tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt"

Transkript

1 tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor

2 Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet New Scientist har gått grundig igjennom bevisene. På de neste sidene oppsummerer STREK gjennomgangen i selskap med to ledende norske klimaforskere. sykt er klimaet?

3 strek aktuelt Vi vet: Drivhusgasser varmer opp jorda Det er ingen tvil. Det blir stadig varmere på jorda. Temperaturøkningen går litt i rykk og napp. Men i gjennomsnitt blir det varmere. I forrige århundre økte temperaturen i snitt med 0,8 grader. Det er også veldig liten tvil, ifølge New Scientist, om at utslipp av klimagasser er årsaken. Vi vet at når det blir mer CO₂ i atmosfæren, blir det varmere på jorda. Og de siste 100 årene har utslippene av CO₂ økt formidabelt. Det samme har konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren. Sammenhengen er tydelig, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim ved Cicero Institutt for klimaforskning. Cicero er tilknyttet Universitetet i Oslo, og har som mål å gi helhetlig kunnskap om klimautfordringen. Klimagasser absorberer mye av varmestrålingen fra jorda. Dermed forsvinner mindre av varmen ut av vår atmosfære. Viktige klimagasser er karbondioksid (CO₂), metan, lystgass og vanndamp. CO₂-nivået i atmosfæren måles i deler per million (ppm). I begynnelsen av 1800-tallet var nivået rundt 280 ppm. Nå er tallet 380 ppm, skriver New Scientist. Den største synderen er kullkraftverk. Nummer to på lista er oljen. Det er store utslipp av klimagasser, både fra oljeindustrien selv, og når oljen brukes, sier Aaheim. Vi vet ikke: Hvor mye klimagass vi kommer til å slippe ut For å finne ut hvor mye varmere det vil bli, må vi vite hvor store utslippene av klimagasser blir framover. Hvordan kurven tegner seg avhenger av politisk vilje og av teknologi. Hadde vi kuttet drastisk i utslippene i morgen, ville nivået av CO₂ kanskje ikke gå så mye over 400 ppm. Men bare noen få land har forpliktet seg til kutt som er i nærheten av det som må til. De virkelig store utslippslandene som USA og Kina står ikke på den lista. Fortsetter vi som nå, kan vi nå CO₂-nivåer på 1000 ppm eller mer innen år 2100, ifølge New Scientist. Hvis Norge skulle gjøre sin del for å holde temperaturøkningen under to grader, ville vi måtte kutte utslippene til litt under halvparten av dagens nivå. Og det må skje nå. Jo lenger vi somler, jo større vil kuttene måtte bli, sier Aaheim. Vi vet ikke: Hvordan jorda vil reagere på utslippene Det er ikke bare klimagassene som påvirker oppvarmingen. I dag tas 40 prosent av utslippene opp av hav og planter, mens 60 prosent forblir i atmosfæren. Denne fordelingen vil trolig endre seg. Havet vil antagelig ta opp stadig mindre fordi varmere vann tar opp mindre CO₂. Hvorvidt mer eller mindre vil bli tatt opp i planter, avhenger av hvor grønn planeten er i framtiden, sier Asgeir Sorteberg, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Når snøballen begynner å rulle, kan flere endringer sette inn. For eksempel er enorme mengder metan lagret i permafrost i Sibir og nord i Alaska. Dersom det blir varmere her, kan permafrosten smelte, og metan frigis. Metan er en enda mer effektiv klimagass enn CO₂, sier Aaheim. side nr 1 strek

4 Vi vet: Annen forurensning kjøler ned planeten Kullkraftverk slipper ut store mengder CO₂. Men samtidig slipper de ut sot og svovelholdige partikler. De absorberer varmestråling fra sola og reflekterer den ut av vår atmosfære. Enkelte vulkanutbrudd kan også kjøle ned jorda. Året etter et stort utbrudd på Filippinene i 1991 ble det kaldere. Men effekten var nesten borte etter tre år. Og mange vulkanutbrudd har ingen slik effekt. Det gjelder for eksempel utbruddet på Island i Da ble partiklene liggende lavere i atmosfæren og falt ned igjen i løpet av en ukes tid, sier Asgeir Sorteberg. Mellom 1940-tallet og 1970-tallet ble det sluppet ut så mye sot og partikler at det mer eller mindre oppveide oppvarmingseffekten fra CO₂, ifølge New Scientist. Men mens mellom 15 og 20 prosent av CO₂utslippene blir værende i atmosfæren permanent, forsvinner sot raskt. Utslippene skaper også lokal, helseskadelig forurensning. Derfor har mange land redusert slik forurensning. Men fra år 2000 vendte kurven oppover igjen. Mye på grunn av den raske økonomiske utviklingen i Asia, og spesielt i Kina. Nå jobber Kina med utvikling av ny teknologi for å få redusert denne forurensningen. Hvis Kina reduserer slike utslipp og ikke samtidig får ned klimautslippene, vil det bidra til raskere global oppvarming, sier Sorteberg. Vi vet ikke: Hvor mye klimagass vi kommer til å slippe ut Vi vet at sot og svovelholdige partikler kjøler ned planeten. Men hvor stor betydning denne effekten har, er svært vanskelig å beregne. Veldig mange faktorer spiller inn, blant annet hvor høyt i atmosfæren partiklene befinner seg, hvordan temperaturen er i det aktuelle sjiktet, og om det er dag eller natt. Siden disse partiklene ikke blir værende lenge i atmosfæren, blir de sjelden fordelt jevnt utover slik CO₂ gjør. Konsentrasjonen er gjerne størst nær forurensningskilden. Dermed blir effekten, totalt sett, vanskeligere å anslå. Det vi vet, er at global oppvarming på grunn av CO₂ nå har større effekt enn nedkjøling med sot og svovelholdige partikler. Temperaturen øker altså tross nedkjølingen. Men er dette resultatet av sterk global oppvarming, delvis oppveid av sterk nedkjøling? Eller er det mer moderat oppvarming, delvis oppveid av moderat nedkjøling? Ifølge FNs klimapanel er det sistnevnte hypotese som er den mest sannsynlige. Men det kan vise seg at nedkjølingseffekten har større betydning enn antatt. Da vil også den globale oppvarmingen skyte raskere fart når utslipp av disse partiklene faller, skriver New Scientist. strek nr side 11

5 strek aktuelt Vi vet ikke: Akkurat hvor mye varmere det vil bli Vi vet: Det kommer til å bli mye varmere på jorda Det har allerede blitt varmere. Klimagassutslippene øker fortsatt, og kommer til å gi økt oppvarming fremover. Når oppvarmingen først er i gang, slår flere andre faktorer inn. De virker sammen og setter fart på temperaturøkningen. Snø og is reflekterer for eksempel sollys tilbake ut i verdensrommet. Når snø og is smelter, svekkes den kjølende effekten av de lyse flatene. I tillegg fungerer vanndamp som en klimagass. Når vannet blir varmere blir det mer damp. Over lengre tid kan også forandringer i natur og vegetasjon påvirke temperaturen. Havet vil antagelig ta opp langt mindre CO2 etter hvert som det blir varmere. Over noen hundre eller tusen år kan også enorme isområder smelte. Det vil sette ytterligere fart i oppvarmingen. FNs klimapanel regner med en temperaturøkning på mellom to og fire grader innen Mest sannsynlig vil økningen ligge rundt tre grader. Det er ingen grunn til å tro at FNs klimapanel tar for hardt i. Derimot har de fått kritikk for å være for forsiktige, sier Aaheim. Temperaturøkningen beregnes med modeller laget ut fra enorme mengder data. Men det er mange usikkerhetsmomenter. Det viktigste er at vi ikke vet hvor store klimagassutslippene blir. FNs klimapanel bygger på om lag 20 forskjellige modeller. Disse varierer i oppbygning og antagelser. Panelet har satt opp flere ulike scenarier, basert på hvor mye CO₂ vi kommer til å slippe ut. I verste fall antar man en temperaturøkning på fire fem grader. Men økningen i utslipp den siste tiden er større enn FNs verste scenario, påpeker Sorteberg Hvis vi fortsetter som i dag, kan temperaturen ha steget med fire grader allerede i 2060, skriver New Scientist. Vi vet ikke: Hva klimaendringene vil få å si i spesifikke områder Konsekvensene av klimaendringene kan bli enorme. For å kunne forberede oss, ville det være fint å vite akkurat hvilke endringer som vil skje hvor. Det vet vi ikke så mye om. Generelt vet vi at fuktige områder vil bli våtere, og tørre områder vil bli tørrere. Men alle mer detaljerte antagelser for spesielle områder er det stor uenighet om. Mye kommer an på hva vi videre foretar oss. For eksempel hvor mye av Amazonas som vil bli hogget ned. Regnskogen har stor betydning for nedbør og temperatur i hele området. Enkelte faktorer kan ha store konsekvenser for enkelte områder. Skulle klimaendringene gjøre at Golfstrømmen begynner å bevege seg saktere eller stopper, vil deler av Europa bli kjøligere enn antatt. Men vi vet ikke om eller når det vil skje. side nr 1 strek

6 Vi vet: Havet kommer til å stige mange meter Dersom all isen i Antarktis smelter, vil havet kunne stige med opptil 60 meter. Havet kommer til å stige. Det er en av effektene av global oppvarming vi helt sikkert vil oppleve. Det er enkel fy - sikk: når lufta blir varmere, blir også vannet varmere. Og når vann blir varmere, utvider det seg. Da stiger havet, forklarer Asbjørn Aaheim. I tillegg kommer smelting av is. Det har allerede smeltet mye is i Antarktis. Dersom all isen i Antarktis smelter, vil havet kunne stige med opptil 60 meter, ifølge New Scientist. Men dette vil i så fall skje gradvis, over noen tusen år. I løpet av dette århundret anslår FNs klimapanel at havet vil stige med mellom 35 og 50 cm. Andre forskere mener det er et for forsiktig anslag. Mange mener en meter er mer sannsynlig, sier Aaheim. Selv om vi hadde stoppet alle utslipp av klimagasser i dag, ville havet fortsette å stige ganske lenge. For når vann først er varmet opp, tar det lang tid før det kjøles ned igjen. Vi vet ikke: Hvor raskt vannet vil stige Selv om vi vet at havet vil stige, er det vanskelig å si hvor fort dette vil skje. Årsaken er at vi ikke vet hvordan de store isbreene vil oppføre seg. Hvis de smelter sakte, over noen tusen år, vil vi kanskje ha tid til å få temperaturen på jorda ned igjen før havet stiger med mer enn noen få meter. Dersom de derimot smelter raskt, vil våre etterkommere arve en verden med dramatisk endrede kystlinjer, skriver New Scientist. For å beregne hvor fort havet vil stige, ville vi måtte vite hvor fort jorda varmes opp. Vi ville også måtte vite hvor mye av den ekstra varmen som vil nå isen. Det avhenger blant annet av havstrømmene i området. Satellittbilder viser at ismassene, spesielt i Antarktis, allerede har blitt mye mindre. Isen har smeltet langt raskere enn noen har klart å finne forklaringer på. Forskerne håper, og tror, at det ikke bare er menneskelig aktivitet som gjør at isen smelter så raskt som den gjør. Men det er overveiende sannsynlig at global oppvarming er en del av forklaringen, sier Aaheim. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, vil havet stige en halv meter innen 2100, alene på grunn av issmeltingen i polområdene. Hvis vi tar andre isområder med i beregningen, mener mange forskere at havet vil stige en meter. Det er svært dårlige nyheter, blant annet for mange små øystater, og for kystbyer som for eksempel London, New York og Shanghai. strek nr side 13

7 strek aktuelt Vi vet: Det blir mer flom og mer tørke Det er ingen tvil, det vil regne og snø mer og kraftigere. Årsaken er at varmere luft holder på mer fuktighet. Flom har skapt eno r- me katastrofer de siste årene, blant annet i Pakistan og USA. Vi vet ikke om hver enkelt av disse flomkatastrofene har noe med klimaendringer å gjøre. Men det forskerne er helt sikre på, er at global oppvarming øker faren for flom. Og at omfanget av slike katastrofer øker. Atmosfærens evne til å holde på vanndamp øker når lufta blir varmere. Når det da danner seg skyer, er det langt mer vann tilgjengelig. Det vil falle ned som regn. Dermed vil flomkatastrofer kunne bli mer omfattende, forklarer Sorteberg. I allerede tørre områder, blir det tørrere. Høyere temperaturer gjør at jorda tørker raskere ut. Det kan både skape og forsterke hetebølger. Dette var trolig en av de viktigste grunnene til at Europa opplevde en hetebølge som slo alle rekorder i 2003, skriver New Scientist. Vi vet ikke: Om vi får flere orkaner og lignende uvær Vi vet ikke: Om og når vi når vippepunkter Det er usikkert hvor mye vi får av stormer og orkaner. I tropiske områder er det mest sannsynlig at orkanene blir færre, men kraftigere og mer ødeleggende. Endringer i vindforhold i høyere luftlag kan kanskje føre til at færre orkaner dannes. Men når de først er dannet, avhenger styrken av hvor mye vanndamp det er i lufta. Når vanndamp blir til regn, avgis energi. Varmere luft holder på mer vanndamp, som kan danne mer nedbør og dermed frigi mer energi. Da kan orkanene bli sterkere, forklarer Sorteberg. I nord er utsiktene trolig bedre. Nordlige vinterstormer kommer ofte av at kald luft fra polene møter varm luft fra tropiske områder. Når polene varmes opp, blir temperaturforskjellene mindre, og vi kan få færre stormer, skriver New Scientist. Kan vi nå et punkt hvor Amazonas begynner å tørke ut og utviklingen ikke kan snus? Eller hvor issmeltingen på Grønland har kommet så langt at den ikke kan stoppes? Og hvor varmt må det bli for at vi skal nå slike vippepunkter? Dette er det mye debatt om. Forskere er også uenige om hvorvidt slike vippepunkter er sannsynlige, eller om utviklingen vil gå veldig gradvis, sier Asgeir Sorteberg. Et vippepunkt som ville få mye å si for Norge, er om Golfstrømmen skulle stanse opp. Men forskerne regner ikke dette som sannsynlig. De fleste klimascenariene regner med at Golfstrømmen kan bli rundt ti prosent svakere. Svekkelsen vil ha en viss avkjølende effekt i Nord- Europa. Men det blir langt fra så dramatisk som hvis strømmen hadde stoppet helt, sier Sorteberg. side nr 1 strek

8 Vann Økosystemer Mat Kyst Helse Endringer i tilgang til vann. Sterkere tørke i allerede tørre subtropiske områder Endringer som følge av forandrede havstrømmer Biosfæren begynner å avgi karbon Økt korallbleking. Algene som lever symbiotisk med koraller dør, noe som også kan føre til omfattende koralldød. Økt fare for utrydding av mange arter Endringer i mønstre for kornproduksjon Negative lokale konsekvenser for matproduksjon Mer ødeleggelse på grunn av flom og stormer En tredel av våtmarksområder ved kysten forsvinner Millioner av mennesker i kystområder opplever flom hvert år Betydelig press på helsetjenester Mer feilernæring og sykdom Høyere dødelighet på grunn av ekstremvær CO ² -konsentrasjon i atmosfæren, målt i deler per million (ppm) Klimafølsomhet 1 C Sannsynlig temperaturøkning ved 450 ppm FNs klimapanel regner CO 2 -nivåer på 450 ppm som grensa for hva som er «trygt». Men selv det vil få mange konsekvenser. 0 C 1 C 2 C 3 C 4 C 5 C 6 C 2 C Global temperaturøkning fra førindustriell tid. Det mest sannsynlige scenariet, ifølge FNs klimapanel 3 C Sannsynlig scenario ifølge FNs klimapanel: 4 C Usannsynlig scenario ifølge FNs klimapanel: 5 C Framtidig temperatur på Jorda avhenger av «klimafølsomhet». Det vil si den oppvarmingen som vil følge av en dobling av CO 2 -nivåene. Forventede konsekvenser av klimaendringene, avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut, og hvor sterk opp varming disse utslippene forårsaker. Vi vet ikke: Hvor alvorlig klimatrusselen er for livet på jorda En varmere, våtere jord kunne i teorien fø flere dyr og mennesker enn i dag hvis vi hadde hatt tid til å tilpasse oss. Problemet er at både mennesker, dyr og planter har tilpasset seg det uvanlig stabile klimaet vi har hatt i noen tusen år. Nå kan temperaturen stige mer enn den har gjort på millioner av år. Det vil bli en enorm utfordring. Mange arter vil måtte forflytte seg for å finne mat og holde seg i et klima de tåler. Mange arter vil trolig ikke klare det. For Norge kan temperaturøkningen blant annet få konsekvenser for fiskeriene. Vi vet at ganske små endringer i klimaet kan få fisk til å forflytte seg. Det er ikke usannsynlig at torsken flytter seg ut av våre fiskeområder, sier Aaheim. Også menneskeheten har tilpasset seg klimaet slik det er nå. Alt fra områdene vi har bosatt oss i, som lavtliggende områder ved kysten, til avlingene vi dyrker. Listen over utfordringer som kan oppstå er lang, fra skyhøye matpriser til sult og masseflukt fra utsatte områder. Hvor alvorlige problemene blir, avhenger blant annet av om vi begynner å forberede oss. Det er også sannsynlig at de som i dag forurenser minst, kommer til å bli rammet hardest av klimaendringene. Det kan gi grobunn for store konflikter, dersom rike land ikke viser solidaritet med fattige som rammes verst. Samtidig bør vi ikke bare tenke katastrofer. Det er ikke bare klima som gjør at verden forandrer seg. Folk som bodde i Oslo for 100 år siden, ville for eksempel ikke kjent igjen byen i dag. Mye endrer seg uansett, og vi er gode på å tilpasse oss, sier Aasheim. Temperaturen kan stige mer enn den har gjort på millioner av år. strek nr side 15

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål Været forandrer seg hele tiden. Alle har opplevd raskt væromslag: Den ene dagen snør det, den neste dagen er det sol. Klimaet forandrer seg også, men det betyr noe annet. Klimaendringene skjer så langsomt

Detaljer

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 15.05.2017 av

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 29.10.2015 av

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune?

Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune? Vestlandsforsking notat nr. 10/2009 Hva betyr klimaendringer andre steder i verden for en norsk kommune? Et arbeidsverktøy for Fredrikstad kommune Ingrid Sælensminde, Eli Heiberg og Carlo Aall Vestlandsforsking,

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten?

SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN. 1. Hva drivhuseffekten? SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN 1. Hva drivhuseffekten? Drivhuseffekten oppstår fordi kortbølget stråling (hovedsakelig synlig lys) fra sola i stor grad kommer ned til jorda og varmer den opp. Jorda

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi

Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Hva er klima? Et steds klima er stedets gjennomsnittsvær over en lengre periode.

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Endringene i det globale

Endringene i det globale va driver langsiktige og kortsiktige klimaendringer? Eystein Jansen Klimaendringer har det vært så lenge vår planet har eksistert, men klimaendringer må ha en fysisk årsak. De skapes av endringer i hvordan

Detaljer