Granbarkbillen Fra vondt til verre?
|
|
- Oda Johannessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012
2 Granbarkbillen er vår eneste stor-skala tredreper på gran u Hele landet der gran vokser naturlig u Larveutvikling i levende grantrær u Kan drepe trær over store områder D. Adam, Office National des Forets Voksen (ca. 6 mm) Nyklekt imago L.M. Nageleisen, Office National des Forets Larve Puppe
3 Granbarkbilleovervåkningen
4 Omfattende vindfall avler barkbiller Brandbukampen, Oppland, desember 2012 Stormen Dagmar: u 26. desember 2011 u 1,3 mill. m 3 vindfelt i Sør-Norge u Skader for 600 mill. NOK A. M. Eid Hohle, Skog og landskap
5 Vindfall angripes først så stående trær 1,6 1,4 1,2 Sverige etter «Gudrun» vindfall stående trær Volum (m 3 ) 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet
6 10 høyere billeproduksjon i vindfall Antall døtre per hunne vindfällda stående dödade Vindfall Mye større billeproduksjon fordi angrepstettheten er mye lavere Antall morganger per m 2 bark vindfällda stående dödade Stående trær Høy angrepstetthet og lav produksjon Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet
7 Granbarkbillen: fra en til to generasjoner per år? Karsten Sund, NHM
8 Insekter kan bli klimavinnere Reagerer raskt på et varmere klima: u Kort generasjonstid u God mobilitet u Fysiologisk følsomme for temperatur
9
10 Utviklingshastigheten øker kraftig når temperaturen øker Granbarkbillen (Ips typographus) Karsten Sund, NHM (Wermelinger & Seifert 1998, Journal of Applied Entomology)
11 En enkel temperaturdrevet modell! for granbarkbillens utvikling 1100 Temperatursum Flukt om! våren Egg klekker Larveutv. ferdig Ny generasjon! ferdig utviklet April Mai Juni Juli August September Lange, Økland, Krokene (2006) Thresholds in the life cycle of the spruce bark beetle under climate change. InterJournal 1648: 1-10
12 Vår modell stemmer godt med virkeligheten
13 Potensiell utbredelse av 2 generasjoner i Norge mot nord Andel år som er varme nok til 2 gen Breddegrad
14 Potensiell utbredelse av 2 generasjoner i Norge oppover i høyden Andel år som er varme nok til 2 gen Høyde over havet (m)
15 En bratt terskelrespons - dvs. store effekter av små temp.endringer BIVOLTINT POTENSIALE! = andel av 2. gen. som kan gjennomføres Bivoltint potensiale, Ås Døgngrader (over 5 C)
16 Andel år med 2 generasjoner Sensitivitetsanalyse: Temperaturen sent på sommeren mye viktigere enn vår-temperaturen Ås August September Juli Juni April Mai Temperaturøkning fra normalen (ºC)
17 En generasjon per år = 1 angrepsbølge per sommer Antall biller Hovedflukt om våren Den nye generasjonen flyr til overvintring 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.
18 To generasjoner per år = 2 angrepsbølger per sommer Hovedflukt om våren Antall biller 1. generasjon flyr og legger egg 2. generasjon flyr til overvintring 15. april 15. mai 15. juni 15. juli 15. august 15. sep. 15. okt.
19 Trærnes sårbarhet varierer med veksten (skuddstrekningen) 20 f Soppsmitte Nekroselengde (mm) d e de c c c c bc ab a a Kontroll (sår) 0 0 = Knopp i dvale Nye skudd med knopper Skuddstrekningsfase (Krokene et al. (2012) Effect of phenology on susceptibility of Norway spruce (Picea abies) to fungal pathogens. Plant Pathology 61: 57-62)
20 Horntvedt (1988): Grana er mer sårbar for angrep senere på sommeren Sårbarhet (% blåved) Angrep av univoltine biller Mai 7 Juni 5 Juli 6 Aug. 5 Sep. Inokuleringstidspunkt (Horntvedt 1988, Scand. J. For. Res. 3: )
21 Det er trolig dårlig nytt for skogbruket: 2. angrep av bivoltine biller 1. angrep av bivoltine biller Trærnes sårbarhet i dagens klima Sårbarhet Mai Juni Juli Aug. Sep.
22 Men hvordan vil trærnes sårbarhet endre seg i et varmere klima? 2. angrep av bivoltine biller 1. angrep av bivoltine biller? Sårbarhet Mai Juni Juli Aug. Sep.
23 Endringer i voltinisme skjer aldri gradvis Er en ikke-lineær respons: u Usynlig prosess som brått gir utslag u Enten 1 eller 2 generasjoner u Aldri 1,5 generasjoner larvene tåler ikke lave vintertemperaturer
24 Mulige konsekvenser av en overgang til to generasjoner? Hyppigere og mer kortvarige utbrudd med mindre drept volum per utbrudd men større drept volum totalt Lengde på utbrudd Drept volum per utbrudd Drept volum per 100 år Antall år Volum (m 3 ) Volum (m 3 ) gen. 2 gen. 1 gen. 2 gen. 1 gen. 2 gen.
25 Jokerne arter som kan komme hit med tømmerimport og annen handel
26 Enorme klimarelaterte barkbille-utbrudd i N-Amerika Spruce beetle Mountain pine beetle Pinyon ips beetle km 2 berørt Endret klima samt bekjempelse av skogbranner Utbrudd med klimakomponent: o o o N-Am. granbarkbillen Mountain pine beetle Pinyon Ips barkbiller
27 Mountain pine beetle i Canada Dendroctonus ponderosae Photo: Lorraine Maclauchlan, BCMFR Tidenes største barkbilleutbrudd: u Areal: > 160,000 km 2 u Volum: 650 millioner m 3 u 67% dødelighet innen 2013 u C-utslipp: 270 Mt, (Kurz et al. 2008, Nature 452: )
28 (2008) Mountain pine beetle 2009 Årlig område som er berørt (ha 10 6 ) Totalt utbruddsareal = km Anslag: 67 % av hogstmoden furu død innen Year
29 Temperaturen vil fortsette å øke selv om CO 2 -utslippene stabiliserer Fortsatt oppvarming selv om utslippene fryses på 2000-nivå Vi bør planlegge for et varmere klima 1 st assessment report 2 nd assessment report 3 rd assessment report Observed Emissions scenarios Constant from 2000 Fra IPCC AR4 WG1 Tech Summary 2007
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
DetaljerNye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap
Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som
DetaljerGRANBARKBILLENS UTVIKLINGSHASTIGHET I LIGGENDE GRANTRÆR
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 17/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLENS UTVIKLINGSHASTIGHET I LIGGENDE
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerRisikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av
DetaljerSkogens helsetilstand
Stormfelling på Østlandet etter orkanen Dagmar vinteren 2011 2012. Foto: Anders M. E. Hohle, Skog og landskap i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet
DetaljerGRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2007. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 27 Bjørn Økland, Erik Christiansen og Gro Wollebæk Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN
DetaljerGRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014. fra Skog og landskap
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerOppdragsrapport 21/ Registrering av bestandsstørrelsene i 2010
Oppdragsrapport 21/21 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN - Registrering av bestandsstørrelsene
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerOppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2008. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/28 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 28 Bjørn Økland, Erik Christiansen, Gro Wollebæk og Paal Krokene Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/28
DetaljerKlimavinnerne. blant insektene
blant insektene Insektenes klimavinnere: Verstingene, ulv i fåreklær, de tålmodige og jokerne Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært
DetaljerGRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 2009 Bjørn Økland, Erik Christiansen og Gro Wollebæk Oppdragsrapport fra Skog og landskap 21/2009 GRANBARKBILLEN
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerOppdragsrapport 23/2011. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011
Oppdragsrapport 23/211 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene
DetaljerKlimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge
Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerMolekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerGRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2015 BJØRN ØKLAND OG GRO WOLLEBÆK VOL.: 1, NR.: 42, 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 42, 2015 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 2015 BJØRN ØKLAND OG GRO WOLLEBÆK Avdeling Skoghelse TITTEL/TITLE GRANBARKBILLEN. REGISTRERING AV
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerNytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerSannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd
Oppdragsrapport fra Skog og landskap RISIKOVURDERING AV IPS AMITINUS VED TØMMERIMPORT Sannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd Bjørn Økland og Olav Skarpaas 07/2006 Oppdragsrapport
DetaljerOppdragsrapport fra Skog og landskap. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006
Oppdragsrapport fra Skog og landskap GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsen i 26 Bjørn Økland, Gro Wollebæk, Ingermari Halvorsen, Erik Christiansen Her skal det inn et bildet som passer til
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerGRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 13/2012. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap
Oppdragsrapport 13/2012 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerNår biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
DetaljerStatus foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerSvart skog. lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge. ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter
Svart skog lauvmakkutbrudd i et varmere Nord Norge ClimMoth NordKlima Med utgangspunkt i tidligere grunnforskningsprosjekter Rolf A. Ims, Universitetet i Tromsø Skog nord for Saltfjellet: Stort sett fjellbjørkeskog
DetaljerGjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen
Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017
DetaljerGRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport 06/2013. Registrering av bestandsstørrelsene i fra Skog og landskap
Oppdragsrapport 06/2013 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerLYS OG VINTEROVERLEVELSE
LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerVedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerStormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?
Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Detaljer3/07. Viten fra Skog og landskap 03/2006. Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000
Viten fra Skog og landskap 3/07 Effekter av klimaendring på skogens helsetilstand, og aktuelle overvåkingsmetoder Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) 03/2006 ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000 Viten
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerLOKAL VARIASJON I FELLEFANGST
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
Detaljer