Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

Transkript

1 Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum

2 Delprosjekt om effekter av ulike plantevernstrategier på avling, økonomi, skadegjørere, naturlige fiender og miljørisiko - Jordbær og eple er de to flerårige kulturene som brukes Mål: Mer kunnskap om hva lønnsom IPV består i Foto: Kristin K.-Lichtenfeld

3 15 AROMA -FELT I VESTFOLD OG BUSKERUD Bankeprøve før og etter blomstring: mai og juni Feromonfelle for eplevikler og liten fruktvikler Bladprøve (middtelling) etter blomstring Detaljert avlingsregistrering på 6 tilfeldige trær Skurv på blad etter høsting Dyrkers plantevernjournal I dag: resultater fra ett felt som «case» + noen funn ellers -Kommentarer fra dere

4 Eplevikler OVERRASKELSE: LITEN FRUKTVIKLER Fangst i hvert av feltene (1 felle/ felt i 5-6 uker) 160 Liten fruktvikler/ fruktsolvikler Oslofjorden Hardanger Skadegjører som har oppformert seg i det stille? Lett å overse: Angrepne kart faller av. Kan også angripe de andre fruktslagene Trives på samme steder? Eplevikler Oslofjorden Hardanger Liten fruktvikler Nytt prosjekt ÅME-ÅTAK skal kartlegge viklere

5 ANDRE SMÅKRYP-FUNN 16 av 30 felt har over 10 voksne sugere i første banking (hagtornsuger), mest i Hardanger. Det er også mest nebbteger (nyttedyr) på Vestlandet Nesten ikke teger eller nattflylarver, men en del små vikler-/møllarver i blomsterknopper som fulgte med i første banking Relativt godt med rovmidd og trips i bladprøvene etter blomstring, lite frukttremidd Eple-pærebrunmidd (?) og gallmidd/bladmidd i enkelte felt Sortert bankeprøve (har vært frosset) Lite skadeteger å se i 2016 Fantastisk utvalg av edderkopper

6 EKSEMPEL: 12 ÅR GAMMELT RØD AROMA FELT, HYGGEN 2 x 4 m => 125 trær per daa Kjemisk plantevern 2016: Delan mot skurv 4 ganger (m/ Scala 2. gang), timing som anbefalt av RIMpro Teppeki mot bladlus på ballong (19. mai) Calypso mot bladlus og rognebærmøll, 28. juni Grå felter i RIMpro-skjema viser hvor god dekning sprøyting har hatt i forhold til faren for infeksjon av skurvsporer.

7 Eplevikler INNSAMLING FRA HYGGEN-FELTET, NOEN FUNN: Bankeprøve i ballong (19. mai): En del nyklekte viklerlarver i blomstene og voksne sugere (hagtornsuger). Rester av epleullskjoldlus? Nyttedyr: Marihøner og edderkopper. Bankeprøve 20. juni: Mye Anystis-rovmidd og nettvingelarver. Maur til stede. 50 blad 20.juni: Mye rovmidd (2 per blad); ikke frukttremidd, men litt spinnmidd og en del gallmidd. Ikke bladlus. En nattflylarve. Feromonfeller: 31 liten fruktvikler og 9 eplevikler (dvs lite eplevikler) Skurv på blad, 20 langskudd i september: 0 funn Liten fruktvikler

8 AVLINGSREGISTRERING, 6 TRÆR Tre nr. Antall epler Kg totalt % feilfrie (1. kl) Antall nedfalls frukt Viktigste årsak utsortering Frost, tidlig gnag, Over 90 mm Frost, tidlig gnag, mekanisk Frost, Under 60 mm Tidlig gnag, Frost Tidlig gnag, frost, mekanisk Tidlig gnag, frost, mekanisk Gautes kommentar før høsting Ok avling, skeivt tre Skeivt tre, lyse blad, lav avling Ok avling, lyse blad Ok avling Jamt fordelt avling Stor avling, jamt fordelt Snitt , Pr daa kg/ daa 1. kl Plantesystem 2x4 m => 125 tre/daa Sortering gjort (strengt) etter GH Kvalitetsmanual på 50 epler per tre. Skadetyper som i Rein-heftet (ca 40 kategorier...)

9 MER DETALJERT OM SKADER I HYGGEN-FELT Tidlig gnag var viktigste skade som hadde med plantevern å gjøre: = 66/300 =22% Frost: 25%; Feil størrelse: 7,5 % NB: Noen epler hadde flere skader Liten skade gir ikke utsortering Skurv var minimalt: Ett eple (av 300) utsortert pga dette Eplevikler og rognebærmøll: Ingen funnet Stemmer med nyklekte larver i første banking (kartvikler/ Archips rosana?) og god treff med skurvbekjempelse. Skade av liten fruktvikler i liten grad målt med metodene som er brukt Hva slags skade er dette?

10 KOMMENTARER OG SPØRSMÅL?