Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon
|
|
- Ada Helgesen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 7 Atmosfærisk Sirkulasjon Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB
2 Lengdeskalaer for atm. sirkulasjon Atmosfærisk sirkulasjon oppstår på forskjellige lengde og tidsskalaer i atmosfæren. Som regel deles lengdeskalaene i tre hovedkategorier: Mikroskala: Tidsskala: sekunder til minutter,. Lengdeskala: cm til 1 km. Turbulente virvler, strøm rundt små gjenstander, skyer, skypumper, tornadoer, etc. Mesoskala: Tidsskala: minutter til noen timer. Lengdeskala par km til 1000 km. Strøm over fjell, solgangsbris, fønvind, katabatiske vinder, tropiske orkaner Meso-gamma: 1-20 km Meso-beta: km, Meso-alfa: km Makroskala:Tidsskala: Timer til uker,. Lengdeskala: 1000 km til km. Ekstratropiske lavtrykk og høytrykk, fronter, planetære bølger Synoptisk skala: km Global (planetær) skala: >5000 km
3 GEOF100 Geofysisk Institutt Universitetet i Bergen Lengdeskalaer for atm. sirkulasjon
4 Lokale vindsystemer Det er en rekke lokale vindsystemer skyldes ulik horisontal oppvarming eller avkjøling av luftmasser Eksempler på dette er: Sjø og landbris: vindsystem med døgnvis svingning som oppstår pga temperatur kontraster mellom land og hav Fjell og dalbris: svake vindsystem med døgnvis svingning (døgnperiode) som oppstår pgatemperatur kontraster mellom dalen og fjellsiden. Brevind: vindsystem oppstår pga avkjøling av luft over en snøflate
5 Sjøbris og landbris Sjøbris (solgangsbris) og landbris er et vindsystem der vindretningen snur i løpet av døgnet. Dette er en typisk finværsvind der strålingsoppvarming om dagen varmer opp land mer enn hav (pga mindre effektiv varmekapasitet). Den varme lufta over land vil begynne å stige og nær bakken over land blir det dannet et lite lavtrykk og vind vil blåse mot land. Om natten blir det motsatt da blir land avkjølt fortere enn havet og vi får et lavere trykk over havet, dermed snur vinden.
6 Sjøbris Sjøbrisen er ofte sterkest på ettermiddagen akkurat i kystområdet der temperaturkontrasten og dermed trykkgradientkraften er størst. Sjøbrisen har så liten utstrekning at man kan se bort fra coriolis og man kan se sjøbris som en balanse mellom trykkgradientkraften og friksjon. Sjøbris Isobarer Sjøbris resulterer ofte i dannelse av cumulusskyer eller cumulunimbusskyer som gir ettermiddagsbyger over land. Pålandsvind
7 Landbris Landbrisen er det motsatte av sjøbrisen og gir fralandsvind om natten Isobarer Landbris Fralandsvind
8 Fjellbrisog Dalbris Fjell og dalbris er sjøbris og landbris i hellende terreng. Et vindsystem der vindretningen snur i løpet av døgnet. Dette er en typisk finværsvind der strålingsoppvarming av bakken om dagen varmer opp dalen og fjellsidene mer enn lufta midt i dalen (pgaat jorda abs. mer solstråling enn lufta). Lufta vil begynne å stige, men fordi lufta midt i dalen er kaldere og derfor har større tetthet vil den oppstigende lufta stige opp nær fjellsiden istedenfor rett opp. Det vi da dannes en nedoverrettet vind midt i dalen mot lavtrykket ved bakken. Siden vinden oppstår i hellende terreng må man ta hensyn til gravitasjonskreftene i tillegg til trykkgradientkraften og friksjon
9 Dalbris Dalbriser ofte kraftigst om ettermiddagen og vil ofte danne cumulus eller cumulunimbusskyerover fjellet. Dalvinden blir ofte spesielt kraftig hvis dalen ligger i skyggen slik at den varmeste delen av dalsystemetblir i fjellsiden. Dalvind er en anabatisk vind. Anabatisk betyr å stige til værs.
10 Fjellbris Fjellbris(også kalt bergvind) er ofte kraftigst om natten da bakken avkjøles raskt. Kald luft (som derfor har høy tetthet) vill begynne å synke ned langs fjellsiden og danne et høytrykk i dalbunnen. Dette vil gi oppstigende vind midt i dalen og kan føre til cumulus skyer midt i dalen. Fjellbriser en katabatisk vind. Katabatisk betyr å sige nedover og er vinder som er knyttet til tetthettsforandringersom gjør at lufta synker
11 Andre typer fjellvinder En annen type katabatisk vind som ikkje nødvendigvis er knyttet til en dal er katabatiske vinder knyttet til avkjøling av et platå eller en fjellside. Brevinderer et slik eksempel det lufta avkjølesover breen derfor får økt tetthet. Lufta vil da begynne å strømme nedover fjellsiden. På finværsdager om sommerenkan det derfor ofte være ganske kraftig motvind hvis du går opp en bre, men vindstille når du kommer på toppen. Antarktis har denne type katabatiske vinder store deler av året.
12 Brevind
13 Fønvind Dette er en varm vind. Varmen får den i fra kondensasjon og dermed varmefrigjøring på losidenav fjellet og adiabatisk nedsynkning og dermed oppvarming på lesiden. Drivkreftene er enten storskala synoptisk strøm eller trykkforskjeller over fjellet (det er ikke snakk om katabatiske effekter, dvs at vinden ikke er drevet av at luft med høy tetthet strømmer nedover).
14 Fønvind For at lufta skal bli presset ned langs lesiden av fjellet trengs det bølgebevegelser i atmosfæren (f.eks. fjelbølger) Typisk for fønforhold kan ofte ses ved at det er en vegg av skyer rett over fjelltoppen, fønmuren og ellers blå himmel.
15 Roterendeluftsøyler Det finnes en rekke fenomener som består av roterende luftsøyler. Tornado Skypumpe/trombe Støvvirvel
16 Skypumpe/Trombe Skypumpe er en lokal virvelvind over hav eller innsjøer som gir seg til kjenne ved et trakt-eller traktlignende nedheng fra en cumulus type sky (ofte fra en cumulunimbus). Over land kalles skypumper for tromber. Vindene er som regel ikke mer enn m/s, men kan komme opp i 30 m/s(f0 styrke på Fujitaskalaen). For å danne skypumper/tromber trengs statisk ustabil luft som skaper stigende luftbevegelser. I tillegg må det være forskjellig vindretning i forskjellige luftlag (vertikalt vindskjær), slik at luften får en rotasjon. Den synlige delen av skypumpen er vanndamp som kondenserer til små skydråper.
17 Skypumpe Skypumpe utenfor Mandal, juli 2009 Skypumpe i Oslofjorden, aug 2013
18 Trombe Trombe fotografert i Lærdal, mai 2011
19 Støvvirvler Støvvirvler er roterende luftsøyle som kan ha en diameter på 0.5 til over 10m og en høyde på et par meter til over 1000 meter. De oppstår når svært varm luft nær overflaten (statisk ustabil luft) stiger raskt gjennom små lommer med kjøligere luft i høyden over. Hvis forholdene ligger til rette for det (vertikalt vindskjær), kan de begynne å rotere. Når luften plutselig stiger, kan den varme luften bli strekt ut vertikalt. Dette fører til en økt rotasjon som følge av prinsippet om bevaring av angulært moment (tenk på kunstløpere som strekker seg ut for å få til en raskere piruett). Rotasjonseffekten gjør at vi får et lavtrykk i bunnen av virvelen og mer varm luft strømmer inn i mot virvelen for å erstatte den stigende luften. Hvis kjøligere luft blir sugd inn i virvelen vi den forsvinne ganske umiddelbart
20 Støvvirvel
21 Storskala vindsystemer I tillegg til de lokale vindene som ofte oppstår på finværsdager det lokal strålingsoppvarming og avkjøling er viktige er det andre vindsystemer som er i større grad knyttet til jordas rotasjon og temperatur-kontraster mellom tropene og høyere breddegrader. Her en noen av de: Semipermanente høy og lavtrykksenter Hadley cellen og den intertropiske konvergenssonen Monsuner Jetstrømmer El Nino Southern Oscillation(ENSO) North Atlantic Osccilation(NAO)
22 Synoptiske vindsystemer Gjennomsnittlig MSLP over vintermånedene Nordlige halvkule vinter Beauforthøytrykket Islandslavtrykket Sibir høytrykket Aleut lavtrykket Stillehavs høytrykket Kanadiske Høytrykket Azore Høytrykket Subtropiske høytrykksbelte
23 Synoptiske vindsystemer Gjennomsnittlig MSLP over sommermånedene Nordlige halvkule sommer Stillehavs høytrykket Islandslavtrykket Termalt lavtrykk Azore Høytrykket Termalt lavtrykk Merk at Islandslavtrykket er betydelig svakere på sommeren enn om vinteren
24 Hadleycellen Hadde jorden ikke rotert og jordaksen ikke vært tiltet (solinnstrålingene altidkraftigst over ekvator) og ingen forskjell i varmekapasitet mellom breddegradene (f. eks. jorda dekket med vann) ville vi fått en sirkulasjon satt opp av trykkdifferanser mellom den varme lufta med lavt trykk over ekvator og den kalde lufta med høyt trykk over polene. Dette ville gitt en stor sirkulasjonscelle fra tropene til polene. Med luft trekk mot lavtrykket i tropene, noe som hadde gitt oppstigende luft og en returstrøm mot polene.
25 Hadleycellen På grunn av jordas rotasjon og dermed avbøyning av lufta som går mot polene er denne en-celle beskrivelsen av jordas storskala sirkulasjon ikke korrekt. Idealisert kan man si at det dannes en 3 celle struktur der cellen nærmest tropene kalles Hadleycellen. Den geografiske beliggenheten tilldenne cellen flytter seg ned årstidene pga jordas tilt og dermed forandring i hvor vi får maksimum innstråling. Hvis vi tar et gjennomsnitt over året ser det ut som vi har 3 celler på hver halvkule. Det to andre cellen er svært svake og av mindre betydning.
26 Hadleycellen Hadleycellen er svært viktig for klimaet i tropene og subtropene (merk: det er altså ikke to Hadleyceller, men en som flytter seg med årstidene), med oppstigning sør for ekvator på nordlige halvkule vinter og nord for ekvator på nordlige halvkule sommer, slik at midlet over året ser det ut som to celler). Området for oppstigende luft kalles den intertropiske konvergenssonen (ITCZ) og danner skille mellom tropene og subtropene. Langs ITCZ dannes ofte store cumulunimbusskyer og kraftig nedbør. Satellittbilde som viser tordenbyger langs ITCZ
27 Hadleycellen Siden Hadleycellen flytter seg med årstidene vil man i området mellom den mest nordlige og mest sørlige utstrekningen ha minst en (og nær ekvator to) perioder med nedbør (regntider, tropisk klima), mens det vil være svært tørt (subtropisk klima) i områdene nord for den mest nordlige utstrekningen og sør for den mest sørlige (her ligger de fleste av verdens ørkener).
28 Passatvindene Nær bakken vil vinden i Hadleycellengå mot området med lavtrykk (dvsmot ITCZ), men pga coriolisvil vinden svinge mot vest, slik at vinden blir østlig. Passat-vinden Passat-vinden
29 Monsun Monsun er er storskala vind som går over ekvator og skifter retning med årstidene. Den kan ses på som en storstilt sjøbris som skyldes temperaturforskjeller mellom land og hav (dette er en noe forenklet framstilling). Men pga den store skalaen kan vi ikke se bort fra coriolis, og monsunen blåser derfor ikke rett fram fra det kalde havet mot en oppvarmet landmasse. Ordet stammer fra det arabiske ordet for årstid. Det er tre store monsunsystemer på jorda: Den Asiatiske-Australske monsunen Den afrikanske monsunen Den Amerikanske monsunen
30 Monsun L Kart som viser vindene ved bakken over det Indiske hav ijuli. Merk hvordan coriolis effekten får vinden til å gå i en hestesko fra høytrykksområdet mot lavtrykksområdet. Rød linje er ITCZ, brun er ekvator
31 Monsun Kart som viser starten på monsun sesongen i India
32 Jetstrømmer Jetstrømmer er områder med kraftig vind nær tropopausen. De er vestlige vinder (fra vest mot øst) og de to kraftigste på nordlige halvkule er polar jetstrømmen og den subtropiske jetstrømmen. Polarjeten dannes i 7-12 km høyde i møte mellom kald polar luft og varmere luft lenger sør. Den får mye av energien fra lavtrykk som dannes i dette området. Den subtropiske jetstrømmen dannes i møte mellom tropisk luft og subtropisk luft (slutten av Hadleycellen) i km høyde. Jetstrømmene er tilnærmet geostrofiskeog er ikke like sterke over hele kloden (ofte sterkest over hav). De går i store bølge som stadig beveger seg kan dele seg og bli borte.
33 Jetstrømmer
34 Jetstrømmer Øyeblikksbilde av en dag med svær tydelig polar jetstrøm L L H H L Idealisert bilde av den polare og subtropiske jetstrømmen
35 El Nino SouthernOscillation(ENSO) El Niño sørlig oscillasjon (ENSO) er et storskala sirkulasjonsfenomen i tropiske Stillehavet som har betydning for været flere steder i verden. ENSO er et koblet hav-atmosfære fenomen der den atmosfæriske delen av fenomenet kalles den sørlige oscillasjonen (SO) og omhandler svingninger i lufttrykket mellom østlige Stillehavog Indonesia, mens havdelen kalle El Niño (den lille gutten) og La Niña (den lille jenta) og omfatter store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet. ENSO er den mest omfattende og kjente mellomårlige variasjonen i vær og klima i verden, og oppstår med to til syv års mellomrom.
36 Den sørligeoscillasjonen(so) Den sørlige oscillasjonen (også kalt Walker sirkulasjonen) er et mål på hvor sterk passatvindene er og angis ved trykkgradienten mellom østlige Stillehavet (kysten av Chile) og Indonesia.
37 El Nino El Niñoog La Niñaer definert som en vedvarende (minst 5 måneder) anomali i havoverflatetemperaturen som er større enn 0.5 C langs de sentrale og tropiske områdene av Stillehavet. El Niñohar positive anomalier, mens La Niña har negative anomalier. Grunnen til disser anomaliene er et relativt komplisert samspill mellom hav og atmosfære som er knyttet til bølger både i atmosfæren og i havet (ikke overflatebølger, men bølger nede i havet). Forenklet kan man si at pga passatvindene vil man få oppstuing av vann mot indonesia, det gjør at kald vann kan strømme opp ved kysten av Peru. Denne oppstuingen kan bare fortsette noen år før det dannes en indre bølge i havet som kompenserer for dette og stenger av for oppstrømningen av kald vann nær Peru. Når dette skjer får vi en oppvarming av overflatevannet (El Nino år).
38 La Nina El Nino/La Nina El Nino Normalt
39 Figurene viser avvik i temperatur fra normalen La Nina El Nino La Nina Eksempler på El Nino og La Nina år 1997/98 EL Nino 2007/08 La Niña (ºC)
40 Den nord-atlantiske oscillasjon (NAO) Den nord-atlantiske oscillasjon er den gjennomsnittlige atmosfæriske trykkdifferansen mellom Islandslavtrykket og Azore høytrykket over 1 til 6 måneder. På månedlig tidsskala har disse trykksystemene en tendens til å svinge i utakt. Når Islandslavtrykket er lavt er Azorehøytrykkethøyt og omvendt. Islandslavtrykket Azore Høytrykket NAO gir et mål på differanse i lavtrykksaktivitet og høytrykksaktivitet. Hvis differansen er stor har det enten vært mange/kraftige lavtrykk eller få/svake høytrykk. Hvis differansen er liten har det vært få/svake lavtrykk eller mange/sterke høytrykk.
41 Den nord-atlantiske oscillasjon (NAO) Stor trykkdifferanse (positiv NAO) Liten trykkdifferanse (negativ NAO)
42 Den nord-atlantiskeoscillasjon(nao) Siden vinterværet i Norge for en stor del styres av hvor mange lavtrykk som kommer inn fra Atlanteren svinger vinterværet i Norge ganske bra i takt med NAO. Kaldt og tørt når NAO er negativ og varmt og vått når den er positiv.
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerGEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerKapittel 6 Trykk og vind
Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8
GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerGEF1100 Klimavariabilitet
GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerGEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1
GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerHvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?
Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften
DetaljerKapittel 3 Temperatur
Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerGEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8
GEF1100 Oppsummering kapittel 6, 7 og 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Oppsummering kapittel 6 Eulersk derivert: (forankret i rom) C t Lagransk derivert: (følger strømmen) DC Dt = C t Figure: http://earthobservatory.
DetaljerGEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017
GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerGEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017
GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Strålingsbudsjettet ved TOA Den absorberte solstrålingen, ASR (absorbed solar radiation), er større lave breddegrader enn ved høye. Dette skyldes først
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerFJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07
FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske
DetaljerVestlandsregnet - blir det våtere enn før?
Vestlandsregnet - blir det våtere enn før? Ellen Viste, Asgeir Sorteberg og Tore Furevik Nevn Bergen, og folk tenker på været. På regnet. Alle vet at det regner i Bergen. Men hvorfor gjør det det? Og regner
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
Detaljera. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.
Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerVærvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerKlimaanalyse Festeråsdalen
Plannr.1951.00.00 Saksnr. 200415610 Festeråsdalen regulering Klimaanalyse Festeråsdalen Arkitektgruppen CUBUS as 28.01.10 Introduksjon Rapporten tar for seg hovedprinsippene for lokalklima som er aktuelle
DetaljerRepetisjonsforelsening GEF2200
Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske
DetaljerRepetisjonsoppgaver GEF1100
Repetisjonsoppgaver GEF1100 2014 g Tyngdeakselerasjonen 9.81 m/s 2 Ω Jordas vinkelfart 7.27 10 5 s 1 R Gasskonstanten for tørr luft 287.05 J/(K kg) c p Spesifikk varmekapasitet for luft ved konstant trykk
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
DetaljerVærvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
DetaljerLøsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018
Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15
DetaljerRetning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
DetaljerOseanografi og klima i Barentshavet
Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMeteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8
Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerSOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN
SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerPP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016
Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerSe teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR
Se teoriboka s. 142-146 Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 01.05.2018 Kalkulator: link En sounding dekker den delen av atmosfæren hvor skyer
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerLøsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (1 av 3) GEF2200
Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 ( av 3) GEF s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave - Denisjoner og annet pugg s. 375-38 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor nner vi det? ˆ -
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør
ENSO som solas enerådende og allmektige eksekutør (Dette er del 1, og dokumentet vil bli oppdatert når resten er på plass.) klimaforskning.com takker vårt medlem Okular, som har nedlagt et stort arbeid
DetaljerRegneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk
Regneoppgaver i GEOF110 Innføring i atmosfærens og havets dynamikk Dato 17. januar 2014 Oppgavegjennomgang, i hovedsak, fredager kl. 1015-1200 i Auditorium 105 helge.drange@gfi.uib.no 1. Polare koordinater
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue
Detaljer