Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler?
|
|
- Alfhild Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 242 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Skadedyr i kålvekster hva gjør vi uten fosformidler? Richard Meadow / richard.meadow@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon mht. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse. Innledning At fosformidlene står for fall har vi visst lenge, men nå er det alvor. Midlene Birlane og Lebaycid hadde sitt siste salgsår i 2003 med siste bruksår i år, Gusathion og Basudin har siste salgsår i år med siste bruksår i Kålfluene er uten tvil de viktigste skadedyrene i kålvekster i hele landet og disse midlene har vært de eneste bekjempingsmidlene som er både tillatt og effektive. Det har vært forsket på noen nye midler og nye metoder for bekjempelse av kålfluer både i Norge og i utlandet. Den mest lovende metoden er kanskje inngjerding av kulturen med insektnett. Beising av frø med klorpyrifos har lenge vært en metode for bekjempelse av kålfluer i kålvekster, men ikke i rotvekster eller kinakål. Klorpyrifos er et fosformiddel og vil
2 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 243 sannsynligvis også forsvinne som en mulighet om kort tid. Et nytt biologisk middel, Spinosad, kan være en mulig erstatning som beisemiddel. Et annet naturlig middel, Neem-ekstrakt, er også utprøvd mot kålflue med godt resultat i laboratorieforsøk. Av andre skadedyr som vil være vanskeligere å bekjempe uten fosformidler er sommerfugler og kålgallmyggen viktigst. Uten fosformidler står vi igjen med bare pyretroider. Resistens hos kålmøll mot pyretroider er vel kjent fra utlandet. Siden de viktigste angrepene av kålmøll er i herjingsår når vi får invasjoner fra utlandet, kan vi aldri være trygge på at larvene ikke er resistente når de slår til her. I tillegg er det flere generasjoner pr. år, med kort generasjonstid, noe som kan føre til resistens hos våre egne populasjoner. Kryssresistens, dvs. resistens mot flere pyretroider samtidig, er veldig aktuelt. Av denne grunnen har vi testet ut skadedyrmidler med andre virkningsmekanismer mot sommerfugl-larver. Mot kålgallmyggen har Lebaycid og Basudin vært første valg av bekjempingsmidler. Pyretroidene kan brukes effektivt mot gallmyggen hvis de er brukt til riktig tid. Bruk av vannfeller og andre ikke-spesifikke felletyper for varsling har ikke vært vellykket, fordi kålgallmyggen er så vanskelig å skille fra andre arter som kommer inn i slike feller. Da er det virkelig et gjennombrudd at en feromonfelle er under utvikling mot dette skadedyret. Her skal vi gi en oversikt over de beste alternativene til bekjempelse med fosformidler. Kålfluene Gjerder Inngjerding av kulturen mot kålfluer har vært omtalt på Plantemøtet Østlandet tidligere (Edvardsen 2002). Metoden er basert på biologien hos eggleggingsdyktige hunner som søker etter vertsplanter å legge egg på. Fluene har tilholdssted utenfor åkeren og flyr inn i åkeren i en høyde over bakken som sjeldent er over ca. 30 cm. Hvis vi setter opp et stengsel, et gjerde av insektnett som er høyere enn dette, vil fluene lande på gjerdet og krabbe oppover. Hvis vi da lager et hinder øverst på gjerdet ved å brette nettet utover, vil fluene ikke kunne fly videre inn i åkeren. Metoden har vært prøvd ut de siste årene hos flere forsøksringer. Stort sett brukes et gjerde som er ca. 180 cm i høyden og nettingen brettes utover og ned ca. 50 cm. De mest omfattende forsøkene har vært ved Nordre Nordmøre forsøksring på Smøla. Resultater fra 2002 vises i figur 1. Også flere steder i Nord-Norge har det vært en del forsøk. Resultater fra Nord-Norge i 2002 vises i figur 2 (angrep) og figur 3 (avling). Tabell 1 viser en enkel sammenligning av kostnadene ved bruk av gjerder kontra insekticid. Dette er også hentet fra de Nord-Norske erfaringene (Johansen og Toften 2003).
3 244 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Antall egg pr. plante Utenfor gjerdet Innenfor gjerdet Dato Figur 1. Antall egg pr. plante innenfor eller utenfor gjerder i Kurvene viser gjennomsnitt for 7 gårder. Resultatene er fra Nordre Nordmøre forsøksring ved Olav Inge Edvardsen 25 Maks. antall egg pr. registrering Innenfor gjerdet Utenfor gjerdet 0 Alta Holt Berg Harstad Kvaefjord Lyngen Figur 2. Maksimum egglegging pr. plante registrert innenfor eller utenfor gjerder ved 6 lokaliteter i Nord-Norge. Resultatene er fra Johansen og Toften (2003)
4 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 245 Salgbar avling (kg/daa) Innenfor gjerdet Utenfor gjerdet Alta Holt Berg Harstad Kvaefjord Lyngen Figur 3. Salgbar kålrotavling tatt innenfor eller utenfor gjerder ved 6 lokaliteter i Nord-Norge. Resultatene er fra Johansen og Toften (2003) Tabell 1. Sammenligning av kostnadene for kålfluebekjempelse ved bruk av gjerder eller insekticid Kostnader Gjerde Insekticid 14 kr pr. løpemeter 650 kr pr. daa 30 kr pr. stolpe Kostnad pr. daa er det samme uansett 4 års gjenbruk 5 daa inngjerdet = kr pr. daa Dess større område dess mindre pr. daa Resultatene fra Smøla og Nord-Norge for inngjerding mot kålfluer har vært veldig lovende. Dette er også erfaringen fra de fleste stedene hvor denne metoden har vært prøvd ut. Unntaksvis har det vært mer angrep og flere fluer innenfor gjerdet enn forventet, men likevel mindre enn utenfor. Når dette har vært tilfellet er det ofte fordi gjerdet ikke er stramt nok, slik at det er lave steder eller at lommen øverst på gjerdet er lukket og fluene kan krabbe over. Det er også noe dårligere virkning når gjerdet er for lavt i terrenget i forhold til vegetasjonen i nærheten eller kupert terreng.
5 246 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) I Danmark er det utviklet en nettingtype til gjerder som er impregnert med skadedyrmidlet deltametrin. Tanken er at fluene vil dø av å lande og krabbe på nettingen. Storskala forsøk i Danmark og et lite forsøk på Smøla, begge i 2003, tyder på en god effekt. Det er ikke sikkert at planteverngevinsten er nok til å avveie merkostnadene, men metoden skal undersøkes nærmere i neste sesong. Firmaet jobber også med mekanisering av gjerdeleggingen. Frøbeising Som nevnt innledningsvis kan beising av frø gi tilfredsstillende bekjempelse av kålfluer i f.eks. kål, blomkål og brokkoli. Dette er fordi den plantedelen som vi høster sjelden er angrepet av kålfluer i disse kulturene. Men fordi det mest brukte beisemidlet, klorpyrifos, er et fosformiddel, har det vært prøvd å finne mulige erstatninger. Spinosad er et naturlig middel som er laget ved fermentering basert på en jordbakterie. Nederlandske forsøk har vist at spinosad kan gi tilsvarende god beskyttelse i de samme kulturene som klorpyrifos når det brukes som beisemiddel (Ester et al 2003). Tabell 2 viser virkningen av spinosad som beisemiddel mot kålfluer. Midlet synes å ha en tilfredstillende virkning mot kålfluer. Det er forventet at frø beiset med spinosad vil være tilgjengelig innen sesongen Tabell 2. Antall kålfluelarver eller -pupper pr. plante og prosent døde planter 6 uker etter planting. Plantene var enten ubehandlet, eller beiset med klorpyrifos eller spinosad (Fra Ester et al. 2003) Beisemiddel v.s. pr. Larver og pupper % døde planter frø Hvitkål Blomkål Hvitkål Blomkål Ubehandlet - 13,1 4,7 17,4 44,0 Klorpyrifos 9,6 1,6 2,9 1,1 3,3 Spinosad 24 2,7 2,1 0,3 3,6 Spinosad 48 2,0 1,1 0,0 2,5 Alternative midler Spinosad finnes også som sprøytemiddel. Produktet Conserve er et spinosadmiddel som er godkjent i Norge for bruk på prydplanter i veksthus. Andre spinosadprodukter er godkjent i utlandet for bruk på matvekster, også i økologisk dyrking. Planteforsk Plantevernet har kontaktet plantevernmiddelimportørene med ønske om å få et spinosadprodukt innmeldt til utprøving mot kålfluer i kålrot og kinakål. Så langt har det ikke lykkes å finne et produkt som importørene ønsker innmeldt. Neem er også et naturlig skadedyrmiddel. Produktene er baserte på ekstrakter (uttrekk) fra et tropisk treslag, neemtreet. To neemprodukter har vært testet mot kålflue på kålrot i laboratorieforsøk ved Planteforsk Plantevernet. Resultatene var
6 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 247 lovende, selv med svært lave konsentrasjoner av neem (figur 4). Flere forsøksringer hadde neem til utprøving mot kålfluer i 2003, med varierende resultat. Vi regner med at minst 1 neemprodukt skal innmeldes til godkjenning i Skadeklasse 1-4 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Skade (1-4) Antall pupper Antall kålfluepupper ,5 1 1,0 Ubehandla Neem-Azal 1ppm Neem-Azal 5ppm Neem-Azal 50ppm Bioneem 1ppm Bioneem 5ppm Bioneem 50ppm 0 Figur 4. Neem mot kålfluer. Kålrotplanter var smittet med kålflueegg i laboratoriet. Søylene viser skadegraden der 1 = ingen skade og 4 = fullstendig ødelagt. Trekantene viser antall levende kålfluepupper pr. plante Sommerfugler Sommerfugllarver bekjempes i dag med fosformidler eller pyretroider. Når fosformidlene blir borte vil ensidig bruk av pyretroider øke faren for resistensutvikling. Som nevnt i innledningen er dette kjent fra utlandet for kålmøll. Derfor er det viktig å ha tilgang til midler fra andre grupper. Ved Plantevernet har vi tidligere undersøkt flere formuleringer av neem mot flere sommerfuglarter. Alle de ulike formuleringene hadde en meget god effekt, både i laboratoriet og i felt. Arter som ble undersøkt var kålmøll, stor- og liten kålsommerfugl og kålfly. Steward (indoksakarb) er et middel som tilhører en ny klasse kjemiske midler. Midlet er lite toksisk for bl.a. mennesker og nyttedyr, og det har en god miljøprofil. Forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste god bekjempelse når den ble brukt mot kålfly (tabell 3).
7 248 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) Bacillus thuringiensis (Bt) er en bakterie som har vært brukt i bekjempelsen av sommerfugler i over 50 år, men har aldri vært godkjent som plantevernmiddel i Norge. Et av de eldste produktene med Bt, Dipel, har vært til prøving ved Plantevernet. Som tabell 3 viser, var virkningen mot kålfly mye dårligere enn det kjemiske midlet Steward, men likevel bedre enn kontrollen. Denne rasen av Bt er kjent for å ha en dårlig virkning mot nattfly arter. Vi skal se nærmere på effekten av Dipel mot andre sommerfuglarter, som kålmøll, men vi vil også undersøke andre Bt-produkter. Tabell 3. Forsøk med Steward og Dipel (Bacillus thuringiensis) mot kålfly Middel Larver pr. kålhode 1) 1) 2) Skadeomfang Vann + klebemiddel 20,0 a 2,7 a Dipel ES/8L 11,0 ac 2,0 ac Dipel ES/8L 6,7 bc 1,7 bc Dipel ES/8L 6,7 bc 1,7 bc Steward 30 WP 1,7 bc 1,3 bc Steward 30 WP 1,3 bc 1,3 bc Steward 30 WP 0,0 bc 1,3 bc 1) Ulike bokstaver angir statistisk signifikant forskjell mellom de ulike behandlingene og kontrollen (P < 0,05) 2) Kålhodene ble klassifisert etter en skala der 1: <5% skade; 2: >5%, 10% skade; 3: >10%, 50% skade; 4 : >50% skade Kålgallmyggen Selv med fosformidler er bekjempelsen av kålgallmyggen vanskelig. Dette er mest på grunnen av at alle de ikke-voksne stadiene lever i skjul, og de voksne er veldig små og både vanskelige å se og vanskelige å skille fra andre myggarter. Derfor er det vanskelig å vite når det er sverming og hvor stor angrepsstyrken er, slik at bekjempelsen kan foretas til riktig tid for best effekt. Uten fosformidler er det enda viktigere å treffe riktig tidspunkt, fordi pyretroider vil ha mest effekt mot voksne mygg. Etter mange års forskning har sveitsiske forskere i samarbeid med SLU på Alnarp funnet et effektivt kjønnsferomon for kålgallmyggen. Både tiltrekkingsevnen og selektivitet overfor kålgallmyggen er nå grundig undersøkt i laboratoriet og de første feltforsøkene ble kjørt i Feromonfellene skal prøves ut i Norge fra Et vellykket resultat ville kunne gi oss muligheten til å varsle om riktig behandlingstid slik at bekjempelse med pyretroider kan være vellykket.
8 R. Meadow / Grønn kunnskap 8 (2) 249 Referanser Ester, A., de Putter, H. & van Bilsen, J Filmcoating the seed of cabbage (Brassica oleracea L. convar. Capitata L.) and cauliflower (Brassica oleracea L. var. Botrytis L.) with imidacloprid and spinosad to control insect pests. Crop Protection 22(5): Johansen, T.J. & Leikny, T Nettgjerder begrenser angrep av kålfluer. Norden 2003(4):
Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007
Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
Detaljerbekjempelse av sommerfugllarver
Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
DetaljerBiologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P
Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Lars-Arne Høgetveit, biologi v/eva C. Gihle (NLR Innlandet) og biologi v/hilde Olsen (NLR Øst) Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Håret
DetaljerSkadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler
102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad
DetaljerSkadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås
Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle
DetaljerINSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.
L1008315 NORW/03T PPE 4049988 INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerNettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE
(contains pirimicarb 50%) L1008314 NORW/03T PPE 4049987 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
DetaljerBladminerfluer i vårkorn
Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.
Detaljer1 KG L NORW/12P PPE
L162791 NORW/12P PPE 356994 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names
DetaljerBedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,
Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen
DetaljerSkadeinsekter i kålvekster
Skadeinsekter i kålvekster Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, og noen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen om de ulike skadedyr og tiltak mot disse
DetaljerØko-plantevern for frukt. Kinsarvik,
Øko-plantevern for frukt Kinsarvik, 28.03.2017 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer Men også herjingsår
DetaljerL138582 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon 5 L
L138582 NORW/10L Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug og rughvete) eng, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert,
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerMakkfluer Rapport fra forprosjekt 2005
Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig
DetaljerBruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?
108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no
DetaljerØko-plantevern for frukt Statusrapport. Telemark,
Øko-plantevern for frukt Statusrapport Telemark, 09.11.2016 Naturlige økosystemer Jord og klima Levende organismer Planter Dyr Nedbrytere Stort artsmangfold, balanse, likevekt mellom organismer 2 Jordbruksøkosystemer
DetaljerPlantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019
Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke
DetaljerPlantevern i grønnsaker Kålvekster, salater, bladgrønnsaker og sellerier per nov. 2018
Plantevern i grønnsaker 2019 Kålvekster, salater, bladgrønnsaker og sellerier per nov. 2018 Plantevernmiddelfelt grønnsaker 2018 NLR totalt per 31.05.18 Kultur Ugras, korsblomstra vekster Grønn = off-label
DetaljerHVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO
HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerHva innebærer integrert produksjon av grønnsaker
Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker P Eksempler fra kålmøllbekjempelse Gartner 2016 Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving www.nlr.no. Integrert plantevern, IPV Ny
DetaljerDel 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland
Nytteorganismer Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker friland Bioforsk vil i samarbeid næringa fremme godkjenning og bruk av preparater nytteorganismer til biologisk bekjempelse
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerWorkshop gulrotsuger (Trioza Apicalis)
Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis) GA-FA Vestfold arrangerte en workshop med forskere fra fire ulike land med tema gulrotsuger på Gardermoen 8. februar 2010. Hovedmålet var å hente fram den nyeste
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerFrøoverførte sjukdommer betydning og bekjempelse
86 B. Henriksen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Frøoverførte sjukdommer betydning og bekjempelse Birgitte Henriksen 1) / birgitte.henriksen@planteforsk.no Thor Johannes Rogneby 2) / thor.johannes.rogneby@planteforsk.no
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
Detaljer1 liter Registrert varemerke: Sumitomo Chemical Co. Ltd., Osaka, Japan
Esfenvalerat - emulsjon i vann Til bekjempelse av flere ulike skadedyr i korn, gras og engbelgvekster, gras- og kløverfrøeng, gras i grøntanlegg, oljevekster, potet, fôrmais, sukkermais, fôrbete, rødbete,
DetaljerPROSJEKT MOT KÅLFLUE 2007. Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen
PROSJEKT BIOLOGISK PLANTEVERN MOT KÅLFLUE 2007 Sammenfattende Års- og Sluttrapport 2006-07 Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen i
DetaljerInformasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016
Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,
DetaljerInsektsbekjempelse i potet
Insektsbekjempelse i potet Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hvorfor insektsbekjempelse? Mye insekter denne sesongen Gjør skade på bladverket og gir mindre grønnmasse Kan medføre et lavere
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
Detaljer1 KG. Insektmiddel. Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter og jordbær i veksthus ANEPRMNO1KG/01/A
Insektmiddel Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter og jordbær i veksthus Sammensetning: Pirimikarb 500 g/kg (500 %w/w) Formulering: vannløselig granulat (WG) Registreringsnummer: 2011.19.18
DetaljerL145921 NORW/8M. Helseskadelig. Miljøskadelig REG. NR. 2009.77. Avgiftsklasse 3
L145921 NORW/8M Lambda-cyhalothrin - vannløselig granulat Mot skadedyr i korn, eng og beite, grasfrøeng, kløverfrøeng, oljevekster, mais, potet, ert, bønne, kål og andre grønnsaksvekster på friland, oppal
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerInformasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2018
Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2018 Annette F. Schjøll og Nina S. Johansen, NIBIO I 2017 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på 11 lokaliteter
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerSPISS mai 2013
19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerSteward. Indoksakarb / insektmiddel fra DuPont. Formulering: vanndispergerbart granulat
061013 K-23634-12 pages 7/06/10 15:56 Page 1 K-23634/31006 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Farlig ved svelging. Farlig: alvorlig skade ved lengre tids påvirkning ved svelging. Meget giftig for vannlevende
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerVarslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse
Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader
DetaljerUndersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland
GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerBekjempelse av veggedyr
Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter
DetaljerInformasjon om resistens hos glansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2019
Informasjon om resistens hos glansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2019 Annette F. Schjøll og Nina S. Johansen, NIBIO I 2018 ble glansbiller samlet inn fra oljevekster på 6 lokaliteter i Akershus
DetaljerSkadedyr i våroljevekster. Annette Folkedal Schjøll
Skadedyr i våroljevekster Annette Folkedal Schjøll Kålmøll (Plutella xylostellla) 13.02.17 2 Kålmøll (Plutella xylostella) 13.02.17 3 Temp. o C Utviklingstid antall dager egg larve puppe totalt voksen
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerVekstnytt grønnsaker
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
DetaljerStrategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater
14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerSjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker
Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Liv Fagertun, Trond Hofsvang, Richard Meadow og Gudmund Taksdal, Planteforsk E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Publikasjonen er en revidert
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerLøkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling
Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
DetaljerNORWAY. 10 x 250 g. Steward INDOKSAKARB INSEKTMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE. STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1
STEWARD 30WG NO 10X250G CLB K-39028 03/02/15 11:43 Page1 Behandlingsfrister: Hodekål, squash, tomat:...1 dag Blomkål, brokkoli:...3 dager Eple, pære, gresskar:...7 dager Salat, endivie, kinakål:...14 dager
DetaljerBruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr
Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings
DetaljerLimfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide
Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober
Detaljer1 liter EW 50 UN 3352. Front Page NO80481934D. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO80481934D 297x150 mm 4942d 32-4136/2442
Front Page 1 liter EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon Mot skadedyr i korn, gras- og kløverfrøeng, eng og beite med og uten engbelgvekster, gras i grøntanlegg, oljevekster, poteter, grønnfôrvekster,
DetaljerL NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG
L138580 NORW/10L Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerSKADEDYR I RAPS OG RYBS
Utvikling av en integrert plantevernstrategi for bekjempelse av skadedyr i våroljevekster i Norge SKADEDYR I RAPS OG RYBS G. Thöming, T. Sagen Eklo, H. R. Norli, A. Dobson, K. A. Solhaug, N. S. Johansen
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. (176) 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.
Detaljer1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for
Front Page ADVARSEL Farlig ved innånding og svelging. Irriterer øynene og huden. Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger
DetaljerSC 100. 1 liter. Base Page
Base Page 1 liter Spirotetramat Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kinakål, salat på friland og i veksthus, tomat, agurk og paprika
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
Detaljer1 L L NORW/11P PPE Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon
L162124 NORW/11P PPE 354648 Lambda-cyhalotrin - kapselsuspensjon Mot skadedyr i korn, eng og beite, gras- og kløverfrøeng, oljevekster, potet, mais, ert, bønner, og andre grønnsaksvekster på friland, bærvekster
DetaljerHakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
Detaljer1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352 NO C HELSESKADELIG MILJØSKADELIG
1 liter EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon Mot skadedyr i korn, gras- og kløverfrøeng, eng og beite med og uten engbelgvekster, gras i grøntanlegg, oljevekster, poteter, grønnfôrvekster, gulrot, pastinakk,
DetaljerVv~ -" \1Y0. Kjemisk bekjempelse av k~ufluer Delia floralis Fallen og D. brassicae (Wiedemann) i kalrot
I Samrykk av Forskning og Fors@k nr.3/82 «...\ Forskning og forsak i landbruket, 33 (1982) 111-118 '-t 2-\ Kjemisk bekjempelse av k~ufluer Delia floralis Fallen og D. brassicae (Wiedemann) i kalrot Vv~
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
Detaljer