Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries

Transkript

1 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland Controlling the strawberry mite (Phytonemus pallidus) in field-grown strawberries 409 Nina Trandem / nina.trandem@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Jeg skal her oppsummere forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene, men først kan det være oppklarende å gå gjennom middens biologi og systematiske plassering. Jordbærmiddens biologi Jordbærmidd er en liten lysebrun midd (maks 0,25 mm) som lever hele sitt liv skjult i jordbærplanten, og den oppdages derfor ikke før den er tallrik nok til å forårsake de forkrøplete bladene som arten er kjent for. Man regner med at forkrøplingen skyldes stoffer i spyttet til midden (Lindquist 1986). Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i krona, og nedkrypingen i krona begynner med den første frosten (T. Tuovinen, pers. komm.). Vinteren antas å ta knekken på mange av hunnene. Etter å ha vært utsatt for sprøyting og så vinterkulde, starter derfor jordbærmidden normalt sin aktivitet om våren som ganske fåtallig, men i løpet av sesongen rekker den fint å formere seg opp til skadelige mengder også på friland: I 20ºC bruker midden ca 14 dager fra egg til voksen, og hver hunn kan legge egg (Lindquist 1986). Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong (Stenseth og Nordby 1976). Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge, van Frankenhuyzen 1996). Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på

2 410 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Den er dermed vanskelig å nå med sprøytevæske, og den beste effekten vil kunne forventes fra systemiske midler. Midden har imidlertid to stadier som ikke tar til seg føde i løpet av utviklingen (egg bevegelig larve ubevegelig puppe voksen), og for å være effektivt må nok et middel også ha en viss ettervirking. Jordbærmidd sprer seg ved å spasere fra plante til plante. I tillegg kan ofte slike små midd spres med bestøvende insekter og med vinden (Lindquist 1986). I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter. Jordbærmiddens identitetsproblemer Jordbærmidd tilhører familie dvergmidd (Tarsonemidae), og dette er en annen gruppe enn gallmidd/bladmidd eller spinnmidd. Planteforsk Plantevernet får en del spørsmål om hva jordbærmidd egentlig heter på latin, og hva som er forholdet mellom jordbærmidd og cyclamenmidd. Tidligere ble jordbærmidd kalt Steneotarsonemus fragariae eller S. pallidus. Etter å ha revidert hele familien dvergmidd, konkluderte Lindquist (1986) med at jordbærmidd og den svært like cyclamenmidd trolig er et kompleks av svært nærstående arter, og at disse skal plasseres i en egen ny slekt, Phytonemus. Siden man ikke har kunnet fastslå at Phytonemus-midd på ulike vertsplanter ikke forplanter seg med hverandre, har man endt opp med én art den nye i slekten, nemlig P. pallidus. Denne deles videre i tre underarter. Disse kan såvidt skilles på utseende, men vertsplante er en mye greiere karakter: 1. Tarsonemus pallidus pallidus: Cyclamenmidd, lever på prydplanter, primært i veksthus. 2. Tarsonemus pallidus fragariae: Jordbærmidd, lever på noen planter i rosefamilien, særlig jordbær. 3. Tarsonemus pallidus asteris: Astersmidd, kun funnet på én vertsplante: Aster dumosus. Mens vi er inne på slike ting: Det finnes flere arter av uskadelige dvergmidd som kan leve på jordbær. Disse vil ikke være til å skille fra jordbærmidd før de prepareres og studeres nøye under mikroskop. Enslige jordbærmidd som påtreffes vandrende rundt på plantene er altså ikke nødvendigvis jordbærmidd (N. S. Johansen, pers. komm.). Det er først når man på helt

3 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) unge blad ser de karakteristiske koloniene med flere dvergmidd i ulike stadier at man kan være nogenlunde sikker på jordbærmidd uten å ty til mikroskop-undersøkelse. Kjemisk bekjempelse Den eneste kjemiske bekjempelsesmetoden som dyrkerne har tilgang til, er sprøyting med Mesurol (merkaptodimetur) etter at høstingen er ferdig. Ved angrep anbefales to sprøytinger. Vårbehandling er ikke tillatt. Det hadde vært en fordel med flere midler tilgjengelig, både av resistens- og miljøhensyn. I 2000 ble det i Trøndelag gjort et forsøk med fenpyroksimat (Ortus 5SC) i jordbær (først og fremst for å få restanalyser), men opptelling av midd noen uker etterpå tydet på at fenpyroksimat kunne ha en langtidseffekt mot jordbærmidd (Helleland 2000). Fenpyroksimat er et middmiddel godkjent for bruk i kjernefrukt. I 2001 ble det derfor lagt ut et nytt forsøk i et sterkt nedsmittet felt i Frogn, der Mesurol ble sammenlignet med Ortus og det nyinnmeldte middpreparatet Envidor (spirodiklofen). Det ble også prøvd å tankblande Mesurol og Envidor. Resultatene viste at kun Mesurol hadde en effekt som syntes 14 dager etter sprøyting, og at én sprøyting ikke holder når det er så mye midd (Figur 1). Det kunne imidlertid være en mulighet å erstatte første sprøyting med Envidor dersom det sprøytes to ganger, fordi dette midlet så ut til å ha like bra korttidseffekt som Mesurol (Helleland 2001). I 2002 ble to sprøytinger med Envidor og Mesurol prøvd ut i Lier. Utførende forsøksring (LFØ Frukt- og bærring ved Kjetil Sola) tok initiativ til å utvide forsøket litt: Hva er effekten av å tilsette et klebemiddel til Mesurol, og av å avblade plantene rett før sprøyting? Tilsetting av klebemiddel var en idé som kom fra Sverige (M. Martinsson), og tanken bak er å øke sjansene for god dekking av sprøytevæske inne i de sammenfoldete bladene. Det samme rasjonalet ligger bak avbladingen: Ved å fjerne alt bladverket som er over krona og de oppvoksende bladene med midd, er det bedre mulighet for god dekning av sprøytevæske der det teller, og dessuten potensial for bruk av mindre væskemengder. Resultatet av forsøket er vist i Figur 2. Konklusjoner som kan trekkes fra dette forsøket er (Winæs 2002):

4 412 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Levende voksne hunner/delblad 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Mengde hunner Før sprøyting 3 DAT 14 DAT Tidspunkt Vann Mesurol Ortus Envidor Mesurol+Envidor % delblad med >10 egg 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Mengde blad med mye egg 10,0 0,0 Før sprøyting 3 DAT 14 DAT Tidspunkt Vann Mesurol Ortus Envidor Mesurol+Envidor Figur 1. Utviklingen av mengde jordbærmidd i forsøk med 1 sprøyting, Frogn DAT=dager etter sprøyting. Ved 14 DAT er begge ledd med Mesurol statistisk forskjellig fra resten i begge figurene. Dosering per 100 l vann: 200 ml Mesurol 500SC, 100 ml Ortus 5SC, 40 ml Envidor 240 sc. Væskemengde ca 180 liter per 1000 m dobbeltrad. 1) Envidor ser ikke ut til å ha noen begrensende effekt på jordbærmidden i tidsrommet som ble undersøkt (4-14 dager etter siste sprøyting, dvs dager etter første sprøyting); det var snarere en tendens til økt egglegging i leddene med Envidor. Det kan godt være at dette er et reelt fenomen det er kjent fra andre middtyper at formeringen kan øke etter sprøyting (se f.eks Childers et al. 1996). Det er mulig at høyere dosering ville hatt en bedre effekt, men neppe bedre enn Mesurol. Legg merke til at resultatet med Envidor først, og så Mesurol, samsvarer svært godt med resultatet fra én Mesurol-sprøyting året før (Figur 1). 2) Forsøket hadde for få gjentak (4) til å påvise en sikker tilleggseffekt av avblading eller klebemiddel. Det var imidlertid en tendens til et par prosents

5 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) forbedret resultat med hvert av tiltakene. Dersom en dobbel standardbehandling av Mesurol gir en virkningsgrad på 95-97%, vil det ha stor betydning å forbedre dette med et par prosent. De to tiltakene ble ikke prøvd ut sammen, men dersom de har additiv effekt, kan man teoretisk tenke seg en virkningsgrad på % ved å kombinere dem. Noe bedre resultat er vanskelig å tenke seg med et ikke-systemisk middel. Det ble ikke registrert skade på plantene i forsøket. Levende voksne hunner/delblad 25,0 20,0 15,0 Mengde hunner 10,0 5,0 0,0 % delblad med >10 egg 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Før sprøyting 4 DAT 14 DAT Tidspunkt Mengde blad med mye egg Før sprøyting 4 DAT 14 DAT Tidspunkt Vann 2xMesurol 2xMesurol+klebemiddel 1xEnvidor+1xMesurol 2xEnvidor 2xMesurol på avbladet 2xEnvidor på avbladet Figur 2. Utviklingen av mengde jordbærmidd i forsøk med 2 sprøytinger, Lier Det gikk 7 dager mellom sprøytingene. DAT=dager etter sprøyting nr 2. Ved 14 DAT er alle leddene med Mesurol statistisk forskjellig fra resten i begge figurene. Dosering per 100 l vann: 200 ml Mesurol 500SC, 40 ml Envidor 240sc, 100 ml DP Klebemiddel. Væskemengde ca 110 liter per 1000 m enkeltrad.

6 414 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Foreløpige resultater fra forsøk med biologisk bekjempelse Naturlige forekommende fiender av dvergmidd er små biller, rovmidd, trips og visse middpatogene sopp (Lindquist 1986). Den mest utprøvde nytteorganismen mot jordbærmidd i Europa er tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris, tidligere med slektsnavnet Amblyseius), og forebyggende utsett av denne fungerer fint mot jordbærmidd i norske veksthus og tunneller (Grimsby og Trandem 2001). Rovmidden krabber inn dit jordbærmidden lever, og dekningsproblemet fra kjemisk bekjempelse er løst. Den angriper også trips og spinnmidd, og kan derfor gjøre nytte for seg på flere måter. Det er imidlertid avgjørende at den settes inn før jordbærmidden har nådd skadelige nivåer. I sesongen 2002 ble tripsrovmidd satt ut i en del norske jordbærfelt, både økologiske og konvensjonelle (Tabell 1). I de fleste feltene ble utsettet gjort i ruter på 3 rader x 10 meter. Feltet hadde da to slike ruter der det ble satt ut rovmidd, og to ruter uten rovmidd-utsett. Hvilke ruter som fikk rovmidd ble trukket tilfeldig. Det første tallet i hver pil-sekvens i tabellen viser hvor mye jordbærmidd det var i de to rutetypene før rovmiddutsett i mai-juni. Med et par unntak var jordbærmiddmengden svært lav på det tidspunktet. Etter fire og åtte uker ble det tatt ut nye prøver dette er de to neste tallene i hver pil-sekvens i tabellen. Erfaringer fra Finland (T. Tuovinen, pers. komm.) tyder på at rovmidd under gode forhold kan spre seg over hele jordbærfelt på ca 4 uker. Dette gjør at rovmidden kan ha påvirket resultatet i kontrollrutene i det siste uttaket i noen felt. I tillegg til telling av jordbærmidd, ble det også lett etter selve rovmidden på bladene, men disse er ikke ferdig opptelt/bestemt ennå. Det er imidlertid klart at svært få rovmidd ble gjenfunnet, og det er sannsynlig at rovmidden ikke etablerte seg i alle feltene. Med disse komplikasjonene, hva kan vi så slutte fra Tabell 1? - Det ser ikke ut til at fravær av kjemisk bekjempelse automatisk førte til galopperende mengder av jordbærmidd i de økologiske feltene. Dette kan skyldes flaks med plantematerialet eller naturlige fiender. I ett av feltene var det relativt mye jordbærmidd i juni, men så ser bestanden ut til å gå nedover eller stabilisere seg. Dette kan skyldes den utsatte rovmiddeneller naturlig forekommende dødelighetsfaktorer, og er en svært interessant observasjon.

7 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 1. Oppsummering av utsettingsforsøk med tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) mot jordbærmidd (Phytonemus pallidus) Opptelling av jordbærmidd skjedde under lupe på midtre delblad fra 30 tilfeldige unge sammenfoldete blad per rute. Sprøytet refererer til bruk av insekt- /middmidler. (-) angir manglende registrering. Se tekst for nærmere forklaring. Forsøksfelt Dato for Ca ant. rovmidd Jordbærmidd-hunner per delblad (sted, sort og rovmidd-utsett per m (radtype). ca 0, 4 og 8 uker etter utsett av rovmidd høsteår nr) Strødd ut eller (30 delblad per rute og uttak) i poser? Ruter uten utsett Ruter med utsett Økologiske felt Toten 14.jun 100 ( siksak ) 2,7 1,4 1,3 0,9 0,6 0,5 Korona, 3. Strødd ut Finnskog 07.jun 100 ( siksak ) 0 0,2 0,1 0 0,05 0,4 (s) Jonsok, 3. Strødd (s)/poser(p) 0 0,08 0,09 (p) Lier 01.jun 100 (dobbel) 0 0,05 0, ,04 Korona, 1. Strødd ut Kise 07.jun 160 ( siksak ) 0 0 0, ,03 sortsfelt, 2. I poser Konvensjonelle felt der ruter ble holdt usprøytet Lier 01.jun 50 (enkel) 1,1 2,7 5,9 0,9 0,9 2,8 Korona, 4. Strødd ut Frosta 13.jun 1000 (dobbel) 4,5 6,4 19,6 0,1 0,5 0,5 Korona 4. Strødd ut Frogn 23.mai 60 (enkel) Ikke usprøytede 0,04 0 0,05 Zephyr, 3. Strødd ut kontrollruter Konvensjonelle felt, utsett i sprøytede ruter Frogn 7. juni (4 uker 60 (enkel) Zephyr, 3. etter sprøyting) Strødd ut 0,02 0,1 1,2 0,04 0,07 0,08 Frogn 23. mai (2 uker 1000 (enkel) Zephyr, 3. etter sprøyting) Strødd ut ( - ) 0,3 0,8 ( - ) 0,03 0 Frogn 23. mai (2 uker 70 (enkel) Honeoye, 1. etter sprøyting) I poser ( - ) 0 0, I de konvensjonelle feltene er det tydelige tegn på en mer beskjeden utvikling av jordbærmidd-bestanden i rutene der det ble satt ut rovmidd. I Frosta-feltet ble det ved en feil satt ut for mye rovmidd, og her ble det også funnet mye av den på bladene. Forskjellen mellom de to rutetypene når det gjelder økning i jordbærmidd fra andre til tredje prøveuttak i dette feltet er lovende. Tripsrovmidd kan også spise spinnmidd. Derfor ble det fra de samme rutene også samlet inn eldre blader, for å sammenligne spinnmiddbestanden og se etter rovmidden der også. Disse resultatene er ikke ferdig analysert ennå.

8 416 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Selv om resultatene er lovende, og stemmer overens med erfaringer og forsøk fra andre land, er det nok av utfordringer å gripe fatt før tripsrovmidd kan komme i alminnelig bruk mot jordbærmidd: - Jordbær angripes som kjent av flere skadegjørere enn jordbærmidd, f.eks jordbærsnutebille og teger. I konvensjonell dyrking vil sprøytingen mot disse skade rovmidden, og dessuten ha flere ukers ettervirkning. En mulighet er to utsett av rovmidd: Ett svært tidlig, og ett etter sprøyting (pyretroider har 4 ukers ettervirkning). Dette bør prøves ut. - Rovmidd er ferskvare, som bestilles senest mandag og leveres torsdag. Dersom det er regn/fare for regn fra torsdag må rovmidden oppbevares kjølig til været bedrer seg. Den har med matpakke i form av melmidd i forpakningen, og vil dermed kunne lagres mye lenger enn annen rovmidd (f.eks Phytoseiulus persimilis), men kvaliteten går ned ved lagring. - En art som trives i veksthus vil ikke nødvendigvis klare seg gjennom vind, regn og frost på friland. Tripsrovmidden som selges kommersielt er av en type som ikke går inn i vinterhvile. Den overlever derfor verken frost eller vinter. Mye regn og vanning rett etter utsett er sannsynligvis heller ikke bra. - Forsøk i Finland (Tuovinen 2002) og England (Fitzgerald 2002) tyder på at tripsrovmidd ikke spiser eggene til jordbærmidd. Dette ødelegger ikke mulighetene for kontroll, men gjør den mindre sikker. - Det er ikke noen selvfølge at tripsrovmidd blir godkjent for bruk på friland selv om den skulle virke godt. Det må også vurderes hvilken økologisk risiko utsetting i stor skala utgjør.

9 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Konklusjon Det finnes ingen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det kan derfor argumenteres for at dyrkerne bør sprøyte selv om middmengden om høsten ikke gir synlig skade (dersom feltet skal føres videre). Midden må da påvises ved lupe. En slik praksis er imidlertid uheldig ut i fra resistens- og miljøhensyn. Et alternativ er videre utvikling av strategier for rovmiddutsett. Rovmidd har potensial til å holde jordbærmidd under skadeters kel dersom den settes ut forebyggende (også i førsteårsfelt), men i noen sesonger vil regn, varierende rovmidd-kvalitet og andre forhold gjøre at jordbærmidden likevel får overtaket. Det vil derfor fremdeles være nødvendig å ha et kjemisk middel tilgjengelig. Det beste ville imidlertid være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, og helst burde dette oppnås uten gjentatt bruk av Mesurol. Man kan f.eks tenke seg en kombinasjon av varmebehandling og et annet middmiddel som var forbeholdt dette bruk. Samarbeidspartnere, prosjektmedarbeidere og finansiering Mange personer har bidratt med felt- og laboratoriearbeid i de beskrevne forsøkene: Kjetil Sola, Rigmor Standal, Ingrid Helleland, Karin Westrum, Fakjit Palinthorn, Øystein Kjos, Tor Prestgård, Anita Sønsteby og Ingeborg Klingen. Nina Svae Johansen oppdaget at dvergmidd på jordbær ikke alltid er jordbærmidd. En stor takk også til jordbærdyrkerne som har vært feltverter for forsøk. I tillegg vil jeg nevne et svært lærerikt besøk til Tuomo Tuovinens faggruppe ved MTT, Finland, sommeren Middelprøvingsforsøkene ble finansiert av Landbrukstilsynet og av egeninnsats fra Stjørdal og Omegn Forsøksring og LFØ frukt- og bærring. Forsøkene med rovmidd ble gjort i prosjektet Redusert bruk av plantevernmidler i frilandsjordbær ( ), som i 2002 ble finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler via Norges forskningsråd.

10 418 N. Trandem / Grønn kunnskap 7 (2) Referanser Childers, C.C., Easterbrook, M.A. & Solomon, M.G Chemical control of eriophyid mites. In: Sabelis, M.W. & Bruin, J. (eds.). Eriophyid mites their biology, natural enemies and control, pp Elsevier Science B.V. Fitzgerald, J Predatory mites provide biocontrol of phytophageous mites on strawberry. Nettsidene til Horticultural Research International ( Grimsby, S. & Trandem, N Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter. I: Fløystad, E. (red.), Jordbærdyrking i veksthus. Grønn forskning 12/2001: Helleland, I. (red) Biologisk godkjenningsprøving på oppdrag fra Landbrukstilsynet og Utviklingsprøving ved Avdeling skadedyr Planteforsk Plantevernet, 40 sider. Helleland, I. (red) Biologisk godkjenningsprøving på oppdrag fra Landbrukstilsynet og Utviklingsprøving ved Avdeling skadedyr Planteforsk Plantevernet, 45 sider. van Frankenhuyzen, A Schadelijke en nuttige insekten en mijten in aardbei en houtig kleinfruit. Nederlandse Fruittelers Organisatie, s-gravenhage, 316 pp. Lindquist, E.E The world genera of Tarsonemidae (Acari: Heterostigmata): A morphological, phylogenetic, and systematic revision, with a reclassification of familygroup taxa in Heterostigmata. Memoirs of the Entomological Society of Canada No 136: Stenseth, C. & Nordby, A Damage, and control of the strawberry mite Steneotarsonemus pallidus (Acarina: Tarsonemidae), on strawberries. Journal of Horticultural Science 51: Tuovinen, T Biological control of strawberry mite: a case study. Acta Hort. 567: Winæs, S.J. (red) Biologisk godkjenningsprøving på oppdrag fra Landbrukstilsynet og Utviklingsprøving ved Avdeling skadedyr Planteforsk Plantevernet, 32 sider.