Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 BIO102 1 Botanikk Kandidat 3017 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 a Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 4 b Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BIO102 1 Botanikk Emnekode BIO102 Vurderingsform BIO102 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :17 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Introduksjon og makroevolusjon 1 OPPGAVE Forside BIO mai 2016 Emnekode: BIO102 Emnenavn: Botanikk Dato: 27. mai Varighet: 4 timer Merknader: Hele oppgavesettet leveres inn med besvarelsen. Oppgave 1-4 skal alle besvares og vektes likt LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei BIO102 1 Botanikk Page 2 av 9

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 a) Fortell så detaljert du kan om bygningstrekkene hos brunalgen blæretang (Fucus vesiculosus). Redegjør deretter for livssyklus til denne gruppa. b) Bruk Polysiphonia (Rhodophyta) som eksempel og redegjør for den spesielle livssyklusen vi finner hos de fleste rødalger. 1a). Hele "kroppen" til blæretangen kalles for et thallus og det deles inn i flere deler. I bunnen av blæretang er det et holdfast, dette er et organ som fester algen til underlaget. Utifra holdfasten går det et stipes, som ligner på stilken (utseendemessig) hos planter. Opp fra dette kommer det en bladstruktur (ikke som bladene på planter), som er en flattrykt plate hvor fotosyntesen foregår. På bladet sitter det også parvisse gassfylte blærer som gir algen bedre flyt i vannet, og gjør at blæretangen kan flyte over de andre algene, og dermed få mer lys. Når blæretangen er fertil dannes det receptakler, som er ligner på blærene, men er ikke gassfylte. Inne i receptaklene dannes det gameter ved meiose, i oogoniet dannes det eggceller og i anteridiet dannes det sædceller. Sædcellene slippes ut i vannmassene, og hvis de treffer et oogonium befruktes eggcellen og det dannes en spore, denne slippes ut i vannmassen, og setter seg på et egnet sted og vokser opp til å bli ny blæretang. Blæretang har dermed ikke generasjonsveksling og thalluset er alltid diploid. b) Hos polysiphonia danner gametofytten et gametangium (hannlige og hunnlige vær for seg) på thalluset som produserer gameter, Hannlige gameter (sædceller) slipper ut i vannmassene og fester seg til de hunnlige (eggceller). Denne kapsles inn og danner en cystocarp. Denne er nå diploid. Inni cystocarpen skjer det ukjønnet formering ved mitose og det dannes en mengde sporer. Sporene slippes ut i vannmassene og det vokser opp en sporofytt, den ser ut som gametofytt, dermed er de isomorfe. På sporofytten dannes et tetrasporangium, hvor en sporocytt blir delt ved meiose og danner 4 tetrasporer. Disse slippes ut i vannet og setter seg, og dermed vokser en ny gametofytt opp. BIO102 1 Botanikk Page 3 av 9

4 3 OPPGAVE Oppgave 2 a) Hvilke tre rekker (phyla) deler vi mosene inn i? Nevn noen årsaker til at mosene i mange habitat taper i konkurransen med karplanter. b) På laboratoriet studerte vi Bjørnemose. Ta utgangspunkt i denne mosen og forklar hvordan livssyklusen for moser arter seg. Bruk faguttrykk der du kan, både på strukturer og prosesser. 2a) Moser deles inn Bryophyter (ekte moser), Haptophyter (levermoser), og nålkapselmoser. Moser har verken røtter, eller vaskulært vev. Moser tar opp vann direkte over hele planten via diffusjon. De kan dermed ikke leve veldig tørt, fordi de da ikke kan suge vann opp fra bakken, som karplanter ville gjort. I tillegg mangler de den støtten som vaskulært vev gir, og dermed kan de ikke bli særlig høye, dermed vokser karplanter gjerne over dem, og stjeler sollys fra dem. b) Hos moser er det gametofytten som er den dominerende generasjonen, og den grønne delen vi ser. Når Bjørnemosen er fertil, dannes det arkegonier (hunnlige gametangia) og anteridier (hannlige gametangia) på toppen av bjørnemosen. De hannlige gametene er avhengige av vann, for å svømme til arkegoniet. Her skjer befruktningen og det dannes en zygote. Sporofytten vokser direkte fra arkegoniet, og ser ut som en tynn brun stilk som kalles seta. På toppen av denne utvikler det seg en sporekapsel (et sporangium), denne er beskyttet av en hårete kappe, som kalles kalyptra. Når sporekapselen er ferdig utviklet, detter kalyptra av. Inne i sporekapselen deles sporocytter ved meiose og det dannes sporer. Sporekapselen er lukket med et lokk kalt operculum, når sporene er modne detter lokket av og inne sitter det en ring av noe som ligner tenner som ligger brettet over åpningen til sporekapselen. Disse tennene er hygroskopiske og når de tørker ut, bretter de seg ut sånn at sporene kan tas av vinden og spres til nye områder. (Sporene spres lettere når de er tørre og hadde klumpet seg sammen ved fuktig vær, som er ugunstig ved spredning.) Når sporene så lander et egnet sted spirer de til en ny gametofytt og når den er vokst opp, begynner syklusen fra starten. Gametofytten er haploid (n) Sporofytt er diploid (2n) BIO102 1 Botanikk Page 4 av 9

5 4 OPPGAVE Oppgave 3 a) På feltkurset på Mallorca så vi mange eksempler på hvordan planter har tilpasset seg tørke. Velg 3 arter som viser tørketilpasning, beskriv og forklar hva tilpasningen går ut på. b) Forklar hva plantenes stomata er, hvordan de er bygd opp og hvordan disse fungerer. Hva er kutikula, tendril og guttasjon? 1a)Ericaslekten (lyng) på Mallorca reprensentert med Erica arborea og Erica multiflora har reduserte blader som er spisse, nåleaktige og stomata sitter i en fordypning under bladet. Den reduserte overflaten og innsunket stomata reduserer vanntap ved fordampning. I tillegg har de en tykk kutikula som også hindrer vanntap. Puteplanter med f.eks. Smilax aspera var. balearica er lave kompakt voksende, med minimalt av blader, særlig ytterst på planten. Dette hindrer også for høy fordampning, men beskytter også mot mye vind, siden puteplanter gjerne vokser på vindutsatte steder. Asparagus albus og A. acutifolius, har mistet bladene helt og har i steden små grønne greiner som kalles klenodier. Her foregår fotosyntesen i stedenfor. Også her er det redusert overflate og færre stomata som reduserer vanntap. Tørketilpassete planter kalles Skleromorfe planter. Mange planer også særlig tykk kutikula (som plantene over) og er sukkulente, det vil si at de har mye vann i bladene, for å ha mye å gå på samtidig som den tykke kutikulaen hindrer fordamping. Mange sukkulente planter har også bare stomata åpent om natta og lagrer CO 2 i forbindelser inne i bladet. 1b) Stomata er hvor plantene tar opp CO 2 og slipper ut O 2. Stomata sitter i epidermis, som oftest på undersiden av bladet. Stomata kan åpnes og lukkes, blant annet for å hindre vanntap. På kanten av stomata sitter det to guardceller. Disse er formet sånn at når de svulmer opp, svulmer den ene siden vekk fra åpninen mer enn den siden som er inn mot åpning, og danner dermed enn åpning, når cellene blir slappe igjen, lukkes stomata. Inne i guardcellene er det kloroplaster. Dermed foregår det fotosyntese i dem. Er produksjonen av karbohydrater stor, trekker det ved osmose inn vann som får cellen til å svulme. Samtidig er det aktiv transport av kalium inn i cellen som har samme virkning med osmose. Er vanntapet stort eller fotosyntesen lav, reduseres mengden vann inne cellen i og dermed blir cellen slapp igjen. BIO102 1 Botanikk Page 5 av 9

6 Kutikula er et fettlag som dannes på utsiden av epidermis på planter og beskytter planter mot vanntap. Det er dette som har gjort det mulig for planter å leve på land. Tendriler er omdannete blader eller stilker, som har evnen til å kveile seg rundt objekter rundt planten, og dermed gi den evnen til å klatre opp langs objektet, og gir planten støtte. Dette er en egenskap særlig klatreplanter har. Guttasjon: Mens alle planter mister noe vann ved transpirasjon - vanntap via fordampning, har noen planter evnen til å presse ut via hydrathoder på tuppen av bladet, dette vanntapet skjer ved høy luftfuktighet, når det samler seg så mye vann i planten at vann presses ut i form av vanndråper ved hjelp av rottrykket. BIO102 1 Botanikk Page 6 av 9

7 5 OPPGAVE Oppgave 4 a a) Ovenfor ser du illustrasjon av to blomsterfamilier. Hvilke familier tilhører disse to? Lag en liste der du setter navn på de enkelte blomsterstrukturene til blomst A (1-8) og B (vist èn blomsterstruktur 1-7). Hvilken pollineringsstrategi antar du er aktuell for henholdsvis A og B? Hvorfor? A: Medlem av erteplantefamilien 1: Stilken 2: Kronblad - Vingen 3a og 3b - Også kronblad. 4. Kjøl 5: 6: Fruktknute 7: Arr 8: Pollenknapper Denne planten har mest sannsynlig insektpollinering, på grunn av de fargerike kronbladene som brukes til å tiltrekke seg insekter. I tillegg til at den har landingsflater, i form av 3 og 4. B: Medlem av gressfamilien. BIO102 1 Botanikk Page 7 av 9

8 1: Ytre 2. Indre 3. Fruktknute 4: Griffel 5: Arr 6: Pollentråd 7: Pollenknapp 6-7: Pollenbærer Denne blir pollinert ved hjelp av vinden. Den har derfor heller kjedelige blomster, og lange pollenbærere som strekker seg ut i vinden. Arret er også stort og fanger dermed lettere pollen. BIO102 1 Botanikk Page 8 av 9

9 6 OPPGAVE Oppgave 4 b b) Lag en nummerert liste med navn på artene vist nedenfor (evt familie om du ikke har artsnavn): 1. Trollhegg 2. Lind 3. Spisslønn 4. Sigdmose 5. Røsslyng 6. Reinlav 7. Klokkelyng 8. Maiblom/Bittekonval 9. Furu - Pinus sylvestris 10. Krekling 11. Sisselrot 12. Hengeving 13. Einstape - Pteterium aquilium 14. Søl 15. Japansk Drivtang 16. Skolmetang 17. Galactites tomentosa 18. Cistus salvifolius -Salviebladet cistus 19. Cistus albidus - Gråbladet cistus 20. Urospermum dalechampii 21. Gladiolius ilyricus 22. Euphorbia sp- vortemelk. 23. Asphodelus aestivus 24. Launaea cervicornis 25. Smilax aspera BIO102 1 Botanikk Page 9 av 9