GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
|
|
- Tora Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen mye raskere enn vann på huden ville gjort. Overgangen fra væsketil gassfase krever energi (latent varme) fra omgivelsene, og derfor vil vi oppleve både vann og alkohol på huden som kaldt (selv om det har romtemperatur). Alkoholen vil imidlertid fordampe raskere og trekke mer varme fra huden raskere og det vil dermed oppleves som kaldere. Når Air condition-anlegget senker temperaturen på en luftpakke, vil luftatemperaturen kunne senkes under duggpuntkstemperaturen og dermed vil noe av vanndampen i luftpakka kondensere. Det er dette vannet som kan sees under bilen. (Dette spørsmålet finnes det nok et bedre, mer presist svar på, men jeg kan ikke så mye om Air conditionanlegg. Mottar gjerne innspill:) ) 5. Her er det flere mulige forklaringer. Den mest nærliggende er at vanndampen inne i skogen har blitt avsatt på trærne i form av frost istedet for å kondensere som tåke. Utenfor skogen vil det derimot være mere vind, som fører til blanding av lufta nær bakken. Lufta som nedkjøles nær bakken ved konduksjon vil dermed blandes oppover og skape radiation fog. Var det ikke for vinden, ville vanndampen i lufta utenfor skogen kunne deposere på bakken i form av frost. 7. For å få tåke, må temperaturen falle under duggpunktstemperaturen i løpet av natta. Det er det sannsynlig at den vil kunne gjøre i dette tilfellet. Om vi får tåke eller ikke avhenger imidlertid av flere faktorer: hva er topografien i område? hvilken vei blåser vinden? hvor sterk er vinden? For å få radiation fog må det være noe vind, men hvis den blir for sterk vil vi ikke kunne få tåke fordi vi vil få for mye miksing (temperaturendringen blir spred ut på et stort volum og blir dermed ikke nødvendigvis stor nok til å falle under duggpunktstemperaturen). 1
2 8. Nedvinds ( downwind ) for oljeraffineriet vil det være flere partikler/aerosoler i lufta. Dette vil gjøre det lettere for vanndamp å kondensere (på aerosolene) og vil dermed føre til at tåke lettere dannes. 10. En kompressor komprimerer gassen slik at volumet minker og trykket stiger raskt. Vi kan da se på termodynamikkens første lov: H = p α + c v T (1) der H er varme tilført (eller tatt ut) av systemet, p er trykket, α er endringen i volum, c v er den spesifikke varmekapasiteten til gassen and T er temperaturen. Vi tilfører ikke varme, og dermed er H = 0. Når vi komprimerer gassen, er endringen i volum, α negativ og trykket p stiger. Ettersom c v er konstant, vil vi få en positiv T for å balansere likningen: T = p α c v (2) Temperaturen vil stige så mye at gassen selvantenner. Derfor trenger vi ikke en tennplugg (spark plug). Problems & Exercises: 1. Blandingsforhold (mixing ratio): Blandingsforhold = Spesifikk fuktighet: Spesifikk fuktighet = gram vanndamp gram tørr luft gram vanndamp gram luft = 5g = = g/kg (3) 995g = 5g = 0, 005 = 5g/kg (4) 995g + 5g Vi ser at forskjellen på spesifikk fuktighet og blandingsforholdet er = , altså er det veldig liten forskjell. Hvor mye vanndamp er det i rommet? Rommet inneholder 4 5 3m 3 = 60m 3 med luft. Hver kubikkmeter innholder 1 kg luft, dermed har vi 60 kg luft i rommet. Spesifikk fuktighet er hvor mange gram vanndamp vi har per kilogram med luft og i kjøkkenet er det 10g/kg. Vi får: vanndamp = 60kg 10g/kg = 600g = 0, 6kg (5) Hvis vi legger til 1 kg vanndamp til lufta i rommet, vil dette øke den spesifikke luftfuktigheten betraktelig. Vi ville da legge til 1000g/60 = 16.6 vanndamp per kubikkmeter. Dette fører til over en dobling av mengden vanndamp i rommet. 2
3 4. I denne oppgaven må du kjenne til de adiabatiske temperaturskiktningene (lapse rate) til tørr luft (dry adiabatic lapse rate), temperaturskiktningene (lapserate) til mettet luft (saturated adiabatic lapse rate) og duggpunkttemperaturen (dew point lapse rate). Dry adiabatic lapse rate (DALR)= 1 C/100m Dew point lapse rate=0.2 C/100m Saturated adiabatic lapse rate (SALR)=0.5 C/100m a. Vi bruker DALR for å regne ut hva temperaturen vil være ved 100 m høyde, når den er 12 C ved bakken. Siden temperatueren synker med 1 grad per 100 meter, blir temperaturen 12 1 C= 11 C. b. Vi bruker Dew point lapse rate for å regne ut duggpunkttemperaturen ved 100 m høyde. Duggpunkttemperaturen er 9.6 C ved bakken og synker med 0.2 C/100m. Duggpunkttemperaturen er dermed 9.4 C ved 100 m høyde. c. For å finne ut hvor vannet i lufta kondenserer, må vi finne ut hvor duggpunktstemperaturen er lik temperaturen i luftpakka. Hvis vi lar x være høyde over bakken i antall hundre meter, kan vi lage følgende uttrykk for duggpunkttemperaturen, T d, og temperaturen, T : T d = x T =12 x Vi kan nå sette disse uttrykkene lik hverandre og finne høyden x der vanndampen vil kunne kondensere: x =12 x x 0.2x = x = 4 (7) 0.8 = 3 Altså vil kunne få kondensering 300 m over bakken (lifting condensation level). d. Vi kan bruke utrykket for adiabatic lapse rate: Temperaturen 300 meter over bakken vil være 12 3 C= 9 C. e. Duggpunkttemperaturen vil per definisjon være lik temperaturen når kondensering først inntreffer, altså 9 C. f. Vi skal nå heve luftpakka ytterligere oppover etter at luftpakka er mettet med vanndamp. Da må vi bruke saturated adiabatic lapse rate (SALR) som er ca 0.5 C/100m. Opptil 300 meter er luftpakka ikke mettet med vanndamp og da må vi bruke dry adiabatic lapse rate (DALR). Vi har allerede regnet ut at temperaturen ved 300 meters høyde vil være 9 C. Vi må dermed kun regne ut hvor mye den kjøles ned på de resterende 200 meterene: T (500m) = 9 C 0.5 C/100m 200 = 8 C (8) g. Hvis luftpakka flyttes ned uten igjen til bakkenivå uten at noe fuktighet tas ut, vil prosessen være fullstendig reversibel og vi vil ha samme temperatur og duggpunktstemperatur som i utgangspunktet. (6) 3
4 5. Igjen må vi betrakte termodynamikkens første lov: Siden den spesifikke varmekapasiteten til vanndamp er høyere enn den til tørr luft, vil samme ekspansjon lede til en mindre nedkjøling for den fuktige enn den tørre luftmassen. Kapittel 6 Critical thinking: I den frie atmosfæren har vi, i motsetning til nær bakken, ikke bakken som en varmekilde. I tillegg vil luften blandes med lagene over og under i den frie atmosfæren. 3. I begge tilfeller vil vi kunne ha sterk oppvarming fra sola, men i ørkenen vil det være svært lite vann tilgjengelig og dermed vil vi ikke få nedbør. 4. Hvis vi vi har statisk stabil luft, vil lufta som løftes opp ikke stige videre opp, men synke ned igjen på andre siden av fjellet. Dette er fordi den vil være kaldere enn omgivelsene sine. I dette tilfellet vil vi heller få tåke enn skydannelse. Hvis vi derimot har luft som enten er instabil eller kondisjonelt instabil vil lufta kunne fortsette å stige oppover og danne en sky. Dette er fordi den i dette tilfellet vil kunne være varmere enn sine omgivelser og da vil fortsette å stige etter det initielle dyttet opp. 5. Varm, fuktig luft som blåser oppover en fjellside vil kunne gi slike forhold. Hvis lufta er varm i utgangspunktet, vil den kunne holde mye fuktighet. Hvis den så presses oppover av en fjellside, vil lufta kunne nå lifting condensation level (varmere enn sine omgivelser) og vil dermed fortsette å stige og danne skyer. 7. Appalachene er er ikke like høye og er ikke like bratte som fjellene i Sierra Nevada fjellkjeden. Derfor blir ikke rain shadow effekten like tydelig. 9. Ved toppen av Mount Everest er trykket svært lavt og temperaturen svært lav. Dette fører til at lufta kan holde svært lite fuktighet og gir dermed lite nedbør. Det meste av fuktigheten vil rett og slett ha regnet ut før lufta når toppen. 4
5 Problems & Exercises: a. Vi ser at Environmental Lapse Rate (ELR) er mindre enn Dry Adiabatic Lapse Rate (DALR), 1 C/100m, men større enn Saturated Adiabatic Lapse Rate (SALR). Det betyr at lufta er kondisjonelt instabil (conditionally instable). b. For å finne ut når lufta vil nå metning (Lifting condensation level (LCL)), må vi finne ut når duggpunktstemperaturen er lik temperatuen til luftpakka. Vi lar x være antall hundre meter over bakken. Vi får da følgende utrykk for temperaturen T og duggpunktstemperaturen T d : T =12 x T d = x (9) Vi kan nå sette disse to utrykkene lik hverandre for å finne høyden der lufta vil være mettet med vanndamp. 12 x = x 0.8x =1.6 x = 2 (10) Lufta vil bli mettet når den er hevet 200m opp. c. For å finne level of free convection, må vi finne det nivået der temperaturen er til luftpakka er høyere enn temperaturen til omgivelsene. Temperaturen til omgivelsene synker med 0.7 C/100m (ELR). Vi sjekker først hvilken temperatur omgivelsene har ved LCL (svaret på b) for å avgjøre om level of free convection er før eller etter dette. Temperaturen til omgivelsene ved 200m høyde er 12 C 0.7 C/100m 200m = 10.6 C. For å finne temperaturen til luftpakka ved 200 m høyde bruker vi DALR: 12 C 1 C/100m 200m = 10.0 C. Vi ser at temperaturen til luftpakka er lavere enn omgivelsene og vi har dermed ikke nådd level of free convection (LFC) ved 200 m høyde. Over LCL må vi bruke saturated adiabatic lapse rate får å avgjøre temperaturen til luftpakka. Vi kan lage to utrykk for å avgjøre temperaturen til omgivelsene T e og luftpakka T : T =10 0.5(x 2) T e = (x 2) (11) Vi kan nå sette disse utrykkene lik hverandre for å finne LFC, altså der temperaturen til luftpakka er lik omgivelsene: (x 2) = (x 2) 0.2x =1 x =5 (12) Vi får altså at level of free convection (LFC) er ved 500 m. 5
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerQuiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
Convection Høsten 2015 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerQuiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Convection Høsten 2016 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerMeteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8
Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerQuiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen
DetaljerRepetisjonsforelsening GEF2200
Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske
DetaljerSe teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR
Se teoriboka s. 142-146 Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 01.05.2018 Kalkulator: link En sounding dekker den delen av atmosfæren hvor skyer
DetaljerGEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1
GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerTema: Fuktig luft og avfukting
Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg
DetaljerFuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71
Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71
DetaljerTema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø
Focus. Trust. Initiative. Fagsamling I Loen 21. - 22. november 2007 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Postboks 4 3101 Tønsberg Tlf: 33 35 16 00 Faks:
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 6
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerMET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 17. august 2013 Tid:
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerKOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte
Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 13.00 (4 timer). DATO: 1/12 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 2 oppgaver på 5
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14
GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 18. august 2012 Tid:
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre
DetaljerFORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser.
FORELESNING I TERMODYNMIKK ONSDG.03.00 Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser. Følgende prosesser som involverte ideelle gasser ble gjennomgått:.
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:
(Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 7
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 7 Oppgave 11.35 Virkningsgraden er 63,1 % Oppgave 11.37 W = 16, 6 kj Q L = 9, 70 kj Q H = W + Q L = 16, 6 kj + 9, 70 kj = 26, 3 kj η = W Q H =
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerFigur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding
Høyde (km) Eksamen GEF2200 6 5 4 θ(z) 2 1 0 285 290 295 00 05 10 Potentiell Temeratur (K) Figur 1. Skisse over initialrofilet av θ(z) før grenselagsblanding Ogave 1. a. Anta at otentiell temeratur (θ(z))
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Millimeterpapir
DetaljerHØGSKOLEN I STAVANGER
EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerEKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN
DetaljerDen spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.
Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften
DetaljerSide 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerSide 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.
Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerT L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K
Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger
Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 13 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerProff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011
Proff Norge/RvR RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge AS v/jan Terje Moe Samarbeid/RvR /kurs /utstyr Fuktteori Kondens og adsorpsjons avfukter Vannsuger m/lensepumpe Vifter/slanger Annet Kjemi,
DetaljerGEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017
GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav
DetaljerLøsningsforslag eksamen TFY desember 2010.
Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget
DetaljerKapittel 3 Temperatur
Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerGenerell trykkluftteori / luftkvalitet
Generell trykkluftteori / luftkvalitet Kompressoren Atmosfæreluft (1) blir sugd inn gjennom innsugingsventilen (2) idet stempelet (3) beveger seg nedover i sylinderen, Når stempelet går oppover, blir lufta
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerManual til laboratorieøvelse Varmepumpe
Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerSide 1 av 4/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2018 Tid:
Side 1 av 4/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten nst også på bokmål. EKSAMEN
DetaljerKJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov
KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,
DetaljerStrålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1
Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerSAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00
SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr
DetaljerSide 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8
GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerVår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.
FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerEksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17
Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen
DetaljerGEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017
GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Midtveis eksamen Pensum: Til og med kap 6. Midtveiseksamen blir denne gang uten flervalgsoppgaver. Det blir både teorispørsmål og regneoppgaver. Tillatte
Detaljer