Jordbærsnutebille: Biologi og bekjempelse

Transkript

1 Jordbærsnutebille: Biologi og bekjempelse Foto F. Clerc Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærdag, Kvithamar 29. mars 2012 Foto: N. Trandem om ingenting annet står Skal snakke om Billas biologi Nye studier av biller utenom sesongen Diskutere med dere hva resultatene bør ha å si for Bekjempelse Avslutningen av felt Forsøk med plantevernmidler siste 10 år Planer for forsøk

2 Jordbærsnutebille utseende og symptomer Bladgnag før den går løs på knopper. Biller gjemmer seg i sammenfoldete blad Biller er 2-4 mm. Slipper seg og trekker snute mot beina ved forstyrrelse (spiller død): Foto F. Clerc Foto F. Clerc Gnag i knopper kan være både pollenjakt og egglegging: (foto: F. Clerc) Ikke egglegging Egglegging uten avbiting Foto N. Trandem 2

3 Livssyklus Fra Plantevern og Plantehelse i økologisk landbruk, Bind 4 (Frukt og bær). Tegning: Hermod Karlsen. Overvåking av jordbærsnutebille Foto F. Clerc Se etter biller og billegnag på sammenfoldete blader Riste planter over fat i pent vær før blomstring Er det mye biller holder det å kikke på noen få planter sitter da biller på hver plante Vær obs på villbringebær som smittekilde 3

4 Hva står i faglitteraturen om overvintring? UK: Overvintre oppe i hekker rundt feltene? I grundig studie i 1930-årene ble det ikke funnet noen biller i feltet eller på plantene Norge (Stenseths student-kompendium): under vissent plantemateriale og lignende i jordbæråkeren. Øst-Europa: under organic detritus or in pure soil up to 7cm deep (Lekic 1962, Beograd) in plant remains, cracks in the bark of trees, other sheltered sites. Cage test in strawberry: 55% in plant detritus, 29% upper soil layer, 5% soil cracks near plant roots. Overwintered equally well in strawberry and raspberry beds (Leska 1965, Poland): Norsk undersøkelse Klekkefeller om våren Ta inn planter høst og vår og undersøke i lab Samarbeid med dansk prosjekt Erstattet delprosjekt om gjerdemetode (som var mislykket) Klekkefeller i felt Klekkefeller med innsamlet materiale (kun våren 2008) Undersøkelse av enkeltplanter i lab 4

5 Noen resultater Planter fra problemfelt i Nes hadde masse biller både høst og vår. Billene var i planteraden. Få/ ingen mellom radene og i kanten 1 felle= m 2 Hvor er billene, forts 11 november 2008, foto Nicolas Lecatre 5

6 I 2010: Sjekket jorda under plantene Tatt prøve av cm jordlag under plantene (Ø=30 cm) i 5 felt, 10 planter fra hvert Like mange biller der som i plantene Tallene er antall biller per 10 planter Biller også i Roundup-felt April 2008: Sekk med planter behandlet med Roundup høsten Det krøp opp 23 biller fra denne sekken (fra ukjent antall planter) Forsøksfelt våren 2010: Var like mye biller i Roundupfelt som uten Roundup. 6

7 Billeskade = biller i feltet hele året I felt der dyrker rapporterer om store billeproblemer finner vi biller i plantene, og omvendt Høsten Rådgivere sendte inn planter fra hele landet. Tabell viser biller per 10 planter: Relativt billeproblem i feltet Sted Lite/ingenting Noe/mye Sør-Troms 0 0 Sør-Tr.lag 0 0* Valldal 0 11 Sogn 0 Nes i Hedm 15 Ås 15* Skien 1 4 Busk/Vestf 0 0 Sola 0 Kvinesdal 0 Før overvintring er billene aktive på blomstrende ugras Eks: Jørn Haslestad15 sept fant jordbærsnutebille i blomster av hvitkløver, løvetann og åkersvineblom: -Trifolium repens: in 9 flowers -Taraxacum: in 2 flowers -Senecio vulgaris: in 2 cymes/stalks Senecio vulgaris Taraxacum officinale 7

8 Oppsummering I norske felt med billeproblemer har vi funnet opp til 14 biller per plante (gjsnitt av 10 planter). Foreløpige funn tyder på like mange i jorda under planter! Like mange hanner og hunner Mye biller også der det er behandlet med Roundup Blomstrende ugras har en funksjon, trolig som mat, for biller om høsten Konsekvenser for dyrkerne? 1 Selv om plantevernmidlene skulle fungere bra (drepe 90%) er det likevel nok biller igjen til å gjøre skade: Regneeks: 1 bille/plante => 3000 biller/daa. Etter sprøyting: 300 biller, derav 150 hunner som daglig ødelegger 2-3 knopper hver ved 20 grader. 150 x 2,5 =375 bær a 20 gram, dvs 7,5 kg daglig tap per daa. Er dette mye/lite i forhold til andre faktorer? Husk: -Eggleggingen er temp. avhengig. -Sent i sesongen kan billas tynning være ønskelig. 8

9 Konsekvenser for dyrkerne? 2 Billefelt som avsluttes er fulle av biller, også etter Roundup-behandling dli Billene kan flytte seg til andre felt. Planter må derfor pløyes ned i kjølig vær om høsten, eller før billene har begynt å røre på seg om våren, dvs før mai Blomstrende ugras må unngås også etter høsting (unntatt hvis felt skal avsluttes) Bedrer trolig overlevelse og fruktbarhet for billene Konsekvenser for dyrkerne? 3 Ved anlegging av nye felt bør smittepresset t vurderes. Ikke legge nye felt rett ved siden av gamle felt med mye bille! Husk også villbringebær som smittekilde. Driv ikke billeoppdrett - eldre felt fulle av biller bør avsluttes 9

10 Konsekvenser for dyrkerne? 4 Bekjempelse om høsten kan være noe å tenke på (august-september) september) Problem med kjemisk bekjempelse: Øker resistensrisiko så lenge vi bare har 1-2 midler å velge blant anbefales foreløpig ikke I stedet bruke alternative metoder for å minske presset/ svekke billene? Feller (Softpest Multitrap) Mikrobiologisk kontroll (ikke skikkelig prøvd ut) Litt om middelprøving (dvs ingenting virker). NB: Alle forsøk er gjort på problembestand i Hedmark Har siden 2003 prøvd Eksempel fra 2003: A. rubi per 6 meter rad (bankemetode) esfenvalerat, deltametrin, tiakloprid, indoksakarb, Unsprayed 15 Esfenvalerate Deltametrin spinosad, abamektin og 10 Indoxacarb Thiaclopride azadiraktin: Liten til ingen 5 0 virkning i felt Before 4 DAT 24 DAT Resistens? Feil Avbitte knopper per 4 planter 70,0 sprøyteteknikk? Noe galt 60,0 50,0 Control med metode? For små Esfenvalerate ruter? (ca 10m 2 40,0 Deltametrin 30,0 ) For Indoxacarb 20,0 Thiaclopride 10,0 ambisiøst å tro at én 0,0 Before New, 20 DAT sprøyting skal gi effekt? DAT= dager etter sprøyting 10

11 Resistens? Ja, i hvert fall i 2004 Norsk Frukt og Bær nr : 8 norske bestander undersøkt genetisk. Resistensgener funnet i 2 av dem. Dette var de 2 bestandene der det var mistanke om resistens på forhånd. Middelprøving 2008 Større ruter (50m 2 ) Testet 1x esfenvalerat mot 2x abamektin, blanding av abamektin og tiakloprid og 1x azadiraktin. Ledd Prep. Virksomt Handelsnavn Preparat/ g.v.s./ l Væske/ g.v.s./ Sprøytetid3) nr. stoff vann eller kg preparat dobbeltrad dobbeltrad 1) 1 usprøytet esfenvalerat Sumi-alpha 50 ml ,5 A 3 tiakloprid Calypso 480 SC 20 ml 480 1,9 A 20 +abamektin +Vertimec +100 ml 18 0,4 4 abamektin Vertimec 100 ml ,4 A+B 5 azadiraktin NeemAzal 500 ml ,0 A 1) G.v.s. per daa i forsøksfeltet fås ved å multiplisere tallet for 100 m dobbelt rad med 5,6 (radavstanden var 1,8 m) 2) A= I pent vær med økende billeaktivitet før blomstring (2.juni ); B= I pent vær 4-6 dager etter første sprøyting (7.juni) Weewils tapped per 6 row m Før spr july Unsprayed Esfenvalerate 1x tiakloprid + abamektin 2x abamektin x azadiraktin 0 Number of buds cut % cut buds Ingen av de prøvde midlene hadde en overbevisende effekt mot jordbærsnutebillene i dette forsøket. Det mest interessante resultatet er at det var mindre skade (i form av knoppbiting) i alle sprøytede ledd enn i usprøytet ledd. Forsøket antyder en liten og usikker effekt av sprøyting, men ikke desto mindre vil det som regel lønne seg for dyrkerne å sprøyte dersom dette i gjennomsnitt fører til 1-2 færre skadde knopper per plante. 11

12 2008: Gjorde også labforsøk Samlet inn biller fra Trøndelag, Nes og Ås Forsøkene ble utført av Einar Nordhus Ikke testet genetisk Genetisk test sjekker bare en av flere mulige mekanismer til resistens Biller plassert i prøverør med tørket plantevernmiddel på innsiden. Ikke noe sted å gjemme seg: Tre preparater Resultat, SumiAlpha Prosent biller som var synlig påvirket, esfenvalerat: 3.3% surviving D t N b t d kill t d lit å i k i tt 1 ti De to Nes-bestandene skiller seg ut med liten påvirkning etter 1 time, men etter 24 timer er bare 3,3% av dem friske og raske. 12

13 Calypso og Vertimec metoden var ikke så egnet Tiakloprid: Steinkjer weevils woke up after 24 hrs Abamectin (method not suitable, stomach/slow effect) Middelprøving 2011 Prøvde høstsprøyting 1 gang med Calypso og Fastac, samt Biscaya og Perfekthion. Sprøyting i Florence-felt etter høsting (slutten av august). De to godkjente preparatene halverte billebestanden fra to til en bille per plante ca 10 dager senere. De to andre preparatene hadde ikke påvisbar effekt. 13

14 Mer om tiakloprid (inkl innspill fra Bayer) Anbefales mot jordbærsnutebille i andre land, f.eks UK, (men klorpyrifos brukes fremdeles i EU) I Danmark har det vært forsøk med 4 sprøytinger om våren med Biscaya hadde klar effekt på avbitte knopper. Calypso har bare effekt 5-10 dager? Men Calypso kan jo ikke brukes mer enn to ganger. I Danmark er det lov å sprøyte med tiakloprid om dagen i blomstringen, hva har det å si? Kan tilsetting av klebemiddel hjelpe? NB: Mot rapsglansbiller har ikke Calypso knock-down effekt, men de slutter å spise og dør etter to dager. Noe av det samme i jordbærsnutebille? Planlagte forsøk 2012 Pilotforsøk med gjerde med deltametrin (Fence) Sett opp noen meter midt i felt, se om det drysser noen døde biller ned fra det. Tre felt. Effekt mot kålfluer selv om sprøyting ikke fungerer Middelprøving (2 felt) med to vårsprøytinger. Prøve ut Plenum (preparat som virker mot rapsglansbiller) og blandinger Forbedrede feller (EU-prosjekt): Forsøk i 6 land, inkl i bringebær 3 steder i Norge (Møre, Nes, Frogn) 14

15 Takk til NLR, spesielt Jørn Haslestad Labforsøkene med plantevernmidler var ved Einar Nordhus Felleprosjektet ledes av Atle Wibe Teknisk hjelp fra veldig mange! Dyrkerne som har stilt opp med felt. Forskningsrådet, SLF, JA, FFL mfl for finansiering Viktigste prosjekter: -Bekjempelse av snutebiller i jordbær ved bruk av planteluktstoffer og andre alternative metoder ( ) -Softpest Multitrap (EU CORE Organic prosjekt, ) -Middelprøving 15