Oseanografi og klima i Barentshavet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oseanografi og klima i Barentshavet"

Transkript

1 Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk vann varmere og saltere atlantisk vann. På grunn av Golfstrømmen er den sørlige delen av Barentshavet isfri året rundt. Det fører også til et rikt biologisk liv, fra planteplankton og krill til torsk, sel, hval og sjøfugl. Barentshavet er et av grunnhavene som omgir Polhavet. Det er det desidert varmeste av grunnhavene fordi det strømmer store mengder varmt og salt atlanterhavsvann inn fra sørvest sammen med varmt og ferskere kystvann. De nordlige delene av Barentshavet består i stor grad av kalde vannmasser som kommer fra Karahavet og Polhavet, selv om det også kommer mindre mengder atlanterhavsvann inn fra nord. Overgangen mellom de varme og kalde vannmassene kalles Polarfronten, og der endrer temperatur og saltinnhold seg mye over korte avstander. Polarfronten kan opptre som en barriere for organismer med preferanse for de respektive vannmassene. Hovedtrekkene i strømsystemene er vist i figur 2. Klimaet i Barentshavet kan beskrives ved en rekke klimaparametre som luftog sjøtemperatur, nedbør, vind, bølger, strøm, varmeflukser og isdekke. Sjøtemperaturen og saltholdigheten er i stor grad avhengig av mengden atlanterhavsvann som strømmer inn, men lokale forhold som tilførsel av ferskvann og varmeutveksling med atmosfæren er også viktig. Lufttemperaturen er avhengig av solinnstråling, sjøtemperatur og isforhold, men også av fordelingen av storskala trykkmønstre i atmosfæren. Vannmasser og havstrømmer Det er tre hovedvannmasser i Barentshavet som er knyttet til spesifikke strømsystemer (se figur 2). Atlanterhavsvannet og kystvannet har høy temperatur (6 7 ºC) når de strømmer inn i Gjennom varmetap fra havflaten til atmosfæren og blanding med det kalde arktiske vannet i nord, avtar temperaturen dess lenger vannet kommer inn i På grunn av atlanterhavsvannet og kystvannet er den sørlige delen av Barentshavet relativt varmt (figur 3). I sørvest er det atlanterhavsvannet vannet alltid varmere enn 3 ºC, men ser man hele Barentshavet under ett kan atlantiske forhold defineres ved temperaturer over 2 ºC. Det arktiske vannet er alltid under 0 ºC. Polarfronten er mest markert i de øvre vannmasser, men er likevel i stor grad knyttet til bunntopografien. I den vestlige delen av Barentshavet går fronten i skråningen rundt Spitsbergenbanken og til Sentralbanken, og det oppstår bare mindre variasjoner fra denne beliggenheten. Lenger øst er fronten bredere og posisjonen mer variabel. Fordi atlanterhavsvannet og kystvannet bringer med seg næringssalter og dyreplankton fra Norskehavet, er området i og sør for Polarfronten vanligvis produktivt og inneholder mye næring. Dersom disse næringsstoffene i øvre del av vannsøylen synker ned, kan det bety mye for de organismene som lever der. Dessuten danner Polarfronten en grense for utbredelsesområdene for en del arter av både plankton og fisk. I et framtidig, 21

2 varmere klima er det uklart hva som vil skje med Polarfrontens posisjon. I vest kan det tenkes at topografiens rolle er så sterk at fronten opprettholder sin nåværende geografiske plassering. I øst vil trolig fronten skyves gradvis nordover, eventuelt forsvinne helt dersom mengden av atlanterhavsvann som strømmer inn opprettholdes samtidig med at temperaturen øker. Dersom fronten bryter sammen, må vi forvente et helt annet vannmasseregime i det nordlige På den annen side antyder enkelte modellkjøringer en framtidig reduksjon i mengden av atlanterhavsvann på ca. 25 % i løpet av århundret, og det kan i så fall bidra til at fronten ikke flytter seg nordover. Det er i det hele tatt stor usikkerhet knyttet til framtidige strømforhold på grunn av en mulig reduksjon i atlanterhavsstrømmen. Temperaturforholdene ved bunnen er ganske ulike dem høyere oppe i vannsøylen. Polarfronten er ikke veldefinert, og temperaturskillet går mer vest-øst enn nord-sør (figur 3). Atlantiske forhold (med temperaturer høyere enn 2 ºC) dominer helt i sør, mens arktiske forhold (med temperaturer lavere enn 0 ºC) dominerer mesteparten av det østlige Barentshavet bortsett fra helt i sørøst. I vestlige deler går det et belte nordover som har bunntemperaturer mellom 0 og 2 ºC. Strømmen i Barentshavet følger i stor grad topografien (figur 2). Den topografiske påvirkningen fører til at vannet strømmer langs skråningene heller enn på tvers av dem. Strømmene er sterkere over skråningene enn over de flatere partiene. Dessuten medfører denne effekten at strømmen generelt følger skråningene rundt de grunnere bankene i retning med klokken, og rundt de dypere bassengene i retning mot klokken. Dette gjelder for øvrig ikke bare for Barentshavet, men for hele den nordlige halvkule. Sjøtemperatur Den aller viktigste årsaken til klimavariasjonene er endringer i mengden atlanterhavsvann som strømmer inn i Barentshavet, og temperaturen i dette Figur 1: Kart over bunntopografien i 22

3 Kilde: Loeng og Sætre (2001). vannet. Sett i forhold til en middeltilstand kan vi si at temperaturene svinger mellom varme og kalde perioder. Figur 4 viser at det var kaldt i begynnelsen av det forrige århundre, men temperaturen steg etter hvert til et maksimum i 1937/38. Temperaturen holdt seg høy ut 1950-årene, men avtok deretter til et minimum i tidsrommet Mellom 1977 og 1997 var det tydelige avgrensede varme og kalde perioder som varte i 3 7 år. Etter dette har temperaturene vært høyere enn langtidsmiddelet, og spesielt i de siste fem årene har temperaturen vært jevnt høy. Generelt indikerer temperaturutviklingen en økning siden begynnelsen av 1980-årene. For temperaturforholdene ved bunnen har dette betydd at områdene dominert av atlantiske forhold har hatt en jevn, men relativt svak økning (figur 5). Områder dominert av arktiske temperaturer viser betydelig større variasjon. Mens det i den kalde perioden var arktiske forhold i nesten 2/3 av Barentshavet, var det omtrent ikke områder igjen med slike forhold i årene I 2005 og 2006 var det varmerekorder i Barentshavet, mens temperaturen siden 2007 har gått noe ned. Den forrige Øverst: Figur 2: Strømsystemene i Nederst: Figur 3: Middeltemperatur fra målinger i 50 meters dyp (a), og ved bunn (b). Figurene er basert på data fra perioden Bunnkonturer er også tegnet på kartene. 23

4 varmerekorden var fra Temperatur og mengde innstrømmende atlanterhavsvann varierer ikke nødvendigvis i takt. Mens temperaturen fortrinnsvis er bestemt av temperaturvariasjoner i Norskehavet, er mengden i stor grad avhengig av vindforholdene vest i Barentshavet, og denne varierer mye mer. Naturlige variasjoner og klimaendringer Det er to hovedkomponenter i de endringene som observeres i klimaet. Det er de menneskeskapte endringer som skyldes økt utslipp av klimagasser til atmosfæren. Dette bidraget til temperaturøkningen er svært lite per år, men fordi det alltid gir oppvarming og aldri avkjøling, blir det stort over lang tid. I tillegg er det de naturlige svingningene som alltid har vært der og vil være der. Den naturlige variabiliteten er vanskelig å forutsi, fordi vi kjenner en del, men ikke alle komponentene og mekanismene som styrer. Det vi imidlertid vet, er at de naturlige svingningene har ulik karakter, fra døgnvariasjoner via dekadiske og multidekadiske til minst års istidssykluser. Det som er av interesse i denne sammenheng er svingningene med perioder fra mellomårlig og opp til multidekader. Den best kjente er svingningen med periode på 18,6 år, som er knyttet til månens bane rundt jorden, og dens harmoniske svingning med perioder rundt 55 og 74 år. Disse periodene finnes i en rekke tidsserier som er beskrevet i litteraturen. En annen velkjent periode er solflekkperioden på 11 år, og denne er tydelig påvist i Barentshavet av russiske forskere. Det er også funnet en del perioder av varighet mellom 2,6 og 17,5 år i analyser av tidsserier fra Barentshavet og Norskehavet, uten at man kan forklare årsaken til de fleste av disse periodene. Nå kan imidlertid mange av de mellomårlige til dekadiske variasjonene knyttes til den Nord-Atlantiske Oscillasjonen (NAO). Dette er en indeks som beskriver forholdet mellom lavtrykk og høytrykk i Nord-Atlanteren. For eksempel vil en positiv NAO vanligvis føre til varme forhold i Barentshavet, men sammenhengen mellom temperaturforholdene i Barentshavet og NAO varierer dessverre med tiden slik at dette ikke er helt entydig. I Norskehavet fører en positiv NAO til en sterkere og mer landnær Atlanterhavsstrøm langs norskekysten. Nord-Atlanteren er en region med store multidekadiske svingninger, og observasjoner viser svinger på år. Paleodata støtter opp om den multidekadiske variasjonen i Atlanteren. Det er vist at langtidsvariasjoner i Barentshavet følger indeksen for den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO). Selv om det er stor usikkerhet om mekanismene bak disse multi- Figur 4: Temperaturutviklingen i Atlanterhavsvannet i det russiske Kola-snittet som ligger sentralt i Den venstre del av kurven (fram til 2010) viser årlige observasjoner, mens den grønne kurven viser dataene glattet over 30 år. Den røde kurven viser trenden i samme periode. Den høyre del av figuren ( ) er mulig utvikling i framtiden. Den røde kurven er basert på modellkjøringer, mens de to grønne kurvene antyder hvordan naturlige langtidssvigninger og år til år variasjoner kan påvirke utviklingen. 24

5 dekadiske svingingene, er det akseptert at den meridionale (nord-sør) sirkulasjonen (MOC) er en viktig komponent. Noen modeller viser en svekket MOC de neste dekadene med en netto avkjøling i Nord-Atlanteren. En slik avkjøling vil forplante seg videre til Klimamodeller gir et mål på hvor stor menneskeskapt oppvarming vi kan forvente å få under gitte utslippsscenarier av CO 2 til atmosfæren. En slik prognose viser ofte en jevn stigning i temperaturen med angitt usikkerhet. De naturlige variasjonene vil altså addere seg oppå disse trendene, og på kort sikt er bidraget fra de naturlige svigningene mye større enn det menneskeskapte signalet. Med bakgrunn i naturlige klimasykluser og modellkjøringer er det forventet at de naturlige temperaturendringene vil vise en avtagende tendens de nærmeste årene. Dette vil i den perioden motvirke det menneskeskapte klimasignalet slik at vi kan vente mindre utslag i klimaendringene i Barentshavet i denne perioden. Når de naturlige svingningene viser en oppadgående trend igjen, sannsynligvis en gang etter 2030, vil vi derimot få en raskere temperaturøkning fordi både naturlig og menneskeskapt temperaturendring virker sammen. Effekter på livet i havet De årlige og dekadiske svingningene har en vesentlig større variasjon enn de multidekadiske. Dette er illustrert i figur 4. På grunn av varierende styrke og varighet på disse svingningene vil de også ha forskjellig effekt på økosystemet. Årlige til dekadiske svingninger i temperaturen har effekt på den lokal produksjonen i de lavere trofiske nivåer, og til dels sterke virkninger på bestandsnivå. I havet påvirkes for eksempel rekruttering av fisk og årsklassenes styrke, men de mer kortperiodiske svingningene har en begrenset virkning på økosystemet som en helhet. De multidekadiske svingningene og menneskeskapte endringene i klimaet kan føre til habitatendringer og endringer i produksjon på høyere trofiske nivå, og dermed kan ha store virkninger på økosystemene og effekt på fiskeriene. Dette er beskrevet i en annen artikkel i dette heftet. Figur 5: Utbredelse av Barentshavets bunnvann i perioden Forfatterne: Harald Loeng er forskningsleder ved Havforskningsinstituttet med ansvar for forskningsprogrammet Klimafisk. Han er oseanograf av utdanning, men mye av hans forskning er rettet mot hvordan variasjoner i klima virker inn på det marine økosystemet. E-post: Randi Ingvaldsen er forsker ved Havforskningsinstituttet med ansvar for overvåking av havklima i Hun er oseanograf av utdanning, og mye av hennes forskning er rettet mot hva som forårsaker klimavariasjoner i våre havområder og hvordan disse variasjonene virker inn på det marine økosystemet. E-post: 25

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE KAPITTEL 7 4 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder

Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder nr. 5/2012 FISKEN OG HAVET Utredning av program for overvåking av klimaendringseffekter i norske kyst- og havområder Kjell Arne Mork, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen og Randi Ingvaldsen Utredning

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 30.11.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Vannmasser og polarfront i Barentshavet

Vannmasser og polarfront i Barentshavet Vannmasser og polarfront i Barentshavet Bjørn Ådlandsvik Havforskningsinstituttet Postboks 18 Nordnes, 5817 Bergen e-post: bjorn@imr.no 15. desember 2009 Sammendrag Fordeling av vannmasser i Barentshavet

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Effekter på økosystemer og biologisk mangfold

Effekter på økosystemer og biologisk mangfold 133 NORSK POLARINSTITUTT Harald Loeng, Geir Ottersen, Martin-A. Svenning, Audun Stien Effekter på økosystemer og biologisk mangfold Klimaendringer i norsk Arktis NorACIA delutredning 3 NORSK POLARINSTITUTT/NORWEGIAN

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 19-8-2013 7. oktober 2013 1 Kort oppsummering Oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Oppgaver i GEOF100, høst 2014

Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet KNIPOVICHRYGGEN 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy/Shetlandsrennen der det følger eggakanten

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer