Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Transkript

1 Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

2 Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga jobber kontinuerlig med dette Fra dyrkerhold stort behov for kunnskap om optimalisering av sprøyting: Maks biologisk effekt med minst mulig væskeforbruk

3 Forsøk 2006

4 3 stk dyser

5

6 Utfordringer i sprøytingen Hvilket sprøyteutstyr er best egnet? Hvilken innstilling på utstyret og når? Brukes samme innstilling hele sesongen? Hvor mye væske må til? Hvordan kontrollere sprøyteresultatet? Hva er optimalt tidspunkt for sprøyting?

7 Hva skal sprøytes? Bladareal? Bredde på rad? Høyde? Hva sprøyter vi mot? Sjukdom eller skadedyr? Hvor på planta skal sprøytevæska? Hvilken dråpestørrelse er optimal?

8 Hvor mange dyser pr. rad? Hvilken dysetype?

9 Er det for mye vekst til at effektiv sprøyting kan gjennomføres?

10 Tyske og sveitsiske forsøk i jordbær Funn i Sveits: Bedre dekning med 60 l/daa ved 5 dyser enn med 110 l/daa. 4 bar bedre enn 6,5 bar Tyskland: 50 l/daa optimalt. Store dyser 05 og dyser pr. rad og 3-7 bar. Hastighet på 5-6,5 km/t. Tyske plantebestand begrenset i omfang Normalt ikke mer enn 2 års om løp

11 Northrhein Westfalen oktober 2014

12 Sprøyteteknikk i jordbær i Norge Mye aktivitet i 2014: 2 dagers kurs for rådgivere i frukt/bær i mai Et omfattende testprogram utført i 2014 I hovedsak utført av NLR Viken og Agder Bred utprøving av ulike innstillinger i ulike typer sprøyteutstyr hos flere dyrkere Støttet av prosjektmidler over jordbruksavtalen gjennom NLR sentralt (Grønn vekst) Søker om mer midler for 2015 Også bred demo-kjøring flere steder i landet

13 Sprøyteteknikk i jordbær Utarbeidet ny versjon av sprøyteanbefalingstabell av Jan K. Henriksen i 2014 Mål videre: Jordbærdyrkerne må motiveres til selv å utøve et mer aktivt innstillingsarbeid Mål videre: Følge opp optimal sprøyteutstyr innstilling med biologiske forsøk Er sprøytedekningen god nok i bunnen av de åpne blomstene? Dekkes hele blomsterbunnen eller kun deler av den?

14 UV-lampe et viktig verktøy for vurdering av sprøyteresultatet

15 Sprøyteteknikk/sprøytekvalitet mot sopp og skadedyr i jordbær 2014 Hvilken sprøytedekning trenger vi? Sopp 6,5-7?, Midd > 7,5? Sprøyteteknikk jordbær JKH

16

17 Sprøytedekning på stengel og blomster i ytre jordbærbestand ved ulike dyser, trykk og kjørefart. Aanon+Lars Johan Midstue 1,5 sikksakrad på plast. 34bn 68bo 29h = cm2 Soppsprøyting Mest økonomisk: (som rådg.skjema nå) Gul, 4 km, 8.5 bar = 101 Liter/1000 m rad

18 Sprøytedekning på undersida av ytre blad av jordbærbestand ved ulike dyser, trykk og kjørefart. Midstue 1,5 sikksakrad på plast. Spinnmidd Mest økonomisk: (som rådg.skjema nå) Gul, 4 km, 8 bar = 98 Liter/1000 m rad

19 Sprøytedekning på kant/side av småblad inni jordbærbestandet ved ulike dyser, trykk og kjørefart. Moe 2X enkeltrad på mattekultur. Jordbærmidd Mest økonomisk: (som rådg.skjema nå) Lilla 3 km, 8 bar = 164 Liter/1000 m rad

20 Praktiske sprøyteråd mot sopp + skadedyr i jordbær Dyser: Flatdyse Normal, Lowdrift (LD) / Driftguard (DG) Dobbel flatdyse?? Bør testes nærmere. Turbodrop og Injet: + 2,5 bar mot sopp. Ikke god nok mot midd Optimalt med ytelse 0,49 0,82 liter/minutt ved 2,0 bar: 015 grønn i små bestand. For liten? Sprøytedekning + væske ut oppnås som Gul 02 men da ved 1 km/t lavere kjørefart. 02 gul er optimal mot sopp og spinnmidd: Dårligere inntrenging/avsetning innerst i store bestand Kan kompenseres noe med høgere trykk 9 bar / lavere fart 025 Lilla allrounddyse tidlig og seint (03 blå for store til sopp, Ok mot jordbærmidd?) Sprøyteteknikk jordbær JKH

21 Praktiske sprøyteråd mot sopp + skadedyr i jordbær Dysevinkel: 80 eller 110 grader lite forskjell på de: Økt vinkel gir mindre dråper = mindre dråpehastighet, dårligere inntrenging og større avdrift. Liten betydning på lilla og blå, trolig større betydning små dyser. For liten dysevinkel og få dyser gir blindsoner Dyseavstand cm til bestand. For stor dyseavstand senker dekningsgraden ca 1 enhet. Særs viktig ved jordbærmiddsprøyting pga inntrengingsevne Kjørefart: Optimalt: 3 4,5 km/t. Minst fart = små dyser, stor bestand, midd Max 4 km/t Grønn og Gul, Max 4,5 km/t Lilla og Blå For fort gir «helligdager» - blader rekker ikke «vibrere» nok Unødig lav fart gir mye væskeforbruk og «Renning og dammer» Sprøyteteknikk jordbær JKH

22 Praktiske sprøyteråd mot sopp + skadedyr i jordbær Trykk 4 7 bar i små bestand 7 9 bar i full bestand sikrer at blader vibrerer: For lave trykk gir for dårlig inntrenging og for lite «tilbakeslag» For høge trykk gir forklistring av blad mot andre = «helligdager» Blå 03 = max 8 bar, Lilla 025 = max 8,5 bar, Gul 02 = max 9 bar, Grønn 015 = max 10 bar? Kombinasjon kjørefart og trykk: For fort og for lavt trykk gir «Helligdager» For seint og for høgt trykk gir «Helligdager», renn og dammer» Med større dyse = kan kjøre 0,5 1 km/time fortere = likt resultat. = litt mindre trykk = likt resultat Sprøyteteknikk jordbær JKH

23 Sprøyteanbefalinger jordbær Tidspunkt/ Sprøyting Plante- Radbredde Dyse- Trykk Væske liter/ Optimalt Utviklings- mot høgde cm gj.snitt tall pr bar 1000 m rad dysevalg stadium cm topp og rad Åpen - Tett Åpen - Tett bunn av rad bestand bestand Planteår + Sopp og < 20 < Gul tidlig vår skadedyr Gul - Lilla Bærår Sopp og Gul - Lilla fra før skadedyr Gul - Lilla blomstring Lilla til høsting Gul - Lilla Lilla Lilla - Blå > Gul - Lilla Lilla - Blå Blå Bærår Sopp Alle Lilla - Blå Etter Midd** Lilla - Blå

24