Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Granbarkbillen Fra vondt til verre?"

Transkript

1 Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012

2 Granbarkbillen er vår eneste stor-skala tredreper på gran u Hele landet der gran vokser naturlig u Larveutvikling i levende grantrær u Kan drepe trær over store områder D. Adam, Office National des Forets Voksen (ca. 6 mm) Nyklekt imago L.M. Nageleisen, Office National des Forets Larve Puppe

3 Granbarkbilleovervåkningen

4 Omfattende vindfall avler barkbiller Brandbukampen, Oppland, desember 2012 Stormen Dagmar: u 26. desember 2011 u 1,3 mill. m 3 vindfelt i Sør-Norge u Skader for 600 mill. NOK A. M. Eid Hohle, Skog og landskap

5 Vindfall angripes først så stående trær 1,6 1,4 1,2 Sverige etter «Gudrun» vindfall stående trær Volum (m 3 ) 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

6 10 høyere billeproduksjon i vindfall Antall døtre per hunne vindfällda stående dödade Vindfall Mye større billeproduksjon fordi angrepstettheten er mye lavere Antall morganger per m 2 bark vindfällda stående dödade Stående trær Høy angrepstetthet og lav produksjon Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

7 Granbarkbillen: fra en til to generasjoner per år? Karsten Sund, NHM

8 Insekter kan bli klimavinnere Reagerer raskt på et varmere klima: u Kort generasjonstid u God mobilitet u Fysiologisk følsomme for temperatur

9

10 Utviklingshastigheten øker kraftig når temperaturen øker Granbarkbillen (Ips typographus) Karsten Sund, NHM (Wermelinger & Seifert 1998, Journal of Applied Entomology)

11 En enkel temperaturdrevet modell! for granbarkbillens utvikling 1100 Temperatursum Flukt om! våren Egg klekker Larveutv. ferdig Ny generasjon! ferdig utviklet April Mai Juni Juli August September Lange, Økland, Krokene (2006) Thresholds in the life cycle of the spruce bark beetle under climate change. InterJournal 1648: 1-10

12 Vår modell stemmer godt med virkeligheten

13 Potensiell utbredelse av 2 generasjoner i Norge mot nord Andel år som er varme nok til 2 gen Breddegrad

14 Potensiell utbredelse av 2 generasjoner i Norge oppover i høyden Andel år som er varme nok til 2 gen Høyde over havet (m)

15 En bratt terskelrespons - dvs. store effekter av små temp.endringer BIVOLTINT POTENSIALE! = andel av 2. gen. som kan gjennomføres Bivoltint potensiale, Ås Døgngrader (over 5 C)

16 Andel år med 2 generasjoner Sensitivitetsanalyse: Temperaturen sent på sommeren mye viktigere enn vår-temperaturen Ås August September Juli Juni April Mai Temperaturøkning fra normalen (ºC)

17 En generasjon per år = 1 angrepsbølge per sommer Antall biller Hovedflukt om våren Den nye generasjonen flyr til overvintring 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.

18 To generasjoner per år = 2 angrepsbølger per sommer Hovedflukt om våren Antall biller 1. generasjon flyr og legger egg 2. generasjon flyr til overvintring 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.

19 Trærnes sårbarhet varierer med veksten (skuddstrekningen) 20 f Soppsmitte Nekroselengde (mm) d e de c c c c bc ab a a Kontroll (sår) 0 0 = Knopp i dvale Nye skudd med knopper Skuddstrekningsfase (Krokene et al. (2012) Effect of phenology on susceptibility of Norway spruce (Picea abies) to fungal pathogens. Plant Pathology 61: 57-62)

20 Horntvedt (1988): Grana er mer sårbar for angrep senere på sommeren Sårbarhet (% blåved) Angrep av univoltine biller Mai 7 Juni 5 Juli 6 Aug. 5 Sep. Inokuleringstidspunkt (Horntvedt 1988, Scand. J. For. Res. 3: )

21 Det er trolig dårlig nytt for skogbruket: 2. angrep av bivoltine biller 1. angrep av bivoltine biller Trærnes sårbarhet i dagens klima Sårbarhet Mai Juni Juli Aug. Sep.

22 Men hvordan vil trærnes sårbarhet endre seg i et varmere klima? 2. angrep av bivoltine biller 1. angrep av bivoltine biller? Sårbarhet Mai Juni Juli Aug. Sep.

23 Endringer i voltinisme skjer aldri gradvis Er en ikke-lineær respons: u Usynlig prosess som brått gir utslag u Enten 1 eller 2 generasjoner u Aldri 1,5 generasjoner larvene tåler ikke lave vintertemperaturer

24 Mulige konsekvenser av en overgang til to generasjoner? Hyppigere og mer kortvarige utbrudd med mindre drept volum per utbrudd men større drept volum totalt Lengde på utbrudd Drept volum per utbrudd Drept volum per 100 år Antall år Volum (m 3 ) Volum (m 3 ) gen. 2 gen. 1 gen. 2 gen. 1 gen. 2 gen.

25 Jokerne arter som kan komme hit med tømmerimport og annen handel

26 Enorme klimarelaterte barkbille-utbrudd i N-Amerika Spruce beetle Mountain pine beetle Pinyon ips beetle km 2 berørt Endret klima samt bekjempelse av skogbranner Utbrudd med klimakomponent: o o o N-Am. granbarkbillen Mountain pine beetle Pinyon Ips barkbiller

27 Mountain pine beetle i Canada Dendroctonus ponderosae Photo: Lorraine Maclauchlan, BCMFR Tidenes største barkbilleutbrudd: u Areal: > 160,000 km 2 u Volum: 650 millioner m 3 u 67% dødelighet innen 2013 u C-utslipp: 270 Mt, (Kurz et al. 2008, Nature 452: )

28 (2008) Mountain pine beetle 2009 Årlig område som er berørt (ha 10 6 ) Totalt utbruddsareal = km Anslag: 67 % av hogstmoden furu død innen Year

29 Temperaturen vil fortsette å øke selv om CO 2 -utslippene stabiliserer Fortsatt oppvarming selv om utslippene fryses på 2000-nivå Vi bør planlegge for et varmere klima 1 st assessment report 2 nd assessment report 3 rd assessment report Observed Emissions scenarios Constant from 2000 Fra IPCC AR4 WG1 Tech Summary 2007

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere

Detaljer

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som

Detaljer

GRANBARKBILLENS UTVIKLINGSHASTIGHET I LIGGENDE GRANTRÆR

GRANBARKBILLENS UTVIKLINGSHASTIGHET I LIGGENDE GRANTRÆR Oppdragsrapport fra Skog og landskap 17/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLENS UTVIKLINGSHASTIGHET I LIGGENDE

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Skogens helsetilstand

Skogens helsetilstand Stormfelling på Østlandet etter orkanen Dagmar vinteren 2011 2012. Foto: Anders M. E. Hohle, Skog og landskap i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2007. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2007. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 27 Bjørn Økland, Erik Christiansen og Gro Wollebæk Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014. fra Skog og landskap

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014. fra Skog og landskap Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Oppdragsrapport 21/ Registrering av bestandsstørrelsene i 2010

Oppdragsrapport 21/ Registrering av bestandsstørrelsene i 2010 Oppdragsrapport 21/21 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN - Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Herjinger av tege og andre insekter 2018 Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:

Detaljer

Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2008. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008

Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2008. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/28 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 28 Bjørn Økland, Erik Christiansen, Gro Wollebæk og Paal Krokene Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/28

Detaljer

Klimavinnerne. blant insektene

Klimavinnerne. blant insektene blant insektene Insektenes klimavinnere: Verstingene, ulv i fåreklær, de tålmodige og jokerne Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 2009 Bjørn Økland, Erik Christiansen og Gro Wollebæk Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009 GRANBARKBILLEN

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Oppdragsrapport 23/2011. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011

Oppdragsrapport 23/2011. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011 Oppdragsrapport 23/211 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2015 BJØRN ØKLAND OG GRO WOLLEBÆK VOL.: 1, NR.: 42, 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2015 BJØRN ØKLAND OG GRO WOLLEBÆK VOL.: 1, NR.: 42, 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 42, 2015 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 2015 BJØRN ØKLAND OG GRO WOLLEBÆK Avdeling Skoghelse TITTEL/TITLE GRANBARKBILLEN. REGISTRERING AV

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Hvorfor plante enda tettere?

Hvorfor plante enda tettere? Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Sannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd

Sannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd Oppdragsrapport fra Skog og landskap RISIKOVURDERING AV IPS AMITINUS VED TØMMERIMPORT Sannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd Bjørn Økland og Olav Skarpaas 07/2006 Oppdragsrapport

Detaljer

Oppdragsrapport fra Skog og landskap. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006

Oppdragsrapport fra Skog og landskap. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006 Oppdragsrapport fra Skog og landskap GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsen i 26 Bjørn Økland, Gro Wollebæk, Ingermari Halvorsen, Erik Christiansen Her skal det inn et bildet som passer til

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 13/2012. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 13/2012. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap Oppdragsrapport 13/2012 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.

Detaljer

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter

Svart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Svart skog lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Rolf A. Ims, Universitetet i Tromsø Skog nord for Saltfjellet: Stort sett fjellbjørkeskog

Detaljer

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 06/2013. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 06/2013. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap Oppdragsrapport 06/2013 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

LYS OG VINTEROVERLEVELSE LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

3/07. Viten fra Skog og landskap 03/2006. Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000

3/07. Viten fra Skog og landskap 03/2006. Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000 Viten fra Skog og landskap 3/07 Effekter av klimaendring på skogens helsetilstand, og aktuelle overvåkingsmetoder Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) 03/2006 ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000 Viten

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et

Detaljer

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer