BIOS 1 Biologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOS 1 Biologi"

Transkript

1 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium.

2 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose moser sisselrot bregner åkersnelle sneller lusegras einer flueblomst røsslyng kråkefotplanter nakenfrøede enfrøbladede tofrøbladede 200 karsporeplanter dekkfrøede frøplanter Planteriket. Dette riket er inndelt i rekker. Vanlig inndeling er moser, karsporeplanter og frøplanter. Punktene 1 5 representerer fire viktige kapitler i plantenes historie. 1. Protister utviklet seg for over 600 millioner år siden. 2. Moser utvikles fra protister. 3. Karsporeplanter med et spesialisert ledningsvev utvikler seg. 4. Nakenfrøede planter oppstår. Frøene ligger åpent uten fruktvegg, men frøet beskytter plantefosteret og gir det næring i starten (nakenfrøede). 5. Dekkfrøede planter utviklet seg for 130 millioner år siden. Hos dekkfrøede planter er frøene godt beskyttet av en fruktvegg.

3 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 144 Enfrøbladet rot Tofrøbladet rot plantekime plantekime frøblad frøblad parallelle nerver vedrør silrør håndnerver vedrør silrør stengel med ledningsvev blomster med tre eller seks blomsterblad blomster med fire eller fem kronblad knipperot pelerot Det er flere karakteristiske forskjeller mellom enfrø bladede og tofrøbladede.

4 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 146 Sammenlikning av kjønnsgenerasjonen og sporegenerasjonen. Kjønnsgenerasjon Sporegenerasjon Haploid (kromosomene er enkeltvise, n) Diploid (kromosomene er parvise, 2n ) Kjønnsplante (gametofytt) Danner kjønnsceller ved mitose Sporeplante (sporofytt) Danner sporer ved meiose

5 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 146 meiose sporer 2n n + ( ) n ( ) zygote (2n) kjønnsplante sporeplante kjønnsceller mitose Generasjonene veksler mellom et haploid og et diploid (2n) stadium.

6 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 147 meiose + spore spore sporeplante (2n) zygote (2n) kjønnsplante + kjønnsplante mitose kjønnsceller befruktning Generasjonssyklus hos sjøsalat.

7 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 148 meiose sporehus sporer sporeplante (2n) kjønnsplante befruktning eggcelle hunnlig kjønnsplante sædcelle hannlig kjønnsplante zygote (2n) Generasjonsveksling hos moser.

8 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 149 snitt av blad sporehus sporer sporehus undersiden av bladet meiose spore kjønnsplante med både egg-gjemmer og sædgjemmer sporeplante (2n) mitose ny sporeplante (2n) sædgjemme med sædceller egg-gjemme med eggceller zygote (2n) Generasjonsveksling hos sisselrot.

9 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 151 pollenbærer pollenknapp pollentråd kronblad begerblad arr griffel fruktknute med frøemne fruktemne En fullstendig blomst.

10 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 152 blad skudd frøskall rotanlegg opplagsnæring Tverrsnitt av et frø. Figur meiose pollen pollenknapp = sporehus pollen pollenet spirer på arret pollenslange sporeplante (2n) pollenknapp arr griffel frøemnehinne kimsekk meiose frøemne fruktknute meiose sentralkjerne (2n) eggcelle frøblad frø frø frøskall frøhvite (3n) kime (2n) hunnlig kjønnsplante hannlig kjønnsplante befruktet sentralkjerne (3n) zygote (2n) 2 sædceller Generasjonsveksling hos frøplanter.

11 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 153 arr griffel fruktknute fruktknute arr griffel pollenknapp pollenknapp Hos nøkleblomst, Primula, kan pollenet bare pollinere arr som er i samme høyde.

12 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 155 a) Hos sjøsalat (protist) ser sporeplanten og kjønnsplanten like ut. Begge har fotosyntese. diploid fase b) Hos moser sitter sporeplanten fast på kjønnsplanten. Sporeplanten er uten klorofyll og henter næringen fra kjønnsplanten. c) Sporeplanten hos bregner er den dominerende generasjonen. Kjønnsplanten er liten og uavhengig av sporeplanten. Begge generasjoner har fotosyntese. d) Kjønnsplanten sitter inni sporeplanten. Den hunnlige kjønnsplanten utvikles inni fruktknuten og den hannlige kjønnsplanten utvikles inni pollenet. Det dannnes frø etter befruktning som spirer til en ny sporeplante. haploid fase

13 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 160 sporehus sporer Sisselrot med sporehushoper og sporehus.

14 Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 162 sporeplante (2n) kjønnsplante

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober

Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober

Detaljer

Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. KRANSALGER (CHAROPHYTA) planter på nivå alger, men med egenskaper felles med landplantene.

Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. KRANSALGER (CHAROPHYTA) planter på nivå alger, men med egenskaper felles med landplantene. Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. PLANTERIKET (PLANTAE) HØYERE PLANTER Grønnalger (Chlorophyta) Havsalat Ulva lactuca Arkegonium Kutikula Kransalger (Charophyta) Vanlig kransalge

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Kandidat 3017 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO102 27.mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Kandidat 1402 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 BIO102, oppgave 2

Detaljer

2BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka 3BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka

2BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka 3BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka Innhold 2BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka 1 Bakterier og arkebakterier 25, 26 2 rotister og planter 27, 30 3 Sopp og dyr 36, 41 4 Enfrøbladete og tofrøbladete planter 66v 5 Tverrsnitt av blad 69n 6

Detaljer

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Kompendium Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2009 Planteanatomi og plantefysiologi Revidert utgave Randi Skaugen Høgskolen i

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Kandidat 3005 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO102 27.mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 5

BIO 1000 LAB-ØVELSE 5 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 25. oktober til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 5 Botanikk I 18. oktober 2005 Moser og karsporeplanter Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig

Detaljer

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1002 - Faunistikk og floristikk - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: Anita Kaltenborn (95103807) Kristian Hassel

Detaljer

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to. 1 Figurer kap

Detaljer

Norsk Biologiolympiade

Norsk Biologiolympiade Oppgavesett runde 1 Norsk Biologiolympiade skoleåret 2017/2018 Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Maksimal poengsum: 30 poeng Varighet: 45 min Hver oppgave gir maksimalt ett poeng Oppgavesettet er på 10 sider

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Lærerveileder Frøspiring og vekst

Lærerveileder Frøspiring og vekst Lærerveileder Innhold Lærerveileder 1. økt... 2 Lærerveileder 2. økt... 5 Lærerveileder 3. økt... 10 Lærerveileder 4. økt... 14 Lærerveileder 5. økt... 17 Lærerveileder 6. økt... 20 Undersøkelser ute...

Detaljer

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO 1200 - feltkursforbredelse

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO 1200 - feltkursforbredelse EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI BIO 1200 - feltkursforbredelse Hva er plantemorfologi? Morfologi er læren om plantenes ytre bygning Anatomi er læren om plantenes indre bygning Hvorfor lære om morfologi?

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund årgang 7 - nummer 4/2011 november INNHOLD årgang 7 - nr. 4/2011 Utgiver Norges Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr.: 940593336 www.soppognyttevekster.no

Detaljer

V f01ger et tre i fire arst der

V f01ger et tre i fire arst der V f01ger et tre i fire arst der Undervisningsopplegg for s. askolen og mellomtrinnet r. ' Skoletjenesten, De naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo Lrererhefte med faktaruter og elevoppgaver i/~.

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2 NY/UTSATT EKSAMEN I NATURFAG 1, DEL Studium: Naturfag 1 Klasse: Naturfag årsstudium Dato: 6.10.10 Tid: 09.00-14.00 Faglig ansvarlig: Frode Henanger Tillatte hjelpemidler: Ingen Antall sider: Vedlegg: 17

Detaljer

Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling

Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling Elsebeth Thomsen, Seksjon for naturvitenskap Det eldste kjente planteliv på Jorden er planktoniske organismer som levde i havet. Det er spor etter alger

Detaljer

7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:

7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer: 7.kl Uke 21 Vassøy skole: 51859292 www.linksidene.no/vassoy Kontaktinformasjon kontaktlærer: knut.pedersen@stavangerskolen.no Mål norsk uke Jeg kan forklare sammenhengen mellom språk og holdninger Jeg

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 352 Eksempel på dyr Ukjønnet formering Kjønnet formering Beskrivelse Protist, eks. amøbe, tøffeldyr og alger Todeling (encellede protister, eks. amøbe) eller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

2/2012. Sitat fra eksamener i naturfag 2001-2011 NOTAT. Rune Pettersen. En samling eksempler på førskolelærer- og allmennlærerstudenters

2/2012. Sitat fra eksamener i naturfag 2001-2011 NOTAT. Rune Pettersen. En samling eksempler på førskolelærer- og allmennlærerstudenters 2/2012 NOTAT Rune Pettersen Sitat fra eksamener i naturfag 2001-2011 En samling eksempler på førskolelærer- og allmennlærerstudenters svar på naturfaglige spørsmål. Hovedsaklig biologi og økologi. Forfattar

Detaljer

Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6

Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6 Botanikk II 25. oktober 2005 Frøplanter Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Plantefysiologi Biologi 1

Plantefysiologi Biologi 1 : Feltkurs for VG Plantefysiologi Biologi 1 Navn Dato www.natursenter.no Kompetansemål Den unge biologen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre undersøkingar i laboratorium

Detaljer

Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen. Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen

Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen. Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen FRUKTTYPER BIO1100 26.05.2004 Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke. En frukt er en moden fruktknute Enkel frukt: utviklet fra én enkel fruktknute

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne

Detaljer

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 7 Innhold Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 1 Rammeplanen for barnehagen... 15 Bærekraftig utvikling... 16 Hva menes med bærekraftig utvikling?... 16 FNs bærekraftmål... 17 Naturmangfoldet...

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt Fibonaccitallene og det Gylne Snitt 4. mai 2009 1 Fibonacci Er navnet kjent? Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde i Pisa rundt år 1200. Han er anerkjent som en av middelalderens største

Detaljer

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI BIO1200 Biomangfold 2006 Morfologi er læren om plantenes bygning, i første rekke den ytre bygning. Formålet med dette heftet er å gi en kort innføring i de viktigste

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse) BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017 Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017 Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 45 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 10 sider og består av 30 flervalgsoppgaver

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

En kort innføring i plantemorfologi

En kort innføring i plantemorfologi En kort innføring i plantemorfologi Hva er plantemorfologi? Morfologi er læren om plantenes ytre bygning Anatomi er læren om plantenes indre bygning Hvorfor lære om morfologi? For å kunne skille mellom

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1 NO EN Naturfag 1 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av, til det uendelige

Detaljer

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Bygning og bæremåte, vekst og utvikling Anita Sønsteby Bioforsk Jordbærplanta Er ei flerårig, urteaktig plante (ei staude) Formerer seg ved utløpere og frø Har ikke vedvev og feller ikke

Detaljer

UKEPLAN FOR 6.klasse UKE 40

UKEPLAN FOR 6.klasse UKE 40 UKEPLAN FOR 6.klasse UKE 40 Melding fra lærer: 28 Måltid sammen med fadderbarna TORSDAG ELEVRÅDSMØTE tirsdag GOD HØSTFERIE! Mandag 28.sept. Tirsdag 29.sept. Onsdag 30.sept. Torsdag 1.oktober Fredag 2.oktober

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His

Detaljer

Norsk Biologiolympiade

Norsk Biologiolympiade Oppgavesett runde 1 Norsk Biologiolympiade skoleåret 2018/2019 Dag: valgfri dag i uke 40-42 Maksimal poengsum: 30 poeng Varighet: 45 min Hver oppgave gir maksimalt ett poeng Oppgavesettet er på 10 sider

Detaljer

Disseksjon som metode

Disseksjon som metode Disseksjon som metode forslag til praktiske øvelser i biologi 1 Cato Tandberg og Bjørn Vidnes Skolelaboratoriet i biologi, UiO Innhold Hvorfor disseksjon?... 3 Sædceller fra pattedyr... 6 Disseksjon av

Detaljer

Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42

Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42 Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42 Uke 41 Ordenselever: Marte og Oscar, Sam og Theo Tid Mandag 08.10 Tirsdag 09.10 Onsdag 10.10 Torsdag 11.10 Fredag 12.10 08:30 Basetid Basetid Basetid Basetid Basetid

Detaljer

Min gavemilde Rhapsody in Blue.

Min gavemilde Rhapsody in Blue. Vanlige blomster på Rhapsody in Blue. Min gavemilde Rhapsody in Blue. AV C AMILLA HESBY JOHNSEN Sommeren 2007 var det ganske dårlig rosevær her på Østlandet. Da var det ekstra deilig med noen lyspunkter

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Kandidat 8003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under) Objektssamling i Naturfag 2 Dere skal ha minst 20 godkjente ulike objekter i samlingen. Den skal være individuell. Dere skal velge et tema, for eksempel: dyr/planter/biotoper i skolens nærmiljø, dyr/planter

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Er det noen amfibier i dammen?

Er det noen amfibier i dammen? Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene

Detaljer

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

TEMA Nr. 5 - Mars 2015 TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Kandidat 8022 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Fagredalen og Storevarden s 1 Fjellrype s 15 Stoda s 2 Rovfuglar s 16 Langedalsvatnet s 3 Boltit s 17 Fagredalsvatnet s 4 Flekkmure *k s 18 Snøsøte *k s

Detaljer

Naturfag 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 14

Naturfag 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 14 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Naturfag 1 Beskrivelse av studiet Biologi: - naturtyper, generell økologi, naturtyper, forvaltning

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet

Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet Fagkode REA3001 Fagnavn Biologi 1, muntlig-praktisk Utdanningsprogram: Studiespesialisering Programområde: Realfag Vg2/Vg3

Detaljer

Bli med ut! 5. Primula og Primulahagen på Ringve. Kjell Ivar Flatberg

Bli med ut! 5. Primula og Primulahagen på Ringve. Kjell Ivar Flatberg Bli med ut! 5 Primula og Primulahagen på Ringve Kjell Ivar Flatberg Forfatter og redaktør Kjell Ivar Flatberg, professor og botaniker ved NTNU Vitenskapsmuseet, med moser og spesielt torvmoser som særskilt

Detaljer

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003 Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF 2006/EØS/30/26 av 28. mai. 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster(*)

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist NO EN Naturfag 1 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av, til det uendelige

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

NBFs lille bregnebok

NBFs lille bregnebok De leptosporangiate bregnene Vasstelg Dryopteris cristata. Foto: JW Jan Wesenberg Norsk Botanisk Forening 2018 Forord Hvorfor bregnebok utgitt av NBF? Fordi vi prøver å utvikle kursmateriell til bruk både

Detaljer

Aktiviteter i Botanisk hage

Aktiviteter i Botanisk hage Snipp, snapp, snute, fortsett å være ute! DIPL tildeles M Aktiviteter i Botanisk hage I dette heftet finner du aktiviteter du kan gjøre i Botanisk hage og oppgaver du kan kose deg med hjemme. Her er en

Detaljer

OPPGAVER TIL KAPITTEL 0

OPPGAVER TIL KAPITTEL 0 OPPGAVER TIL KAPITTEL 0 HEIDI KRISTINE GRØNLIEN KÅRE SYVERTSEN CATO TANDBERG Bi 1 STUDIEHEFTE BIOLOGI VG2 Innhold Oppgaver 1 Biologisk mangfold 000 2 Eukaryote celler 000 3 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Innledning...3. Divisjon Hepatophyta - Levermoser...5 Orden Marchantiales - tvaremoser...5 Orden Jungermanniales...6

Innledning...3. Divisjon Hepatophyta - Levermoser...5 Orden Marchantiales - tvaremoser...5 Orden Jungermanniales...6 Botanikk Halvor Aarnes 05-06-2005. S.E.&O. Innholdsfortegnelse Innledning...3 Divisjon Bryophyta - Moser...3 Klasse Bryopsida - Egentlige bladmoser............................ 4 Klasse Sphagnopsida - Torvmoser...5

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Løsningsforslag ST2301 Øving 7 Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta

Detaljer

Celler...

Celler... 2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbyggig av eukaryote celler og forklare hvilke fuksjoer ulike deler i cellee har gjøre greie for oppbyggig og formerig til bakterier og virus, og relatere det

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 15

Innhold. Forord Innledning... 15 Forord... 13 Innledning... 15 Kapittel 1 Utforskende læring og utforskende undervisning... 17 Utforskende læring... 18 Utforskende undervisning, 5E-modellen... 20 Engasjere-fasen... 21 Utforske-fasen...

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Oppgavesett, Runde 2 Skoleår 2016/2017

Oppgavesett, Runde 2 Skoleår 2016/2017 Oppgavesett, Runde 2 Skoleår 2016/2017 Dag: 23. januar 2017 Varighet: 90 minutter Hjelpemiddel: Kalkulator Maksimal poengsum: 25 Oppgavesettet er på 23 sider inkludert forsiden og består av 5 kortsvarsoppgaver

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

VÅR FANTASTISKE NATUR

VÅR FANTASTISKE NATUR 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde

Detaljer

Til «Utefag»-studentene 11/12

Til «Utefag»-studentene 11/12 Til «Utefag»-studentene 11/12 Utefagstudentene skal lage en artssamling/objektsamling. Et av forkravene for å få gå opp til eksamen i Utefag IFL 107 er at hver enkelt av dere lager en objektsamling. Samlinga

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 5. Desember 2013 Tid for eksamen: Kl.09:00, 3 timer Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de

Detaljer

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag Naturfag NAT1002 gjennomfører eksamen i naturfag. Det er viktig at du kjenner til disse retningslinjene slik at vi kan unngå misforståelser vedr. selve eksamensordningen. Skulle noe være uklart, må du

Detaljer

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann

Detaljer