Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge"

Transkript

1 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak. Innledning Jordbærsvartflekk er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Det er en karanteneskadegjører som omfattes av Matloven (tidligere Lov om plantehelse) og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Sjukdommen har det siste 10-året gjort stor skade i jordbærdyrkingen i mange land i Europa. I Norge ble den funnet for første gang i 1999, hos en produsent av veksthusjordbær (Stensvand et al. 2001). I 2001 ble det på nytt påvist et par tilfeller i veksthusjordbær. I 2002 og 2003 ble jordbærsvartflekk påvist på kjerneplanter ved eliteplantestasjonen på Sauherad og senere hos flere planteprodusenter (Sletten et al. 2003, Stensvand & Sletten 2003). I 2004 ble det utført en kartlegging av smitteomfang hos plante- og bærprodusenter. Samtidig er produksjon av nytt, grundig sjukdomstestet kjerneplantemateriale startet, og dette vil bli tilgjengelig i Symptomer, biologi, skadeomfang Angrep av jordbærsvartflekk viser seg med først brune, senere mer svarte og noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene

2 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 133 vokser i størrelse, kan de omfatte det meste av bæret, som blir misdannet og tørker inn. I flekkene danner soppen store mengder sporer i en oransje, fuktig sporemasse. Også blader og bladstilker blir angrepet, men symptomene er her lite karakteristiske, og de kan lett forveksles med andre skader. Soppen kan være latent til stede i plantene, uten at det utvikles synlige symptomer. Slik smitte kan bare påvises i et spesiallaboratorium. Fra litteraturen er det kjent at mange andre plantearter også kan angripes, blant annet ulike ugrasarter, og stein- og kjernefrukt. Vi vet forløpig ikke hvilken betydning dette har for soppens spredning og overlevelse, og om det eventuelt er spesialiserte raser som angriper jordbær. Men vi har i foreløpige forsøk vist at isolater av Colletotrichum fra frukt kan angripe jordbær og utvikle symptomer identisk med jordbærsvartflekk. Svake angrep på bærene kan lett bli oversett, og i tørt vær utvikles sjukdommen lite. Når det regner spres soppens sporer lett med vannsprut, insekter og arbeid i åkeren til naboplanter. Ved høy temperatur (20-25 ºC) kan det skje infeksjoner etter bare 2-3 timer med fuktighet. Soppens sporer er klebrige, og de setter seg lett fast på hender, klær, fottøy, maskiner og redskap når en arbeider i kulturen, og soppen kan på denne måten hurtig bli spredt fra noen få angrepne planter til hele åkeren og naboåkre. I varmt og fuktig vær kan sjukdommen utvikle seg meget raskt og føre til at det meste av bæravlingen blir ødelagt. I England er det beskrevet avlingstap på opp til 80%, og i mange andre land er det også rapportert at soppen kan gjøre mye skade. Over lengre avstander spres soppen først og fremst med plantemateriale. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan soppen er kommet til Norge, og hvor lenge den har vært her. I mange år har det med hjemmel i Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere vært generelt forbud mot import av jordbærplanter fra andre land, men en kan ikke se bort fra at ulovlig import kan ha forekommet i mindre omfang. Plantemateriale kan (etter søknad) innføres via karantene. Det gjelder først og fremst planter som skal nyttes til sortsprøving eller foredling. Mattilsynet og Planteforsk begynte regelmessig testing for C. acutatum først for noen få år siden av planter som stod i karantene. En kan derfor heller ikke utelukke at smitta planter har gått gjennom karantene og er blitt plantet ut. Svake, begrensede angrep og latent smitte er vanskelig å oppdage, og det kan ta lang tid før sjukdommen får slikt omfang som en har sett i andre land. Soppen kan også ha kommet med import av andre, mottakelige plantearter.

3 134 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Kartlegging av jordbærsvartflekk i Norge I 2003 analyserte Planteforsk Plantevernet på oppdrag fra Mattilsynet omtrent 250 prøver av bladstilker for latent smitte av jordbærsvartflekk. De kom fra Sauherad eliteplantestasjon, fra alle som produserte sertifiserte planter og mange av de øvrige planteprodusentene og fra noen bærprodusenter. Soppen ble påvist i 14 virksomheter. Det var påvisning på Sauherad, hos seks som produserte og omsatte sertifiserte planter, hos tre av de øvrige planteprodusentene, og hos fire bærprodusenter. I tillegg ble det for første gang funnet angrep på bær i en privathage. Påvisningene ble gjort hos dyrkere i Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Sogn- og Fjordane, Nord- Trøndelag og Nordland. Mengden av smitte ved de enkelte påvisningene var liten. Prøvene besto vanligvis av 300 bladstilker, og soppen ble som oftest bare påvist på en eller to av stilkene. Den ble påvist i sortene Korona, Amalie, Bounty, Senga Sengana, Polka, Florence, Honeoye, Frida, Carmen, Kimberly og Lihama. Kartleggingsundersøkelsene ble videreført i Det ble tatt prøver fra alle planteprodusentene, og det ble heldigvis bare funnet smitte i en virksomhet som hadde sertifisert produksjon. Det ble i tillegg tatt ut prøver hos 57 bærprodusenter, fordelt på ulike bærdistrikter rundt om i landet. Det ble påvist jordbærsvartflekk hos 11 av virksomhetene. Ingen av feltene hvor smitte ble påvist hadde symptomer på sjukdommen. Det ble gjort påvisninger i fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Fylker som var med i undersøkelsen, men hvor det ikke ble påvist smitte var Østfold, Hedmark, Oppland, Hordaland, og Nord- og Sør-Trøndelag. Det ble påvist jordbærsvartflekk både i virksomheter som hadde brukt sertifisert utgangsmateriale, og i virksomheter som brukte egenproduserte planter eller planter fra produsenter som ikke var sertifiserte. Der det ble påvist smitte, kan en ikke med sikkerhet si at smitten har fulgt plantematerialet. Trolig kan maskinsamarbeid og rutiner i produksjonen være faktorer som har ført til spredning av sjukdommen. Hos en større bærprodusent på Østlandet ble det i juli funnet en del skade på bær i et felt med Korona som var til selvplukk. Planteforsk Plantevernet har i tillegg undersøkt en rekke vanlige ugrasarter i jordbærfelt og forskjellige plantearter som vokser i umiddelbar nærhet av slike felt, for latent smitte av C. acutatum. Prøvene ble tatt hos produsenter der det i 2002 og 2003 var blitt påvist angrep av jordbærsvartflekk i Østfold, Vestfold, Telemark, Rogaland og Sogn og Fjordane. I

4 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 135 alt ble 81 forskjellige plantearter undersøkt. Av disse ble det funnet smitte på syv arter: surkirsebær (på fruktene), kultivert bringebær (på stengel), vill bringebær (på stengel), bulkemispel (på bær), blankmispel (på bær), høymole (på stengel) og stornesle (på stengel). Fordi det var blitt påvist latent smitte av skadegjøreren på Sauherad ble det her foretatt en meget omfattende undersøkelse for smitte av soppen på planter som virksomheten hadde i produksjon. Det ble undersøkt en rekke sorter av eple, pære, plomme, kirsebær, ni forskjellige arter bær, syv arter potteplanter, 23 arter stauder, og 35 arter grøntanleggsplanter. Skadegjøreren ble ikke påvist i noen av prøvene. Resultatene fra disse undersøkelsene er under videre bearbeidelse og skal publiseres separat. Forvaltningsmessige tiltak Mattilsynet har pålagt strenge tiltak og restriksjoner for å hindre videre spredning av soppen. Eier eller bruker av eiendom må melde fra om kjennskap til eller mistanke om angrep av jordbærsvartflekk til Mattilsynet. Det er svært viktig at alle melder fra så raskt som mulig ved mistanke om sjukdomsutbrudd. Blir jordbærsvartflekk påvist, kan det blant annet bli nedlagt forbud mot omsetning av planter som kan være smittet, destruksjon av smittede planter og rengjøring og desinfeksjon av kasser og utstyr som kan ha vært i direkte kontakt med smittede planter. Videre blir det lagt restriksjoner på maskinsamarbeid og jordleie. Andre tiltak Funn av latent smitte av jordbærsvartflekk hos småplanteprodusenter viser at kjøp av statskontrollerte jordbærplanter ikke gir noen absolutt garanti for at plantene er fri for soppen, men det er allikevel det plantematerialet som det knyttes minst risiko til. Man må ikke falle for fristelsen til å ta inn plantemateriale fra utlandet uten at dette går gjennom den lovpålagte karantene. I de andre nordiske landene er det åpnet for fri import av jordbærplanter. Dette har ført til betydelige angrep av jordbærsvartflekk, og særlig har skadene vært store i Danmark. Alle planteprodusenter må være på vakt og ha spesielt strenge rutiner ved inntak av nytt plantemateriale og på alt arbeid i kulturen, slik at en sikrer seg best mulig mot smittespredning. Redskaper og maskiner bør regelmessig rengjøres og eventuelt desinfiseres. En må ikke la andre bær- eller planteprodusenter ha tilgang til plantefeltene, formerings- eller lagerplassen. Ved besøk hos andre jordbærprodusenter bør en utvise stor

5 136 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) forsiktighet. På markdager bør alle oppfordres til å møte med rene sko og klær, og besøkende bør stå i åkerkanten og ikke gå ut i åkrene. Bruk plastovertrekk på skoene. Når en kommer hjem etter å ha vært på markdag, bør en ikke gå ut i egen åker før skoene er vasket og klærne skiftet. Det har vist seg at sporer av jordbærsvartflekksoppen kan overleve på klær i flere uker og fortsatt være spiredyktige. Bærdyrkere bør unngå å kaste råtne og ødelagte bær i hauger i kanten av jordbærfelt. Vi har sett at soppen danner sporer på råtnende bær, og de vil lett kunne spre soppen tilbake til åkeren. Må man ha slike hauger i nærheten, bør de daglig dekkes til med jord eller annet høvelig materiale. Dersom en har kjøpt jordbærplanter fra et sted der det er påvist jordbærsvartflekk, bør plantene returneres hvis de ikke allerede er plantet ut. Dersom plantene er kommet i jorda, har en to valg; nedpløying eller videre dyrking. Om en velger det siste, bør en følge nøye med utover i kulturen på eventuell mistenksom sjukdomstvikling. Switch (cyprodinil + fludioksinil) er et av de preparatene som skal ha virkning mot jordbærsvartflekk. Plantene bør i planteåret behandles to ganger med Switch og gjerne flere ganger med et breidtvirkende preparat som Euparen M. Det kan dannes store mengder sporer på angrepne bær. Derfor bør alle blomster og bær fjernes i planteåret. Soppen kan overleve noen måneder i jord og plantemateriale, men dersom et jordbærfelt blir pløyd ned og det dyrkes en annen kultur i 2-3 år, vil en trolig være kvitt soppen. Dersom det skulle oppstå kraftige angrep, bør en ta feltet ut av produksjon. Symptomer på bærene kan utvikle seg etter plukking, og da kan det være vanskelig å sikre seg mot at en omsetter bær med råteflekker hvis angrepene er store. En må hele tiden huske på at ved arbeid i jordbærfelt med smitte er det svært lett å spre sjukdommen til nye felt. Fra USA og England blir det anbefalt å bruke halm som dekkemateriale mellom radene for å redusere smittespredning. Overvanning bør unngås for å redusere sporespredningen og infeksjonsfaren. Videre bør en være tilbakeholden med tilførsel av nitrogen da det vil stimulere vekst av soppen. Det er trolig forskjell mellom jordbærsorter i hvor mottakelige de er for angrep av jordbærsvartflekk, men for sorter som er vanlig dyrket i Norge har vi liten erfaring med dette. Det er vanskelig å teste for mottakelighet, fordi det trolig finnes mange raser av soppen.

6 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) 137 Videre arbeid Mattilsynets forvaltningspraksis ved funn av jordbærsvartflekk, som ble fastsatt i 2003 og revidert i 2004, vil bli viderført både med hensyn til påvisninger i planteproduksjon og bærproduksjon. De har ikke planlagt videre kartlegging av jordbærsvartflekk hos bærprodusenter i sin regi. Men Mattilsynet vil opprettholde sin praksis med å gjøre undersøkelser for skadegjøreren i virksomheter som er godkjent for sertifisert produksjon av jordbærplanter. Det skal også gjøres undersøkelser i virksomheter som har planteproduksjon av jordbær hvor det er krav til kontroll etter Matlovens Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, vedlegg 4B. Disse bestemmelsene kan en finne mer om på Mattilsynets hjemmesider på internett. Det er stort behov for forskning for å få klarlagt mer om skadegjørerens biologi. Planteforsk Plantevernet søkte derfor om et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og Gartnerhallen, men NFR hadde ikke midler til dette i denne omgang. Vi vil trolig søke på nytt, slik at vi kan få et bedre grunnlag til å gi råd om bekjempelse av jordbæsvartflekk. Det er først og fremst viktig å få klarlagt de forskjellige smittekilders betydning for sjukdomsutvikling, særlig sett på bakgrunn av påvisningene av soppen på vanlige ugras og andre vekster i og rundt jordbærfelt. Vi vet lite om hvordan soppen overlever utenfor planter fra år til år, og betydningen av latent smitte. Det er velkjent at ugrasmidlet parakvat, som ikke lenger er tillatt brukt i Norge, kan få soppen til å sporulere. Det bør undersøkes nærmere om noen av de midlene som i dag er i bruk, kan ha tilsvarende virkning. Det er også mye uklart når det gjelder artsforhold og patogenitet i slekten Colletotrichum. Disse forhold vil vi kunne klarlegge ved hjelp av nye molekylærbiologiske metoder. Referanser Sletten, A., Talgø, V., Strømeng, G.M. & Stensvand, A Hvordan skal vi forholde oss til jordbærsvartflekk? Norsk Frukt og Bær 6 (3):6-7. Stensvand, A., Sletten, A Jordbærsvartflekk. enheter/plantevernet/fagartikler/jordbaersvartflekk.html Stensvand, A., Strømeng, G.M., Langnes, R., Hjeljord, L. & Tronsmo, A First report of Colletotrichum acutatum in strawberry in Norway. Plant Disease 85:558.

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. Nr. 9(59) 2014 Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Arild Sletten, Juliana I.S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen og May Bente Brurberg Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse Veileder Plantehelseregelverk Internkontroll plantehelse Innhold Veilederen Denne veilederen 2 Hva er internkontroll? 3 Hvordan utarbeide IK-system? 3 Internkontrollsystemets innhold (jmf. 9) 4 Revisjonsbesøk

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Balestrand Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke om PD (kriterier for disse

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer Hva er Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Juni 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Desember 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer

Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Nasjonale samarbeidskonferanser om skolemiljøet 2014 1 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2007 og 2010)

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer

Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122 Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122 Departement Landruks- matdepartementet Pulisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 01.11.2015 Sist endret

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- matdepartementet 9. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer