Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -

Transkript

1 Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om ikke annet står Nässjö 27.mars 2012 Utfordringen: Det er ikke bare vi som synes bær er godt! Foto: K. Westrum Foto: A. Døving Foto: S. Kobro 1

2 Mindre skadedyr i økologisk? Sammenligning av mengde skadekvalster i konvensjonell og økologisk jordbær på friland, 6 feltpar (Trandem og Klingen ): Mer av både jordgubbkvalster og spinnkvalster i konvensjonell odling. Men: Det er helt klart at også økologiske felt får skadedyrproblemer, d inkludert kvalster Eks: Bringebærbille ødelegger opptil 80% av bærene i økologiske felt Kvalster regnes ofte som et påsprøytet problem. Noen alternative metoder Spre nytteorganismer Ta vare på nytteorganismer Fellefangst Nødvendig grunnlag: Starte med riktig sort og rene planter på sted med lite smittepress Sprøyting med planteekstrakter etc (foto: R Vereide) Varmebehandle Stenge ute (foto H. Tellevik) 2

3 Eks 1) Tiltak med god effekt: Rapsolje mot bladmidd i hallon 16-dobling av bringebær gjennom grossist siden 2004 på grunn av Glen Ample. Men gir stort problem med bladmidd, også i økologisk dyrking Vanlig tiltak (konvensjonelt): Sprøyting med middmiddel før blomstring Høstsprøyting med rapsolje+ grønnsåpe kan virke bra. Sprøyteteknikk viktig ( badekar ) Foto: R. Vereide Foto: K. Westrum Foto: R. Vereide Eks 2) Tiltak med usikker/ for liten effekt (i Norge) Feller mot hallonänger. Har feller som er svært tiltrekkende for voksne biller (pga lukt+farge, utviklet av Scottish Crop Research Inst.) Ikke alle biller som tiltrekkes blir fanget Norge har mye villbringebær Usikkert forhold mellom stor fangst av voksne og nedgang i larvemengde under norske forhold. Må kombineres med andre tiltak = færre? 3

4 Eks 3) Mislykket tiltak: Utgjerding av jordgubbsvivel Idé fra kålfluer: Hindre bille å komme inn i nyplantet felt Fra lovende til forkastet etter som vi skalerte opp forsøkene: Foto J. Haslestad Foto J. Haslestad 2005: Virket svært godt 2006: En del virkning 2007: Dårlig/ingen virkning Eks 4) Tiltak under utvikling: Tilsette svamp mot öronvivel-larver ved planting Foto: K. Westrum? Foto: A. Døving 4

5 Utvikle økologisk plantevern Enorme ressurser (tid & penger) legges i utvikling og godkjenning av et vanlig pesticid I økologiske k prosjekter forventes (loves ) gjerne at løsning skal finnes etter 3-4 års arbeid og beskjedent budsjett. Fare for at lovende metoder må forlates etter en til to prosjektperioder fordi det er lettere å finansiere noe nytt. Regelverk for godkjenning er tilpasset vanlige pesticider Hallon under tak, hva er verste skadedyr i eko-odling? -Gallkvalster ( Glen Ample ) -Frittlevende larver av fjäril og stäkler (veksthus) -Hallonänger (tunnel) -Liten hallonbladlus (Aphis idaei) -Spinnkvalster (gjennomgås under jordgubbe) -(Western flower thrips, F. occidentalis, ----^-----) Pluss: Den lille lokale overraskelse - vattensork, jordgubbsvivel osv. Følg med og få hjelp i tide. Og ikke alle småkryp er skadelige. 5

6 Info om hallon ligger også her: Tema-ark hallongallkvalster her Quiz: Hvor mange av disse er skadelige? 6

7 Hallongallkvalster (P. gracilis) Se Tema-arket for detaljer. Olje-såpe om høsten er et viktig bidrag, men virkning i kan variere. Få til et bad! Problem er sent bladfall Vær obs på at sprøyting med svovel eller sterk og gjentatt olje-såpe i vekstsesongen kt kan gi mye planteskade, særlig i varmt vær Foto: R. Vereide Larver (bladstekler og nattfly viktigst) 7

8 Mulige tiltak mot sådanne larver Godt renhold om vinteren (ut med alt planteavfall) Plukk av blad med begynnende skade. Insektnetting over lufteåpninger, særlig ved tilleggslys? Tidlig oppdagelse og identifikasjon, evt feromonfeller for overvåking ved gjentatte problemer. Gjør noe med alternative vertsplanter i nærheten. Gjentatt besprutning med Bt og evt pyretrum? (vi har foreløpig pgikke disse i Norge). Stinkfly (Macrolophus) kan spise egg. Ingen erfaring fra bær Fugler Annet? Hallonänger (Byturus tomenotsus) I Norge er dette største problem i øko-hallon, men er ikke like vanlig overalt Opp til 80 % skadete bær, også i tunnel. Ikke sett i høstbærende sorter. Tidkrevende sortering Voksne spiser på knopper. Larver eter på bær NB: Hallonmal (Lampronia) har også larver i hallon, men er mye mindre, og har mørkt hode Foto S. Kobro Foto K. Westrum 8

9 Hallonänger, livssyklus i Norge Mulige tiltak mot hallonänger Raptol/ pyretrum mot voksne før blomstring Olje-såpe mot egg i blomster? (svensk forsøk) Evt nematoder (H. megidis) dersom mye i feltet? Feller (dersom lite ville hallon i nærheten) Fanger best før (og etter) blomstring Ikke heng feller med luktstoff inne i et nytt felt! Men kan prøve inne i tunnel dersom >15 grader der og kaldere ute. Kombinere med utgjerding/ insektnett (dersom felt ligger høyt i terrenget) Plukk av alle bær og destruer de som ikke brukes Undersøk bær (inkl hams) for å overvåke hallonänger og bringebærmøll. Går fint å se på frosne prøver. 9

10 Varianter av utgjerding mot hallonänger, alle hadde feller utenfor Foto: P. Alvereng Sammen med regntak for kirsebær: Opplegg helt til venstre: Svært vellykket. Det øverst til høyre var mislykket Som skjørt på tunnel Bladlöss i hallon To stykker er hallonspesialister: Stor og liten hallonbladlus (Amphorophora og Aphis idaei). Glen Ample er (foreløpig) resistent mot den store. Andre arter kan også komme inn, spesielt i veksthus. Bestill ikke parasittstekler før art er identifisert! 10

11 Mulige tiltak mot bladlus Olje-såpe om våren, ved eggklekking Hjelper evt å tilsette pyretrum? Plukke lusetopper. Pyretrum. Insektnetting om sommeren mot innflyging På sikt: Parasitoidemix (Berryprotect fra Viridaxis?) Fra juni og utover kommer det mange naturlige fiender inn (nyckelpiga, rovgallmygg, nyttesvamp, parasittstekler, bladluslejon osv) NB: Myror beskytter bladlusen: Vaskesprøyting med såpevann Veksthus: Sjekk for egg om høsten Flere? Foto: K. Westrum Jordgubbe under tak, hva er verste skadedyr i eko-odling? Her har jeg mindre erfaring, men her er min liste: -Spinnkvalster -Jordgubbkvalster -Trips (Frankliniella og evt Thrips spp) -Diverse bladlöss -Jordgubbsvivel (tunnel) Pluss: Den lille lokale overraskelse : mjøllus, viklere, jordløpare, harkranker, lövbagger (Galerucella), bladstekler Flere? 11

12 Spinnkvalster (Tetranychus urticae) Utbredt over hele verden, hundrevis av vertsplanter Tilhører familie spinnmidd, frukttremidd mest kjente slektning Legger egg om våren, må ha vært noen dager >10 grader først Ved 21 tar det 14 dager fra egg til voksen; ved dager Liker seg aller best rundt 30 grader Har kontinuerlig formering fram til ca slutten av september (friland) Overvintringsstadiet er hunner som er i en spesiell tilstand (dvalehunner). Bare disse kan overleve vinteren på friland i Norge Foto: K. Sola Voksen hunn er ½ cm og har tydelige røde øyne Spinnkvalster, et par spesielle fenomener Øverste bilde: Dette er spinnkvalster i spredningsmodus (venter på et vindkast), tar ikke til seg føde. Nederste bilde: En kvalster drept av svampen Neozygites floridana og en full av svampsporer. Svært vanlig svamp, funnet både i hallon og jordgubber. Norsk prosjekt Berrysys om bl.a. denne svampen Foto: D. Christensen Foto: K. Westrum 12

13 Mulige tiltak mot spinnkvalster Foto: B. Asalf Sett ut poser av rovkvalster N. cucumeris Spiser spinnkvalster før de lager spinn Forebygger store bestander, men kontrollerer ikke 100% I Sverige finnes andre rovkvalster som kan være bedre Bestill spesialist-rovkvalstret P. persimilis med en gang dere ser hot spots (merk disse) Sjekk at rovkvalstret er vitalt før det settes ut! Olje-såpe har like bra knock-down effekt som pesticider. Tåkeanlegg (T.urticae liker ikke høy fuktighet) Svovel er uheldig for nyttesvampen N. floridana. Annet? Jordgubbkvalster - biologi Overvintrer som voksne (befruktede) hunner i kronene Går til overvintring ved første frostnatt I vekstsesongen: Hunn legger et par egg om dagen, til sammen egg i løpet av livet* Egg=>larve=> puppe =>voksen tar ca 12 dager ved 20 C* Under 10 C stopper utviklingen opp* Maks tetthet i august Må ha svært høy fuktighet dør ut når blad åpner seg Spredningsstadium er voksne hunner Egen bevegelse fra plante til plante Trolig også spredning med vind, redskap, plukkere og pollinerende insekter *Data fra Easterbrook et al

14 Jordgubbskvalster (Phytonemus pallidus fragariae) -symptomer Symptomer på bær betyr svært høye tettheter tidlig i sesongen. Dere bør finne midden høsten før dette skjer Slik ser det ut i lupe Foto: Karin Westrum Piler: pupper Ellipser: hunner 14

15 Tiltak mot jordgubbkvalster Før planting: Varmebehandling av planter Unngå smitte fra gamle til nye felt Aldri nye felt ved siden av gamle med midd Tenk smitte ved avslutning av felt og ved bruk av utstyr og plukkere. Etter planting: Rovkvalstret N. cucumeris Annet? Trips Egg -> larve (2 stadier) -> puppe (2 stadier) -> voksen Puppestadiet kan være under plantene/ i jorda vanskeligere bekjempelse. Overvintrer som voksne hunner Lever i blomsten og på kart og bær. Også en del tripslarver på sammenfoldede blad Mange arter, F. occidentalis er en innført art. Ingen prosjekter på trips i bær i Norge 15

16 Trips, forts. Western flower thrips (fra Biologi: Livsyklus følger det generelle trips-livet beskrevet for norske trips. Puppestadiene lever i jorda. Arten kan ikke overvintre på friland i Norge, men den kan oppformere seg på friland om sommeren. Ved temperaturer under 18-20ºC vil ABT gjøre lite av seg. Arten kan i tillegg til pollen og plantesaft leve av små insekter og midd. Tiltak: Det er svært viktig å unngå å ta infiserte planter og jord inn i tunneler og veksthus. For overvåking av tripssituasjonen brukes blå og gule limfeller og risting av blomster over et hvitt ark. Dette er spesielt viktig dersom man har andre veksthuskulturer som er utsatt for ABT i nærheten. Gule limfeller fanger trips like bra som blå, men vil også fange en rekke andre insekter (inkl nyttedyr). Siden ABT er gul, kan det dessuten være vanskeligere å oppdage den på gul bakgrunn enn på blå. Biologisk kontroll av ABT er mulig ved å kombinere bruk av tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris), som spiser larvene på plantene, og rovmidden Hypoaspis spp, som spiser puppene i jorda. Ved mistanke om angrep anbefaler vi å kontakte rådgivingstjenesten for å utarbeide en bekjempelsesstrategi. I mer kortvarige veksthuskulturer enn Rubus er brakking og varmebehandling aktuelle tiltak, se Parella (1996) og Kobro mfl. (2000). Varmebehandlingen går ut på å tømme huset for planter og varme det opp til 40 grader i flere døgn. Ved denne temperaturen dør alle stadier av ABT, og ved store angrep er dette det mest effektive tiltaket. Andre tiltak mot trips? Olje og såpe (mot vanlige trips)? 16

17 Jordbærmjøllus (Aleyrodes lonicerae) Flekker på vingene Svært polyfag, bl.a på Urtica Kan skape store problemer (svertesopper og tilgrising) i veksthusjordgubbar. Nyttedyr beregnet på andre mjøllus ikke så effektive (på grunn av for lav temperatur?) Tiltak?? Generelle råd, skadedyr i ekobær Tenk smitte i minst to år før planting: Forkultur, kantvegetasjon, nabofelt, gamle planter i privathager, ugras utenfor veksthus Regn med at kvalster følger med plantematerialet l Ved bruk av insektnetting: Start med en gang Unngå stress av planter: Tørke, varme, feil i næringsforsyning, unødig besprutning Sørg for god pollinering Ikke slapp av fordi de første par år går greit, følg med og få hjelp med identifisering Sett ut rovkvalster forebyggende Utvanning av nematoden H. megidis kan også være lurt 17