TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit"

Transkript

1 TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

2 Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler

3 Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte avlingen mot frostskade Ved full blomst så vil igjennomsnitt en temp. på -2,2 C skade ca 10 % av blomsterknoppene. En temp. på 3,9 C skader rundt 90%. Temperaturhevning på 1,8 C, forskjellen mellom inntekt eller ikke..

4 Utviklingsstadiet blomsterknopper hos søtkirsebær og kritiske temp. Det anbefales å sette på tunnel i perioden rundt grønn spiss/tett klynge, mellom stadie 3 og 4, på dette stadiet så går også frostherdigheten raskt ned. Erfaringsmessig kan ofte perioden fra tett klynge til første blomst enkelte år gå svært raskt. Utviklingsstadie Gjsnittstemp 10% skade Gjsnittstemp 90% skade Gjsnittsdato Prosser, WSU -8,3-5,6-3,9-3,3-2,8-2,8-2,2-2,2-2, , ,3-6,1-4,4-3,9-3,9-3,9 5/3 13/3 23/3 27/3 1/4 4/4 8/4 13/4 21/4

5 Temperaturlogging Frostnatt 23/ Temperaturlogging friland/værvern, Egeland 2004 Friland 2 Tunnel 1 Temperatur :00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 Tunnel Midt -4 Klokkeslett

6 Om temperatur i tunnel Overskya vær: Liten forskjell i temperatur friland - værvern Ved sol: Stor forskjell 1. Mai 2005 kl. 1400: friland 13,3, regntak 17,2, normandie (frittstående tunnel) 24,4!!! Obs lufting!!! Optimaltemperatur pollinering: 12ºC-20ºC. Temperaturer over 25ºC er for varmt. Normalt vil det være et større problem med for kaldt i mai, og da er værvern en fordel.

7 For høy temperatur - lufting?? BLOMSTRING Temperaturer over 25 C kan være skadelig for pollineringa Luft ved temperaturer over 25 C, også under blomstring. FRAM MOT MODNING Temperaturer over 25 C virker negativt Luft ved temperaturer over 25 C.

8

9 Pollinering Et tak vil gi gunstige forhold for bier, for eksempel ved å plassere bikuber i tunnelen: Tørre forhold =biene flyr=bedre pollinering=bedre avling Mye regn i blomstringa kan også vaske bort pollen det skjer ikke under tak. Mindre vind

10 Beskyttelse mot sprekking Værvern vil gi: God beskyttelse mot sprekking Systemet kan stå oppe selv i kraftig vind, det trenger ikke trekkes på og av. OBS ikke vann i regnvær. PASS PÅ LUFTING: Det må luftes under værforhold med både høy luftfuktighet, høy temperatur og mye nedbør (luft når det ikke regner.. PASS PÅ BESKJÆRING. Ved for høye trær som går i taket, blir det for liten luftpassasje og dermed fuktige forhold.

11

12 VIKTIGE TILTAK FOR Å FOREBYGGE RÅTEPROBLEMER

13

14 Hull i plasttaket...

15 Forebygge råteproblem - nødvendig Begrens trehøyden 0,5-1m under taket. Beskjæring viktig med åpne trær Plukk alt på treet fjern gamle kart, vankjømer, evt kartfall?? Ved problemår: gå over feltet før høsting og plukk råtne/skadde bær. Under plukking; fjern skadde råtne bær underveis for å hindre smitte

16 Fjern bær fra i fjor - viktig!! Plukk av alle bær ved høsting Fjern resten ved beskjæring

17 Legg på fuglenett tidlig Enkelte steder må fuglenett på rett etter blomstring pga duer. Fuglenett må på i god tid gjerne før bæra begynner å bli rød det er ingen grunn til å vente...

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Tunnelbredder, planting i tunnelen 3 rader blir trangt, da må midterste raden formes som en «hekk». Vanskelig med traktor, må bruke rifle. 2 rader i ene kanten av tunnelen, trangt for plukkere Anbefaling tunnelbredde: 7-8,5 m. 2 rader pr tunnel 3,5-4 m mellom radene i tunnelen Større felt: må kunne kjøre med traktor, ellers blir sprøyting tidkrevende.

28 trøbbelår... Frost slutten av april Veldig mye nedbør fuktige forhold over lengre tid Mye kartfall på trærne som ikke ramlet av disse utviklet mye soppsporer Nasesprekking - stjernesprekking stort problem

29 Råtner det under tunnel?? Minimalt 2007 Problem

30 Avlingstap -07, 1 eksempel Ca 20% tap pga frost, hovedsaklig på Ulster, noe på Van Ca 20% tap pga nasesprekking, fuglehakk og påfølgende råtning Ca 3% tap pga grevling Ca 3% tap pga kartfall som ikke falt av, og påfølgende råtning. Her ble kartfall plukket av når en ble oppmerksom på problemet

31 Problem 1 råtning pga kartfall Årsak til råtning: Kartfall ramlet ikke av Fuktige forhold med mye nedbør gjorde at kartfall utviklet store mengder gråskimmelsporer. Dette gav sekundærinfeksjon av soppsmitte Årsak til råtning: kartfall. I klaser uten kartfall: Ingen råtning.

32

33

34

35

36

37 Tiltak - I - kartfall Kartfall som ikke ramler av Mulig større problem under tunnel pga mindre vind?? Ingen - liten hjelp i sprøyting Tiltak: Riste på trærne på et tidlig stadium få kartfall til å ramle av?? Gå fysisk å fjerne kartfall?? Blåse vind med tåkesprøyte??

38 Et regneeksempel... 8 kg tre, 15 greiner, 533 gram pr grein, 9 gram pr bær, gir ca 60 bær pr grein. 3 kartfall pr grein, vil smitte og gi minst 3 råtne bær/kartfall. 9 råtne bær x 9 gram x 15 greiner = 1,2 kg/tre i tap. 1,2 kg/tre x 150 trær/daa = 180 kg/daa i tap. 180 kg x 45 kr/kg = 8100 i tapte penger / 150 kr/time = 54 timer pr dekar, som kan brukes til å rense feltet for kartfall...for å hindre råtning 1 person klarer 1 dekar på 1 lang arbeidsdag... Plukking og høsting går da mer effektivt, når dette er gjort

39 Problem 2 råtning pga nasesprekking Nasesprekking, stjernesprekking, blomsterarr-sprekking. Årsak til råtning: Nasesprekking gikk over til råtning etterhvert som bæra nærmet seg modning. I klaser uten nasesprekking, eller med liten nasesprekk: Ingen råtning.

40

41

42

43

44

45 Tiltak II - nesesprekking?????????? Koste vekk blomsterrester?? Kjøre luft med tåkesprøyta?? Annet?? Årsaker: Arr etter griffelen Kalsiummangel pga blomsterrester i enden av bæret? Parallell til griffelråte i tomat?? Høy luftfuktighet/mye regn/ujevn vanntilgang?? Ujamne vekstforhold?

46 Plukking er moro i en værverntunnel Alltid tørre bær Minimalt med sprekking Minimalt med råtning Enkel plukking, lite frasortering Enklere sortering etter høsting nesten alle bær er bra.

47 Hvorfor værvern til søtkirsebær? MER FORUTSIGBAR PRODUKSJON OG AVLING=$$$$$ God beskyttelse mot sprekking Stabilt dekkesystem Beste middel mot bakteriekreft Mindre sprøytebehov Hindrer primærsmitte av gråskimmel, grå monilia og heggflekk. Beskyttelse mot frost Bedre plukkeforhold Bedre holdbarhet på bær etter høsting. Lite blomsterknoppskade, større blomsterknopper, større bær. God tilvekst og friskhet på trærne Lett å ta på fuglenett

48 Takk for oppmerksomheten! Lykke til med neste sesong!

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1 Bringebær i tunnel Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet Se rapporter på http://fruktbaer.lr.no 09.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt forprosjekt (2006, 2008)

Detaljer

Beskyttet bærproduksjon

Beskyttet bærproduksjon 62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk

Detaljer

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple 2016-2017 - 15 felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum Delprosjekt om effekter av

Detaljer

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/02T PPE

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/02T PPE L1007548 NORW/02T PPE 4048969 Cyprodinil + fludioksonil Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

L NORW/12Q PPE Nettoinnhold: 1 KG

L NORW/12Q PPE Nettoinnhold: 1 KG L169937 NORW/12Q PPE 4018759 Cyprodinil + fludioksonil Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Avling og fruktkvalitet til tre plommesortar i intensive plantesystem Forsker Mekjell Meland

Avling og fruktkvalitet til tre plommesortar i intensive plantesystem Forsker Mekjell Meland Sødkirsebær Avling og fruktkvalitet til tre plommesortar i intensive plantesystem Forsker Mekjell Meland Planteforsk Ullensvang forskingssenter, N-5781 Lofthus, Norge Tlf. +47 5367 1215/90628538, e-mail:

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland Terje Idsø - plasth-2.år Geir Joa - VH 4-1.år Geir Joa - T15-2. år Geir Joa - T7-1.år Kjetil Sola - MERLE 1.år Jakob Mæle - varmh -1.år Jakob Mæle - kaldh 1. år Asbjørn Mæland - glassh 1.år Helge Gjerde

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.

Detaljer

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734

1 KG. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162700 NORW/12P PPE 356734 L162700 NORW/12P PPE 356734 Cyprodinil + fludioxonil - Granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur-

Detaljer

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong 2008. (Av: Gabriela Lundberg, FBØ) Innleiing.... 2 Forsøksplan.... 2 Resultat:... 3 Avling.... 3 Tidlegheit.... 3 Totalavling....

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-norge Lars Bærøe, hobbydyrker, Lillehammer

Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-norge Lars Bærøe, hobbydyrker, Lillehammer Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-norge Lars Bærøe, hobbydyrker, Lillehammer Innledning. I 1991 ga Det norske hageselskap ut boka Lær å dyrke frukt av Gustav Redalen og Sigbjørn Vestrheim.

Detaljer

Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet Bringebærkurs Del 2 Norsk Landbruks rådgiving Innlandet ÅRSHJULET I BRINGEBÆRDYRKINGEN 1. Stell og beskjæring om våren 2. Plantevern før blomstring 3. Plantevern i blomstringen 4. Høsteperioden avsluttende

Detaljer

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2014 Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert klima,

Detaljer

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI

FRUKT- OG BÆR- BOKA MI S V E I N S K Ø I E N Frukt- og bærboka mi er laget for barn i alderen 6-10 år. Det finnes også en veiledning med praktiske tips for lærere. Både elevheftet og lærerveiledningen finnes på begge målformer.

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Røyking og speking til hjemmebruk Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser Anbefalt li9eratur, eller bruk ne9et. Kaldrøyking Temperatur mellom 15 og 30 grader på røken. Gamle metoder krevde

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

700 WG. Opplysninger i nødtilfelle: Giftinformasjonen tlf.: BASF Vakt tlf.:

700 WG. Opplysninger i nødtilfelle: Giftinformasjonen tlf.: BASF Vakt tlf.: Delan Ditianon 700 WG Mot skurv og ulike bladflekksykdommer i eple, pære, plomme, søt- og surkirsebær, stikkelsbær, rips og prydplanter. Sammensetning: Ditianon... 700 g/kg Fyllstoffer... 300 g/kg FARE

Detaljer

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte

Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle

Detaljer

Gjødslingsforsøk i bringebær

Gjødslingsforsøk i bringebær Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og

Detaljer

Blackcurrant and og Redcurrent

Blackcurrant and og Redcurrent Growing delikatess-berries in greenhouse in Rogaland 2013-16 Developing growing-system Blackcurrant & Redcurrant Blackcurrant and og Redcurrent 1 Solbær Blåbær Hageblåbær Bringebær Jordbær Solbær Blåbær

Detaljer

Honningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen

Honningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen Honningbehandling Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen 1 Hva er honning? Honning er overmettet løsning som er laget av nektar

Detaljer

Slik kan biene forbedre ulike kulturer. Innsikt: Pollinering

Slik kan biene forbedre ulike kulturer. Innsikt: Pollinering Nybrottsarbeid: De fleste birøktere i Norge har biene først og fremst for å produsere honning, men nå har Norsk Landbruksrådgiving satt i gang kurs for å få flere til å satse på profesjonalisert pollinering.

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Front page. Etefon-løsning. Løselig konsentrat

Front page. Etefon-løsning. Løselig konsentrat Front page 5 liter Til vekstregulering i bygg, vårhvete, høsthvete og rug med og uten gjenlegg og til frukttynning i eple og pære. Sammensetning: Etefon... 480 g/l Løsningsmidler... 731 g/l FARE Etefon-løsning

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Ikke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt

Ikke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt 2225 Kongsvinger Hagebruksundersøkelsen 2016 Produksjon på friland og i veksthus Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt Skjema skal besvares i Altinn (www.altinn.no). For de som er trukket ut til å være

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Web: Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ Telefon:

Web:  Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/   Telefon: Randabergs første fruktgård Web: http://www.sandalengard.com Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ E-mail: joat@broadpark.no Telefon: 905 83 186 Litt om epler På Sandalen gård har vi prøvd ulike

Detaljer

Feltkurs mat på bål, elevhefte

Feltkurs mat på bål, elevhefte Feltkurs mat på bål, elevhefte Dato: Navn: 1 Kompetansemål: Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på  innen utgangen av mars Bringebær i tunnel Resultater fra det 4 årige prosjektet Rapporten vil være å finne på http://fruktbaer.lr.no innen utgangen av mars 17.03.2011 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Utfordringer i norsk produksjon av plommer (Prunus domestica L.) og søtkirsebær (Prunus avium L.)

Utfordringer i norsk produksjon av plommer (Prunus domestica L.) og søtkirsebær (Prunus avium L.) Masteroppgave 2016 60 stp Institutt for plantevitenskap Utfordringer i norsk produksjon av plommer (Prunus domestica L.) og søtkirsebær (Prunus avium L.) Challenges in Norwegian Production of Plums (Prunus

Detaljer

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader Meget

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET VÆRVERN FOR PRODUKSJON AV KVALITETSBÆR 2005-2008

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET VÆRVERN FOR PRODUKSJON AV KVALITETSBÆR 2005-2008 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET VÆRVERN FOR PRODUKSJON AV KVALITETSBÆR 2005-2008 AGDER PRODUSENTLAG PROSJEKTLEDER: ANA SOLBERG, FORSØKSRINGEN AGDER Forord Denne prosjektrapporten omhandler diverse utprøvinger

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Spesialmiddel mot midd

Spesialmiddel mot midd Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd

Detaljer

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer