Jordbærsnutebille: Biologi og bekjempelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbærsnutebille: Biologi og bekjempelse"

Transkript

1 Jordbærsnutebille: Biologi og bekjempelse Foto F. Clerc Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærdag, Kvithamar 29. mars 2012 Foto: N. Trandem om ingenting annet står Skal snakke om Billas biologi Nye studier av biller utenom sesongen Diskutere med dere hva resultatene bør ha å si for Bekjempelse Avslutningen av felt Forsøk med plantevernmidler siste 10 år Planer for forsøk

2 Jordbærsnutebille utseende og symptomer Bladgnag før den går løs på knopper. Biller gjemmer seg i sammenfoldete blad Biller er 2-4 mm. Slipper seg og trekker snute mot beina ved forstyrrelse (spiller død): Foto F. Clerc Foto F. Clerc Gnag i knopper kan være både pollenjakt og egglegging: (foto: F. Clerc) Ikke egglegging Egglegging uten avbiting Foto N. Trandem 2

3 Livssyklus Fra Plantevern og Plantehelse i økologisk landbruk, Bind 4 (Frukt og bær). Tegning: Hermod Karlsen. Overvåking av jordbærsnutebille Foto F. Clerc Se etter biller og billegnag på sammenfoldete blader Riste planter over fat i pent vær før blomstring Er det mye biller holder det å kikke på noen få planter sitter da biller på hver plante Vær obs på villbringebær som smittekilde 3

4 Hva står i faglitteraturen om overvintring? UK: Overvintre oppe i hekker rundt feltene? I grundig studie i 1930-årene ble det ikke funnet noen biller i feltet eller på plantene Norge (Stenseths student-kompendium): under vissent plantemateriale og lignende i jordbæråkeren. Øst-Europa: under organic detritus or in pure soil up to 7cm deep (Lekic 1962, Beograd) in plant remains, cracks in the bark of trees, other sheltered sites. Cage test in strawberry: 55% in plant detritus, 29% upper soil layer, 5% soil cracks near plant roots. Overwintered equally well in strawberry and raspberry beds (Leska 1965, Poland): Norsk undersøkelse Klekkefeller om våren Ta inn planter høst og vår og undersøke i lab Samarbeid med dansk prosjekt Erstattet delprosjekt om gjerdemetode (som var mislykket) Klekkefeller i felt Klekkefeller med innsamlet materiale (kun våren 2008) Undersøkelse av enkeltplanter i lab 4

5 Noen resultater Planter fra problemfelt i Nes hadde masse biller både høst og vår. Billene var i planteraden. Få/ ingen mellom radene og i kanten 1 felle= m 2 Hvor er billene, forts 11 november 2008, foto Nicolas Lecatre 5

6 I 2010: Sjekket jorda under plantene Tatt prøve av cm jordlag under plantene (Ø=30 cm) i 5 felt, 10 planter fra hvert Like mange biller der som i plantene Tallene er antall biller per 10 planter Biller også i Roundup-felt April 2008: Sekk med planter behandlet med Roundup høsten Det krøp opp 23 biller fra denne sekken (fra ukjent antall planter) Forsøksfelt våren 2010: Var like mye biller i Roundupfelt som uten Roundup. 6

7 Billeskade = biller i feltet hele året I felt der dyrker rapporterer om store billeproblemer finner vi biller i plantene, og omvendt Høsten Rådgivere sendte inn planter fra hele landet. Tabell viser biller per 10 planter: Relativt billeproblem i feltet Sted Lite/ingenting Noe/mye Sør-Troms 0 0 Sør-Tr.lag 0 0* Valldal 0 11 Sogn 0 Nes i Hedm 15 Ås 15* Skien 1 4 Busk/Vestf 0 0 Sola 0 Kvinesdal 0 Før overvintring er billene aktive på blomstrende ugras Eks: Jørn Haslestad15 sept fant jordbærsnutebille i blomster av hvitkløver, løvetann og åkersvineblom: -Trifolium repens: in 9 flowers -Taraxacum: in 2 flowers -Senecio vulgaris: in 2 cymes/stalks Senecio vulgaris Taraxacum officinale 7

8 Oppsummering I norske felt med billeproblemer har vi funnet opp til 14 biller per plante (gjsnitt av 10 planter). Foreløpige funn tyder på like mange i jorda under planter! Like mange hanner og hunner Mye biller også der det er behandlet med Roundup Blomstrende ugras har en funksjon, trolig som mat, for biller om høsten Konsekvenser for dyrkerne? 1 Selv om plantevernmidlene skulle fungere bra (drepe 90%) er det likevel nok biller igjen til å gjøre skade: Regneeks: 1 bille/plante => 3000 biller/daa. Etter sprøyting: 300 biller, derav 150 hunner som daglig ødelegger 2-3 knopper hver ved 20 grader. 150 x 2,5 =375 bær a 20 gram, dvs 7,5 kg daglig tap per daa. Er dette mye/lite i forhold til andre faktorer? Husk: -Eggleggingen er temp. avhengig. -Sent i sesongen kan billas tynning være ønskelig. 8

9 Konsekvenser for dyrkerne? 2 Billefelt som avsluttes er fulle av biller, også etter Roundup-behandling dli Billene kan flytte seg til andre felt. Planter må derfor pløyes ned i kjølig vær om høsten, eller før billene har begynt å røre på seg om våren, dvs før mai Blomstrende ugras må unngås også etter høsting (unntatt hvis felt skal avsluttes) Bedrer trolig overlevelse og fruktbarhet for billene Konsekvenser for dyrkerne? 3 Ved anlegging av nye felt bør smittepresset t vurderes. Ikke legge nye felt rett ved siden av gamle felt med mye bille! Husk også villbringebær som smittekilde. Driv ikke billeoppdrett - eldre felt fulle av biller bør avsluttes 9

10 Konsekvenser for dyrkerne? 4 Bekjempelse om høsten kan være noe å tenke på (august-september) september) Problem med kjemisk bekjempelse: Øker resistensrisiko så lenge vi bare har 1-2 midler å velge blant anbefales foreløpig ikke I stedet bruke alternative metoder for å minske presset/ svekke billene? Feller (Softpest Multitrap) Mikrobiologisk kontroll (ikke skikkelig prøvd ut) Litt om middelprøving (dvs ingenting virker). NB: Alle forsøk er gjort på problembestand i Hedmark Har siden 2003 prøvd Eksempel fra 2003: A. rubi per 6 meter rad (bankemetode) esfenvalerat, deltametrin, tiakloprid, indoksakarb, Unsprayed 15 Esfenvalerate Deltametrin spinosad, abamektin og 10 Indoxacarb Thiaclopride azadiraktin: Liten til ingen 5 0 virkning i felt Before 4 DAT 24 DAT Resistens? Feil Avbitte knopper per 4 planter 70,0 sprøyteteknikk? Noe galt 60,0 50,0 Control med metode? For små Esfenvalerate ruter? (ca 10m 2 40,0 Deltametrin 30,0 ) For Indoxacarb 20,0 Thiaclopride 10,0 ambisiøst å tro at én 0,0 Before New, 20 DAT sprøyting skal gi effekt? DAT= dager etter sprøyting 10

11 Resistens? Ja, i hvert fall i 2004 Norsk Frukt og Bær nr : 8 norske bestander undersøkt genetisk. Resistensgener funnet i 2 av dem. Dette var de 2 bestandene der det var mistanke om resistens på forhånd. Middelprøving 2008 Større ruter (50m 2 ) Testet 1x esfenvalerat mot 2x abamektin, blanding av abamektin og tiakloprid og 1x azadiraktin. Ledd Prep. Virksomt Handelsnavn Preparat/ g.v.s./ l Væske/ g.v.s./ Sprøytetid3) nr. stoff vann eller kg preparat dobbeltrad dobbeltrad 1) 1 usprøytet esfenvalerat Sumi-alpha 50 ml ,5 A 3 tiakloprid Calypso 480 SC 20 ml 480 1,9 A 20 +abamektin +Vertimec +100 ml 18 0,4 4 abamektin Vertimec 100 ml ,4 A+B 5 azadiraktin NeemAzal 500 ml ,0 A 1) G.v.s. per daa i forsøksfeltet fås ved å multiplisere tallet for 100 m dobbelt rad med 5,6 (radavstanden var 1,8 m) 2) A= I pent vær med økende billeaktivitet før blomstring (2.juni ); B= I pent vær 4-6 dager etter første sprøyting (7.juni) Weewils tapped per 6 row m Før spr july Unsprayed Esfenvalerate 1x tiakloprid + abamektin 2x abamektin x azadiraktin 0 Number of buds cut % cut buds Ingen av de prøvde midlene hadde en overbevisende effekt mot jordbærsnutebillene i dette forsøket. Det mest interessante resultatet er at det var mindre skade (i form av knoppbiting) i alle sprøytede ledd enn i usprøytet ledd. Forsøket antyder en liten og usikker effekt av sprøyting, men ikke desto mindre vil det som regel lønne seg for dyrkerne å sprøyte dersom dette i gjennomsnitt fører til 1-2 færre skadde knopper per plante. 11

12 2008: Gjorde også labforsøk Samlet inn biller fra Trøndelag, Nes og Ås Forsøkene ble utført av Einar Nordhus Ikke testet genetisk Genetisk test sjekker bare en av flere mulige mekanismer til resistens Biller plassert i prøverør med tørket plantevernmiddel på innsiden. Ikke noe sted å gjemme seg: Tre preparater Resultat, SumiAlpha Prosent biller som var synlig påvirket, esfenvalerat: 3.3% surviving D t N b t d kill t d lit å i k i tt 1 ti De to Nes-bestandene skiller seg ut med liten påvirkning etter 1 time, men etter 24 timer er bare 3,3% av dem friske og raske. 12

13 Calypso og Vertimec metoden var ikke så egnet Tiakloprid: Steinkjer weevils woke up after 24 hrs Abamectin (method not suitable, stomach/slow effect) Middelprøving 2011 Prøvde høstsprøyting 1 gang med Calypso og Fastac, samt Biscaya og Perfekthion. Sprøyting i Florence-felt etter høsting (slutten av august). De to godkjente preparatene halverte billebestanden fra to til en bille per plante ca 10 dager senere. De to andre preparatene hadde ikke påvisbar effekt. 13

14 Mer om tiakloprid (inkl innspill fra Bayer) Anbefales mot jordbærsnutebille i andre land, f.eks UK, (men klorpyrifos brukes fremdeles i EU) I Danmark har det vært forsøk med 4 sprøytinger om våren med Biscaya hadde klar effekt på avbitte knopper. Calypso har bare effekt 5-10 dager? Men Calypso kan jo ikke brukes mer enn to ganger. I Danmark er det lov å sprøyte med tiakloprid om dagen i blomstringen, hva har det å si? Kan tilsetting av klebemiddel hjelpe? NB: Mot rapsglansbiller har ikke Calypso knock-down effekt, men de slutter å spise og dør etter to dager. Noe av det samme i jordbærsnutebille? Planlagte forsøk 2012 Pilotforsøk med gjerde med deltametrin (Fence) Sett opp noen meter midt i felt, se om det drysser noen døde biller ned fra det. Tre felt. Effekt mot kålfluer selv om sprøyting ikke fungerer Middelprøving (2 felt) med to vårsprøytinger. Prøve ut Plenum (preparat som virker mot rapsglansbiller) og blandinger Forbedrede feller (EU-prosjekt): Forsøk i 6 land, inkl i bringebær 3 steder i Norge (Møre, Nes, Frogn) 14

15 Takk til NLR, spesielt Jørn Haslestad Labforsøkene med plantevernmidler var ved Einar Nordhus Felleprosjektet ledes av Atle Wibe Teknisk hjelp fra veldig mange! Dyrkerne som har stilt opp med felt. Forskningsrådet, SLF, JA, FFL mfl for finansiering Viktigste prosjekter: -Bekjempelse av snutebiller i jordbær ved bruk av planteluktstoffer og andre alternative metoder ( ) -Softpest Multitrap (EU CORE Organic prosjekt, ) -Middelprøving 15

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007 Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag

Detaljer

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad

Detaljer

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza

Detaljer

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2014 Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. (176) 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.

Detaljer

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland

Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae

Detaljer

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon

Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

JORDBÆRSKADE. Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern

JORDBÆRSKADE. Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT VOL. 1/ NR. 7/2016 JORDBÆRSKADE Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern Atle Wibe Patrick Sjøberg TITTEL/TITLE

Detaljer

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik,

Øko-plantevern for frukt. Kinsarvik, Øko-plantevern for frukt Kinsarvik, 28.03.2017 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer Men også herjingsår

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Plantevernutstyr og sprøyteteknikk

Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon.  1 Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries

Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) 409-418 Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries 409 Nina Trandem /

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Skadedyr i våroljevekster. Annette Folkedal Schjøll

Skadedyr i våroljevekster. Annette Folkedal Schjøll Skadedyr i våroljevekster Annette Folkedal Schjøll Kålmøll (Plutella xylostellla) 13.02.17 2 Kålmøll (Plutella xylostella) 13.02.17 3 Temp. o C Utviklingstid antall dager egg larve puppe totalt voksen

Detaljer

Vårmøte Jordbær og Bringebær

Vårmøte Jordbær og Bringebær Vårmøte Jordbær og Bringebær 2014 Foss Gård Dan Haunstrup Christensen Sopp og Skadedyr: Jordbær Kritisk periode/ Handels- Mengde pr. 100 l Behandlings- Skadegjører preparat vann. Merknad tidspunkt Se veiledning

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark,

Øko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark, Øko-plantevern for frukt Statusrapport Telemark, 09.11.2016 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer 2 Jordbruksøkosystemer

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle

Detaljer

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga

Detaljer

Sprøyteteknikk i bringebær

Sprøyteteknikk i bringebær Sprøyteteknikk i bringebær Spidsbergseter 2012 Dan Haunstrup Christensen Bringebær og sprøyteteknikk Virker dette bekjent? Hindbærbladgalmide Vatunäkämäpunkk Hallongallkvalster Prosjekt: Sprøyteteknikk

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

«Kålbladskimmelprosjektet»

«Kålbladskimmelprosjektet» «Kålbladskimmelprosjektet» Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,

Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier, Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple 2016-2017 - 15 felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum Delprosjekt om effekter av

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Forebygging av resistens mot. skadedyrmidler i jordbær,

Forebygging av resistens mot. skadedyrmidler i jordbær, Forebygging av resistens mot skadedyrmidler i jordbær på friland og i tunnel Bekjempelse av skadedyr i jordbær er i stor grad avhengig av kjemiske midler. Det er imidlertid få godkjente skadedyrmidler

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål,

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg

Detaljer

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -

Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

Bruk av plantevernmidler i planteutsalg og hagesentre Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, Team Veksthus

Bruk av plantevernmidler i planteutsalg og hagesentre Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, Team Veksthus Bruk av plantevernmidler i planteutsalg og hagesentre Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, Team Veksthus I den nye Plantevernforskriften er det begrensinger ved bruk av plantevernmidler på arealer som er

Detaljer

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page

calypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

KVALITET OG UTFORDRINGER

KVALITET OG UTFORDRINGER KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer