Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Transkript

1 611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise, 2) Planteforsk Plantevernet Sammendrag I et 4-årig prosjekt ( Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland ) har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registret noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær med henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1), sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004, ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen. Innledning Jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) forårsaker skade både på bær og bladverk hos jordbær. Soppen vokser utenpå blad, stilker, blomster og bær som et løst, tynt belegg av sopphyfer. Spesielle hyfer (haustorier) trenger inn i plantecellene og suger næring. Bladene angripes særlig på undersiden og

2 612 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap 9 (2) bøyer eller ruller seg etter hvert oppover langs bladkanten. Den oppbøyde bladundersiden blir farget mer eller mindre rød eller fiolett. Konidiedannelsen er ofte meget sparsom, og det er ikke alltid så lett å finne mjøldoggbelegget. Angrepne bær kan bli helt hvite av mjøldoggbelegget. De blir tørre og blanke, og nøttefruktene blir spesielt tydelige. Planter som er kraftig angrepet av mjøldogg, får redusert fotosyntese og vekstkraft. Soppen gjør størst skade på tørr, varm jord. Konidiene spres med vinden over store avstander (i tørt, varmt vær om dagen) og infiserer lettest plantene ved høg luftfuktighet (om kvelden og natta). De spirer og infiserer ikke i fritt vann. Soppen overvintrer som mycel på blad eller nede i kronene. Jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) kan gi betydelig skade på jordbær. Soppen kan angripe de fleste overjordiske plantedelene, men angrep på blad er det mest vanlige og mest synlige. De små flekkene på bladenes overside er i begynnelsen mørkt rødbrune og blir etter hvert grå til hvite i midten. Flekkene får etter hvert det typiske øyeaktige utseendet, med en rødbrun ring rundt et hvitt sentrum. Ved sterke angrep flyter flekkene sammen, og bladene kan visne og dø. Ved angrep på bær dannes små, svarte, innsunkne flekker rundt nøttefruktene. Kraftige bladangrep kan redusere vekst og avling hos jordbær betydelig. Soppen er en sekksporesopp med runde, svarte sporehus (pseudothecier). Sporehusa dannes mest på undersiden på overvintra blad, men de er neppe vanlig forekommende. Konidiestadiet er det viktigste for spredning av soppen. Konidiene dannes i bladflekker på begge sider av bladene, i flekker på blad- og blomsterstilker og på frukter. Konidiene spres for det meste med regn og vannsprut. Smitten overlever vinteren som mycel i bladflekker på grønne blad eller som sklerotier (små, svarte klumper av tjukkvegga soppmycel) i døde blad. Soppen trives best i fuktig vær og på lune steder som tørker seint opp. Halvgamle eller unge blad angripes lettest. Soppen utvikler seg derfor raskest når det er kraftig bladvekst om våren og tidlig på høsten. Friske planter og kulturtiltak som fremmer rask opptørking vil begrense soppen. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg og øyeflekk (Calpouzos et al. 1959, Rasmussen et al. 1991, Horst et al. 1992, Northover & Schneider 1993, Stensvand & Langnes 1995). De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (natriumhydrogenkarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som er tillatt brukt i økologisk dyrking.

3 613 Materiale og metoder Alternative midler mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk ble prøvd ut i et felt ved Planteforsk Kise i 2001 til Et jordbærfelt med sorten Korona ble etablert i august Det ble plantet på modifisert enkeltrad på driller dekket med svart plast. Avstanden mellom drilltoppene var 150 cm, og avstanden mellom plantene i raden var 25 cm. Annenhver plante ble dratt ut 20 cm i raden. Dette plantesystemet gir en plantetetthet på 2500 planter per dekar. Det ble brukt forsøksruter med 20 planter per behandling, og fire gjentak. Behandlinger i feltet er vist i Tabell 1. Ved sprøyting ble det brukt en forsøksprøyte med høgt trykk (5-6 bar), og det ble sprøytet til avrenning. 150 liter væskemengde ble brukt per 1000 m rad. Det ble sprøytet èn gang før blomstring, tre ganger i tida fra de første blomstene åpnet seg og fram til høsting og èn ganger etter avhøsting. I feltet ble det registrert vekt og antall friske bær, vekt og antall bær infisert av gråskimmel, mjøldogg og jordbærøyeflekk og mengde knartbær. I 2002, 2003 og 2004, ble angrep av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk på blad bedømt etter en skala fra henholdsvis 1 til 5 for mjøldogg, og 1 til 6 for jordbærøyeflekk. Tabell 1. Alternative midler brukt mot mjøldogg i frilandsjordbær i fire sesonger ( ) Forsøksledd Handelspreparat Virksomt stoff Handelsprep. i handelsprep. pr. 100 liter Kontroll Svovel Thiovit 800 g/kg 700 g Rapsolje Rapsolje, Askim Frukt 1000 ml og Bærpresseri?? Grønnsåpe Krystal?? 2000 ml Natriumhydrogenkarbonat + rapsolje Bakepulver + Rapsolje, 500 g ml Askim Frukt og Bærpr g/kg +?? Natriumhydrogenkarbonat + grønnsåpe Bakepulver+ Krystal 1000 g/kg +?? 500 g ml Resultater Avling friske og råtne bær Tabell 2 viser avlingsresultater i fire år. I 2001 og 2002, ga ruter behandlet med grønnsåpe signifikant større totalavling friske bær enn henholdsvis kontrolleddet og ruter behandlet med rapsolje og svovel. Dette kan skyldes at rapsoljen har ført til dårlig pollinering pga. ødelagt pollen og/eller at pollinatorene har unngått disse rutene, og/eller at plantene har vært mer utsatt for angrep av trips (data ikke vist). I 2003 ga ruter behandlet med svovel signifi-

4 614 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap 9 (2) kant større avling enn kontrolleddet. I 2004 var det ingen forskjeller i avling mellom behandlingene. I 2001 ga ruter behandlet med rapsolje mer råtne bær enn de andre behandlingene, inklusive kontrolleddet (Tabell 2). I 2002 var det mest råtne bær i kontrolleddet og i ruter behandlet med svovel og olje, mens i 2003 var det ingen forskjell mellom behandlingene. I 2004 var det signifikant mer råtne bær i forsøksruter behandlet med svovel sammenlignet med ruter behandlet med rapsolje. Tabell 2. Avling friske bær (kg/daa) og råtne bær (%) etter behandling med alternative soppmidler i jordbær i fire år Behandling Avling friske bær Kontroll 614 bc a 828 b 1255 a Svovel 641abc 880 b 1095 a 1287 a Olje 532 c 1069 ab 862 ab 1421 a Såpe 862 a 1141 a 979 ab 1404 a NaHCO3 + olje 661 abc 1008 ab 976 ab 1323 a NaHCO3 + såpe 765 ab 1088 ab 1041 ab 1534 a Råtne bær Kontroll 38 b 38 ab 37 a 34 ab Svovel 33 b 44 a 26 a 35 a Olje 59 a 40 ab 28 a 22 b Såpe 25 b 35 bc 31 a 30 ab NaHCO3 + olje 35 b 29 c 32 a 30 ab NaHCO3 + såpe 35 b 28 c 29 a 25 ab 1 Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p < 0,05) Jordbærmjøldogg Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på bær i 2001 og 2002, eller på blad i I 2002 ble det registrert mindre angrep av jordbærmjøldogg på planter behandlet med svovel (Tabell 3), mens i 2003 var det signifikant mindre angrep på planter behandlet med svovel og bakepulver med rapsolje. I 2004 ga behandling med svovel, bakepulver med olje og bakepulver med såpe størst reduksjon i angrep av jordbærmjøldogg, men også olje alene reduserte angrepet sammenlignet med kontrolleddet (Tabell 3).

5 615 Tabell 3. Angrep av jordbærmjøldogg på bladverket (poeng 1-5: der 1 er ingen, og 5 er alvorlig angrep) etter behandling med alternative midler i fire år. Tallene er middel av to registreringer Behandling Kontroll 1,2 a 1 2,1 ab 2,6 a Svovel 1,1 b 1,3 c 1,7 d Olje 1,3 a 2,0 ab 2,1 bc Såpe 1,2ab 2,2 a 2,4 ab NaHCO3 + olje 1,2 a 1,3 c 1,9 cd NaHCO3 + såpe 1,2 a 1,5 bc 1,8 cd 1 Ulike bokstaver a til d i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p < 0,05) I 2003 og 2004 ble det redusert angrep av mjøldogg på bær i ruter behandlet med alternative midler (Tabell 4). Det var bare signifikante forskjeller mellom behandling med svovel og bakepulver med rapsolje og den usprøyta kontrollen i 2003, og svovel og bakepulver med såpe i Tabell 4. Mjøldoggangrep (%) på bær i to år etter behandling med alternative midler Behandling Kontroll 23 a 1 18 a Svovel 4 b 3 b Olje 11 ab 7 ab Såpe 14 ab 10 ab NaHCO3 + olje 5 b 7 ab NaHCO3 + såpe 10 ab 5 b 1Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p < 0,05) Jordbærøyeflekk Tabell 5 viser angrep av jordbærøyeflekk på blad i tre år. I 2002 var det ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. I 2003 hadde planter på ruter behandlet med svovel, rapsolje og bakepulver med rapsolje signifikant mindre infeksjon av jordbærøyeflekk enn kontrolleddet og ruter behandlet med såpe. I 2004 ga behandling med svovel redusert angrep av jordbærøyeflekk sammenlignet med kontrolleddet (Tabell 5).

6 616 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 5. Angrep (%) av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på blad i tre år etter behandling med alternative midler. Tallene er middel av to registreringer Behandling Kontroll 2,3 a1 3,0 a 3,9 ab Svovel 0,8 a 0,4 c 1,3 c Olje 1,3 a 1,6 bc 2,5 abc Såpe 2,1 a 2,0 ab 3,9 ab NaHCO3 + olje 1,7 a 1,6 bc 1,9 bc NaHCO3 + såpe 1,8 a 2,9 a 4,2 a 1Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p < 0,05) I 2004 ble det registrert jordbærøyeflekk på bær (Tabell 6). Behandling med alternative midler reduserte angrepet av jordbærøyeflekk sammenlignet med kontrolleddet, men dette var ikke signifikant. Tabell 6. Jordbærøyeflekk (%) på bær i 2004 etter behandling med alternative midler Behandling 2004 Kontroll Svovel Olje Såpe NaHCO3 + olje NaHCO3 + såpe 2,3 a 1,3 a 1,1 a 2,1 a 0,9 a 1,7 a 1Ulike bokstaver i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p < 0,05)

7 617 Konklusjon Svovel har redusert infeksjon av jordbærmjøldogg på blad og bær i alle år, mens bakepulver med rapsolje også ga signifikant reduksjon i infeksjonen på jordbærblad sammenlignet med kontrollen i to år. I det siste forsøksåret ga også bakepulver med grønnsåpe redusert infeksjon på både blad og bær. Svovel ga redusert infeksjon av jordbærøyeflekk på blad i alle år, mens i ett år ga også olje og bakepulver med olje signifikant reduksjon i infeksjon sammenlignet med kontrollen. Tidligere forsøk (Rasmussen et al., 1991; Northover & Schneider, 1993; Hummer & Picton, 2001; Mmbaga & Sheng, 2002) har vist god kontroll av mjøldogg ved bruk av olje. Horst et al. (1992) hadde god effekt av å blande olje med bakepulver. Trolig øker effekten ved å tilsette et spredemiddel, og spredemiddelet vil i seg selv ha virkning. Dette viser at svovel og bakepulver med olje eller grønnsåpe har brukbar virkning, og kan være aktuelle alternative midler mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk i frilandsjordbær. Referanser Calpouzos, L., Theis, T., Rivera, C.M. & Colberg, C Studies on the action of oil in the control of Mycosphaerella musicola on banana leaves. Phytopathology 49: Horst, R.K., Kawamoto, S.O. & Porter, L.L Effect of sodium bicarbonate and oils on the control of powdery mildew and black spot of roses. Plant Disease 76: Hummer, K.E. & Picton, D.D Oil application reduces powdery mildew severity in black and red currants. Horttechnology 11: Mmbaga, M.T. & Sheng, H.Y Evaluation of biorational products for powdery mildew management in Cornus florida. J. Env. Hort. 20: Northover, J. & Schneider, K.E Activity of plant oils on diseases caused by Podosphaera leucotricha, Venturia inaequalis, and Albugo occidentalis. Plant Disease 77: Rasmussen, A.N., Parikka, P., Qvarnstrõm, K. & Semb, L Common biological evaluation of pecticides in glasshouse in the Nordic countries: Practical use of proposed guideline for powdery mildew in ornamental plants (Begonia). Växtskyddsnotiser 55 (1): Stensvand, A. & Langnes, R Soppmiddel i veksthusjordbær. Rapport frå forsøk til prosjektet Programmert helårsproduksjon av jordbær. 19 s.