Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille"

Transkript

1 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark, 2) Planteforsk Plantevernet Sammendrag Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene hadde kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne. Innledning Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) er en velkjent skadegjører i både jordbær og bringebær her i landet. Billa gjør først og fremst skade ved at den biter av blomsterknoppen etter å ha lagt egg i knoppen først (Figur 1). Knoppen visner deretter inn og et bær er tapt. Når hver hunnbille har potensial til å legge over 200 egg, kan skadeomfanget bli stort dersom billene er mange.

2 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 619 Figur 1. Jordbærsnutebilla er svært aktiv i det jordbærknoppene utvikles, og skaden etter dens herjinger er lett å se i åkeren Jordbærsnutebille er utbredt i hele Sør-Norge, men er ikke betraktet som noe viktig skadedyr på Sørlandet. Den bekjempes regelmessig med kjemiske skadedyrmidler i jordbærfelt på Østlandet, i Trøndelag og enkelte steder på Vestlandet. I en del viktige jordbærdistrikter, særlig rundt Mjøsa og Trondheimsfjorden, har imidlertid dyrkerne erfart at den kjemiske bekjempelsen virker dårlig. I 1988 gjorde jordbærsnutebillen store skader i Hedmark og Oppland, og dyrkningsmiljøene var svært fortvilte over situasjonen. Fylkesgartnerne i fylkene uttalte den gang at plantevernmidlene (bl.a. Sumicidin), som da var til rådighet, ikke hadde tilfredsstillende effekt. Situasjonen må sies å være uforandret i dag. Enkelte år er angrepene så store at hele felt raderes ut avlingsmessig. Hos vår feltvert i Vallset har vi dokumentasjon på at over 70 % av avlingen gikk tapt i et felt i Avlingstapet er vondt å bære økonomisk. Et annet aspekt er eventuell overdosering og høy sprøytefrekvens mot billa, med de miljøutfordringer dette gir.

3 620 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) I kjølvannet av forsøk utført i grønnsakmiljøene de siste årene, med inngjerding av kålvekster for å beskytte disse mot kålflue, fikk vi ideen om også å prøve denne metoden mot jordbærsnutebille. Dette i et forsøk på å forhindre jordbærsnutebilla i å invadere nyetablerte jordbærfelt. Materiale og metoder Forsommeren 2003 ble det første insektgjerdet satt opp hos en feltvert i Vallset/Stange i Hedmark. Sorten var Korona plantet i juli/august I dette forsøket ble det kun satt opp én større inngjerdet rute (235 m 2 ) for å skaffe erfaring med metoden. Det ble gjort registreringer utenfor og innenfor gjerdet. Vi måtte i forsøket få tak i en nettingduk med finere masker enn den som brukes mot kålflue (Figur 2). Dette fordi jordbærsnutebilla kravler seg gjennom maskevidder større enn 1 mm. Figur 2. Er maskevidden for stor, klarer snutebilla å kravle seg igjennom maskene I 2004 ble forsøket gjentatt, men da med tre gjentak plassert ulike steder innenfor et større felt med Korona plantet juli 2003 (Figur 3). I tillegg til inngjerdede ruter ble det også foretatt registreringer i sprøytet og usprøytet rute ved hver av de tre inngjerdede rutene. Hver rute var på ca. 50m 2 (3 dobbeltrader a 10 m). Gjerdet ble satt opp den 7. mai, da plantene var på bladrosettstadiet. Det ble så foretatt registreringer hver uke fra den 24. mai til og med den 15. juni. I registreringene ble det ristet 30 tilfeldige planter fra hver rute

4 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 621 over et hvitt fat (fatmetoden) for å telle biller og eventuelt teger. Ved siste gangs registrering ble også antall avbitte knopper på 8 planter i hver rute telt. Figur 3. De inngjerdede rutene ble plassert på ulike steder i feltet. Flere eldre felt lå like i nærheten av vårt forsøksfelt Nettingduken var fra samme leverandør som i grønnsaksforsøkene, men maskevidden var 0,49 x 0,77 mm og ble levert i rull a 100 meters lengde. Bredden på duken var noe stor (4 meter), slik at vi fikk en relativt stor flik til overs når høyden på gjerdet var ca. 2 meter. Det ble benyttet 2,5 meter lange stolper. På toppen av stolpene festet vi en tykk plastbelagt ståltråd for å holde duken oppe. Hjørnestolpene ble bardunert. Duken ble brettet over stolpetoppen og ned mot utsiden, slik at insekter på duken ikke skulle krabbe over kanten og komme innenfor. Avstanden mellom stolpene var 5 meter. I 2004 ble fliken langs bakken i de inngjerdede rutene gravd ned. Dette ble ikke gjort i Innenfor gjerdet ble det ikke brukt plantevernmidler. Foreløpige resultater og diskusjon I 2003 fikk vi bevist at det er en hard negl vi har med å gjøre. Rundt gjerdet ble det lagt sandsekker på fliken som lå ned mot bakken. Dette skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig, da vi observerte flere biller på innsiden av gjerdet. Riktignok ikke så mange som på utsiden, men flere enn vi hadde for-

5 622 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) ventet. Ved direkte observasjon, samt registrering i limfeller montert langs duken, ble det konstatert at svært få biller beveget seg på duken fra en meter og oppover. De billene vi påviste befant seg på den nederste meteren. Vi konkluderte derfor med at billene på innsiden mest sannsynlig hadde kommet seg dit ved å krype under duken. a) b) Figur 4. Resultater fra a) Antall jordbærsnutebiller funnet ved å riste planter over et hvitt fat i de tre behandlingene (3 gjentak; vertikale streker angir SE); b) Sum av biller funnet i de fire registreringene i a), sammenstilt med totalt antall skadde knopper talt opp i den siste registreringen (15. juni). Antall avbitte knopper i inngjerdete planter er signifikant forskjellig fra de to andre behandlingene (Tukeys test, sign. nivå 0,05). Variasjonen i antall biller var derimot for stor til å gi signifikant forskjell mellom behandlingene

6 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 623 I 2004 ble de nederste 40 cm av duken gravd ned for å hindre innkryping, og resultatene ble betydelig forbedret (Figur 4). I en av de inngjerdede rutene ble det ikke registrert biller i de 30 plantene som ble fulgt (men noen få avbitte knopper), og i en annen rute ble det ikke påvist avbitte knopper overhodet (i de 8 plantene det ble registrert på). Ikke uventet fant vi en del skade og forekomst av jordbærsnutebille også i de sprøytede rutene, og det var ikke statistisk forskjell på antall avbitte knopper i sprøytede og usprøytede ruter (Figur 4b). I disse rutene var opp til 12 knopper per plante avbitt, mens 4 avbitte knopper var det maksimale som ble funnet innenfor nettinggjerdet. Forsøket bekrefter igjen at plantevernmidlene ikke virker etter sin hensikt selv om det kan se ut til at sprøytingen fører til en viss nedgang i billetallet (Figur 4a). De to sprøytingene som ble utført, besto av Gusathion + Karate første gang og Sumi Alpha + Fastac andre gang. Vi fant altså avbitte knopper og enkelte biller innenfor gjerdet. Disse billene kan ha kommet inn ved å fly høyt nok, eller det kan ha vært biller i planteradene i det vi satte opp gjerdet. Starten på mai 2004 var relativt varm og vi vet at det var noe billeaktivitet på denne tiden. Selv om alle planter innenfor gjerdet ble nøye kontrollert for biller, kan en og annen ha lurt seg unna mellom bladverk og halmdekke mellom radene. Jordbærsnutebille kan fly når det er varmt i været, men i den grad billene i de to forsøksfeltene har fløyet, ser det ut til at de fleste av dem (i likhet med kålflue) har hatt for lav flygehøyde til å unngå det 2 m høye gjerdet. Dette vet vi imidlertid ikke nok om. Det er avgjørende for å få fastslått om gjerdet virker like bra mot innflygende biller i en virkelig stor rute (et helt jordbærfelt) som i de små rutene vi hittil har prøvd ut. I 2004 ble også smalteger registrert, men det ble funnet for få av dem til en statistisk analyse. Tendensen er imidlertid lovende: Null teger til sammen i inngjerdete ruter, og h.h.v. 5 og 2 i usprøytete og sprøytete ruter utenfor gjerdet. De 7 tegene ble alle funnet i de to siste registreringene. Dersom nettinggjerdet også kan hindre innflyging av engteger, er dette en velkommen bieffekt. Selv om vi har benyttet en finmasket duk, har ikke vind vært noe stort problem i dette forsøket. Stolpene og ståltråden har fint greid å holde duken der den skal være. Praktiske utfordringer framover består i å finne ut hvordan denne metoden kan nyttes i praksis. Å gjerde inn hele jordbærfelt med en duk som må graves ned ved basis er ikke mulig å gjennomføre når folk og maskiner må ha jevnlig tilgang. Kanskje er det i stedet mulig å benytte denne typen gjerde som sperregjerde mot eldre felt eller kantvegetasjon med verts-

7 624 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) planter (bringebærkratt) for jordbærsnutebilla. Dette er også interessant kostnadsmessig, og gjerdet kan muligens stå oppmontert over en lengre periode da. Hvordan gjerdet takler vinteren er vi usikre på, men det virker relativt solid. Kostnadene ved bruk av denne typen plantevern består i innkjøp av selve duken, ståltråd og stolper. Dette beløper seg til ca. kr 35 pr. meter. Ved større bestillinger kan en helt sikkert få bedre kjøpsbetingelser enn vi gjorde med vårt lille kvantum. I tillegg kommer arbeid med oppsetting og montering av nettingen. Vi har ikke foretatt registreringer på tidsbruk i forsøkene, men arbeidskostnadene er ikke ubetydelige. For dyrkere som likevel skal sette opp et viltgjerde, vil ekstrakostnadene bli sterkt reduserte dersom nettinggjerdet også kan ha denne funksjonen. Per i dag er det i flere områder av landet svært vanskelig å bekjempe jordbærsnutebille kjemisk, og det er viktig at det framover blir fokusert på alternativer i plantevernet. I tillegg til alternative planteverntiltak bør også dyrkerne vurdere et strengere vekstskifte enn i dag. Det kan her være snakk om å flytte feltene flere kilometer unna felt hvor hovedproduksjonen har foregått. At dette kan være vellykket, har vi sett eksempler på. For sesongen 2005 satser vi på å gjøre nye forsøk, ved å benytte gjerdet som et sperregjerde mellom nyplantede og etablerte jordbærfelt. Vi har nå fått tak i en type nettingduk som har bredde 3 meter i stedet for 4 slik at det skal bli lettere å håndtere denne. Denne duken har vi fått tak i fra England og firmaet Agralan Ltd. Konklusjon Det ser ut til å være praktisk mulig å stenge jordbærsnutebilla fysisk ute fra jordbærfelt ved hjelp av et to meter høyt nettinggjerde. Dette er imidlertid en kostbar metode, og det er nødvendig med storskalaforsøk og praktisk tilrettelegging før denne metoden kan tas i bruk av vanlige dyrkere. Metoden vil være mest aktuell å bruke i områder der plantevernmidler har dårlig effekt, samt i økologisk jordbærdyrking og i integrert tunneldyrking der man ønsker å unngå bruk av skadedyrmidler som ødelegger for biologisk kontroll. Etter hvert som det stadig blir færre skadedyrmidler tilgjengelig og økt resistensfare, bør alternative tiltak mot skadedyr få økt fokus i all jordbærdyrking framover.

8 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) 625 Samarbeidspartnere Vi vil takke jordbærdyrker Harald Johansen i Vallset for verdifullt samarbeid så langt i dette forsøket. Registreringene i felt ble i 2004 i hovedsak utført av Madeleine Tiodolf. Forsøkene er finansiert ved midler fra VIPS.

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Monteringsanvisning Viltgjerde rovdyravvisende gjerder

Monteringsanvisning Viltgjerde rovdyravvisende gjerder rovdyravvisende gjerder Rovdyravvisende gjerder INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sett opp hjørne- og grindstolper... 3 2. Oppsetting av gjerdestolpert... 3 3. Montering av isolatorer... 4 4. Montering av grindisolatorer...

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007 Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett Monteringsanvisning Sikkerhetsnett Art. 623 006 Del nr Beskrivelse Antall H 1 Bolt 6 H 2 Skrueanker 12 H 3 Mutter 6 H 4 Øyeskrue 6 H 5 U-bolt 12 H 6 Nylock-mutter 24 H 7 Klamme 12 H 8 Hettemutter 24 A

Detaljer

Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler?

Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? 242 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? Richard Meadow / richard.meadow@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Dagens bekjempelse av kålfluene

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) 409-418 Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries 409 Nina Trandem /

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING

HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING HUNDEGÅRD MED TAK MONTERINGSANVISNING Grunnet stadige forbedringer, kan det være at det faktiske produktet kan variere noe fra beskrivelsene i denne monterings- og bruksanvisningen. Fyll ut opplysningene

Detaljer

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1 Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Produktkatalog 2014. Produktkatalog 2014. Tlf: 99 24 58 17 post@dvgjerder.no www.dvgjerder.no

Produktkatalog 2014. Produktkatalog 2014. Tlf: 99 24 58 17 post@dvgjerder.no www.dvgjerder.no Produktkatalog 2014 DV Banegjerde med nett Produktnr: 00310 Sikkerhetsgjerde med oransje sikkerhetsnett med strammebånd i topp og bunn. Gjerdene kommer med regulerbare og sammenleggbare aluminiumstativ,

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. (176) 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Typer gjerder Nettinggjerde Et nettinggjerde kan settes opp ganske raskt og er en av de gjerdetypene som koster minst, og som er lettest å vedlikeholde. Kurver med

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Møbleringsplan Granvin- Hardanger

Møbleringsplan Granvin- Hardanger Møbleringsplan Granvin- Hardanger November 2006 Farger FORSLAG: Det anbfales å benytte to varmgråfarger på møbler i Granvin: RAL 7022 - umbra grey RAL 7023 - concrete grey Samt Hvitmaling Disse tre fargene

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Trådflettverk... Trådflettverk plastbelagt, SVART... Trådflettverk plastbelagt, GRØNN... Trådflettverk, GALVANISERT...

INNHOLDSFORTEGNELSE. Trådflettverk... Trådflettverk plastbelagt, SVART... Trådflettverk plastbelagt, GRØNN... Trådflettverk, GALVANISERT... INNHOLDSFORTEGNELSE Hagegjerde... Hagegjerde plastbelagt, SVART... Hagegjerde plastbelagt, GRÅ ANTRACIT... Hagegjerde plastbelagt, GRØNN... 2 Hagegjerde plastbelagt, Ursus GRØNN... 3 Hagegjerde plast,

Detaljer

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Prosjekt «Hagebær i Arktis» Prosjektbeskrivelse «Hagebær i Arktis» Bakgrunn Utgangspunktet for prosjektet er Strategiplan for hagebær i nord, utarbeidet av en FOUgruppe nedsatt av Nord-Norsk Landbruksråd og finansiert av Fylkesmannen

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Beskyttet bærproduksjon

Beskyttet bærproduksjon 62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 255 67 71 225 66 73 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 3 fase strømledning fra stolpe 25 mm i ytre diameter kapasitet skal stå på ledningen Stuevindu 3x6 ruter

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 1. Undertak BYTT AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 2 Undertak 02-1 Når du skal legge et tak, kommer du ofte til vanskelige områder som sjelden er beskrevet andre steder. Det er her vi hjelper deg å

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Strikke. No. 254. Adore 60% alpakka 40% akryl. Superwash Sport 100% ull. Silja 80% ull 20% nylon. «Lettstrikk» Dame & barn

Strikke. No. 254. Adore 60% alpakka 40% akryl. Superwash Sport 100% ull. Silja 80% ull 20% nylon. «Lettstrikk» Dame & barn Strikke No. 254 No. 254 «Lettstrikk» Dame & barn Adore 60% alpakka 40% akryl Superwash Sport 100% ull Silja 80% ull 20% nylon 254-1 Garnforbruk til størrelse 6 år: ca 8 nøster (Adore) Garnforbruk til

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Effektiv. Jordbærdyrking

Effektiv. Jordbærdyrking Effektiv Jordbærdyrking Største trussel mot stor avling og god kvalitet kan ha stor innnvirkning på bærkvaliteten. Kontroller feltene nøye fra begynnende blomstring og videre gjennom hele høsteperioden.

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Since 1912. Presenninger. Spesialkonfeksjon PVC-presenninger Lettpresenninger Stillaspresenninger Sikringsnett Båtopplagsutstyr

Since 1912. Presenninger. Spesialkonfeksjon PVC-presenninger Lettpresenninger Stillaspresenninger Sikringsnett Båtopplagsutstyr Since 1912 Presenninger Spesialkonfeksjon PVC-presenninger Lettpresenninger Stillaspresenninger Sikringsnett Båtopplagsutstyr O.B.Wiik presenningsspesialisten O.B.Wiik er Norges ledende produsent og leverandør

Detaljer

SCREEN. Tlf. 815 00 570 www.kjellsmarkiser.no. Beige screens med styrewire. Screen

SCREEN. Tlf. 815 00 570 www.kjellsmarkiser.no. Beige screens med styrewire. Screen SCREEN Beige screens med styrewire Screen Screens med styreskinner Screen m. 80mm kasse og utrulling i front, fritthengende i styreskinner og sammenkoblet Screen er en utvendig rullegardin i kassett. SCREEN

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Yara N-sensorseminar Program

Yara N-sensorseminar Program Yara N-sensorseminar 26.3.2014 Program Program: Kl 09.30 Kaffe og registrering Kl 10.00 Velkommen ved CEO og president Jørgen Ole Haslestad, Yara. Kl 10.15 Protein og prisgraderinger i ulike klasser av

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet Nr. 13 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet av John Willy Valdemarsen, Shale Rosen, Asbjørn Aasen og Jan

Detaljer

Skadeinsekter i kålvekster

Skadeinsekter i kålvekster Skadeinsekter i kålvekster Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, og noen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen om de ulike skadedyr og tiltak mot disse

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO Art. 626 105 Del nr Beskrivelse Antall H 1 Bolt 6 H 2 Skrueanker 12 H 3 Mutter 6 H 4 Øyeskrue 6 H 5 U-bolt 12 H 6 Nylock-mutter 24 H 7 Klamme 12 H 8 Hettemutter 24

Detaljer

JORDBÆRSKADE. Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern

JORDBÆRSKADE. Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT VOL. 1/ NR. 7/2016 JORDBÆRSKADE Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern Atle Wibe Patrick Sjøberg TITTEL/TITLE

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk 611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Utenom hus anlegg. Elle Melle

Utenom hus anlegg. Elle Melle Utenom hus anlegg Elle Melle 2014 Komité for dette nedsatt på årsmøte i juni 2013. Mandatet er å utarbeide felles retningslinjer for etablering av platter / belegningsstein, levegger, gjerde, solavskjerming,

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle Utenom hus anlegg Høringsutkast desember 2013 Elle Melle 2014 Komité for dette nedsatt på årsmøte i juni 2013. Mandatet er å utarbeide felles retningslinjer for etablering av platter / belegningsstein,

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Avtrekkssystem type CD 600

Avtrekkssystem type CD 600 Avtrekkssystem type CD 600 Monteringsveiledning Bestanddeler i komplett CD 600 avtrekkssystem: Innsugskon Spjeldring/opphengsbånd ½ rør L = 1000 mm/1500 mm Skjøtebånd rør-rør Strammebånd Avtrekksvifte

Detaljer

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder

Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Avtrekkssystem type CD 400

Avtrekkssystem type CD 400 Avtrekkssystem type CD 400 Monteringsveiledning Bestanddeler i komplett CD 400 avtrekkssystem: Viftepanel (innsugskon) Spjeldring/opphengsbånd ½ rør L = 1000 mm/1500 mm Skjøtebånd rør-rør Strammebånd Avtrekksvifte

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

ART.NR.: 73373 LAGRINGSTELT 3X7 M DELER OG MONTERINGSANVISNING

ART.NR.: 73373 LAGRINGSTELT 3X7 M DELER OG MONTERINGSANVISNING ART.NR.: 73373 LAGRINGSTELT 3X7 M DELER OG MONTERINGSANVISNING MERK! Dette lagringsteltet er et flerbruks-telt. Det kan brukes til flere formål når det brukes riktig. Det er lett å montere uten bruk av

Detaljer

Kurs i Revebåsbygging.

Kurs i Revebåsbygging. Kurs i Revebåsbygging. Div Revebåser: Værmlandsk tunnelfelle: Her er et eksempel på en type revebås som er laget i trykkimpregnert virke 1,5" x 6". Dette gir svært lang levetid og er en god investering.

Detaljer

Nokia Holder Easy Mount HH-12 9249386/2

Nokia Holder Easy Mount HH-12 9249386/2 Nokia Holder Easy Mount HH-12 1 4 2 3 9249386/2 5 7 6 NORSK 2006 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia og Nokia Connecting People er registrerte varemerker for Nokia Corporation. Innledning Med denne

Detaljer

NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER

NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER Denne designmalen er utarbeidet for Nordseter borettslag våren 2015. Designmalen skal være et hjelpemiddel for å skape et helhetlig preg på borettslagets

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9

Rev.: 5 Gjerder Side: 1 av 9 Gjerder Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL GJERDEHOLD... 3 2.1 Gjerdeplikt... 3 2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel... 3 2.2.1 Ved eksisterende naboforhold...3 2.2.2 Ved endringer

Detaljer

Til montering trenger en verktøy som: poppnagletang, 5mm bor, drill, skiftenøkkel, vater, unbrakonøkkel, gummihammer, fugemasse og fugesprøyte til

Til montering trenger en verktøy som: poppnagletang, 5mm bor, drill, skiftenøkkel, vater, unbrakonøkkel, gummihammer, fugemasse og fugesprøyte til Til montering trenger en verktøy som: poppnagletang, 5mm bor, drill, skiftenøkkel, vater, unbrakonøkkel, gummihammer, fugemasse og fugesprøyte til takskjøter. 1 2 Veggene låses sammen med poppnagler nedover

Detaljer