Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Transkript

1 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark, 2) Planteforsk Plantevernet Sammendrag Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene hadde kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne. Innledning Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) er en velkjent skadegjører i både jordbær og bringebær her i landet. Billa gjør først og fremst skade ved at den biter av blomsterknoppen etter å ha lagt egg i knoppen først (Figur 1). Knoppen visner deretter inn og et bær er tapt. Når hver hunnbille har potensial til å legge over 200 egg, kan skadeomfanget bli stort dersom billene er mange.

2 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 619 Figur 1. Jordbærsnutebilla er svært aktiv i det jordbærknoppene utvikles, og skaden etter dens herjinger er lett å se i åkeren Jordbærsnutebille er utbredt i hele Sør-Norge, men er ikke betraktet som noe viktig skadedyr på Sørlandet. Den bekjempes regelmessig med kjemiske skadedyrmidler i jordbærfelt på Østlandet, i Trøndelag og enkelte steder på Vestlandet. I en del viktige jordbærdistrikter, særlig rundt Mjøsa og Trondheimsfjorden, har imidlertid dyrkerne erfart at den kjemiske bekjempelsen virker dårlig. I 1988 gjorde jordbærsnutebillen store skader i Hedmark og Oppland, og dyrkningsmiljøene var svært fortvilte over situasjonen. Fylkesgartnerne i fylkene uttalte den gang at plantevernmidlene (bl.a. Sumicidin), som da var til rådighet, ikke hadde tilfredsstillende effekt. Situasjonen må sies å være uforandret i dag. Enkelte år er angrepene så store at hele felt raderes ut avlingsmessig. Hos vår feltvert i Vallset har vi dokumentasjon på at over 70 % av avlingen gikk tapt i et felt i Avlingstapet er vondt å bære økonomisk. Et annet aspekt er eventuell overdosering og høy sprøytefrekvens mot billa, med de miljøutfordringer dette gir.

3 620 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) I kjølvannet av forsøk utført i grønnsakmiljøene de siste årene, med inngjerding av kålvekster for å beskytte disse mot kålflue, fikk vi ideen om også å prøve denne metoden mot jordbærsnutebille. Dette i et forsøk på å forhindre jordbærsnutebilla i å invadere nyetablerte jordbærfelt. Materiale og metoder Forsommeren 2003 ble det første insektgjerdet satt opp hos en feltvert i Vallset/Stange i Hedmark. Sorten var Korona plantet i juli/august I dette forsøket ble det kun satt opp én større inngjerdet rute (235 m 2 ) for å skaffe erfaring med metoden. Det ble gjort registreringer utenfor og innenfor gjerdet. Vi måtte i forsøket få tak i en nettingduk med finere masker enn den som brukes mot kålflue (Figur 2). Dette fordi jordbærsnutebilla kravler seg gjennom maskevidder større enn 1 mm. Figur 2. Er maskevidden for stor, klarer snutebilla å kravle seg igjennom maskene I 2004 ble forsøket gjentatt, men da med tre gjentak plassert ulike steder innenfor et større felt med Korona plantet juli 2003 (Figur 3). I tillegg til inngjerdede ruter ble det også foretatt registreringer i sprøytet og usprøytet rute ved hver av de tre inngjerdede rutene. Hver rute var på ca. 50m 2 (3 dobbeltrader a 10 m). Gjerdet ble satt opp den 7. mai, da plantene var på bladrosettstadiet. Det ble så foretatt registreringer hver uke fra den 24. mai til og med den 15. juni. I registreringene ble det ristet 30 tilfeldige planter fra hver rute

4 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 621 over et hvitt fat (fatmetoden) for å telle biller og eventuelt teger. Ved siste gangs registrering ble også antall avbitte knopper på 8 planter i hver rute telt. Figur 3. De inngjerdede rutene ble plassert på ulike steder i feltet. Flere eldre felt lå like i nærheten av vårt forsøksfelt Nettingduken var fra samme leverandør som i grønnsaksforsøkene, men maskevidden var 0,49 x 0,77 mm og ble levert i rull a 100 meters lengde. Bredden på duken var noe stor (4 meter), slik at vi fikk en relativt stor flik til overs når høyden på gjerdet var ca. 2 meter. Det ble benyttet 2,5 meter lange stolper. På toppen av stolpene festet vi en tykk plastbelagt ståltråd for å holde duken oppe. Hjørnestolpene ble bardunert. Duken ble brettet over stolpetoppen og ned mot utsiden, slik at insekter på duken ikke skulle krabbe over kanten og komme innenfor. Avstanden mellom stolpene var 5 meter. I 2004 ble fliken langs bakken i de inngjerdede rutene gravd ned. Dette ble ikke gjort i Innenfor gjerdet ble det ikke brukt plantevernmidler. Foreløpige resultater og diskusjon I 2003 fikk vi bevist at det er en hard negl vi har med å gjøre. Rundt gjerdet ble det lagt sandsekker på fliken som lå ned mot bakken. Dette skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig, da vi observerte flere biller på innsiden av gjerdet. Riktignok ikke så mange som på utsiden, men flere enn vi hadde for-

5 622 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) ventet. Ved direkte observasjon, samt registrering i limfeller montert langs duken, ble det konstatert at svært få biller beveget seg på duken fra en meter og oppover. De billene vi påviste befant seg på den nederste meteren. Vi konkluderte derfor med at billene på innsiden mest sannsynlig hadde kommet seg dit ved å krype under duken. a) b) Figur 4. Resultater fra a) Antall jordbærsnutebiller funnet ved å riste planter over et hvitt fat i de tre behandlingene (3 gjentak; vertikale streker angir SE); b) Sum av biller funnet i de fire registreringene i a), sammenstilt med totalt antall skadde knopper talt opp i den siste registreringen (15. juni). Antall avbitte knopper i inngjerdete planter er signifikant forskjellig fra de to andre behandlingene (Tukeys test, sign. nivå 0,05). Variasjonen i antall biller var derimot for stor til å gi signifikant forskjell mellom behandlingene

6 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 623 I 2004 ble de nederste 40 cm av duken gravd ned for å hindre innkryping, og resultatene ble betydelig forbedret (Figur 4). I en av de inngjerdede rutene ble det ikke registrert biller i de 30 plantene som ble fulgt (men noen få avbitte knopper), og i en annen rute ble det ikke påvist avbitte knopper overhodet (i de 8 plantene det ble registrert på). Ikke uventet fant vi en del skade og forekomst av jordbærsnutebille også i de sprøytede rutene, og det var ikke statistisk forskjell på antall avbitte knopper i sprøytede og usprøytede ruter (Figur 4b). I disse rutene var opp til 12 knopper per plante avbitt, mens 4 avbitte knopper var det maksimale som ble funnet innenfor nettinggjerdet. Forsøket bekrefter igjen at plantevernmidlene ikke virker etter sin hensikt selv om det kan se ut til at sprøytingen fører til en viss nedgang i billetallet (Figur 4a). De to sprøytingene som ble utført, besto av Gusathion + Karate første gang og Sumi Alpha + Fastac andre gang. Vi fant altså avbitte knopper og enkelte biller innenfor gjerdet. Disse billene kan ha kommet inn ved å fly høyt nok, eller det kan ha vært biller i planteradene i det vi satte opp gjerdet. Starten på mai 2004 var relativt varm og vi vet at det var noe billeaktivitet på denne tiden. Selv om alle planter innenfor gjerdet ble nøye kontrollert for biller, kan en og annen ha lurt seg unna mellom bladverk og halmdekke mellom radene. Jordbærsnutebille kan fly når det er varmt i været, men i den grad billene i de to forsøksfeltene har fløyet, ser det ut til at de fleste av dem (i likhet med kålflue) har hatt for lav flygehøyde til å unngå det 2 m høye gjerdet. Dette vet vi imidlertid ikke nok om. Det er avgjørende for å få fastslått om gjerdet virker like bra mot innflygende biller i en virkelig stor rute (et helt jordbærfelt) som i de små rutene vi hittil har prøvd ut. I 2004 ble også smalteger registrert, men det ble funnet for få av dem til en statistisk analyse. Tendensen er imidlertid lovende: Null teger til sammen i inngjerdete ruter, og h.h.v. 5 og 2 i usprøytete og sprøytete ruter utenfor gjerdet. De 7 tegene ble alle funnet i de to siste registreringene. Dersom nettinggjerdet også kan hindre innflyging av engteger, er dette en velkommen bieffekt. Selv om vi har benyttet en finmasket duk, har ikke vind vært noe stort problem i dette forsøket. Stolpene og ståltråden har fint greid å holde duken der den skal være. Praktiske utfordringer framover består i å finne ut hvordan denne metoden kan nyttes i praksis. Å gjerde inn hele jordbærfelt med en duk som må graves ned ved basis er ikke mulig å gjennomføre når folk og maskiner må ha jevnlig tilgang. Kanskje er det i stedet mulig å benytte denne typen gjerde som sperregjerde mot eldre felt eller kantvegetasjon med verts-

7 624 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) planter (bringebærkratt) for jordbærsnutebilla. Dette er også interessant kostnadsmessig, og gjerdet kan muligens stå oppmontert over en lengre periode da. Hvordan gjerdet takler vinteren er vi usikre på, men det virker relativt solid. Kostnadene ved bruk av denne typen plantevern består i innkjøp av selve duken, ståltråd og stolper. Dette beløper seg til ca. kr 35 pr. meter. Ved større bestillinger kan en helt sikkert få bedre kjøpsbetingelser enn vi gjorde med vårt lille kvantum. I tillegg kommer arbeid med oppsetting og montering av nettingen. Vi har ikke foretatt registreringer på tidsbruk i forsøkene, men arbeidskostnadene er ikke ubetydelige. For dyrkere som likevel skal sette opp et viltgjerde, vil ekstrakostnadene bli sterkt reduserte dersom nettinggjerdet også kan ha denne funksjonen. Per i dag er det i flere områder av landet svært vanskelig å bekjempe jordbærsnutebille kjemisk, og det er viktig at det framover blir fokusert på alternativer i plantevernet. I tillegg til alternative planteverntiltak bør også dyrkerne vurdere et strengere vekstskifte enn i dag. Det kan her være snakk om å flytte feltene flere kilometer unna felt hvor hovedproduksjonen har foregått. At dette kan være vellykket, har vi sett eksempler på. For sesongen 2005 satser vi på å gjøre nye forsøk, ved å benytte gjerdet som et sperregjerde mellom nyplantede og etablerte jordbærfelt. Vi har nå fått tak i en type nettingduk som har bredde 3 meter i stedet for 4 slik at det skal bli lettere å håndtere denne. Denne duken har vi fått tak i fra England og firmaet Agralan Ltd. Konklusjon Det ser ut til å være praktisk mulig å stenge jordbærsnutebilla fysisk ute fra jordbærfelt ved hjelp av et to meter høyt nettinggjerde. Dette er imidlertid en kostbar metode, og det er nødvendig med storskalaforsøk og praktisk tilrettelegging før denne metoden kan tas i bruk av vanlige dyrkere. Metoden vil være mest aktuell å bruke i områder der plantevernmidler har dårlig effekt, samt i økologisk jordbærdyrking og i integrert tunneldyrking der man ønsker å unngå bruk av skadedyrmidler som ødelegger for biologisk kontroll. Etter hvert som det stadig blir færre skadedyrmidler tilgjengelig og økt resistensfare, bør alternative tiltak mot skadedyr få økt fokus i all jordbærdyrking framover.

8 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 625 Samarbeidspartnere Vi vil takke jordbærdyrker Harald Johansen i Vallset for verdifullt samarbeid så langt i dette forsøket. Registreringene i felt ble i 2004 i hovedsak utført av Madeleine Tiodolf. Forsøkene er finansiert ved midler fra VIPS.