Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P

Transkript

1 Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Lars-Arne Høgetveit, biologi v/eva C. Gihle (NLR Innlandet) og biologi v/hilde Olsen (NLR Øst) Norsk Landbruksrådgiving Viken

2 Håret engtege (Lygus rugulipennis) Overvintrer som voksen i strøsjiktet i kratt og skogholt Blir aktiv når temperaturen i strøet blir 10 C, flyr inn i åkeren når lufttemperaturen blir 15 C Bare den voksne gjør skade i kålrot Potet den viktigste oppformeringsplanten

3 Skader: Håret engtege - Næringsstikk i vekstpunktet fra oppspiring til 2-4 varige blad - Deformerte/ødelagte vekstpunkt - Skade gir flere bladfester

4 Håret engtege Håret engtege (5 mm) Foto: E. C. Gihle Foto: E. C. Gihle Foto: G. Taksdal, Planteforsk

5 Tiltak mot Tege Vær påpasselig når første aktivitet oppdages. Vær også obs ved planta kålrot, der tiltak allerede på oppalsplassen ute evt. under herdig må vurderes. Det er varsler/modell om førstefunn i Vips. Feltplassering, tidlig såing har relevans. Kollisjonsfeller i felt. (2 liters isboks med såpevann og nedsatt ett kryss med transparent plexiglass (ca 35 cm høye plater). Settes på bakkenivå i kantsonen.) Karate 5 CS og Decis Mega EW 50 er aktuelle midler. Utfordringen er at svermetida kan vare i flere uker ved temp. svingninger +/- 15 ºC. Begrensninger på antall behandlinger kjemisk. Insektnett virker bra dvs 0,8x1,3 cm, 65 g/m 2 + ulike fiberduker. Nyttedyr: Se link under «Tiltak mot Nepejordloppe».

6 Nepejordlopper - Svart med gule striper/helsvart. Hoppebein. - Ulike arter med størrelse 1,8 mm 3,0 mm - Overvintrer under visne plantedeler, samt i sprekker i jorda - Aktive i varmt og tørt vær - Larvene ernærer seg av røtter uten å gjøre noen særlig registrerbar skade

7 Nepejordlopper Voksne, gnager små hull i blad Kan angripe før spirene synes! Små spirende planter utsatt for visning Foto: G. Taksdal, Planteforsk Foto: E. C. Gihle Foto: E. C. Gihle Foto: E. C. Gihle

8 Tiltak mot Jordloppe Tiltak er aktuelt FØR oppspiring. Gnager på spiren og gir da sterkt redusert oppspiring! Også videre tiltak periodevis i kulturtida om udekket. Kan gå gjennom nett. Planter i tidlig stadium - vær påpasselig med tiltak når en ser aktivitet. Varsler om førstefunn i Vips. Karate 5 CS og Decis Mega EW 50 er aktuelle midler. Før oppspiring, ved jordlopper: Prøv og øke væskemengden til ca l/daa slik at midlet har mulighet til å trenge litt ned i jorda. Vil ofte også være noe sprekkdanning i jordskorpa. Utover i kulturtida med vanlig væskemengde. Kantvegetasjon som trigger nyttedyr vil hjelpe på bekjempingen. Kortvinger og løpebiller spiser mange typer insekter. De har ett visst krav til vegetasjon.

9 Fotos: Hilde Olsen, NLR Øst Kålflue Overvintrer som puppe i jorden (Obs vekstskifte!) Flyr inn (og ut) av åkeren fra kantvegetasjon fra våren og legger egg inntil rothalsen. Tidlig ettermiddag ved sol/varme gir størst innflyvning fra nektar-kantvegetasjon. Hvite, avlange egg, ca 1 mm.

10 Kålflue Gulhvite fotløse larver, opp til 10 mm lange. Larver gnager på røttene og kan ødelegge matnyttig del i kålrot Fotos: Hilde Marie Saastad, NLR Øst

11 Tiltak mot Kålflue Tidligproduksjon: plast + fiberduk 1 beh. Conserve el. aldri Conserve. Planta: Væskebehandling med Conserve i pluggen under oppal, er aktuelt. Nett vs Conserve i kulturtida der bør en velge nett. Dekke med nett (0.8x1.3 mm) er et sikkert tiltak mot kålflue. Legg på tidlig nok - ligge på lenge 1 kålfluelarve kan ødelegge 1 kålrot. Ikke sjelden strekker dekketida med nett, for sein kålrot, seg til 1. sept.+ - avhengig av hva sandfeller viser av eggfangster. (Utviklingen av fin farge og redusert grønske kan være koblet til for lang dekketid.) Vips varslene kan gi god informasjon gjennom HELE sesongen. Erfaringer med Fence gjerde, kommer andre tilbake til. Når på døgnet er det forsvarlig å avdekke en kålrotkultur, nevnes senere. Løpebiller og kortvinger spiser kålflue egg.

12 Kålmøll Kan forflytte seg over lange avstander og i stort antall Kort generasjonstid og høy reproduktivitet Har utviklet resistens mot flere kjemiske (og noen biologiske) bekjempingsmidler. Foto: Hilde Olsen, NLR Øst

13 Kålmøll Lysegrønne/grønngule, sigarformede larver (< 12 mm) Første larvestadium minerer inni bladene, større larver lager vindusgnag fra undersiden av bladene. Fotos: Hilde Olsen, NLR Øst

14 Kålmøll Forpupping på undersiden av blad, evt på jorda Puppen er om lag 7 mm lang og grønn, gul, brunaktig, innspunnet i et tynt silkenett Fotos: Hilde Olsen, NLR Øst

15 Tiltak mot Kålmøll Se i felt etter larver, er viktigste første-innsats for å ha en viss kontroll. Kontakt rådgiver/se info fra NLR, og følg gjerne med på Vips mht førstefunn. Kålrota tåler mye angrep siden larvene «ikke» gnager på det salgbare produktet, vanligvis et bladproblem. Om kjemi: Bruk Conserve (ikke pyretroider første gang pga resistensfare) når larver har begynt å klekke. Klekker ca 1 uke etter innflyvning, oppstart innsverming viktig info. Din lokale rådgivingsenhet har spisset info om mest effektive blandinger mht kjemiske tiltak når store angrep pågår over et langt tids-intervall. Vanlig praksis er insektnett og kålmøllen er ikke største problemet i kålrot. Helt ny fiberduk (+ helt tett langs kanten) skal visstnok hindre egglegging gjennom duken.

16 Kort nevnt: Bladlus 2017, varmt-tørt juni/juli. Fotos: Hilde Olsen, NLR Øst

17 Temperaturer under dekke Generelt tenker vi ved valg av dekke: Høyest mulig luftgjennomstrømning (lav nok RH % pga transpirasjon, fysiologi), lavest mulig temperatur-økning, beskytte mot insekter, nok lysinnstråling og god stabilitet av dekkematerialet (vind). Vi har feltobservasjoner fra flere kulturer mht temperatur under ulikt dekkemateriale inkl. fra egne kålrotfelt. Kort: Sterk sol/skarp jord/vindstille kan gi like høye temperaturer under nett som under fiberduk. I Vestfold (gulrot) er det målt opp til 65 ºC under nett (0,8x1,3 cm) rundt kl 14:00. (Gulrota ble innsnevret i rothalsen i jordoverflata og tippet over + lilla farge som gav plantedød senere.)

18 Temperaturer under dekke Lavere temperaturer gir bedre smak på kålrota. Det kan gi en smaksgradient fra nord mot sør i varme år. Det er lite kålrotproduksjon i mellomeuropa men mht det som er av produksjon er Norge normalt produksjonsmessig kjøligere enn Europa (Nibio/ Nibio/2016) Men vi skal relativt høyt i temperatur før f.eks. utslag på søtsmak slår inn, rundt opp mot 21 ºC og da sett i forhold til rundt 10 ºC. Mellomsjiktet på temperatur gir mindre utslag men her er det mange parametre utover søtsmaken. MEN legg merke til snittemperaturen neste side for ulike dekkematerialer vs temp. (Vekststans mht RH%/vanning/tørke) må vi være årvåkne på, artikkel NLR Viken/2016.)

19 Relativt høye temperaturer i perioden. Kilde figur over og neste figur: GA-FA Rapport 2007 / Effekt av ulikt dekkemateriale på temperatur og kvalitet i kålrot, blomkål og gulrot. Relativt høye temp. for fiberduk/agrocover. Smak?

20 Vil slike makstemp. gi smaksutslag?

21

22 Konklusjon i 2007: Udekket areal ga klart den største og fineste kålrota Kålrota dekket med agrylduk var minst. Det var også en del lange halser ved bladfestene på disse røttene. Kvaliteten og avlinga under Agrocover og Wondermesh var tilfredsstillende.

23 Avtak av dekke når på døgnet mht innsverming av kålflue? Utfordringer er ugraskamp eller overgjødsling under pågående sverming av kålflue. Overgjødsling kan ofte gjennomføres på dekke, men under visse betingelser og type gjødsel. Må dekke av bør vi ta hensyn til følgende vist med: - skisse fra Toten/Vestoppland - skisse fra Jæren - skisse fra Østfold

24 Udekket Søylene tyder på et betydelig angrep?

25 Søylene tyder på et middels+ angrep? Ant. + Gusathion

26 Søylene tyder på et begrenset angrep? Konklusjon fra 3 ulike regioner: Avtak kl 8-12 gir mest salgbar avling. For å sikre seg mere, vil nok kl 6-10 redusere innsvermingen, pga vi ser skade ved kl Tidlig ettermiddag ved sol/varme gir størst innflyvning fra nektar-kantvegetasjon.