ÅSNES KOMMUNE. Beregninger og vurdering av støy fra snøskuterløyper.

Transkript

1 ÅSNES KOMMUNE. Beregninger og vurdering av støy fra snøskuterløyper. Hønefoss,

2 1. BAKGRUNN Det planlegges snøskuterløyper i utmarka i Åsnes kommune. Det skal også lages reguleringsplan for dette. I den forbindelse skal det dokumenteres støy fra skutertrafikken. Arkitektbua AS ved lsk.ark Per Anders Rundfloen er planfaglig rådgiver. Beregninger og vurderinger av støy er utført av Bjørn Leifsen. 2

3 2. FORUTSETNINGER 2.1 Bruk av løypene Dette er selvsagt bare når det er snø. I den delen av årstiden er det relativt lite opphold utendørs, men unntak av fine senvinters- og vårdager. Antallet brukere pr dag og/eller time er vanskelig å estimere, men det vil sikkert variere. Mht støy må en anta at bruken ikke blir så intensiv annet enn at det vil være støy fra enkeltkjøretøy/grupper som vil bli dimensjonerende mht å beskrive støybelastningen. For at utjamnet støynivå skal være et nyttig begrep vil bruken måtte være flere hundre pr dag. En antar at det ikke vil bli tilfelle. 2.3 Vurderingskriterier Snøskutertrafikk har ingen spesielle grenseverdier mht støy i støyretningslinjene T-1442 (2012), slik som bl.a vegtrafikk, jernbane, industri og motorsport. Nærmeste «slektskap» til annen type støy er kanskje motorsport, pga kildetype, type aktivitet og tidspunkt for bruken. Begge deler vurderes også av utenforstående som «unyttig» virksomhet. Men i tillegg vil skuterkjøring kunne skje i områder som betraktes som rekreasjonsområder, der forventningene til stillhet er større enn rundt typiske motorsportsanlegg. T-1442 (2012) har egne vurderinger mht støy i friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og kategorien «stille områder». I sistnevnte områder blir vurderingene om hvorvidt lyder i det hele tatt høres eller ikke. Nedenfor har vi samlet grenseverdier i en samletabell, gjeldende for frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder: Områdekategori Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted, Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå L den 50 db L den 40 db Anbefalt støygrense, maksimalnivå Motorsport: L AFmax 60 db Motorsport: L AFmax 60 db 3

4 I T-1442 (2012) anføres det også følgende: «I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Støyende virksomhet i eller ved natur- og friluftsområder Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. når den støyende virksomheten pågår». En regner med at kommunen i sitt planarbeid vurderer sistnevnte. Det må defineres et nivå for hva som regnes for hørbar støy ut fra hva som er antatt bakgrunnsstøy i det berørte området. I større natur- og friluftsområder bør nivåer over L pafmax =35 db regnes som godt hørbart. Hørbar støy kan være helt ned til L pafmax =20 db. Nærmere bebyggelse vil nok støynivå inntil L pafmax =50-55 db for det meste være akseptabel. Løypene går gjennom områder som både er jomfruelige og mer nære bebyggelse. Dette prosjektet vurderer ikke kvaliteten av hvert delområde mht hva de vil tåle av støynivå det enkelte sted, kun dokumentering av støynivået med overordnede betraktninger. 3. Beregninger. 3.1 Metode. En har benyttet program som beregner med den foreskrevne Nordiske beregningsmodell. Beregningene er gjort med moderat medvind teoretisk i alle retninger, slik at sonekartene gjelder for alle vindretninger. I spesielle værsituasjoner med sterkere medvind eller om sommeren med lydrefleksjon i høyere luftlag, vil støynivået kunne bli høyere enn her beregnet. I hht SINTEF rapport STF90 A05131 Motorferdsel i utmark, Støyberegninger har snøskutere et gjennomsnittlig støynivå i 7,5 m avstand et støynivå på ca 85,5 dba. Fordelt på oktavbåndene: 31 Hz 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1kHz 2 khz 4kHz 8 khz 16 khz 67,1 73,0 77,1 81,1 76,8 79,3 80,6 75,6 72,1 66,1 4

5 På sonekartene har en valgt å vise støynivå i et nokså vidt spenn, fra L maks <30 dba til >60 dba. Sonene må ikke forveksles med de formelle røde og gule sonene i hht T- 1442(2012), der betydningen er at en ikke skal bygge i røde soner og at en i gule soner må gjøre støytiltak. Nedenfor har en satt opp betydningen av soneintervallene: Soner L maks Betydning av støynivå >60 De flest vil oppleve støyen å være sjenerende, også der det finnes annen menneskeskapt støy. (F.eks i boligområder) Meget godt hørbart. De fleste vil akseptere støynivået, men noen vil føle det sjenerende, selv der det også er annen støy Godt hørbart. I stille områder være sjenerende. I områder med annen støy mindre plagsomt Godt hørbart, men vil være sjenerende kun i områder med lite annen støy. >30 Vil høres, men vil være til sjenanse kun i ellers helt stille områder. (Rekreasjon). Ikke plagsom i områder med annen støy. Som nevnt i tabellen vil opplevelsen av støynivået være avhengig av situasjonen menneskene er i det de blir støyutsatt. I nærheten av boliger med som regel en del annen støy (vegtrafikk, snøfresere og annet), og når en ikke sitter å hviler, vil en tåle mer støy enn om en søker stillheten i naturen vekk fra annen menneskelig virksomhet. Utbredelsen av støynivået vil være påvirket av avstanden fra løypa og terrenget rundt. Vegetasjon vil spille en mindre rolle mht demping, unntatt i skog med mye snø på greinene. Sonene med støynivå L maks >60 dba vil gå ca 100 m ut på hver side. Støynivå med L maks =50-60 dba vil typisk gå inntil 300 m ut på hver side. De andre soneintervallene vil variere mye i utbredelse, da terrenget til påvirker utbredelsen i forholdsvis større grad. Nøyaktigheten i beregningene må vurderes ut fra at snøskutere har ulike støynivå i seg selv og kjøremåten hos de ulike førerne er svært forskjellig, med bl.a ulik fart. Resultatene er også basert på unøyaktigheter i kartene og at sonene er laget med interpolering mellom beregnede enkeltpunkter med nokså stor avstand i og med at de beregnede arealene er svært store. Grensene mellom de ulike intervallsonene i resultatkartene må derfor ikke leses bokstavelig. 3.2 Resultater. Det vises til de respektive støysonekartene. Er vist som oversikt i format A2 i M 1: (3 stk), og større målestokk i format A3 i M 1:5 000 (8 stk). 5

6 Områder med høyt støynivå, dvs L maks >60 dba, inntreffer langs hele løypa i en ca 100 m bredde på hver side av løypene. Men det er spesielt der løypene går langs bebyggelsen langs FV206, Kaptein Dreyers veg, samt Fv450, Trangenvegen, at en del boliger blir utsatt. Selv om det her er noe bakgrunnsstøy fra vegtrafikk, vil snøskuterkjøringen her kunne medføre sjenanse for en del boliger. Hvilke deler av utmarka som er typisk rekreasjonsområder utover vanlig skog er vi ikke godt nok lokalkjent til å vurdere. 6