Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Transkript

1 Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

2 Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell Styrke institusjonell til tilpasning kapasitet kapasitet Analysere sårbarhet Analysere sårbarhet Informere om sårbarhet Vente-og-se Aktiv Styrke vedlikehold Effektinnrettede tiltak tilpasning av infrastruktur Årsaksinnrettede tiltak

3 Styrke institusjonell kapasitet Politisk kompetanse Eks i forbindelse med folkevalgtopplæringen av nytt kommunestyre Administrativ kompetanse Leie inn eller styrke egen administrativ kompetanse Administrativ kapasitet Ofte er mangelen på kapasitet viktigere enn mangel på kompetanse Innarbeide hensyn til klimatilpasning i kommunale planprosesser Eks kommuneplanlegging og sektorplanlegging innen fysisk infrastruktur Styrke eksisterende og/eller etablere nye administrative rutiner og prosedyrer Eks styrke rutiner ROS i arealplanlegging Endre kunnskapsperspektiv fra konvensjonell til alternativ kunnskap Eks alternative metoder for overflatebehandling av vann

4 Videre analyse av klimasårbarhet Nedskalering for nye klimaparametre Konkrete effektvurdering av eks ras eller flom Overordnet vurdering av samfunnsendringer som kan endre eksponeringen for klimapåvirkning Konkret effektvurdering av eks endret arealbruk osv Vurdering av samspilleffekter av endret klima og endret samfunn

5 Informere om lokal klimasårbarhet Formål med informasjonen Øke oppslutningen om tiltak for å redusere klimagassutslipp og/eller Berede grunnen til å vedta tiltak for tilpasning til klimaendringer Målgruppe for informasjonen Generell og offentlig informasjon (Eks på kommunens hjemmeside, åpne møter) Målrettet og ekstern: Eks brosjyrer til husstander, annen målrettet informasjon til lokalt næringsliv osv Målrettet og intern: Eks seminarer og etterutdanningstilbud til ansatte i kommunen, temadager i kommunestyret

6 Gode grunner til å vente-og-se Ved grunnleggende mangel på kunnskap Men ikke nødvendigvis ved usikker kunnskap, hvis usikkerheten ikke lar seg redusere Ved grunnleggende mangel på ressurser Men kan også fungere som unnskyldning for manglende politisk prioritering! Ved mangel på innarbeiding av hensyn til klimaendringer innen områder som i dag er regulert av statlige retningslinjer Eks vurdering av ras- og flomfare Ved forventninger om at staten vil ta et større ansvar Eks koordinering av tilpasning til havnivåstigning

7 Den aktive tilpasningen til klimaendringer Innretning Nivå Effekt Årsak (øke robustheten ifht klimaendringer) (redusere eksponeringen for klimapåvirkning) Operasjonelt Eks utvide kapasitet i vann- Eks styrke vedlikeholdet av Ofte komplisert og og avløpssystemet bygninger teknisk krevende Strategisk Eks lage en ny vann- og Eks byggeforbud i mulige Ofte komplekst og avløpsplan framtidige flomutsatte styringsmessig områder krevende Ofte økonomisk Ofte politisk kostnadskrevende kostnadskrevende

8 Kriterier for prioritering Forslag til 10 tommelfingerregler 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler en tilstrekkelig institusjonell kapasitet 3. Analyser sårbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal klimasårbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å vente-og-se 6. Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid (eller motsatt) 7. Prioriter årsaks- før effektinnretning 8. Prioritere tiltak som vil være fornuftige uansett om klimaendringer blir store eller små ( no-regret-tiltak ) 9. Klimatilpasning må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasning må ikke være i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling

9 Kategorier av fysisk infrastruktur Arealforvaltning Bygg Vann og avløp Veier Havner og offentlig transport Informasjonsteknologi og kraftforsyning

10 Arealforvaltning (1) Styrke institusjonell kapasitet Styrke kapasitet og kompetanse innen arealplanlegging Utarbeide helhetlige klimatilpasningsplaner Forlenge tidsperspektivet i den ordinære kommuneplanleggingen Supplere eksisterende flom- og skredvurderinger med vurderinger ut fra forventede klimaendringer Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Unngå å lokalisere infrastruktur til områder der det er risiko for naturskade Unngå fragmentering av og inngrep i viktige biotoper og økosystem Øke nydyrkingen Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Styrke overvåking og beredskap i forhold til store fjellskred

11 Arealforvaltning (2) Om vi ønsker å opprettholde dagens nivå av dyrka areal/pers i 2050 må vi: Klare regjeringens mål om halvering av årlig omdisponert areal til andre formål enn landbruk, og; Øke årlig nydyrking til mer enn 6 ganger det som ble gjort i 2009 (til totalt dekar/år) Dette tilsvarer at vi bruker om lag 50 % av tilgjengelig dyrkbart areal (unntatt myr) Problem 1: Nydyrket jord er av dårligere kvalitet enn tapt dyrka jord Problem 2: Størst forventet økning av vekstsesongen der nydyrkingspotensialet er minst og jord av dårligst kvalitet

12 Bygg Styrke institusjonell kapasitet Styrke kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt og fylkeskommunalt eide bygninger Styrke dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Styrke tilsyn av byggeprosjekter mht klimatilpasning og robuste løsninger av klimaskjermen Gjøre lokale analyser av klimasårbarhet i bygningsmassen Innarbeide klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser og kommuneplaner Stille krav om risikovurdering ift lokale klimaforhold og -påkjenninger ved prosjektering Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Øke bygningers levetid og legge til rette for økt fokus på livsløpskostnader Unngå lokalisering av bygninger til områder der det er risiko for klimarelatert naturskade

13 Vann og avløp Styrke institusjonell kapasitet Kartlegg råvannskvalitet for drikkevannskilden Kartlegge og planlegge alternative flomvannveier Øke den administrative kapasiteten på vann og avløp Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Redusere vannmengdene som renner inn i avløpssystemet ved å fordrøye og håndtere lokalt Vann og avløp bør være en premissgiver i utbyggingsprosjekter Effektinnrettede klimatilpasningstiltak VA-systemene langs kysten må planlegges for framtidig havnivå Ved tiltak som uansett gjennomføres bør man vurdere framtidig klima Deler av VA-nettet som har lang levetid bør prioriteres mens for anlegg med kortere levetid (eks renseanlegg, infiltrasjonsanlegg) kan man vente og se Anleggene må planlegges slik at framtidig utvidelse er mulig

14 Veger Styrke institusjonell kapasitet Ta vare på lokal kunnskap om veinettet på bestillersiden og blant drifts- og vedlikeholdspersonell Vurdere å reversere konkurranseutsetting av drift og vedlikehold eller styrke kontrollen med entreprenørene og ta i bruk økonomiske sanksjoner mot de som ikke oppfyller kontraktkravene Oppdatere eksisterende rassikringsplan gjennom å innarbeide hensyn til klimaendringer ROS-kartlegging av vegnettet med hensyn til klima og klimaendringer i tråd med anbefalinger fra Vegdirektoratets prosjekt Klima og transport Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Bedre kapasitet på grøfter og stikkrenner Fornye vegkroppen på strekninger med dårlig bæreevne

15 Havner og offentlig transport Styrke institusjonell kapasitet Analysere klimasårbarheten i kaier og moloer Kartlegge punkter på veiene som er sårbare for vegstengninger (gjennomføre SAMROS-prosjektet) Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Gradvis forsterke kaier og moloer i takt med havnivåstigningen og forventninger om økt bølgehøyde i Nord-Norge Planlegging av kriseruter for tilfeller med vegstengninger

16 Informasjonsteknologi og kraftforsyning Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Hvis eier, påvirke kraftselskapene til å prioritere vedlikehold Hvis eier, ikke ta ut så stort utbytte fra egne kraftselskaper at vedlikehold blir nedprioritert Arealplanlegge med tanke på at anlegg for IT og kraftforsyning lokaliseres utenom risikoområder for naturskade Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Sikre at veier og tilkomst til kraftforsynings- og IT-anlegg er åpne og øke tilsynsfrekvensen med de samme anleggene Mer effektiv hogst langs linjetraséene Lage lokale beredskapsplaner for sikring av IT og kraftforsyning Etablere reserveløsninger for kommunens egne anlegg og funksjoner

17 Oppsummering Hovedinnretning av foreslåtte tiltak Kommune /fylke Stat Bygg: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep Vei og IT/kraft: Endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet Store grep Vei: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep IT/kraft: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Styrke jordvern og stor økning i nydyrking Ta bedre vare på lokal kunnskap Styrket beredskap Helhetlig klimasårbarhetsanalyse Middels grep VA: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Areal- ROS VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Veg: Bygge mer klimarobust Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse

18 Oppsummering Tiltak på kort og lang sikt Kortsiktige Følge pålegg om lokale ROS-analyser Styrke plankapasiteten i kommunene Lage helhetlige klimatilpasningsplaner Byggestopp for å øke vedlikeholdsbudsjettet Endre planlegging og utbygging av VA-anlegg Strengere jordvern Langsiktige Ta igjen vedlikeholdsetterslepet i offentlig infrastruktur Styrke kontrollregimet i offentlig forvaltning eller endre styringsmodellen Styrke beredskapen Bygge mer klimarobuste infrastruktur Øke nydyrkingen Vente-og-se Der konsekvenser av klimaendringer utvikler seg så sakte at vi kan tilpasse oss når problemene blir mer tydelige (eks brygger og havnivåstigning) Der ansvarsfordeling mellom kommune-stat eller offentlig-privat ikke er avklart, og der det er åpenbart at kommunene vil få en mer avgrenset rolle (eks justere eksisterende risikovurderinger i historisk flomutsatte større vassdrag ut fra hensyn til klimaendringer ) Der usikkerheten for beslutningstakere omkring konsekvenser av klimaendringer er særlig store men man samtidig kan regne som rimelig sikkert at konsekvensene ikke blir dramatiske (eks konsekvenser av endret vind)