Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing"

Transkript

1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

2 Hvem er?

3 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån bedriftskunder Forsikrings- og pensjonskunder: 1,4 millioner med privat tjenestepensjon pensjonskunder i kommunale ordninger 23 millioner privatforsikringer

4

5 KLIMA endringer: HVA VET KOMMUNENE OM RISIKOEN for skader? (under-) spørsmål: 1. Har kommunene forstått hvilke utfordringen klimaendringene gir oss? 2. Hva gjør de for å forebygge?

6 Globalt mål er stopp på +2 grader! IPCC: Vi gå mot +4. Dvs mer usikkerhet om konsekvensene År

7 SKIFTE FOKUS: FRA:.."adaptation / tilpasning = som ofte tilsier at vi ikke gjør mer enn business as usual - utviklingen i stand til å tåle klimaendringer. TIL: "transformation / omstilling = 1. større og mer radikale samfunnsendringer 2. må endre årsakene til sårbarhet dvs 3. integrere fullstendig utslippskutt og tilpasning inn i klimapolitikken. Krevende!! - endringer i struktur/organisering og nye samarbeidspartnere. - se nye muligheter!

8 Bakteppet for ansvar: Hva kjente eller burde kommunen kjent til, og hva kunne kommunen ha gjort annerledes? Har skadene økt?? Viser skadebildet hos forsikringsselskapene en trend/ hvilken vei det går?

9 Klar trend: Skadestatistikken viser at.naturkatastofer, ekstremvær og man-made- ulykker øker og at de går i takt med hverandre

10 I Norge: Vann, vann, vann

11 Vannskader: mest kostbart og øker mest Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Vanninntrengning utenfra 59 % Snitt årlig erstatning Flomskader - NP 25 % Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge

12 Erstatningsutbet Flom (NNP) 9 % Totale vannskader 91 % Kilde: Finans Norge

13 Hva koster klimaendringene egentlig samfunnet? Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold Og hva koster egentlig de ikke-økonomiske kostnadene? og undergraver fokus og diskusjon/tiltak:

14 Hvor stor fokus har kommunepolitikerne E-post fra en kommune: Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene bortsett fra VA-etatens budsjett. Overlater lokalpolitikerne ansvaret til NVE eller egen Vann og avløpssektor???

15 Klimatilpasning og bygging i faresoner

16 Forbud mot deling og bygging Kommunen har utredningsplikt når det gjelder fare: Kommuneplan Reguleringsplan Bygge- og delingssaker pbl (pbl85 68) Kommunens adgang til å hindre utbygging Kommunens plikt til å hindre utbygging Kommunens erstatningsansvar hvis det går galt

17 Pbl 28-1 Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe. som følge av tiltak nytt

18 Pbl 28-1 Utredningsplikt og mulig erstatningsansvar Klimaendringer øker naturfarene Faren for hele bygningens levetid vs dagens farenivå Faresonekart må revideres eller suppleres med ny viten Byggetillatelser etter eksisterende arealplaner kan ikke gis automatisk Klimaendringer + naturfare på grunn av tiltak : Godkjenning av nye tiltak kan øke farene for eksisterende bebyggelse så mye at grunnlaget for tidligere godkjenninger faller bort. = erstatningsansvar

19 Urbane nedbørsflommer - tas denne faren hensyn til ved godkjenning av byggetomt?

20 Plikt til å hindre utbygging med hjemmel i pbl 28-1 Kommunen har en selvstendig plikt til å sørge for at kravene i 28-1 oppfylt Ikke nok å opplyse tiltakshaver om faren Kan ikke stole blindt på opplysninger fra søkeren Ansvarsfraskrivelse ikke tilstrekkelig Eks : RG 1988 s. 499 (Loppa kommune) Byggetillatelse ble først nektet fordi bygningsrådet mente det var rasfare på tomta. Han ga seg ikke, og fikk i 1979 godkjenning. Huset sto i fire år før det ble tatt av skred. Byggherren tilkjent erstatning da det var uaktsomt at kommunen ikke undersøkte forholdene nærmere.

21 Plikt til å hindre utbygging med hjemmel i pbl 28-1 Kommunen kan ha plikt til å endre gitte byggetillatelser Forvaltningsloven 35,3 eller 35,5 Eks: RG 1986 s Ved utstikking av godkjent byggetomt ble kommunen klar over at det forelå rasfare. Uaktsomt av kommunen å ikke endre byggetillatelsen.

22 RG 2006 s. 107 Ullsfjord

23 Ullsfjord-dommen 5 hytter tatt av skred 3 hytter fra 1983 Ikke foretatt skredfarevurdering, ingen opplysninger som tilsa at en slik vurdering burde foretas. Var det uaktsomt av kommunen å ikke foreta nærmere opplysninger av potensiell skredfare? - Ikke praksis for å gjøre dette i NGI hadde noe kunnskap, denne var ikke kjent for kommunen - Dermed ingen markert risiko for at fare kunne oppstå. - Konklusjon: Ikke uaktsomt

24 Ullsfjord-dommen (forts.) - 2 hytter fra 1992: - Kommunen hadde mottatt NGIs faresonekart fra Hyttene lå i potensielt fareområde for stein- og snøskred. - Ingen detaljkartlegging av området. Kommunen hadde ingen positiv kunnskap om faremomentene. - Burde kommunen gjort ytterligere undersøkelser? - Faresonekartet ga oppfordring til ytterligere ekspertundersøkelser - Konklusjon: uaktsomhet. - Årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden? - Hytte 1: ja = erstatning - Ytterligere undersøkelse ville avdekket skredfare (innenfor 1000-års-sonen) skaden ville vært unngått - Hytte 2: nei = ikke erstatning - Skredfaren så liten at det ikke forelå markert risiko (utenfor 1000-års-sonen) skaden ville ikke vært unngått, fordi man ikke ville gjort ytterligere undersøkelser der

25 Ansvaret ved skader fra avløpsanlegg. Forurensningsloven 24a

26 Skader fra avløpsanlegg ca 400 mill / år Forurensningsloven 24a vedtatt i 2000: Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Objektivt ansvar Eiers ansvar Kapasitet Vedlikehold Rettstilstanden er nå ulik lovgivers ord

27 Rt (Fosen) Avsnitt 20-33: Fylkeskommunen hevdet at avløpene for fylkesvei ikke kan anses som «avløpsanlegg» HR: Ansvar for fylkesvei: «Avløpsanlegg» i forurl 21 omfatter ledninger, renseanlegg, pumpestasjoner og annet utstyr i tilknytning til ledningsnett og renseanlegg, inkludert rister, kummer, stikkrenner og lukkete grøfter. Omfatter ikke drensledninger (rør for oppsamling av grunnvann)

28 Lovutvalg for overvann Mandat for utvalg som skal vurdere rammer for håndtering av overvann i byer og tettbebyggelser Av Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge framgår at det må forventes mer totalnedbør og økt hyppighet av store nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Dette vil føre til økte mengder overvann i byer og tettbebyggelser med skader på bygninger og infrastruktur og utgjøre fare for liv og helse. Klimaendringene, kombinert med økt fortetting, vil forsterke behovet for god overvannshåndtering. Det er kommunene som har et hovedansvar for overvannshåndtering. Flere myndigheter forvalter imidlertid regelverk og er ansvarlig for rammebetingelsene som gjelder for kommunenes håndtering av overvann i tettbebyggelser. Formålet med utvalgets utredning og forslag skal være at kommunene og andre aktører skal ha tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer. Utvalgets utredning og forslag skal tydeliggjøre ansvarsforhold. Utredningen skal ta utgangspunkt i stortingsmeldingen om Klimatilpasning i Norge og i NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Med utgangspunkt i kommunenes oppfølging av ansvar med håndtering av overvann i dag, skal utvalget vurdere gjeldende lovgivning og rammebetingelser for overvannshåndtering. Utvalget skal komme med konkrete forslag til endringer i regelverk dersom det anses nødvendig med endringer for å ivareta behovene som er identifisert

29 For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst!

30 Bakgrunnen for pilotprosjektet NOU 2010:10 Tilpasing til eit klima kom med følgende forslag: Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen

31 Pilotprosjektet Teste muligheten for, og nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av Finans Norge og Klima- og miljødepartementet (ved Fremtidens Byer) Ni pilotkommuner Forskere: Vestlandsforsking og NTNU Geo

32 Viktig å få skadene plottet på kart

33 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data PROSJEKTDESIGN SOM MAN ROPER FÅR MAN SVAR? 1.Testet i «interesserte» kommuner - med muligens mindre grensenytte enn andre? 2.Ikke testet i offentlige planprosesser - gått glipp av mulig publikumsinteresse 3.Ikke testet opp mot forventninger om klimaendringer

34 Kommuneeksempler (1) Bærum Skadedataene er for en stor del ny informasjon for kommunen, og de har forventninger om å kunne bruke dataene til å identifisere sårbare områder som de kanskje ikke var klar over fra før Ønsket å se etter opphopning av skader, både i tid og i rom, og se dette opp mot nedbørsdata Glåmdalen interkommunale vann- og avløpsverk (Grue, Kongsvinger og Nord-Odal kommuner) Har i svært liten grad tidligere hatt tilgang til denne typen data, og oppgir derfor å ha hatt veldig stor nytte av å få tilgang til skadedataene Den største nytteverdien var å se skadedataene i sammenheng med laserkar for å avdekke vannveier gjennom å koble opphopninger av skader med konturer i terrenget; noe som har gitt et helt annet inntrykk av sårbare områder Også nyttig å få data fra utkantene av kommunen der man tidligere har hatt mindre systematisk kunnskap om sårbare områder; områder der det også er relativt enkelt å forebygge naturskade (grøfting, rørlegging og andre måter å styre vannet på)

35 Kommuneeksempler (2) Løten Kan identifisere områder utsatte for naturskader Kan styrke begrunnelsen for økte ressurser til VA drift Bekrefter og dokumenterer den generelle oversikten småkommuner gjerne har allerede Ringsaker Gir til en viss grad gir ny informasjon, spesielt når det gjelder mengden skader Kommunens VA-seksjon bruker Gemini Melding og har allerede en god del skader registrert Stavanger Hvis dataene har skadedato, stedsbestemmelse og mer differensiert beskrivelse av årsak vil det være et nyttig verktøy i VA-arbeidet Nyttig også i annet planarbeid, spesielt i arbeid med fortetting av urbane områder

36 Kommuneeksempler (3) Tromsø Kan gi grunnlag for endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan Har fått fram risikoområder man ikke var klar over før Grunnlag for styrket samarbeid med forsikringsnæringen Krysskjøring kan skje med 3-5års mellomrom (reduserer praktisk problemer) Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune

37 Kommuneeksempler (4) Trondheim Testet bruk av data i fire sammenhenger: Vurderinger knyttet til planarbeid, vurderinger knyttet til skred, evaluering av flomvegskart og analyser knyttet til VA-system Plan: Gitt bedre datakvalitet; nyttig verktøy for å avdekke problemområder i en tidlig fase. Skred og ras: Skadedataene tilfører lite ny kunnskap, fordi kommunen allerede hadde registrert de fleste skredhendelsene, også de uten materielle skader. De fungerer likevel som en kontroll av og bekreftelse på at skredhendelser som fører til skade på eiendom meldes inn til kommunens avdeling for geoteknikk for en faglig vurdering

38 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene: Lov om personopplysnings: krever i samtykke fra forsikringstaker Offentlig på kart må sikre at ivaretar fokus på konkurranse hos forsikringsnæringen

39 Mer informasjon Sluttrapporten Ferdig januar 2015 Se fra seminaret den /06/skadeforsikringsdat a-viktig-for-kommunene/ Kontakt Eller Carlo Aall

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? mia.ebeltoft@fno.no 14.10.2014 1 14.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning Steinar Taubøll 27.03.14 KS konferanse om klimatilpasning i kommuneplanleggingen Juridiske rammer for det kommunale ansvaret ved klimatilpasning

Detaljer

Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar

Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar Klimatilpasning med vekt på kommunenes ansvar Steinar Taubøll Dosent, NMBU Plan- og framtidsverksted for Oppland 18. mars 2015, Hafjell Klimatiltak Sektor-jus Klimatilpasning Sektor-jus NOU 2010:10 En

Detaljer

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Hva gjør forsikringsbransjen? Hvordan kan vi samarbeide? Hvilken nytte kan kommuner ha av forsikringsselskapenes skadestatistikk? Mia Ebeltoft 1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Først:

Detaljer

Erstatningsansvar ved naturskade

Erstatningsansvar ved naturskade Erstatningsansvar ved naturskade Steinar Taubøll 15.05.2013 Erstatningsansvar ved naturskade Presisering av tema: Naturskadeerstatning eller erstatningsansvar ved naturskade? Fra skadelidtes perspektiv

Detaljer

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging mia.ebeltoft@fno.no VA juss, Tekna 26. nov.2014 1 Klimaendringene og skadebildet 2 Dette er dagens situasjon. Klimaendringen tilsier minst

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Fylkesmannen, Nordland klimatilpasning 7 april 2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.05.2016 HØRING NOU 2015-16 - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY

Detaljer

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassing av infrastruktur? Lønsemd, rammevilkår og føresetnader Ole Jørgen Grann, spesialrådgiver, KS Norge bruker 10 x mer på reparasjon enn på

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Erstatningsrett - ansvarsgrunnlag

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Erstatningsrett - ansvarsgrunnlag Erstatningsrett - ansvarsgrunnlag Belyst gjennom rettspraksis v/ellen Nitter-Hauge Vilkår for erstatning 1. Ansvarsgrunnlag Subjektivt (culpa) Objektivt 2. Økonomisk tap 3. Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlaget

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann -risiko og sårbarhet Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Forsikringsdagene Hamar 2015 Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Tema Storskader så langt i år Problemstillinger knyttet til kommuners ansvar ved arealplanlegging og byggetillatelser Nytt innen

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling Klima og forsikring ansvar og rollefordeling - Et risikolandskap i endring Tromsø 23. november 2012 Tom Anders Stenbro 2 Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Norges offentlige Som utredninger problem (NOU-er) og ressurs publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune. Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.no Erstatningskrav: Vannressursloven 47, 2 ledd bokstav d Vannressursloven

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Kommunens ansvar etter plan- og bygningsloven 28-1. Dosent Fredrik Holth NMBU, Ås

Kommunens ansvar etter plan- og bygningsloven 28-1. Dosent Fredrik Holth NMBU, Ås Kommunens ansvar etter plan- og bygningsloven 28-1 Dosent Fredrik Holth NMBU, Ås Plan- og bygningsrett 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres,

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade

Detaljer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Plandag for planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, 12. november 2013 Eivind Junker Oversikt klimaendringer: hva, hvor, når? tilpasning: forebygging

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Generell innledning og oversikt over relevante regelsystemer

Generell innledning og oversikt over relevante regelsystemer Vær smart! Steinar Taubøll Lillehammer 26.01.2017 Generell innledning og oversikt over relevante regelsystemer - Vis respekt for været og værmeldingene - Lytt til erfarne fjellfolk 1 - Vis respekt for

Detaljer

VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet

VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur 2015 Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet Samfunnsleksikon ansvarspulverisering; når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM kommunens rolle kommune vs. tiltakshaver Astrid Flatøy astridflatoey@hotmail.com Disposisjon Byggesak og byggegrunn Kommunens ansvar og rolle Tiltakshavers

Detaljer

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging

Detaljer

Juridisk ansvar for ledningsnett

Juridisk ansvar for ledningsnett Juridisk ansvar for ledningsnett Henningsvær 17. og 18. Mars 2015 Disposisjon Hvilket erstatningsansvar har kommunen for skader som følge av tilbakeslag og overvann som fører til skader? Kan kommunen fraskrive

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: 06.05.2016 Vår ref.: 16-202 Deres ref.: 14/618 Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Oppsummering

Detaljer

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Presentasjon på avslutningsseminaret for Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen Oslo, 15 januar

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet v/ Sivilingeniør Kjersti Tau Strand Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. april

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013.

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo 900 69 522 e-post: guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald Kan vi forsikre oss mot klimaproblemene? Innledning på seminaret «Villere og våtere vær - hvem tar ansvaret?» arrangert av Den norske Forsikringsforening Oslo, 30 oktober 2013, KS Agenda Møtesenter Professor

Detaljer

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred

Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred Drammen 29.11.2016 Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør E-post: asfl@nve.no Telefon: 09575 / 22959768 Innhold Regler, Lov og forskrift, pbl og

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Dagskurs nov. 2014 Norge digitalt Nordland Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - hva sier plan- og bygningsloven? - risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - sjekkliste Karsten Steinvik, seniorrådgiver,

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Regress mot kommuner ved overvannsskader

Regress mot kommuner ved overvannsskader Regress mot kommuner ved overvannsskader ved Petter Sletta Olsen 27.10.2016 Tema: regress ved overvannsskader Hva er overvann og overvannsskader? Kostnader Hva er regress? Ansvarsgrunnlag Ansvarsfritak/-fraskrivelser

Detaljer

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer

Detaljer

Hvordan håndtere vegvann?

Hvordan håndtere vegvann? Kommunaltekniske fagdager 2014 Hvordan håndtere vegvann? Einar Melheim, Norsk Vann 1 Dagens tekst 2! Norsk Vann! Norsk Vanns prosjektsystem! Aktuelle prosjekter! Klimatilpasning! Håndtering av overvann

Detaljer

Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.

Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg. Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg. Oppnevnelse og formål. Oppnevnt av regjeringen 11.april 2014. Innstillingen (NOU) skal leveres senest

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil?

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Om hvordan vurdere kostnader ved forebygging ved naturskader Presentasjon for Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sitt Erfaringsseminar Tønsberg

Detaljer

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

ROS-analyser i kommunane

ROS-analyser i kommunane Arealplanlegging og samfunnstryggleik: ROS-analyser i kommunane - og bittelitt om god praksis v. Eline Orheim, rådgjevar, beredskap Innhald Samling om naturfare og arealplanlegging: 28.-29.januar 2014,

Detaljer

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Eli Heiberg og Carlo Aall Bakgrunn og formål Den kommende stortingsmeldingen

Detaljer