Diagnose og bekjempelse av skadedyr på bartrær i grøntanlegg

Transkript

1 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) Diagnose og bekjempelse av skadedyr på bartrær i grøntanlegg Anette Sundbye / anette.sundbye@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet 85 Sammendrag Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske trær, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjøreren før man iverksetter eventuelle tiltak. Diagnose og bekjempelse Det finnes mange ulike skadeinsekter og -midd som kan angripe og gjøre skade på bartrær i parker, lekeplasser, kirkegårder og andre utearealer. Dette er særlig ulike arter av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler. De gnager eller suger på røtter, stamme, greiner, skudd, knopper, barnåler og kongler. Enkelte arter kan også bore i barken og veden på trærne, og eventuelt overføre plantesykdommer, virus eller andre skadedyr. Aktuelle bekjempelsestiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes på trærne. Spinnmidd (Tetranychidae) Spinnmidd er 0,2-0,8 mm lange, med uleddet, ganske rund kropp. Fargen er lys gul, grønn eller rødlig, og ofte med mørke flekker på ryggen. De har ikke antenner eller vinger. Larvene har 3 par bein, mens nymfer og voksne har 4

2 86 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) par bein (Hofsvang et al. 2004). Bartrespinnmidd (Oligonychus ununguis) lager spinn og suger på nåler på Abies- og Picea-arter, men de kan også angripe sypress, tuja og einer. Sugingen gir grågule prikker ved basis av nålene, som senere fører til misfarget bar og nålefall (Harding & Ravn 2003). Angrep av spinnmidd forebygges ved godt ugrasrenhold rundt trærne for å fjerne smittekilder. Dessuten bør trærne ha god vann- og næringstilgang, men unngå for høyt nitrogeninnhold, da dette fremmer utviklingen av midden. Ved forventet sterkt angrep kan man sprøyte med et godkjent middmiddel (f.eks Apollo 50 SC eller Ortus 5 SC) mot henholdsvis egg eller mot nymfer og voksne midd straks angrep oppdages. Naturlige rovmidder kan være effektive mot spinnmidd, men de drepes ofte ved bruk av kjemiske plantevernmidler, særlig av pyretroider (Ravn & Harding 2003). Gallmidd (Eriophyoidea) Gallmidd er svært små midd (0,1-0,3 mm lange) med leddet, langstrakt kropp som varierer i farge fra gjennomsiktig hvit til gulbrun. Noen arter er galle- eller filtdannende, mens andre arter er frittlevende. Gallmiddene Nalepella shevtchenkoi og N. danica er frittlevende og gjør skade på bartrær, særlig edelgran. De suger på unge nåler, men det tar tid før skaden vises. Eldre nåler blir jevnt gule, så rustbrune. Granbaret visner og trærne kan dø (Ravn et al. 2004). Nåler, skudd og greiner som er angrepet av gallmidd bør fjernes straks angrep oppdages for å redusere gallmiddpopulasjonen mest mulig og hindre spredning. Sterkt angrepne trær bør felles og det bør brukes friskt plantemateriale i nyplantninger. I Danmark er det anbefalt å sprøyte når det er mer enn 100 midd pr. 100 nåler, men kjemisk bekjempelse av gallmidd er vanskelig og har sjelden god effekt. Gallmiddene er mest sårbare for sprøytemidler i etableringsfasen om våren. Mot frittlevende gallmidder kan man bruke spesialmiddel mot midd eller sprøyte med svovelpulver, f.eks Thiovit Jet (gir lukt) eller magnesiumsulfat (gir ikke lukt). Behandlingen bør gjentas etter 2-3 uker. Naturlige rovmidder kan være effektive mot gallmidd, men er ofte sårbare ovenfor kjemiske plantevernmidler, særlig pyretroider (Ravn & Matkowski 1999). Bladlus (Aphidoidea) Bladlus er små insekter (1-3 mm lange), med eggformet kropp, 3 par tynne bein og ofte med to røraktige utvekster (ryggrør) på bakkroppen. De kan variere i utseende og farger, og det kan forekomme både vingete og uvingete individer. Grangallelus (Adelges spp.) og lerkebarlus (A. laricis) danner galler på nye skudd på henholdsvis gran og lerk (Hofsvang et al. 2004). Vanlig edelgranlus (A. nordmannianae) lever på edelgran, særlig nordmannsedel-

3 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) 87 gran (Abies alba). Nålene gulner og krøller seg og det dannes fin voksull (hvite ulldotter) på nåler og skudd, mens skudd får sprekk og korkdannelse (Pundsnes 2003). Sibirsk edelgranlus (A. pectinatae) er registrert på 11 ulike edelgranarter, men fjelledelgran er spesielt utsatt for angrep (Figur 1). Eggleggende lus danner grov voksull på nålene, og nålene blir gulflekkete, brune og faller av. Trærne får glissent bar og kan dø (Ravn 2001). Edelgranstammelus (A. piceae) danner hvite ulldotter på stamme og skudd på edelgran. Skuddene sveller ut ved basis og ved endene, nålene faller av og trærne svekkes og kan dø. Edelgranbarklus (Cinara confinis) lever på stamme og skudd på nordmannsedelgran, mens furubarlus (Pineus pini) og sitkagranlus (Elatobium abietina) suger på nåler, skudd og greiner på henholdsvis furu og gran. Sug av bartrelus og barklus kan gi arrdannelse og inngangsport for soppangrep, og det kan dannes honningdugg som tiltrekker svertesopper og maur (Austerå 1995). Figur 1. Sibirsk edelgranlus og marihøne på fjelledelgran Foto: A. Sundbye God vanntilførsel og gode vekstbetingelser forebygger angrep av bladlus, mens for mye nitrogen og vannstress kan gjøre trærne mer utsatt for bladlusangrep. Ved svake angrep kan bladlusa bekjempes ved å fjerne angrepne trær, planteskudd og kvister. Bladlus oppformerer seg fort, derfor er det viktig

4 88 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) å sette inn tiltak, før angrepet blir for stort. Man kan sprøyte ved begynnende angrep, f.eks med karbamater (Pirimor), pyretroider (Fastac 50, Sumirody 10 FW, Karate 2,5 WG og Sumi-Alpha) eller et systemisk fosformiddel (Perfekthion 500 S). Det bør helst sprøytes på bevegelige stadier, før det dannes galler eller voksull som skjuler lusene, evt. før knoppsprett. Systemiske midler er best egnet, dersom bladlusene lever skjult og trærne er i god vekst. Ved bruk av kontaktmidler bør skudd og nåler dekkes godt av sprøytevæska. For å unngå resistensutvikling bør man veksle på å bruke midler med ulik virkemekanisme. På friland opptrer det mange naturlige bladlusfiender, bl. a. marihøner, gallmygg, snylteveps, blomsterfluelarver og sykdomsorganismer som bidrar til å holde bladluspopulasjonen nede (Figur 1). Vær oppmerksom på at mange kjemiske plantevernmidler, særlig pyretroider, kan skade nytteorganismene. Skjoldlus (Coccoidea) Skjoldlus er dekket av voksull eller et mer eller mindre hardt skjold, som kan være vanskelig å se, fordi de går mer eller mindre i ett med fargen på greiner og bark. De viktigste artene som er problematiske på bartrær hører til familiene: Ullskjoldlus/ Ullus (Pseudococcidae) arter som produserer voksull Granullskjoldlus (Phenacoccus piceus) er dekket av hvitt vokspulver. De suger på nåler på gran, slik at nålene misfarges. Hunnene overvintrer i barksprekker og i galler forårsaket av grangallelus (Fjelddalen 1996). Skallskjoldlus (Coccidae) arter med voksaktig, mykt skall Edelgranskjoldlus (Eulecanium sericeum) er gulbrune, nesten kulerunde og 7-8 mm store. Unge hunner er dekket av hvitt vokspudder. Arten lever særlig på fingertykke skudd av edelgran hvor larvene suger plantesaft fra nålene, slik at de blir brune og veksten hemmes. Granskjoldlus (Physokermes piceae) danner blærer med avkom på skuddene. De suger på undersiden av nålene slik at disse gulner og visner. Hele skudd kan dø ved sterke angrep (Fjelddalen 1996, Perny et al. 2002). Panserskjoldlus (Diaspididae) arter med hardt skall Angrep av furuskjoldlus (Leucaspis pini) på furunåler fører ikke til noen egentlig skade, men en del nåler kan gulne og falle for tidlig av. De har smalt langstrakt, hvitt til gråhvitt skall (ca. 3 mm lang og 1 mm bred), som finnes på undersiden av furunåler, hvor de suger saft. Nuculaspis abietis er en ca 2 mm stor pæreformet skjoldlus som er helt mørk med lysegrå kant. Arten lever fortrinnsvis på nålene av furu, men også på mange andre nåletrær. Angrep kan føre til gule nåler og visning (Fjelddalen 1996).

5 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) 89 Skjoldlus og ullus er svært vanskelig å bekjempe, fordi de er beskyttet av et vokslag eller et skjold. Den viktigste strategien er å unngå å få inn infiserte trær i grøntanlegget. Trærne bør overvåkes ofte og grundig. Ved funn av skjoldlus og ullus kan man plukke/ skrape vekk kolonier der dette er overkommelig, eller fjerne angrepne plantedeler, evt. hele trær. Vandrenymfer (nyklekte larver) er mest sårbare ovenfor plantevernmidler. De finnes gjerne allerede på våren og forsommeren. Vintersprøyting med svovel kan være effektivt i enkelte tilfeller. I vekstperioden kan man bruke gjentatte behandlinger med pyretroider (Fastac 50 eller Sumirody 10 FW) eller med et systemisk fosformiddel (Perfekthion 500 S). Biller (Coleoptera) Voksne biller har to par vinger, hvor forvingene ofte er harde og fortykket, mens bakvingene er gjennomsiktige og brukes til flyving. Larvene har vanligvis tre par brystføtter, men ingen føtter på bakkroppen (Hofsvang 2004). Larver og voksne biller i familiene snutebiller, barkbiller og trebukker kan gjøre stor skade på ulike plantedeler på bartrær i grøntanlegg. Blant snutebiller er det enkelte arter, som angriper røttene på bartrær. Larver av løvsnutebille (Phyllobius sp.) og rotsnutebille (bl.a. knoppsnutebille Otiorhynchus singularis og veksthussnutebille O. sulcatus) spiser på barken på røtter og rothals, noe som kan gi svekket vekst og døde greinpartier. Voksne gransnutebiller (Hylobius abietis) gnager på rothals og på stammen av unge furu- og grantrær. Ved sterke angrep kan trærne dø. Larvene lever på røttene av ferske bartrestubber. Voksne snutebiller kan også gi gnagskade på nåler og skudd. Larver av barkbiller, f.eks granbarkbille (Ips typographus), forårsaker næringsgnag i barken og veden, og kan ringbarke stammen på unge grantrær. Billene overfører blåvedsopp som vokser inn i veden og stopper vanntransporten slik at trærne dør. Trebukker f.eks furubukk (Monochamus sutor) gnager hull og ganger i barken og veden på gran og furu. De kan overføre furuvednematoder, som under spesielle forhold kan drepe furu (Christiansen & Krokene 2004). Det finnes forskjellige strategier for å bekjempe ulike billearter, avhengig av deres levevis og livssyklus. Larver og voksne biller kan plukkes, evt. ristes av trærne for hånd (legg presenning eller lignende under plantene). Noen biller er nattaktive, så de kan være vanskelige å finne og bekjempe på dagtid, fordi de gjemmer seg i jorda, evt. i trærne. Det finnes ikke kjemiske midler med god virkning mot biller. Ettersom fosformidlene utgår, så er kun pyretroider (f.eks Karate 2,5 WG og Sumi-Alpha) tillatt. Disse midlene virker best mot voksne biller, og behandlingen må gjentas flere ganger i løpet av sesongen for å få god effekt. Bruk av insektsfeller kan ofte være vanskelig å gjennomføre i et grøntanlegg med offentlig ferdsel. Feller som er tilsatt alkohol, insektferomoner eller naturlige duftstoffer fra trærne kan brukes for å fange

6 90 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) f.eks barkbiller og gransnutebiller. Man kan også bruke limringer rundt stammen for å hindre at biller (f.eks voksne knoppsnutebiller) kryper opp fra jorda og spiser på bark og knopper. Mot furubukk er fjerning av angrepne trær før furubukken flyr på våren/ forsommeren det beste og mest effektive mottiltak. Biller som gjør skade på røtter (f.eks larver av rotsnutebiller) kan bekjempes med nyttenematoder (Heterorhabiditis megidis og Steinernema kraussei) som vannes eller sprøytes ut på jorda. Barveps (Diprionidae) Voksne barveps har to par vinger på en kompakt, ofte mørkfarget kropp. Larvene har tre par brystføtter og 6-8 par vorteføtter på bakkroppen. Av barveps er det hovedsakelig vanlig furubarveps (Diprion pini) og rød furubarveps (Neodiprion sertifer) som er problematiske. De kan opptre i stort antall på furu, hvor de gnager av nålene, men ikke helt ned til vekstpunktet (Pettersson & Åkesson 1998, Hofsvang et al. 2004). Angrep av barveps kan forebygges ved at baret dekkes med agryl når vepsene svermer, slik at de hindres i å legge egg. Anleggsjorda kan også dekkes med tett agrylduk eller lignende, dermed vil ikke barvepsene som klekker kunne fly opp i baret. En limring rundt stammen vil også hindre larvene i å krype ned og forpuppe seg i jorda. Nåler og skudd infisert med barvepslarver bør fjernes og destrueres. Frittlevende larver kan også plukkes, ristes eller spyles av trærne med vann (legg f.eks en presenning under trærne, slik at larvene kan samles opp og drepes). Det er også mulig å sprøyte med pyretroider (Karate 2,5 WG) eller Sumi-Alpha straks angrep oppstår. Sommerfugler (Lepidoptera) Voksne sommerfugler har to par vinger dekket av skjell, som ofte er fargerike. Larvene har tre par brystføtter og opp til 5 par vorteføtter på bakkroppen. Det finnes mange ulike sommerfuglarter, men det er bare noen få arter som opptrer som skadedyr på bartrær. Viklere, f.eks larver av rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana) forårsaker døde eller bøyde toppskudd på furu, slik at veksten blir deformert (Pettersson & Åkesson 1998). Ulike arter av Epinotia. (liten granbarvikler, granknoppvikler, edelgrannålevikler, m.fl) angriper edelgran eller vanlig gran. Larvene minerer og spinner flere nåler sammen i reir, slik at nålene blir brune og visner. Angrep av møll, f.eks. gul og brun grantoppmøll (Argyresthia bergiella og A. glabratella) kan oppstå på grantrearter. Larvene gnager seg inn i henholdsvis knopper og skudd og minerer i disse til de blir helt uthult. Av målere som angriper bartrær, så er furumåler (Bupalus piniaria) mest aktuell. Angrepet begynner i toppen av trærne, hvor larvene spiser furunålene (Christiansen & Krokene 2004, Perny et al. 2002).

7 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) 91 Sommerfugllarver kan bekjempes med pyretroider og enkelte fosformidler, men kjemisk bekjempelse er vanskelig og sjelden aktuelt, pga sommerfuglenes levevis. Det er best å sprøyte mot nyklekte larver på forsommeren eller et par uker etter begynnende sverming. Eventuell behandling bør gjentas med ca. 10 dagers mellomrom etter behov. Per i dag finnes det ingen preparater med nytteorganismer som er godkjent i Norge mot sommerfugler. Det må derfor brukes andre tiltak. Unngå f.eks lyskilder rundt trærne på kvelden/ natten, fordi dette øker angrepsfaren, ettersom nattaktive sommerfugler tiltrekkes av lys. Trærne kan dekkes med fiberduk, for å unngå at sommerfugler legger egg på trærne. Ved eventuelle angrep kan man spyle larvene av trærne med f.eks vann eller man kan plukke larver for hånd, og fjerne angrepne skudd og greiner. For øvrig bør trærne overvåkes ofte og grundig, slik at eventuelle angrep kan kontrolleres tidlig. Generelle tiltak Krev friskt plantemateriale og velg bartrær som er sterke mot skadegjørere. Unngå ensidig beplantning av bartrær av samme art eller sort, slik at risiko for angrep og eventuelle skader begrenses. Sørg også for godt ugrasrenhold og vekstmedium som gir god vann og næringstilgang. Trærne bør undersøkes ofte og regelmessig. Send prøver til fagfolk ved tvil om skadegjører. Skadedyr (voksne og larver) kan plukkes, børstes, spyles eller skrapes vekk for hånd. Legg presenning på jorda og rist trærne slik at skadedyr faller ned og kan drepes. Unngå spredning av skadedyr ved ferdsel og håndtering av plantene. Angrepne plantedeler evt. hele trær bør fjernes og destrueres. Lysfeller og feromonfeller kan også brukes, mens limringer rundt stammen hindrer passering av krypende skadedyr fra jorda. Begrens bruken av plantevernmidler som er skadelige for nytteorganismer. Sprøyt angrepne trær framfor hele anlegget og sprøyt på riktig tidspunkt og med riktig middel i.f.t angrepsnivå og skadedyrart. Ved funn av karanteneskadegjørere, har man meldeplikt til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunen. Referanser Austerå, Ø Luseskader på juletre og pyntegrøntplantinger. Norsk Pyntegrønt (1):4-5,8-9. Christiansen, E. & Krokene, P Skadeinsekter i skogen. Norsk institutt for skogforskning, Ås. Fjelddalen, J Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt nr s. Harding, S. & Ravn, H.P Nåletræspindmide Oligonychus ununguis Jac. Videnblade Pyntegrønt Forskningssenteret for Skov & Landskap. Danmark. 2 s. Hofsvang, T., Heggen, H. & Fløistad, I.S Plantevern i grøntanlegg - Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget. 142 s.

8 92 A. Sundbye / Grønn kunnskap 9 (2) Perny, B., Chech, Th., Donaubauer, E. & Tomiczek, Ch Krankenheit und Schädlinge in Christbaumkulturen. Bundesamt und Forschungszentrum für Wald. 194 s. Pundsnes, T Vanlig edelgranlus. Gartneryrket 5: Ravn, H.P. & Matkowski, A Bekjempelse av galmider på juletræer en orientering om foreløbige resultater. Videnblade Pyntegrønt Forskningssenteret for Skov & Landskap. Danmark. 2 s. Ravn, H.P Sibirsk ædelgranlus. Videnblade Pyntegrønt Forskningssenteret for Skov & Landskap. Danmark. 2 s. Ravn, H.P., Harding, S. & Matkowski, A Galmider på juletræer. Videnblade Pyntegrønt Forskningssenteret for Skov & Landskap. Danmark. 2 s.