere år. De årene vi har hatt dette selvkostoppsettet har kommunen hatt følgende netto utgifter på dette området:

3 2017: Kr ,- (inntektene utgjorde ,-, utgiftene er dermed Selvkostgraden er dermed 19,7%): 2016: Kr ,- (inntektene utgjorde ,-, utgiftene er dermed ,-. Selvkostgraden er der med 16,8%). Gebyrinntekter fra år til år er svært varierende, men generelt er inntektene betydelig lavere enn selvkost. Dette er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på private initiativ og privat næringsutvikling i kommunen. Vi har sett på gebyrsatsene for våre nabokommuner som viser at gebyrsatsene våre ligger per i dag godt under nivået de ligger på. Med det nye forslaget til gebyrutregning og priser vil vi nærme oss det samme nivået, men vi vil ikke ligge over noen av kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. VURDERING: Arealplan: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det legges til grunn at antall private reguleringsplanforslag som kommer til behandling i gjennomsnitt vil holde seg på tilnærmet samme nivå som de siste årene. Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Rådmannen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker å endre praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en endring av beregningen av gebyr, samt en økning av satsene i henhold til vedlegg «Forslag til nytt gebyrregulativ 2019». Byggesak: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning på 3 %. Satsene for byggesaksbehandling i Gausdal ligger betydelig lavere enn i Lillehammer. Vi ligger litt lavere enn Øyer, mens vi ligger mer likt med Ringebu. Ut fra våre selvkostberegninger ser byggesak ut til å ende på en dekningsgrad på ca 88 % for Rådmannen foreslår derfor en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 10 %. Det foreslås noen mindre justeringer av teksten i regulativet. Beløpene i tabellen er ikke justert opp med 10 %.

4 Oppmåling: Satsene for kart oppmåling ligger også under Øyer og Lillehammer. Selvkostberegninger viser at vi nå går med overskudd. I flere år har vi snakket om at gebyrregulativet for saker etter matrikkelloven bør justeres og endres noe. Slik det er i dag er enkelte sakstyper rett og slett for dyre, og dette medfører at saker trekkes. Eksempler: ved utvisning av dyrkningsparseller eller tillegg til disse i Stats-allmenningen. Det er ganske urimelig at dette skal koste nesten kr ,- for en som vil utvide dyrkningsparsellen sin med 5 mål. Det skal mange gode år til for at dette skal tjenes opp igjen på det nye arealet. Det er også slik at en del konkrete oppmålingssaker ikke koster i nærheten av gebyret hvis vi ser på det konkrete arbeidet kommunen har hatt med saken. Det må vel også innrømmes kvantumsrabatt på enkelte sakstyper, for eksempel fradeling av bolig- og hyttefelt. Forslag kvantumsrabatt: 2018-sats forslag ny sats , ,- 2 eller flere gir følgende rabatter: 2: 10% ,- x 0.9= , , : 20% ,- x 0,8= , , : 30% ,- x 0, , ,- 10 eller flere: 40% ,- x 0,6= , ,- For øvrig vises til justeringer i vedlegg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Planutvalget behandlet saken, saksnr. 83/18 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

5 Innstilling: Formannskapet behandlet saken, saksnr. 81/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: