Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS)

Transkript

1 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS)

2 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk, hegg, krossved, leddved/kaprifol, lind, osp, rododendron Roser Sommerblomster Stauder (f.eks. Hosta) Løk-/knollvekster (f.eks. Liljer) Gressplen Mange ulike plantearter og -sorter som kan angripes av skadedyr og få forskjellige skadesymptomer

3 Planteskade Direkte skade Næringssug, gnag, deformering (galler etc.), misfarging, visning, død Indirekte skade Honningdugg, svertesopper, spinn, ekskrementer, sykdomsorganismer Estetisk skade Avhengig av vår oppfatning av skaden Funksjonell skade Plantene får nedsatt bruksegenskap Økonomisk skade Utgifter ved planteskader 3

4 Skadedyr Pattedyr Fugler, rådyr, elg, hare, mus Nematoder Knopp-, blad-, stengel-, knoll- og rotlevende nematoder Insekter Bladlus, skjoldlus, mellus, sugere, sikader, trips, teger, sommerfugler, biller, minerfluer, planteveps, gallmygg Midd Spinnmidd, gallmidd, dvergmidd Snegler Iberiaskogsnegl, åkersnegl, boasnegl, hagesnegl

5 Bladlus Ferskenbladlus Små (1-4 mm) med 3 par bein Hale og ryggrør (alarmferomoner) Suger plantesaft (stikkende/ sugende munndeler) På blad, nåler, skudd, greiner, stamme, røtter Noen danner galler eller deformerte plantedeler Honningdugg Livssyklus med/uten vertsveksling Lindebladlus 222 arter i Norge: - Egentlige bladlus - Gallebladlus - Bartrelus - Barklus - Callaphididae 5

6 Forts. bladlus Sibirsk edelgranlus Grangallelus Rosebladlus Bøkebladlus Alpeleddvedbladlus 6

7 Mellus Voksne (ca 2 mm): - 3 par brystbein - Trådformete antenner - Vinger (2 par) og kropp dekt av hvit voks Veksthusmellus Nymfer (4 stadier): - Ovale og fastsittende (ikke 1. stadium) Voksne og nymfer suger plantesaft på bladundersiden Produserer honningdugg Vanlige arter: - Veksthusmellus - Rododendronmellus 7 Rododendronmellus

8 Sikader Små (3-5 mm) Nymfer og voksne har 3 par bein. - Bakre beinpar er kraftige hoppebein (hos voksne) Voksne har tykke, taklagte vinger, med/ uten mønster Antennene har 3 ledd (2 korte og et piskformet) Almesikade Suger plantesaft på skudd, stengler og blad Overvintrer som egg eller voksne Vanligste artene i Norge: - Rosesikade - Skumsikade - Almesikade Rosesikade

9 Biller Kitinisert hudskjellett og dekkvinger Andre vingepar tynne (flygevinger) kan være redusert eller mangle helt Larvene har kitinisert hodekapsel og ofte 3 par brystbein, mangler bein på bakkroppen Voksen og larver har kraftig bitemunn, og kan gnage på knoller, røtter, stengler, stamme, blader, nåler osv. Mange problematiske arter av: - Skarabider (oldenborrer) - Bladbiller - Snutebiller - Barkebiller - Trebukker - Praktbiller Hageoldenborre

10 Forts. Biller Liljebille Rotsnutebille på rododendron Krossvedbladbille

11 Nattfly egg Sommerfugler Voksne har skjellkledt kropp og vinger Egg er ofte runde/ flattrykte. Legges spredt eller i kolonier Larver har 3 par brystbein og 2-5 vorteføtter Larvene eter på ulike plantedeler, eller minerer i blad og stengler, evt. borer i veden på trær og busker Mange problematiske arter av: - Møll - Nattfly - Viklere - Pyralider - Målere - Spinnere - Svermere Gotisk seljefly Liten frostmåler

12 Forts. Sommerfugler Heggspinnmøll Ospeminermøll Tredreper Larver av høstmåler (øverst) og fjellbjørkemåler (nederst)

13 Rød furubarveps Planteveps Larvene har 3 par brystføtter og 6-8 par vorteføtter (noen arter er fotløse) Voksne har/ har ikke innsnevring mellom bryst og bakkropp Velutvikle årenett i vingene Larver gnager eller minerer på blader eller nåler Viktige grupper - Barttreveps - Barveps - Bladveps - Gallveps

14 Forts. Planteveps Lindebladveps Småbladlind, parklind, krimlind og storbladlind er mest utsatt for angrep av lindebladveps. Planteveps på roser (f.v. roseskuddveps, rosegallveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps og rosebladveps)

15 Spinnmidd Små, ofte < 1 mm Larver har 3 par bein. Nymfer og voksne 4 par bein Ikke antenner og sammensatte øyne Hvelvet kropp, og varierende farger Suger plantesaft og produserer spinn Flere generasjoner pr. år. Overvinter som egg eller dvalehunner Aktuelle arter er veksthusspinnmidd, lindespinnmidd, buksbomspinnmidd, bartrespinnmidd og frukttremidd Veksthusspinnmidd på rose

16 Gallmidd Avlang kropp, 2 par bein foran Små (0,1-0,3 mm) Egg, 2 nymfestadier og voksne Flere generasjoner per år Overvintrer som voksne Suger plantesaft Galledannende arter injiserer vekstregulerende stoff Danner galler med spesifikk form og farge Frittlevende arter lever i bladenes hårlag

17 Forts. Gallmidd Småbladlindgallmidd Lindefiltmidd Rød lindefiltmidd

18 Snegler Åkersnegl Hagesnegl Vinbergsnegl Iberiaskogsnegl/ brunsnegl Boasnegl

19 Forts. snegler De liker best Hosta, tagetes, liljer, stemor, margeritter og georginer

20 Forebyggende tiltak Kjøp friskt plantemateriale tilpasset lokalt klima Husk at planter, jord, emballasje, redskap m.m. kan spre skadedyr Unngå ensidig beplantning av en planteart/-sort Gi plantene optimale vekstbetingelser Ha god orden og godt renhold: - Brenn eller grav ned smittekilder (f.eks. infiserte plantedeler) - Fjern ugras og skjulesteder Ta vare på nytteorganismer Undersøk plantene regelmessig for skadesymptomer og skadedyr For å kunne sette inn riktig tiltak må evt. skadedyr identifiseres Send planteprøver til Planteklinikken/Bioforsk 20