Annichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem,

Transkript

1 Annichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem, Planteforsk Plantevernet

2 Plantevernplan for bjørnebær i veksthus Versjon 2. avsluttet 18. oktober, 2003 Innhold: Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren, Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy Forsøksring, Nina Trandem, Planteforsk Plantevernet Innledning Skadedyr Nyttedyr Olje-/såpeblandinger som sprøytemidler Soppsjukdommer Tiltak mot soppsjukdommer Tabeller: 1: Tiltak mot skadedyr (3 sider) 2: Nyttedyr: Virkeområde og dosering (1 side) 3: Nyttedyr: Klimakrav og symptomer på virkning (2 sider) Innledning Pirimor (pirimikarb) er det eneste plantevernmidlet som er godkjent til bruk på Rubus (bjørnebær og bringebær) produsert i veksthus. Denne plantevernplanen er derfor hovedsakelig basert på bruk av nyttedyr, fjerning av smittepress og styring av klima. Det finnes få effektive tiltak ved skadelige angrep i sesongen. Dermed er det svært viktig med nøye overvåkning og bruk av forebyggende tiltak mot skadegjørerene. Planen er basert på erfaringer fra veksthusproduksjon av bjørnebær og bringebær hos fem produsenter og to forskningsprosjekt i perioden De fleste erfaringene er gjort hos to produsenter av veksthusbjørnebær i Ryfylke. Planen er derfor best tilpasset denne kulturen. Vi kan ikke garantere at alle tiltakene har ønsket effekt. Skadedyr De viktigste skadedyrene man må være oppmerksom på er bladlus, spinnmidd, planteveps, sommerfugllarver og sikader. Informasjon om symptomer, biologi og mulige tiltak mot disse og andre aktuelle skadedyr på Rubus i veksthus finnes på Internett ( agartikler/bjornebaer/bjornebaer1.html, eller søk etter publikasjoner om bjørnebær fra Planteforsk sine hjemmesider). Tabell 1 viser hvilke tiltak som er aktuelle mot ulike skadedyr på Rubus i løpet av året. Tabell 2 og 3 inneholder mer detaljerte opplysninger om bruk av nyttedyr mot de ulike skadedyrene. Flere skadedyr, som for eksempel spinnmidd, sikader, planteveps og sommerfugllarver (nattfly m.m.), gir først og fremst skade på bladverket. Ved små angrep vil skaden ikke ha særlig betydning for avlingen. Det er imidlertid viktig å hindre videre oppformering. Ta tidlig kontakt med veiledningstjenesten for å få identifisert Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 2

3 skadegjøreren og få råd om hvilke tiltak som skal gjøres. Vi har dessverre ikke data for skadeterskel over hvor mye skade man kan tåle før det går utover økonomien. Det er viktig å følge med på hvordan omfanget av skadedyr utvikler seg i løpet av sesongen og ikke få panikk selv om man ser litt skade på plantene. Nyttedyr Vi har gode erfaringer med utsett av nyttedyr mot noen av skadedyrene. Utvalget av nyttedyr som kan kjøpes er begrenset og for noen av skadedyrene er det ikke nyttedyr å få kjøpt. Men av og til kommer naturlig forekommende nyttedyr inn fra vegetasjonen utenfor veksthuset og hjelper til med bekjempelse av skadedyrene. Det er viktig å vite hvordan disse nyttedyrene ser ut slik at de ikke forveksles med skadedyr. Olje/såpeblandinger som sprøytemidler Sprøyting med olje/såpeblandinger kan slå ned angrep av små insekter og midd. Disse midlene virker ved at skadedyret kveles/druknes eller blir skylt bort. Følgende er lovlig bruk : 1. Bruk av ren grønnsåpe og vann. Det er foreløpig ikke satt noen behandlingsfrist. 2. Bruk av ren vegetabilsk olje og vann. Det må tilsettes grønnsåpe for at olje og vann skal blande seg. Det er foreløpig ikke satt noen behandlingsfrist. 3. Bruk av Hobby-middelet ProNatur (rapsolje). Behandlingsfrist 4 dager. LES DETTE FØR DU SETTER I GANG: 1. Bruk av hjemmeblandete plantevernmidler (punkt 1 og 2 ovenfor) skjer på dyrkers eget ansvar med hensyn til sviskader, bismak på bærene osv. Bruk av vegetabilsk olje i form av ProNatur har vist seg å kunne gi et svakt belegg og bismak på modne bjørnebær 4 dager etter sprøyting. 2. Vi vet ikke hvilken effekt disse blandingene har på pollen og bestøvning. 3. Blandingene har ingen ettervirkning. Gjentatte behandlinger er derfor nødvendig dersom sprøytingen ikke kombineres med andre tiltak (for eksempel nyttedyr). 4. Det er sannsynlig at sterke såpeblandinger kan gjøre plantene mer mottakelig for meldugg. Konklusjon Vi kan foreløpig bare tilrå olje-/såpeblandinger (2-3% løsninger) brukt før blomstring og etter avhøsting. Olje-/såpesprøyting er best egnet til flekkbehandling av planter med store angrep av små insekter som bladlus eller spinnmidd. Sprøyt helst før utsett av nyttedyr. Såpe og oljer er skadelig for nyttedyr, men har ingen ettervirkning. Disse midlene er kontaktvirkende. Det er derfor viktig å ha god dekking av sprøytevæske på plantene der skadedyrene (eks. spinnmidden sitter på undersiden av bladene). Soppsjukdommer De viktigste soppsjukdommene er gråskimmel, skjeggmugg og grønnmugg, som alle angriper bærene under fuktige forhold før, under og etter høsting. Gråskimmel kan også angripe blomster, skudd, knopper og blader og er den viktigste parasittsoppen i bringebær og bjørnebær. Den utvikler et karakteristisk grått belegg av sopphyfer og sporer. Under vinterlagringen kan soppen utvikle seg mye, og ved knoppsprett kan man ha relativt store skader på stengler og knoppper hvis soppen får utvikle seg fritt. Skjeggmugg og grønnmugg angriper først og fremst skadde eller overmodne bær, men kan også gi betydelig skade før høsting dersom luftfuktigheten er for høy. Skjeggmugg har et Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 3

4 karakteristisk kraftig, lyst soppmycel. Sopphyfer som står ut fra bærene har karakteristiske kulerunde, mørke sporehus i enden. Disse ses lett i en lupe. Soppen gir en svært bløt råte. Etterhvert som den utvikler seg vil saften renne ut av bærene. Grønnmugg danner et hvitt soppbelegg som raskt blir blågrønt, og råten er bløt. Av andre sjukdommer som er observert i Rubus-arter i veksthus, er kanskje bringebærrust og bjørnebærbladskimmel viktigst. Disse vil kun angripe under svært fuktige forhold. Bringebærrust danner et karakteristisk oransjegult, senere mørkere belegg på undersiden av bladene. Sjukdommen kan gi betydelig bladfall og svekket fotosyntese. Bjørnebærbladskimmel gir rødfiolette flekker på oversiden av bladene. Flekkene er som regel kantete og avgrensa av nervene. På bladundersiden dannes lyse flekker med hvite, senere gråaktige sporemasser. Sterke angrep fører til bladfall. Store skader er rapportert fra andre land når soppen angriper bladstilker og bær. Angrep på bærene fører ofte til for tidlig modning, og bærene blir innskrumpet, tørre og harde. Tiltak mot soppsjukdommer Det finnes ingen kjemiske midler som er tillatt brukt mot soppsjukdommer ved veksthusdyrking av bringebær eller bjørnebær. Man kan imidlertid søke dispensasjon for å bruke ikkesystemiske midler før innlagring eller ved knoppsprett når drivingen startes om våren. Eksempel på slike midler er tolylfluanid (Euparen M) og fenheksamid (Teldor). Det arbeides mye med å finne nye alternativer til kjemisk bekjempelse. Det finnes flere alternative og biologiske midler mot soppsjukdommer, men ingen av disse har så langt gitt tilfredsstillende virkning i bringebær eller bjørnebær i veksthus. bjørnebærbladskimmel), ha god klimastyring, holde luftige plantebestand og fjerne gammelt og infisert plantemateriale. Den relative luftfuktigheten bør ikke overstige 80%. Vær derfor nøye med vanningsfrekvensen, og luftefyr under fuktige forhold. I enkle plasthus blir det lett dannet kondens på innsiden av tak og vegger. Om mulig bør dette unngås for å hindre at fuktigheten kommer ned på plantene. I tette plantebestand blir det lett fuktig på grunn av dårlig luftsirkulasjon. Vær derfor nøye med å holde plantebestanden luftig ved å holde en god planteavstand og riktig beskjæring. Alt gammelt sykt eller dødt plantemateriale må fjernes ut av veksthuset. La ikke slikt plantemateriale bli liggende på gulvet i gangene eller rett på utsiden av huset. Gråskimmel, skjeggmugg og grønnmugg vokser og sporulerer lett på gammelt plantemateriale. Vi vet at mange råtesopper blir stimulert ved for mye nitrogen og for lite kalium og kalsium. Vær derfor nøye med næringsbalansen gjennom de ulike fasene av blomster- og bærutviklingen. Særlig ved bærmodningen er det viktig å ha nok kalium og kalsium. Det er mulig at spesialsprøytinger med kalsium-salt vil være et gunstig tiltak for å redusere råtningen. Skånsom høsting er viktig for å unngå skade og dermed inngangsporter for råtesopper. Etter høsting er det viktig med rask nedkjøling. Råtesoppene kan vokse ved temperaturer ned mot og faktisk under 0ºC, men råteutviklingen skjer mye seinere enn ved høyere temperaturer. Det blir lett dannet kondens på bærene når de tas ut fra kjølelager. Da dette kan fremme sjukdomsutviklingen, bør slik kondensdannelse om mulig unngås. De viktigste tiltakene for å hindre sjukdomsutvikling er å bruke friskt, statskontrollert plantemateriale (gjelder spesielt for Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 4

5 Tabell 1, del 1. Tiltak mot skadedyr i bjørnebær i veksthus. Tidspunkt Skadedyr Tiltak Kommentarer Januar Overvintrede pupper/ larver av planteveps, sommerfugler m.m. Februar/mars og hele sesongen Voksne trips, mellus, rosesikader, vingede bladlus, m.m. Bladlus Forebyggende for å redusere smitte: Fjern og brenn alt vissent bladverk og annet avfall på gulvet. Se også under potter etter flere larver her. Heng opp gule limfeller. Forebyggende: Etabler Bankerplante-systemet med snylteveps og gallmygg. For flere detaljer - se egen oppskrift. Hele sesongen Ved angrep: Få bladlusart identifisert. Sett ut ekstra snylteveps og gallmygg, hvis kornplantene ikke fungerer optimalt. Se etter naturlig forekommende nyttedyr som larver av gulløye og blomsterflue. April Liten bjørnebærbladlus (Aphis ruborum) Ved angrep: Sprøyt med **Pirimor (pirimikarb) 5 g/100 liter vann. Behandlingsfrist: 2 uker. Vurder også flekksprøyting med olje/såpe (se side 2 i planen). Dette er spesielt viktig der det var angrep av larver siste sesong. Tiltaket vil også redusere smittepress fra evt soppsjukdommer på bladene som fjernes. Til registrering: 1 felle pr. 100 m². Fellene sjekkes/skiftes hver uke i perioder med angrep/fare for angrep ellers hver 2. uke. Skriv på dato og nummer på limfellene. Til fangst: jo flere jo bedre. La fellene henge til de er fulle. Nyttedyr (snylteveps) kan også gå på limfellene. Så kornplanter. Kjøp inn havrebladlus og kornbladlus. Uken etter settes det ut de to snyltevepsene Aphidius ervi og Aphidius colemani. Når natt-temperaturen er over 16 C og det er rikelig med bladlus på kornplantene, så kan gallmyggen (Aphidoletes aphidimyza) settes ut. Det tar 2-3 uker fra utsett av nyttedyrene og til du ser mumier (bladlus med snylteveps) og gallmygglarver på kornplantene. Kontakt veileder og send eventuelt inn prøve til Planteklinikken. Snyltevepsen Aphidius ervi virker mot potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus, og snyltevepsen Aphidius colemani virker mot agurkbladlus og ferskenbladlus. Se etter mumier grå kuler/oppblåste bladlus. Gallmyggen virker mot de fleste bladlusarter. Lær hvordan voksne og larver av gulløye og blomsterflue ser ut. Larvene spiser bladlus. Snylteveps og gallmygg virker ikke på denne bladlusarten. Hvis liten bjørnebærbladlus ikke bekjempes, kan det bli store angrep og blad og bær tilgrises av et klissent belegg og svertesopper. Bladlusen overvintrer som egg. * De to snyltevepsartene kan også legge egg i enkelte andre bladlusarter, men er bare effektive mot potetbladlus, grønnflekket veksthusbladlus, agurkbladlus og ferskenbladlus. **Pirimor har fått ny etikett med reg.nr der bruksområdet er utvidet til også å gjelde bjørnebær og bringebær i veksthus. Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 5

6 Tabell 1, del 2. Tiltak mot skadedyr i bjørnebær i veksthus. Tidspunkt Skadedyr Tiltak Kommentarer Februar/mars: Ved oppstart av kulturen Veksthusspinnmidd, trips og gallmidd Forebyggende: Utsett av poser med tripsrovmidd (Amblyseius cucumeris). Før blomstring og etter avhøsting Diverse midd, bladlus, mellus og nyklekte sikader Flekksprøyting med olje/såpe blanding på planter med store mengder av disse skadedyrene. Hele sesongen Veksthusspinnmidd Ved angrep: Sett ut middrovmidd på planter med angrep av spinnmidd. Se etter naturlig forekommende gallmygg mot spinnmidd. Hele sesongen Bjørnebærmidd (Acalitus essigi) Ved angrep: Planter med symptomer pakkes inn i plast før de bæres ut og brennes. Søk om dispensasjon for sprøyting med Thiovit Jet (svovel). Hele sesongen Rosesikade Ved angrep: Gule limfeller til fangst av voksne sikader. Unngå roser (også nyperoser) i nærheten av veksthuset. Flekksprøyt med olje/såpeblanding før blomstring og etter avhøsting. Fjern gamle blad med sikadeskade. Ved store angrep søkes det om dispensasjon for bruk av Confidor (imidakloprid) etter siste høsting. Tripsrovmidden tar bare enkelte stadier av disse skadedyrene og er ofte ikke effektiv ved store angrep. Det er derfor svært viktig at den settes ut forebyggende! Les om bruk av Olje-/såpeblandinger som sprøytemidler i begynnelsen av planen. Middrovmidd spiser ikke de røde dvalehunnene av spinnmidd. Gallmygglarvene er gulbrune og spiser spinnmidd. Puppen ligger i en hvit kokong på undersiden av bladet. Gallmyggen Feltiella acarisuga selges i Norge. Vi har ikke erfaringer med denne arten i bjørnebær. Kontakt veileder ved mistanke om angrep! Bjørnebærmidden kan gjøre stor direkte skade på bærene, men er foreløpig ikke funnet i Norge. Gule limfeller av plast med lim på begge sider fanger noe mer sikader enn limfeller av papir med lim bare på en side. Sikader overvintrer som egg lagt ned i stengler og bladnerver. Ved store angrep året før reduseres smittepresset ved beskjæring. NB: Confidor er skadelig for humler og kan ikke brukes i sesongen!! Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 6

7 Tabell 1, del 3. Tiltak mot skadedyr i bjørnebær i veksthus. Tidspunkt Skadedyr Tiltak Kommentarer Ved start av Larver av planteveps sesongen og sommerfugler Dersom det har vært store angrep av larver året før, så kan nyttetegen Macrolophus caliginosus settes ut forebyggende. Hele sesongen Ved angrep: Plukk vekk larver på plantene. Ta vare på linerler og andre småfugler som kommer inn i veksthuset. De spiser larver. Hele sesongen Trips Vanligvis er det nok med forebyggende utsett med tripsrovmidd. Se også etter naturlig forekommende nytteteger (nebbteger). Hele sesongen. Se etter angrep i april og august/ september. Rotsnutebiller Vanning med nyttenematoder Heterorhabditis megidis ved angrep av larver på røttene. Hele sesongen Jordbærmellus Gule limfeller for fangst og registrering. Hele sesongen Veksthusmellus Gule limfeller som for jordbærmellus. Ved angrep utsett av snyltevepsen Encarsia formosa. Denne tegen spiser egg av sommerfugler, men tar ikke larver. Tegen spiser også mellus, spinnmidd, bladlus og nyttedyr som rovmidd og larver av gallmygg mot spinnmidd. De fleste larver spiser hovedsakelig på bladene og ikke på bærene. Man kan dermed tillate en viss skade uten at det blir redusert avling. Følg med om angrepet øker! Rosetrips går på bjørnebær, men er vanligvis ikke noe problem i denne kulturen. Larvene gnager på røttene, se etter larver i pottene. De voksne er aktive om natten og spiser halvmåneformede gnag på bladene. Snyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus virker ikke mot jordbærmellus. Hittil har ikke jordbærmellus vokst til skadelige mengder i norske Rubus hus. Veksthusmellus har foreløpig ikke vært observert i veksthusproduksjon av bjørnebær i Norge. Hele sesongen Bringebærbladmidd Angrepne blader fjernes og brennes. Bringebærbladmidd regnes ikke som et skadedyr på bjørnebær på friland, men kan kanskje bli et skadedyr i veksthus. Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 7

8 Tabell 2. Nyttedyr mot skadedyr i bjørnebær og informasjon om dose for utsett. Det er her bare tatt med informasjon om utsett av nyttedyr og eventuelle naturlige nyttedyr (sistnevnte er merket med *). De andre skadedyrene og andre tiltak er beskrevet i Tabell 1. HUSK antall nyttedyr er kun veiledende dose og mengden må justeres etter hvor sterkt angrepet av skadedyr er. Skadedyr Nyttedyr Forebyggende utsett Utsett ved angrep Kommentarer Bare noen Bladlus- Snylteveps Aphidius colemani Se oppskrift for bruk av bankerplanter 1-2 stk/m² en gang i uken i minst 3 uker Vanligvis er det nok med forebyggende utsett av bankerplanter (kornplanter). arter Snylteveps Aphidius ervi 0,5-1 stk/m² en gang i uken i minst 3 uker Dersom dette ikke virker godt nok, så sett De fleste bladlus Gallmygg Aphidoletes aphidimyza 1-2 stk en gang i uken inntil du ser ut ekstra snylteveps/gallmygg ved angrep. gallmygglarver. arter Gulløye Crysoperla spp.* - Naturlig forekommende. Larvene Voksen: store grønne nettaktige vinger. Blomsterflue* - kan sees i kolonier med bladlus. Voksen: ligner på en veps. Står stille i luften. Veksthusspinnmidd Middrovmidd Phytoseiulus persimilis - Ca. 20 stk/m² i angrepne områder. 2-3 utsett med 1 ukes Tripsrovmidd Amblyseius cucumeris 1 pose på hver plante ved start av kulturen. Gallmygg* - Naturlig forekommende gallmygg kommer ofte inn i veksthus ved angrep av spinnmidd. Nyttetege Macrolophus caliginosus 2 utsett med 0,5-1 stk/m² (nymfer + voksne teger) med 14 dagers mellomrom. Egg av plantevepsog sommerfugl Trips Tripsrovmidd Se spinnmidd - Rotsnutebiller Nematoder Heterorhabditis megidis Veksthusmellus Snylteveps Encarsia formosa mellomrom, deretter etter behov. - Tripsrovmidden foretrekker unge tripsnymfer, men kan også spise egg og nymfer av spinnmidd, samt bringebærbladmidd og bjørnebærmidd. Gallmyggen Feltiella. acarisuga kan kjøpes, men er ikke prøvd i Rubus. - Tegen spiser også spinnmidd, mellus, bladlus og nyttedyr som rovmidd og larver av gallmygg mot spinnmidd. I tillegg kan tegen suge plantesaft. Den bør derfor bare brukes der det året før har vært mye bladspisende larver. - 0,5-1 million pr. m². Ved angrep av larver i april og/eller i august/september. Nematodene er aktive i ca. 4 uker etter utvanning. - Kontakt veileder ved angrep. Foreløpig ikke observert i bjørnebær i veksthus i Norge. Kan forveksles med jordbærmellus. HUSK: Bladlus. Snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus, mens snyltevepsen Aphidius ervi tar potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus. De to snyltevepsene kan også gå på enkelte andre bladlusarter, men er som regel ikke effektive til bekjempelse av andre en de 4 nevnte artene. Det er derfor viktig å vite hvilke bladlus du har angrep av! Det anbefales å sette ut snyltevepsene forebyggende ved hjelp av bankerplantesystemet. Det består av kornplanter med bladlus til oppformering av snylteveps. Korn- og havrebladlus går bare på enfrøbladete planter (som korn) og ikke på bjørnebær som er tofrøbladet. Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 8

9 Tabell 3, del 1. Nyttedyr mot skadedyr i bjørnebær: virkning, resultat og klimakrav. Det er her bare tatt med informasjon om utsett av nyttedyr og eventuelle naturlige nyttedyr (sistnevnte er merket med *). De andre skadedyrene og andre tiltak er beskrevet i Tabell 1. Skadedyr Nyttedyr Virkning Resultat Klima Merknader Bladlus Snylteveps Aphidius ervi Aphidius colemani Veksthusspinnmidd Gallmygg Aphidoletes aphidimyza Gulløye Crysoperla spp.* Blomsterflue* Middrovmidd Phytoseiulus persimilis Tripsrovmidd Amblyseius cucumeris Legger egg og utvikler en ny snylteveps inne i bladlusa (parasittering). Bladlusa svulmer opp til en mumie. Legger egg i bladluskolonier. Gul-orange larver suger ut bladlusa. Larvene suger ut bladlusene. Larvene spiser hele bladlusa og er mest aktive om natten. Suger ut egg, nymfer og voksne spinnmidd. Spiser ikke dvalehunner. Kan ikke overleve uten spinnmidd, spiser da hverandre. Foretrekker 1. larvestadiet av trips. Kan overleve på pollen. Tar også spinnmidd, dvergmidd og andre små midd. Oppblåste gråhvite/ brune mumier etter ca. 2 uker ved 20 C. Ved lavere temperaturer tar det lenger tid. Utsugde bladlus. Synlig effekt etter ca. 2 uker se larver i bladluskolonier. Vanskelig å finne rester av bladlusene. Mindre bladlus på plantene. Utsugd spinnmidd. Utsugde skadedyr C og % luftfuktighet. Best virkning ved temp. > 18 C. Utviklingen stopper ved >30 C Optimalt: C, 80-90% luftfuktighet og ca. 20 timer lys/døgn. Legger egg i mørke og flyr bare ved >16-18 C. Larvene er aktive fra 12 C til 35 C. Optimalt: C, 75-80% luftfuktighet Minimum: 18 C og 75% luftfuktighet. Eggleggingen stopper ved 60% luftfuktighet. Svart kropp, klare vinger og lange antenner. Finner også enkelte bladlus. Virker bare mot noen bladlusarter. Snyltevepsen legger mest egg de første 1-3 døgn. Effektiv ved angrep av bladlus som lever i kolonier. Går i dvale ved < 10 C (natt) og < 16 timer lys. Må ikke lagres i kjøleskap! Følsom for plantevernmidler! Larvene kan også spise trips, spinnmidd, mellus, egg- og små larver av sommerfugler. Larvene har ikke bein. Brukes bare ved angrep. Unngå luftfuktighet ned mot 60%, Spredning: kontakt mellom bladene. Flytt blader med middrovmidd over på planter med nye angrep av spinnmidd. Dvalehunner er rødlige og kan forveksles med voksne middrovmidd. Brukes forebyggende og ved angrep. Spredning: kontakt mellom plantene. I posene med tripsrovmidd følger også kopamidd med som fôr for tripsrovmidden. Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 9

10 Tabell 3, del 2. Nyttedyr mot skadedyr i bjørnebær: virkning, resultat og klimakrav. Skadedyr Nyttedyr Virkning Resultat Klima Merknader Veksthusspinnmidd Utsugd spinnmidd Gallmygg (Feltiella acarisuga) Nyttetege Macrolophus caliginosus Larvene spiser spinnmidd. Puppestadiet = en hvit kokong på undersiden av bladene. Spiser egg av sommerfugllarver og planteveps, men ikke larver. Tar også mellus, spinnmidd, bladlus og minerflue. Mindre larver Helst over 20 C, men er aktiv ned til 8 C. Relativ luftfuktighet bør være over 60%. Temperaturer: C Egg av plantevep s, sommerfugler Trips Tripsrovmidd Se spinnmidd. Rotnutebiller Veksthusmellus Nematoder Heterorhabditis megidis Snylteveps Encarsia formosa Nematodene trenger inn i larven. Larven drepes så av en bakterie som nematoden skiller ut. Legger egg i 3. og 4. nymfestadium Snutebillelarven blir gul-rødbrun og dør etter ca. 2 dager. Svarte nymfer etter 2-3 uker på de eldste bladene. Temperaturen i vekstmediet må være over 12 C, helst 15 C. Minimum: (17) C og lux. Virker bedre ved lav luftfuktighet enn middrovmidd. Den voksne gallmyggen flyr og spres derfor bedre enn middrovmidden. Ingen erfaring med utsett i bjørnebær dager (25-15C) fra egg til voksen. Voksen tege lever i 4 uker. Egg klekkes etter 18 dager ved 20 C. Hvis det blir mange teger kan de suge plantesaft og skade plantene. Snyltevepsen reduserer angrepet, men fjerner ikke mellusa. Litteratur: Biologisk bekämping av skadedjur. Jordbruksverket, 1999 Plantevern Kjemiske og biologiske midler Planteforsk Plantevernet, 2001 Data om nyttedyr er også hentet fra hjemmesidene til BioBest Biological Systems og Koppert Biological Systems: og Plantevernplan for bjørnebær i veksthus. Versjon oktober, Smith Eriksen, Stensvand, Sørestad, Trandem 10