GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6"

Transkript

1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over. På tross av at temperaturen er langt under kokepunktet for vann, så vil noen av molekylene ha nok kinetisk energi (fordi den kinetiske energien er stokastisk fordelt) til å bryte ut og gå over i gassfase. Derfor vil vi til å begynne med ha en fluks av vannmolekyler som fordamper, men ingen som kondenserer. Etter hvert som det blir flere og flere vannmolekyler i gassfase over vannoverflaten, så vil fler og fler av disse treffe vannoverflaten og kondensere igjen (gå til væske-fase). Vi får altså en fluks av vannmolekyler fra gassfase til væskefase igjen. Når disse to fluksene er blitt like store (like mye fordamper og kondenserer), så har vi oppnådd likevekt/ekvilibrium. Da er også lufta metta med vanndamp i forhold til en plan overflate, altså, vanninnholdet i lufta vil ikke bli høyere enn dette sålenge det er en tilgjengelig overflate som vanndampen kan kondensere på. Så: Likevekt: Like mye vann kondenserer som fordamer. Hvis temperaturen er lav vil lite fordampe og lite kondensere (da er det lite vanndamp i lufta ved likevekt), mens hvis temperaturen er høy vil mye fordampe og mye kondensere (da er det mye vanndamp i lufta ved likevekt). Metning: Ved likevekt mellom fordampning og kondensering sier vi at lufta er mettet med vanndamp. Hvor høyt vanndamptrykket er ved metning, avhenger av temperaturen til lufta. 4 Hva er vanndamptrykk og hvilken enhet har det? Vanndamptrykket e er partialtrykket til vann, altså den delen av atmosfærens trykk som utøves av vanndampmolekyler. Enheten er hpa/mb (hecto pascal eller millibar). 8 Definer relativ fuktighet Husk at blandingforholdet for vanndamp (mixing ratio) er massen vanndamp delt på massen av tørr luft. Videre kan vi definere et blandingsforhold for vanndamp ved metning. Dette blandingsforholdet med metning vil avhenge av både temperaturen og trykket (siden begge disse påvirker fordampning og kondensasjon). Figure 1: Viser fordampning og kondensasjon og metningsvanndamptrykk ved to forskjellige temperaturer 1

2 Figure 2: Mettet spesifikk fuktighet Nå kan vi også definere relativ fuktighet: RH = Blandingsforhold 100% (1) Blandingsforholdvedmetning Relvativ fuktighet angir altså hvor langt unna metning vi er i prosent. Eksempel: Hvis vi holder blandingsforholdet i en luftpakke konstant (vi tilfører ikke og tar ikke ut vanndamp), men varmer opp lufta, så vil blandingsforholdet som kreves for metning stige (tallet under brøkstreken). Dermed vil den relative fuktigheten synke. Det motsatte skjer hvis vi senker temperaturen: da vil blandingsforholdet ved metning synke og RH stiger (kanskje helt opp til 100% der vi har metning). 9 Hvorfor er relativ fuktighet et dårlig mål på mengden vanndamp i lufta? Betrakt figur 2. Merk at ved, si, 100% relativ fuktighet (langs den rød linja) så kan den spesifikke fuktigheten (mengden vanndamp per menge luft totalt) variere svært mye, fra rundt 5 g/kg rundt 0 C til over 30 g/kg ved 40 C. Relvativ fuktighet sier altså bare noe om hvor langt fra metning vi er, ikke hvor mye vanndamp vi har. 11 Hvorfor kan ikke duggpunktstemperaturen være høyere enn lufttemperaturen? Hva skjer hvis lufttemperaturen blir senket til under den initielle duggpunktstemperaturen? Duggpunktstemperaturen er temperaturen en gitt luftpakke med et bestemt vanninnhold (spesifikk fuktighet) ville vært metta ved samme trykk. Altså, hvis vi tar en bestemt luftpakke som ikke er mettet, hvor mye måtte vi senka temperaturen til for at luftpakka skulle blitt metta (uten at vi tilfører eller tar ut vanndamp)? Hvis en luftpakke er mettet, så vil duggpunktstemperaturen være lik lufttemperaturen. Hvis luften ikke er mettet med vanndamp, så vil duggpunktstemperaturen være lavere enn lufttemperaturen fordi vi må senke temperaturen for å oppnå metning. 13 Hva er tre generelle måter luft kan bli metta? 1. Ved senking av temperaturen 2. ved tilføring av vanndamp 3. ved blanding av luftpakker med forskjellig temperatur og relativ fuktighet. 2

3 15 Hva er effekten av krumning og løsning på mengden vann som kreves for metning over en dråpe? Krumning: Krumningen til en dråpen påvirker hvor mye vanndamp som fordamper; jo mer krum overflaten er, jo lettere er det for vann å fordampe. Dette kommer av at hvert vannmolekyl i overflaten har færre naboer og dermed er mindre bundet enn i en plan overflate. Ettersom det er lettere for vann å fordampe fra en krum overflate enn en plan overflate, kreves det mer kondensasjon for å opprettholde likevekt over en krum flate, ergo metningsvanndamptrykket må være høyere over en krum flate enn over en rett. Merk også at jo mindre en skydråpe er, jo mer krum er den og jo høyere vanndamptrykk kreves for likevekt. Løsningseffekten: I tillegg har vi en annen viktig effekt. Hvis en dråpe dannes rundt en partikkel som består av et vannløselig stoff, så får vi en dråpe bestående ikke av rent vann, men en løsning. Denne løsningen vil da inneholde stoffer som er mindre gira på å fordampe (er mindre flyktige) enn vannmolekylene. Når de andre molekylene tar opp plass på overflaten til dråpen, hindrer de fordampning av vannmolekyler og dermed kreves det mindre kondensasjon for å opprettholde likevekt. Med andre ord synker metningstrykket over vanndråpen med en løsning. Oppsummert: Kruming høyere vanndamptrykk for likevekt. Jo mindre dråpen er, jo høyere vanndamptrykk kreves for likevekt. Løsningseffekt lavere vanndamptrykk for likevekt. Jo mer løsning, jo lavere vanndamptrykk kreves for likevekt. 16 Hva er kondensasjonskjerner og frysekjerner? Er de som regel av samme materiale? Hvilke finnes det flest av i atmosfæren? Kondensasjonskjerner er partikler i atmosfæren som vanndamp kan kondensere på og omdanne til skydråper (når nok vann har kondensert). Hvis skydråper skulle dannes uten kondensasjonskjerner ville dette krevd en overmetning på flere hundre prosent. Kondensasjonskjernene hjelper både til med en overflate som vanndampen kan kondensere på (reduserer krumningseffekten fordi vanndråpen kan hoppe rett til en større radius) og kan løse seg opp og bidra til å senke vanndamptrykket ved likevekt via løsningseffekten (se forrige oppgave). 3

4 frysekjerner er partikler som hjelper skydråper å fryse til is eller som vanndamp kan deposere på (og f.eks danne en iskrystall). Skydråper vil som regel ikke fryse ved 0 grader celcius. Dette handler om at å danne istrukturen krever at isstrukturen oppstår og overlever til den er en kritisk størrelse. Sjansen for å få en slik isstruktur stiger når temperaturen synker og er lik for å skje hvor som helst i dråpen. Det vil si at hvis dråpen er stor, så er det større sjanse for at den fryser fort (for det er mer volum hvor frysingen kan starte! Og når den først starter fryser hele). Men skydråper er så små at de ikke vil fryse homogent (uten frysekjerner) før -38 C. De kan imidlertid fryse hvis de får hjelp av en frysekjerne. Dette må være et materiale som likner den til isstrukturen til vann og dermed hjelper vannet å overkomme energibarrieren. Siden dette er en mer spesialiert egenskap, er det færre frysekjerner enn kondensasjonskjerner i atmosfæren. Merk at forskjellige materialer kan være frysekjerner ved forskjellige temperaturer: bjørkepollen kan f.eks være en frysekjerne opp til -12 C, mens leirepartikler kan være frysekjerner først ved -22 C. 20 Hva er termodynamikkens første lov og hvordan brukes den om skyutvikling? Termodynamikkens første lov: H = p α + c v T (2) der H er tilført varme, p er trykk, α er endring i volum, c v er spesifikk varme for luft og T er endringen i temperatur. Det første leddet, p α, utrykker arbeidet systemet har utført på omgivelsene (positivt for ekspansjon, negativt for kontraksjon). Det andre leddet, c v T utrykker endringen i indre energi. Den forteller oss at tilført varme (eller varme mistet) blir fordelt på arbeid utført på omgivelsene og endringer i indre energi. Når det er snakk om skyutvikling tar vi gjerne for oss et idealisert tilfellet der venstresiden av likningen er null, altså at vi tilfører ikke varme. Vi tar for oss en luftpakke som løftes oppover uten tilføring eller misting av varme. Dette kaller vi en adiabatisk prosess. Når lufta løftes, ekspanderer luftpakka og α bli positiv. Vi kan da skrive: 0 =p α + c v T p α = c v T (3) Med andre ord forteller dette oss at hvis lufta utvidere seg (for eksempel når den løftes) så synker temperaturen, og hvis lufta komprimeres (for eksempel hvis den senkes) så stiger temperaturen igjen. 22 Forklar forskjellen på diabatiske og adiabatiske prosesser I en adiabatisk prosess er venstresiden i likning (2) (termodynamikkens første lov) null, det vil si at det ikke tilføres eller tas ut varme. I en diabatisk prosess er det motsatt: her har vi tilføring/tap av varme. Eksempel på adiabatisk prosess: Løfting av en luftpakke i atmosfæren. Eksempel på en diabatisk prosess: Tåkedannelse på natta over land: overflaten kjøles ned gjennom stråling og dermed synker temperaturen også i lufta over overflaten og det dannes tåke her. 24 Hva er environmental lapse rate? Eller hva er omgivelsenes temperaturendring med høyden? Dette beskriver temperaturprofilen til atmosfæren: altså hvordan endrer temperaturen seg med høyden? Dette står i motsetning til den tørradiabatisk temperaturendringen og våtadiabatisk temperaturendringen som angir hvor mye temperaturen til en luftpakke vil endre seg ved adiabatisk løfting av en hhv. umettet og mettet luftpakke. Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen mye raskere enn vann på huden ville gjort. Overgangen fra væske- til gassfase krever energi (latent varme) fra omgivelsene, og derfor vil vi oppleve både vann og alkohol på huden som kaldt (selv om det har romtemperatur). Alkoholen vil imidlertid fordampe raskere og trekke mer varme fra huden raskere og det vil dermed oppleves som kaldere. 2. Når Air condition-anlegget senker temperaturen på en luftpakke, vil luftatemperaturen kunne senkes under duggpuntkstemperaturen og dermed vil noe av vanndampen i luftpakka kondensere. Det er dette vannet som 4

5 kan sees under bilen. (Dette spørsmålet finnes det nok et bedre, mer presist svar på, men jeg kan ikke så mye om Air conditionanlegg. Mottar gjerne innspill:) ) 5. Her er det flere mulige forklaringer. Den mest nærliggende er at vanndampen inne i skogen har blitt avsatt på trærne i form av frost istedet for å kondensere som tåke. Utenfor skogen vil det derimot være mere vind, som fører til blanding av lufta nær bakken. Lufta som nedkjøles nær bakken ved konduksjon vil dermed blandes oppover og skape radiation fog. Var det ikke for vinden, ville vanndampen i lufta utenfor skogen kunne deposere på bakken i form av frost. 7. For å få tåke, må temperaturen falle under duggpunktstemperaturen i løpet av natta. Det er det sannsynlig at den vil kunne gjøre i dette tilfellet. Om vi får tåke eller ikke avhenger imidlertid av flere faktorer: hva er topografien i område? hvilken vei blåser vinden? hvor sterk er vinden? For å få radiation fog må det være noe vind, men hvis den blir for sterk vil vi ikke kunne få tåke fordi vi vil få for mye miksing (temperaturendringen blir spred ut på et stort volum og blir dermed ikke nødvendigvis stor nok til å falle under duggpunktstemperaturen). 8. Nedvinds ( downwind ) for oljeraffineriet vil det være flere partikler/aerosoler i lufta. Dette vil gjøre det lettere for vanndamp å kondensere (på aerosolene) og vil dermed føre til at tåke lettere dannes. 10. En kompressor komprimerer gassen slik at volumet minker og trykket stiger raskt. Vi kan da se på termodynamikkens første lov: H = p α + c v T (4) der H er varme tilført (eller tatt ut) av systemet, p er trykket, α er endringen i volum, c v er den spesifikke varmekapasiteten til gassen and T er temperaturen. Vi tilfører ikke varme, og dermed er H = 0. Når vi komprimerer gassen, er endringen i volum, α negativ og trykket p stiger. Ettersom c v er konstant, vil vi få en positiv T for å balansere likningen: T = p α c v (5) Temperaturen vil stige så mye at gassen selvantenner. Derfor trenger vi ikke en tennplugg (spark plug). Problems & Exercises: 1. Blandingsforhold (mixing ratio): Spesifikk fuktighet: Blandingsforhold = Spesifikk fuktighet = gram vanndamp gram tørr luft gram vanndamp gram luft = 5g = = g/kg (6) 995g = 5g = 0, 005 = 5g/kg (7) 995g + 5g Vi ser at forskjellen på spesifikk fuktighet og blandingsforholdet er = , altså er det veldig liten forskjell. 5

6 2. Hvor mye vanndamp er det i rommet? Rommet inneholder 4 5 3m 3 = 60m 3 med luft. Hver kubikkmeter innholder 1 kg luft, dermed har vi 60 kg luft i rommet. Spesifikk fuktighet er hvor mange gram vanndamp vi har per kilogram med luft og i kjøkkenet er det 10g/kg. Vi får: vanndamp = 60kg 10g/kg = 600g = 0, 6kg (8) Hvis vi legger til 1 kg vanndamp til lufta i rommet, vil dette øke den spesifikke luftfuktigheten betraktelig. Vi ville da legge til 1000g/60 = 16.6 vanndamp per kubikkmeter. Dette fører til over en dobling av mengden vanndamp i rommet. 4. I denne oppgaven må du kjenne til de adiabatiske temperaturskiktningene (lapse rate) til tørr luft (dry adiabatic lapse rate), temperaturskiktningene (lapserate) til mettet luft (saturated adiabatic lapse rate) og duggpunkttemperaturen (dew point lapse rate). Dry adiabatic lapse rate (DALR)= 1 C/100m Dew point lapse rate=0.2 C/100m Saturated adiabatic lapse rate (SALR)=0.5 C/100m a. Vi bruker DALR for å regne ut hva temperaturen vil være ved 100 m høyde, når den er 12 C ved bakken. Siden temperatueren synker med 1 grad per 100 meter, blir temperaturen 12 1 C= 11 C. b. Vi bruker Dew point lapse rate for å regne ut duggpunkttemperaturen ved 100 m høyde. Duggpunkttemperaturen er 9.6 C ved bakken og synker med 0.2 C/100m. Duggpunkttemperaturen er dermed 9.4 C ved 100 m høyde. c. For å finne ut hvor vannet i lufta kondenserer, må vi finne ut hvor duggpunktstemperaturen er lik temperaturen i luftpakka. Hvis vi lar x være høyde over bakken i antall hundre meter, kan vi lage følgende uttrykk for duggpunkttemperaturen, T d, og temperaturen, T : T d = x T =12 x Vi kan nå sette disse uttrykkene lik hverandre og finne høyden x der vanndampen vil kunne kondensere: x =12 x x 0.2x = x = = 3 (9) (10) Altså vil kunne få kondensering 300 m over bakken (lifting condensation level). d. Vi kan bruke utrykket for adiabatic lapse rate: Temperaturen 300 meter over bakken vil være 12 3 C= 9 C. e. Duggpunkttemperaturen vil per definisjon være lik temperaturen når kondensering først inntreffer, altså 9 C. f. Vi skal nå heve luftpakka ytterligere oppover etter at luftpakka er mettet med vanndamp. Da må vi bruke saturated adiabatic lapse rate (SALR) som er ca 0.5 C/100m. Opptil 300 meter er luftpakka ikke mettet med vanndamp og da må vi bruke dry adiabatic lapse rate (DALR). Vi har allerede regnet ut at temperaturen ved 300 meters høyde vil være 9 C. Vi må dermed kun regne ut hvor mye den kjøles ned på de resterende 200 meterene: T (500m) = 9 C 0.5 C/100m 200 = 8 C (11) g. Hvis luftpakka flyttes ned uten igjen til bakkenivå uten at noe fuktighet tas ut, vil prosessen være fullstendig reversibel og vi vil ha samme temperatur og duggpunktstemperatur som i utgangspunktet. 6

7 5. Igjen må vi betrakte termodynamikkens første lov: Siden den spesifikke varmekapasiteten til vanndamp er høyere enn den til tørr luft, vil samme ekspansjon lede til en mindre nedkjøling for den fuktige enn den tørre luftmassen. Kapittel 6 Review questions: 1 Beskriv de fire måtene luft kan løftes og skape skyer 1. Orografisk løftning: vind blåser mot et fjell og luften presses opp. 2. Frontal løfting: en varm luftmasse presses opp over en tyngere kald luftmasse. 3. Konvergens: vinder blåser mot samme sted 4. Konveksjon pga oppdrift (eks: bakken varmes opp slik at lufta blir varm og stiger opp). 4 Hva avgjør om luft som er kondisjonelt ustabil får oppdrift? Hvis lufta er kondisjonelt ustabil, så betyr det at omgivelsenes temperaturgradient er mellom tørradiabaten og våtadiabaten. Det betyr at hvis lufta er mettet og løftes oppover, så vil den bli varmere enn sine omgivelser, mens hvis den er umettet, så vil den bli kaldere. Hvis vi skal få oppdrift, så må lufta nettopp være varmere enn sine omgivelser. Dette skjer hvis lufta dyttes langt nok opp til at den blir mettet og så videre oppover helt til den er varmere enn omgivelsene. 5 Hvilke to faktorer kan stoppe en stigende luftpakke fra å fortsette oppover? 1. Hvis temperaturgradienten i omgivelsene endrer seg slik at temperaturen f.eks stiger med høyden, så vil luftpakka kunne bli kaldere enn/like varm som omgivelsene igjen og den vil bremse opp/synke igjen. 2. Luftpakka som stiger blandes kontinuerlig med omgivelsene sine ( entrainment ) og mister etterhvert mer og mer av sin egenart. Da mister den også oppdrift fordi den får mer og mer samme temperatur som omgivelsene. 6 Hva er nivået for fri konveksjon? Fri konveksjon er per definisjon konveksjon pga tetthetsforskjeller (temperaturforskjeller). Nivået for fri konveksjon er det nivået der en luftpakka som løftes vil bli varmere enn sine omgivelser. 7 Beskriv prosesser som kan gi endringer i omgivelsenes temperaturprofil Oppvarming av bakken i løpet av dagen/nedkjøling av bakken i løpet av natten. Adveksjon (se figure 4) av ulik luft i forskjellige nivåer. I det ene tilfelle kommer vinden fra vest, og er ikke så fryktelig mye kaldere i høyden. I det andre tilfellet kommer vinden i høyden fra nord, og er mye kaldere.. Luftmasser med en annen temperaturprofil kan forflyttes fra et sted til et annet. Se figurer 6-9, 6-10 og 6-11 i boka. 8 Definer begrepet inversjon og beskriv ulike måter å få dannet det på Vi har inversjon når temperaturen i atmosfæren stiger med høyden. Slike situasjoner gjør luften ekstremt stabil, og stigende luft vil ikke klare å komme seg forbi det nivået hvor det er en inversjon. Strålings-inversjon: Når bakken avkjøles kraftig en kald og skyfri natt, og lufta rett over bakken gir fra seg mer varme (til bakken) en luftlag høyere opp. Frontalinversjon: Der varm luft møter kald vil vi i overgangen få en inversjon. Subsidensinversjon: Når et luftlag synker vil luften komprimeres, og det som i starten var den øverste delen av luftlaget vil til slutt ha blitt mest komprimert eller beveget seg mest nedover. Derfor vil øverste del av det aktuelle luftlaget også ha blitt varmet opp mer enn den nederste delen av laget, og dette skaper en inversjon.. 7

8 Figure 3: Fire måter luft kan løftes slik at skyer skapes 8

9 Figure 4: Adveksjon av luft fra forskjellige retninger i forskjellige høyder kan endre temperaturprofilen. 9 Hva er entrainment /innblanding? Hvordan påvirker dette skyenes utvikling/vekst? Når vi snakker om skyer omtaler vi gjerne luftpakker som stiger og man kan fort få inntrykk av at disse luftpakkene er litt som ballonger: lufta er adskilt fra lufta rundt. Dette stemmer selvfølgelig IKKE. Den stigende lufta vil kontinuerlig blande seg litt med omgivelsene, særlig i utkanten av skyen. Dette kalles innblanding eller entrainment. Fordi lufta rundt en sky vil være undermetta, så vil dette bringe tørrere luft inn og dermed svekke utviklingen til skyen. I tillegg vil entrainment gjøre luftpakka sin temperatur likere omgivelsene og dermed svekke oppdriften. Critical thinking: 2. I den frie atmosfæren har vi, i motsetning til nær bakken, ikke bakken som en varmekilde. I tillegg vil luften blandes med lagene over og under i den frie atmosfæren. 3. I begge tilfeller vil vi kunne ha sterk oppvarming fra sola, men i ørkenen vil det være svært lite vann tilgjengelig og dermed vil vi ikke få nedbør. 4. Hvis vi vi har statisk stabil luft, vil lufta som løftes opp ikke stige videre opp, men synke ned igjen på andre siden av fjellet. Dette er fordi den vil være kaldere enn omgivelsene sine. I dette tilfellet vil vi heller få tåke enn skydannelse. Hvis vi derimot har luft som enten er instabil eller kondisjonelt instabil vil lufta kunne fortsette å stige oppover og danne en sky. Dette er fordi den i dette tilfellet vil kunne være varmere enn sine omgivelser og da vil fortsette å stige etter det initielle dyttet opp. 5. Varm, fuktig luft som blåser oppover en fjellside vil kunne gi slike forhold. Hvis lufta er varm i utgangspunktet, vil den kunne holde mye fuktighet. Hvis den så presses oppover av en fjellside, vil lufta kunne nå lifting condensation level (varmere enn sine omgivelser) og vil dermed fortsette å stige og danne skyer. 7. Appalachene er er ikke like høye og er ikke like bratte som fjellene i Sierra Nevada fjellkjeden. Derfor blir ikke rain shadow effekten like tydelig. 9. Ved toppen av Mount Everest er trykket svært lavt og temperaturen svært lav. Dette fører til at lufta kan holde svært lite fuktighet og gir dermed lite nedbør. Det meste av fuktigheten vil rett og slett ha regnet ut før lufta når toppen. 9

10 Problems & Exercises: 2. a. Vi ser at Environmental Lapse Rate (ELR) er mindre enn Dry Adiabatic Lapse Rate (DALR), 1 C/100m, men større enn Saturated Adiabatic Lapse Rate (SALR). Det betyr at lufta er kondisjonelt instabil (conditionally instable). b. For å finne ut når lufta vil nå metning (Lifting condensation level (LCL)), må vi finne ut når duggpunktstemperaturen er lik temperatuen til luftpakka. Vi lar x være antall hundre meter over bakken. Vi får da følgende utrykk for temperaturen T og duggpunktstemperaturen T d : T =12 x T d = x (12) Vi kan nå sette disse to utrykkene lik hverandre for å finne høyden der lufta vil være mettet med vanndamp. 12 x = x 0.8x =1.6 x = 2 (13) Lufta vil bli mettet når den er hevet 200m opp. c. For å finne level of free convection, må vi finne det nivået der temperaturen er til luftpakka er høyere enn temperaturen til omgivelsene. Temperaturen til omgivelsene synker med 0.7 C/100m (ELR). Vi sjekker først hvilken temperatur omgivelsene har ved LCL (svaret på b) for å avgjøre om level of free convection er før eller etter dette. Temperaturen til omgivelsene ved 200m høyde er 12 C 0.7 C/100m 200m = 10.6 C. For å finne temperaturen til luftpakka ved 200 m høyde bruker vi DALR: 12 C 1 C/100m 200m = 10.0 C. Vi ser at temperaturen til luftpakka er lavere enn omgivelsene og vi har dermed ikke nådd level of free convection (LFC) ved 200 m høyde. Over LCL må vi bruke saturated adiabatic lapse rate får å avgjøre temperaturen til luftpakka. Vi kan lage to utrykk for å avgjøre temperaturen til omgivelsene T e og luftpakka T : T =10 0.5(x 2) T e = (x 2) (14) Vi kan nå sette disse utrykkene lik hverandre for å finne LFC, altså der temperaturen til luftpakka er lik omgivelsene: (x 2) = (x 2) 0.2x =1 x =5 (15) Vi får altså at level of free convection (LFC) er ved 500 m. 10

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet Convection Høsten 2015 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

Repetisjonsforelsening GEF2200

Repetisjonsforelsening GEF2200 Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske

Detaljer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Fuktighet Mengden vanndamp i atmosfæren kan betegnes på en rekke forskjellige måter. Masse vann per volum (vanndamptetthet,

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

GEF2200 Atmosfærefysikk 2016

GEF2200 Atmosfærefysikk 2016 GEF2200 Atmosfærefysikk 2016 Løsningsforslag til oppgavesett 5 WH06 6.8 j. Husk at den adiabatiske LWC er definert i forhold til en luftpakke (et lukket system).innblanding (entrainment) av tørrere omkringliggende

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø Focus. Trust. Initiative. Fagsamling I Loen 21. - 22. november 2007 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Postboks 4 3101 Tønsberg Tlf: 33 35 16 00 Faks:

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding

Figur 1. Skisse over initialprofilet av θ(z) før grenselagsblanding Høyde (km) Eksamen GEF2200 6 5 4 θ(z) 2 1 0 285 290 295 00 05 10 Potentiell Temeratur (K) Figur 1. Skisse over initialrofilet av θ(z) før grenselagsblanding Ogave 1. a. Anta at otentiell temeratur (θ(z))

Detaljer

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17 Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Generell trykkluftteori / luftkvalitet

Generell trykkluftteori / luftkvalitet Generell trykkluftteori / luftkvalitet Kompressoren Atmosfæreluft (1) blir sugd inn gjennom innsugingsventilen (2) idet stempelet (3) beveger seg nedover i sylinderen, Når stempelet går oppover, blir lufta

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Luft og gassegenskaper

Luft og gassegenskaper KAPITTEL 1 Luft og gassegenskaer Luft Ren. tørr luft: 78% volum nitrogen, 21% oksygen og 1% av rundt 14 andre gasser omtrent samme forhold o til ca. 20 km høyde ved sjøflaten er massetettheten ρ 1, 209

Detaljer

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00 SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

OBLIG 1 GEF Dråpevekst i skyer

OBLIG 1 GEF Dråpevekst i skyer OBLIG 1 GEF2200 - Dråpevekst i skyer Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss dråpevekst og simulering av dette numerisk. Det er lagt opp til bruk av Matlab. Det skal leveres en skriftlig besvarelse

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 13.00 (4 timer). DATO: 1/12 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 2 oppgaver på 5

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4

GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 GEO1030: Løsningsforslag kap. 3 og 4 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 3 Review question 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Begge

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 4. Juni 2015 Tid for eksamen: 14.30-17.30 Oppgavesettet er på X sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF0 Eksamensdag: 0. oktober 04 Tid for eksamen: 0.00-.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00 Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet. Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.

Detaljer

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Varmepumpe Anette Fossum Morken a, Sindre Gjerde Alnæs a, Øistein Søvik a a FY1002 Termisk Fysikk, laboratoriekurs, Vår 2013, Gruppe 4. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Sammendrag I

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017 GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!»

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» HiOA-tema 2015 nr 1 «LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» Værbok for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanning 2. utgave Av Pål J. Kirkeby Hansen Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 13 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer