Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis)

Transkript

1 Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis) GA-FA Vestfold arrangerte en workshop med forskere fra fire ulike land med tema gulrotsuger på Gardermoen 8. februar Hovedmålet var å hente fram den nyeste kunnskap om biologi og kontroll av gulrotsugeren, og å bruke dette for å utvikle nye strategier i kampen mot gulrotsugeren. Workshopen ble finansiert av Fylkesmannens landbruksavdeling, Vestfold, NORGRO AS og Gartnerhallen AL. Deltakere Torgeir Tajet og Lars-Arne Høgetveit (prosjektleder) - GA-FA Vestfold, Richard Meadow (faglig prosjektleder) - Bioforsk Plantehelse, Geir Kjølberg Knudsen - Bioforsk Plantehelse, Arne Gillund - NORGRO, Olav Wirgenes - Lågen Gulrot AS, Pernille Rød Larsen - Gartnerhallen AL, Thomas Holz - Økogrønt 2010, Olle Anderbrant - Lunds Universitet Sverige, Birgitta Rämert - SLU Alnarp Sverige, Anne Nissinen - MTT Finland, Serge Fischer - Forschungsanstalt Agroscope Changins- Wädenswil ACW Sveits, Gerd Guren - Norsk Landbruksrådgiving. Norge Richard Meadow fra Bioforsk Plantehelse ledet møtet, og la fram gulrotsugerens livssyklus i Norge. Gulrotsugeren overvintrer på bartrær, fortrinnsvis gran. Tidlig i juni søker gulrotsugeren sommerverten (gulrot) og legger eggene på bladkant og bladstilk. Sugeren beveger seg lite når den først har etablert seg i gulrotåkeren. Nymfene kan forekomme sammen med imago. Imago av den nye generasjonen forlater gulrota og søker vinterverten. Skaden på gulrota skjer når den tar til seg næring fra gulrota, den injiserer samtidig et toksin i planta, som fører til krusing av bladverket og at røttene blir dårlig utviklet (grenete, dårlig smak, dårlig farge mm). Meadow refererte fra forsøk i GA-FA. Mot et liknende skadedyr i pære, pæresuger (Cacopsylla pyri) har Calypso og Movento gitt god virkning. Frøbeising kan gi noe virkning den første tiden. Kan gjerde (tradisjonelle med bøy i toppen eller Fence med insektsmiddel) være et alternativ? Dette vil også være avhengig av hvor høyt gulrotsugeren flyr. Meadow la fram registreringer utført på Landvik i som viste en flyvehøyde på ca 70 cm inne i etablert gulrotåker. Meadow viste også forsøk på Landvik i 90-årene med bruk av biologisk mulch. Bruk av f. eks. sagflis, planteavklipp og underkultur av lodnevikke reduserte antall gulrotplanter med egg, i tillegg førte den biologiske mulchen til økt forekomst av nyttedyr (edderkopper, biller og kortvinger). Lars-Arne Høgetveit fra GA-FA refererte fra erfaringen med gulrotsugeren de siste 6 år i Vestfold. Gulrotproduksjonen i Norge utgjør ca daa ( tonn pr. år), ca 25 % av arealet ligger i Vestfold. Økologisk areal utgjør ca 1000 daa. Fra medførte gulrotsugeren sporadiske angrep i Vestfold. Etter århundreskiftet har problemet økt, og mange dyrkere er ikke fornøyd med effekten av pyretroidene. Gulrotdyrkerne prøver derfor å flytte gulrotdyrkinga til nye områder. Etter å ha dyrket gulrot på et nytt sted i 2-3 år, øker ofte problemene med gulrotsugeren igjen. I 2009 sluttet minst 4 dyrkere i Vestfold med gulrot pga disse vanskelighetene. Mye av kunnskapen i Norge er utarbeidet av Trygve Rygg på tallet. I dag har vi mange ubesvarte spørsmål: Har gulrotsugeren et stadium mellom overvintring og gulrotåkeren? Hva er toksinet som blir injisert i gulrotplanta når den tar til seg næring? Hva er grunnen til at gulrotsugeren starter aktiviteten om våren (temperatur, lys, lukt osv.)? GA-FA har prøvd ut ulike feller å fange gulrotsuger med, og gule limfeller plassert i åkeren gir det beste resultatet. Registreringer fra forsøk i 2004 viste aktivitet av gulrotsugeren i 60 døgn, og hovedangrepet skjedde 13. og 14. juni (opptil 60 sugere/felle/dg). Sumi-Alpha og Karate ga bedre effekt mot gulrotsugeren enn Perfekthion, Neem Azal og Decis. I 2005 startet sugeraktiviteten i gulrotåkeren 31. mai og varte til 4. juli, hovedangrepet var 15. juni (opptil 130 sugere/felle/dg). Dekke ga bedre resultat enn Sumi-Alpha, Karate, rapsolje og beising. Av beisemidlene var Cruiser best. 15

2 populasjoner av gulrotsugeren ble testet mht resistens ved Bioforsk Plantehelse. Mutasjon ble ikke påvist, men mulig pyretroidtoleranse er sannsynlig. I 2010 anbefales kontinuerlig registrering på gule limfeller, spesielt fra 25. mai til 15. august. Det blir anbefalt tidlig såing med beisa frø. Bruk av insektsnett (< 1,3 mm maskevidde) anbefales. Kan såring av gulrotplanta ved fjerning av nettet føre til sterkere gulrotlukt og mer angrep? Det er best å fjerne nettet tidlig om morgenen eller sein kveld. Husk å så i fure. Ved bruk av fiberduk kan det bli temperaturproblem og ugraskampen blir vanskeligere. Hva med Fence? Insektsmidler kan være eneste tiltak hvis presset er lavt. Bruk 30 l vann/daa tidlig i sesongen, øk til 50 l seinere og bruk omtrent 3 bar. Pløy planterestene ned etter høsting for å fjerne utflyving til overvintringsstedet. Arne Gillund fra NORGRO la fram erfaring fra problem med gulrotsugeren i gulrotdyrkinga i Norge. Gulrotsugeren har vært et problem i norsk gulrotdyrking siden tidlig i 1960-åra, det er stor variasjon mellom år og sted. Angrepet kommer gjerne i den første varme perioden etter mai. Det blir spesielt vanskelig under en langvarig, varm periode. Etter innflyving til feltene kan man også ha problemer ved moderate temperaturer. De sterkeste angrepene er i Vestfold og i Lågendalen. Rundt Mjøsa og i Telemark er det middels angrep. I Agder, Østfold, Solør og Nord-Trøndelag er angrepet under middels, mens gulrotsugeren er fraværende i Rogaland, på Smøla og i Nord-Norge. Fra 1960 til 1980 var det vanlig å sprøyte med fosformidler rett etter invasjon av gulrotsuger. Fra 1985 ble det vanlig å bruke pyretroider, og fra 2008 var Calypso mulig (off-label). Det ble sprøytet ofte og med l vann pr. daa. Frøbeising med Poncho (clothianidin) har vært prøvd i forsøk i 3 år og vært i praktisk bruk i 2 år. Gir virkning i starten, men ikke etter 2-3 varige blad. Gillund viste forsøk fra 1984 hvor 3-4 sprøytinger med pyretroider virket meget bra mot sugeren. Hvorfor er det mer problemer med gulrotsugeren i dag? Høyere gjennomsnittstemperatur? Mer intensiv produksjon? Etter å ha forlatt overvintringsstedet (bartrær) hvordan beveger sugeren seg (innen felt og mellom felt)? Hvor lett beveger gulrotsugeren seg? Hvilke andre vertsplanter enn gulrot har sugeren? Nye strategier i kampen mot gulrotsugeren kan være nye kjemikalier, ferromonfeller, fangstfelt rundt feltet, bruk av gjerde, vakum støvsuger, bruk av dekke (kan bli problemer) og å flytte dyrkingen til nye områder. Thomas Holz, økologisk grønnsaksrådgiver fra Landbruksrådgivingen Østafjells var negativ til effekten av pyretrum mot gulrotsuger. Derimot har Neem-Azal en viss systemisk virkning, og spinosad kan også prøves. Det var viktig å opparbeide strategier som bygger på flere typer tiltak, og å finne løsninger som gjør kontroll av gulrotsugeren uavhengig av plantevernfirma og som passer i økologisk dyrking. Insektsnett og duk er ikke løsningen (for varmt). Feromoner, sein såtid (falsk såbed blir enklere, må utvikle sorter med kortere veksttid), beising av frø med luktende planteoljer og sprøyteforsøk med hvitløk bør arbeides videre med. Finland Anna Nissinen fra MTT Finland fortalte at omfanget av gulrotdyrkinga i Finland var på daa, omsetningen var på tonn og middelavling lå på 3,9 tonn/daa. Økologisk gulrotdyrking utgjorde 320 daa. Gulrotsugeren er det største problemet i dyrkinga og det kunne være store variasjoner innad i en gulrotåker. I praksis ble pyretroidene Sumi-Alpha, Karate, Fastac og Marvik brukt. Hvis over 15 % av bladverket var angrepet, gikk det ut over røttene (graset grodde videre mens røttene stagnerte i vekst). Overvåkinga i 2009 ble gjort på 4 felt og 6 feller pr. felt. Finland hadde ikke så god erfaring med gule limfeller, det var stor variasjon i fangst på fellene (skiftet 2 ganger pr. uke). Nissinen hadde undersøkt effekt av ugraskonkurranse og gulrotsuger mht næringsopptak, bladverk og røtter i laboratoriet. 6 dager med gulrotsuger førte til økning i fenolsyrer (virkning på smak) og reduserte avlingen. Tett ugrasbestand hadde ikke samme virkning. For lite K og Mg reduserte friskvekt og tørrvekt av gulrota (transporteres i floemet og påvirker fotosyntesen). Det var også effekt av gulrotsugeren ved kun 3 dagers næringsopptak på gulrota (redusert sukkerinnhold og Mg-

3 konsentrasjon). I 2007 ble gulrotavlinga redusert ved angrep på 1. og 2.-bladsstadiet av både 1, 2 og 3 sugere pr. plante. På 4.-bladsstadiet var det liten effekt av 1 suger pr. plante, men derimot av 2 og 3 sugere pr. plante. Nissinen refererte fra et møte med entomologer i USA (psyllid-meeting). I USA hadde de liknende problem med en suger i potet som vi har med gulrotsuger i gulrot. Sugeren i potet førte til misfaring av bladverket, og de hadde funnet ut at den giftige agenten besto av bakterien Candidatus liberibacter og ZC. Anne Nissinen sa de ikke hadde erfaring om sterke vintertemperaturer reduserte bestanden av gulrotsuger. I Finland blir det ikke anbefalt å så seint, men å så tidlig slik at gulrota var passert 4 varige blad når angrepet satt inn. Det ble behandlet ved første funn. Sveits Serge Fischer fra Sveits fortalte at omfanget av gulrotdyrkinga i Sveits var på daa, hvorav daa (15 %) var økologisk. Omsetningen var på tonn, og dekket 90 % av landets behov. Gjennomsnittlig gulrotfelt var på daa, vekstskiftet var maksimum 3 ganger med gulrot i løpet av 7 år og gulrota ble dyrket av ikke-spesialiserte bønder. Gulrota ble sådd fra februar til tidlig i juli, og dyrkinga foregikk på opphøyde bed. I Sveits dyrkes gulrot i 10 ulike distrikt, og i 6 av disse var det problem med gulrotsuger. Ifølge Fischer hang problemet sammen med tilstedeværelse av bartrær. Opp til 1970 var det kun lokale problem med gulrotsuger. Fra 1975 til 1990 var det perioder med alvorlig problemer i spesielle distrikter. Fra 1990 skjedde en forandring i gulrotproduksjonen fra spesialiserte grønnsaksprodusenter til del av vanlig jordbruksdrift, produksjonen ble mer konsentrert. I var det store angrep i ett distrikt, noen felt med 90 % utgang, og det var mangel på muligheter for bekjempelse. I perioden 1998 til 2002 ble IPM utviklet, og det var nesten ikke skade av gulrotsuger. I disse dager varierer skadene, og de prøver ut alternative muligheter for bekjempelse. Fischer gjennomgikk livssyklus for gulrotsugeren, og etterlyste hva sugeren gjorde fra den forlot vinterverten til den var i gulrotåkeren (1. vandringsperiode). Ved overvåking bør man ha 5 gule limfeller pr. felt og 1-2 felt pr. distrikt. Tilsetning av naturlige terpentiner på fella økte fangsten, men tidspunktet for angrepet var det samme. Gulrotsugeren har en aktiv, konsentrert periode, oftest på 1-2 uker. I 2007 ble det observert gulrotsugere pr. 5 feller pr. uke. Det blir utført ukentlig overvåking i 1-2 referansefelt pr. region fra midt/siste halvdel av mai. Identifikasjon skjer i lupe. Ved første fangst gis info til bøndene, og de sjekker egne felt videre. Bøndene sjekker skade i perioden for innflyging hvis åkeren har mellom 1-4 blad 1-2 ganger pr. uke. Det blir anbefalt å gå diagonalt i åkeren, telle 200 planter (20 planter pr. rad i 10 rader pr. felt), det blir registrert hvor mange med og hvor mange uten skade. Er åkeren > 40 daa bør prøveuttaket dobles. Det var god sammenheng mellom fangst på fellene og symptom på planta. Det blir ikke symptom på frøblad, og etter 4 varige blad tar planta seg inn igjen. Hvis 3 % av plantene er angrepet, behandles med Karate. Det kan være nødvendig med 1-2 behandlinger (30 l vann/daa), og det er ikke oppdaget resistens. Felt som er på frøbladstadiet når innflyving skjer, må behandles programmert. I Sveits har de forsøkt seg med en skadeterskel, men den brukes ikke/fungerer ikke i praksis. Det ble ofte behandlet ved første funn. Serge Fischer viste positiv effekt av frøbeising med neonikotenoider mot gulrotsugeren, men ingen av disse var registrert til bruk i gulrot i EU. I 2010 skal det i Sveits utføres forsøk med frøbeising (3 ulike kombinasjoner) sammenliknet med ubehandlet og behandling med Karate. Det finnes ingen løsning på gulrotsugerproblemet i økologisk dyrking. Bør man se på det aktive stoffet azadirachtin og plantebaserte repellenter?

4 Sverige Olle Anderbrant fra Lunds Universitet holdt et innlegg om livssyklus og kjemisk økologi mht gulrotsugeren. Han refererte til arbeid som han og Lina Kristoffersen hadde utført i Kristoffersen sin PhD-grad i De hadde sett på overvintring og utbredelse. Med hensyn til treslag og høyde, hadde de undersøkt 67 gulrotfelt i tre gulrotdistrikter i Sverige. De undersøkte bartrær i 4 retninger rundt det enkelte gulrotfelt. Abderbrant og Kristoffersen fant gulrotsuger på sju ulike bartrær i opptil 3,5 m høyde. Gran (Picea abies) var dominerende overvintringsvert, deretter furu (Pinus sylvestris) og einer (Juniper communis). Gulrotsugeren ble funnet opptil 1 km (maks registreringsavstand i dette arbeidet) fra gulrotfeltet. Det var ikke sammenheng mellom fremherskende vindretning og funn av gulrotsugeren i vinterverten, og heller ikke forskjell mellom kjønn. Anderbrant og Kristoffersen har også arbeidet med kjemisk økologi, hvorfor/hvordan søker gulrotsugeren sommervert (gulrot) og vintervert (bartre) i laboratorieforsøk. Har de feromoner? Har gulrotsugeren mulighet til å registrere forskjeller i lysintensitet? Er det forskjeller mellom gravide og jomfruelige hunner mht hvordan de tiltrekkes av gulrot? Ved undersøkelse av antenneanatomien fant de noen få sensitive organ hos gulrotsugeren. Det er omtrent nerveceller i en antenne, og av disse kan reagere på lukt. De undersøkte hvordan fire av luktsensorene reagerte på ulike ekstrakter (gulrot, gran, furu, gulrotsuger hann og hunn). Alle fire luktsensorene reagerte på ekstrakt av gulrotblad, dette var den sterkeste responsen. De fant sterkere respons jo sterkere konsentratet var. Det var ikke forskjell på doserespons hos hann og hunn. En av luktsensorene reagerte spesielt på bartreekstraktet. Ekstraktene ble separert slik at kun en forbindelse ble testet om gangen. Det viste seg at en av forbindelsene luktsensoren reagerte på fantes både i gulrot og bartre, og kan da være et mulig kairomon (stoff som formidler kommunikasjon mellom ulike arter, eks plante-insekt). Anderbrant konkluderte med at gulrotsugeren foretrekker gran som vintervert framfor andre bartrær. Gulrotsugerne kan forflytte seg over lange avstander, har et enkelt luktesystem og ulike luktesensorer kan skille seg ut. Forbindelser fra gulrot, bartrær og deres artsfrender fører til respons i luktsensorene. Det er ingen forskjell mellom kjønn. Birgitta Rämert fra SLU skisserte situasjonen mht gulrotsugeren i svensk gulrotproduksjon. I Sverige dyrkes gulrot på daa hvorav daa (8 %) økologisk. Halvparten av produksjonen skjer i Skåne hvor gulrotsugeren ikke er et problem. I de 5 andre gulrotdistriktene i Sverige er Halland mest utsatt, men Närke, Gotland, Västra Götaland og Östergötland er også utsatt for angrep av gulrotsugeren. I praksis anbefales kjemisk behandling med pyretroider (Cyperb, Decis, Karate) eller Danadim Progress (dimetoat). I økologisk produksjon anbefales dekking, å så seint, flytte gulrotfeltet i lang avstand fra sesong til sesong og å bruke fangstkultur rundt gulrotfeltet. Rämert refererte til en masteroppgave utført av Karin Ellgardt. Målet var å samle kunnskap rundt biologi og bekjempelse av gulrotsugeren ved litteraturstudie og kvalitative intervjuer med 14 gulrotdyrkere. I tillegg ble forsøk med fangstfelt i kombinasjon med vertikalt insektsnett prøvd ut. Intervjuene viste at distriktene med lang produksjon bakover i tid hadde større problemer med gulrotsuger enn distrikter med kortere historisk produksjon. De fleste dyrkerne mente gulrotsugeren angriper fra kantene. Nærhet til barskog og andre gulrotfelt øker angrepet. Det er ikke registrert forskjell mellom sorter. I feltforsøket ble det registrert 16 egg pr. plante/uke i fangstveksten (sådd 13. mai, spirte 24. mai) rundt feltet og 3 egg pr. plante/uke i hovedkulturen (sådd 4. juni, spirte 12. juni)). Alle plantene i fangstveksten ble angrepet, men kun 30 % av plantene i hovedkulturen. Gjerdet ble satt opp rett før spiring av hovedkulturen, dvs juni. Fangstveksten hadde god effekt. Gjerdet stoppet ikke innflyving, men innenfor gjerdet var angrepet mer samlet midt i forsøksruta (passivt transportert med vind?). I hovedkultur uten nett var angrepet størst nærmest fangstveksten. Det må være lengre avstand i tid mellom såtidspunkt for fangstvekst og hovedkultur. Fangst av sugere i fellene var sammenfallende med høy lufttemperatur. Hvilket plantestadium foretrekker gulrotsugeren for egglegging? Deltakerne mente at de vil foretrekke de minste og svakeste plantene. Var det et høyt

5 plantetall (eks baby-gulrot) var problemene med gulrotsuger mindre. Hvor attraktive er angrepne planter for egglegging? Diskusjon Det ble stilt følgende spørsmål (i tillegg til spørsmål underveis): I og med gulrotsugeren angriper gulrotfeltet til samme tid i alle land, hva er det som fører til at den voksne gulrotsugeren forlater bartrærne? Det går 7-14 dager fra gulrotsugeren har forlatt bartrærne til den er å finne i gulrotåkeren, hva gjør den i mellomtida? Har den mellomverter? Er det flere arter? Det er også funnet Trioza antrisci som legger egg fra slutten av april til 1. juni i Finland, overlapper denne med Trioza apiocalis? Representantene fra de ulike landene hadde generelt få økonomiske midler til å arbeide videre med gulrotsugerproblematikken. Det er viktig at de medvirkende (spesielt forskerne) i workshopen holder kontakten framover, blant annet for å dele ny kunnskap eller andre funn fra litteraturen. Referent: Gerd Guren Deltakerne på Workshopen i gulrotsuger (Trioza apicalis) 8. februar 2010 på Gardermoen. Foto: Norsk Landbruksrådgiving Fra venstre: Geir Kjølberg Knudsen - Bioforsk Plantehelse, Anne Nissinen - MTT Finland, Thomas Holz - Økogrønt 2010, Birgitta Rämert - SLU Alnarp, Lars-Arne Høgetveit - GA-FA Vestfold, Richard Meadow - Bioforsk Plantehelse, Torgeir Tajet - GA-FA Vestfold, Gerd Guren - Norsk Landbruksrådgiving, Olle Anderbrant - Lunds Universitet, Pernille Rød Larsen - Gartnerhallen AL, Arne Gillund - NORGRO, Serge Fischer - Agroscope, Olav Wirgenes - Lågen Gulrot AS.