Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gulrot og kålrot med riktig kvalitet"

Transkript

1 - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode

2 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

3 - Bakgrunn Norsk grønnsaksproduksjon er konkurranseutsatt Gulrot og kålrot er økonomisk viktige Helsemessige viktige Finne frem til hvilke egenskaper som gir gulrot og kålrot et positivt norsk særpreg, med hovedvekt på smak og helse, t og undersøke hva som skal til for å oppnå en slik kvalitet.

4 - delprosjekter Forbrukernes ønsker og holdninger til gulrot- og kålrot er kartlagt - Forbrukerundersøkelse Betydningen av sorter, jordtype, jordtemperatur og gjødsling på smak og innhold - Dyrkningsforsøk Utviklingsstadium og dyrkingssted hvordan påvirkes smaken i gulrot? - Stedsforsøk Hva gjør angrep av gulrotsuger med smaken? Skadedyr/smak

5 Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Forbrukerundersøkelser Hva er det forbrukeren vektlegger og hvilke ønsker har man til kvalitet hos gulrot og kålrot? Forbrukertest: Diskutere betydningen av kvalitet sammenliknet med andre sosiale og kulturelle faktorer med betydning for forbruk av gulrot og kålrot. Preferanse test: Hva foretrekkes i forhold til smak

6 forbruker test Måltids- og kostholdsvaner endres relativt langsomt tradisjonelle råvarer hører med i det norske kostholdet. Kulturelle og sosiale innovasjoner bidrar til å endre og fornye bruken av de tradisjonelle norske råvarene. Gulrot og kålrot oppfattes både som sunne råvarer samt tradisjonelle og kjente produkter. Befester posisjonen blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.

7 preferanse test Begge kjønn var enige med tanke på hvilke sensoriske attributter det var preferanse for De eldste forbrukerne og personer som ofte spiser kålrot var mest positive Forbrukeren ønsker å kjøpe vasket kålrot, ikke oppdelt. Butikkbetjeningen vet lite om kvalitet på kålrot. Sorten Vigo, dyrket på sand med middels gjødsling, foretrekkes. Denne lå høyt på søtsmak.

8 Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Dyrkingsforsøk Betydningen av sorter, jordtype og gjødsling på smak og innhold To sorter av kålrot Vige og Vigo Fire sorter av gulrot Nelson, Newburg, Natalja og Fontana Forsøksvariable: N og K gjødsel samt jordtype. Tre nivåer av N: 0, 8 og 16 kg/daa Tre nivåer av K: 0,12 og 24 kg /daa Tre jordtyper: Morene / lettleire, sand og myr

9 - Dyrkingsforsøk Kålrot: Utbytte høyest på myr og morenejord. En øking i nitrogentilførsel ut over 8 kg/daa hadde ingen positiv effekt. N-gjødsling har betydning for smak. Et lavt nitratnivå ga kålrot med høyest intensitet av både syrlig smak og søt smak. Sandjord ga tydeligst søtsmak. Gulrot : Sort og Jordtypen er viktige faktorer for smaken i friske gulrøtter.

10 - Kjemiske analyser Innholdsstoffer: Terpener, 6-m etoksymellein, polyacetylener, fytosteroler, sukker (fruktose, glukose, sukrose), karotener, vitamin c, glykosinolater og totale fenoler. Samt analyse av nitratinnhold og oppløst tørrstoff.

11 Stedsforsøket Smak og næringsinnhold i fire sorter av gulrot høstet ved ulike utviklingsstadier og dyrket under ulike forhold med vekt på jordtemperatur De fire sortene av gulrot ble dyrket på syv steder i landet, fra Grimstad i sør til Troms i nord og høstet tre ganger med én ukes tidsforskjell mellom hver høsting. De foreløpige resultatene viser at gulrøtter som ble høstet sist i sesongen hadde den høyeste intensiteten av søtsmak og fargestyrke, mens de som ble høstet tidligst var de hardeste.

12 Skadedyr/smak Effekter av gulrotsuger (Trioza apicalis) på ulike smaksparametre ble undersøkt på sorten Merida. Forsøket ble utført i Lågendalen i Vestfold i samarbeid med forsøksringen GAFA. Gulrøttene ble utsatt for ulike angrepsgrader av sugere ved dekking med fiberduk i ulike tidsrom. Sterke angrep av sugere påvirker gulrøtter smaksmessig negativt. Undersøkelsen tyder på at det ikke er nødvendig med behandling etter siste angrepstopp, hvis angrepet ikke overskrider 5 sugere per felle.

13 - konklusjon Bekreftet at norske grønnsaker er ønsket hos forbrukeren Gulrot og kålrot er blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet de tilpasses godt nye bruksområder. Forbrukeren har klare preferanser i forhold til smak Sort og dyrknings forholdene har klar innflytelse på produktet Balansegang mellom smak; innholdsstoffer og utbytte

14 - - - videre Fokus på sortsvalg og utvalget av sorter tilpasses dyrkningsbetingelsene inkludert økologisk dyrking og bruks område Forbruker undersøkelser bør vektlegges og det bør fokuseres på høy kvalitet på smak og innhold generelt, men også i forhold til forbruket av norske grønnsaker. Det bør jobbes videre med sammenhengen mellom kjemiske innholdsstoffer som representerer sensorisk kvalitet.

15 - Takk! Takk til bidragsytere som har gjort det mulig å gjennomføre et unikt prosjekt med fokus på både forbrukernes ønsker og forventninger, samt betydningen av sorter og dyrkningsbetingelser for smak og innhold i disse grønnsaker. Takk for oppmerksomheten.

16

Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot

Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot Randi Seljåsen, Bioforsk Øst, Landvik Bioforsk Konferansen 211, Quality Hotel & Resort Sarpsborg 8-1 feb. Samarbeidspartnere: Gunnar

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet 224 S. Dragland / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - informasjon om et samarbeidsprosjekt som er planlagt med start i 2004 Steinar Dragland / steinar.dragland@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Gartnerhallen og grøntbransjen

Gartnerhallen og grøntbransjen Gartnerhallen og grøntbransjen Pernille Rød Larsen Utviklingssjef Grønnsaker Gartnerhallen SA Grøntbransjen er i medvind Sunnhet og helse - 5 om dagen alle trender enige om mer grønnsaker, frukt og bær

Detaljer

Vedlegg 1: Intervjuguide Intervjuguide fokusgrupper Qual Org Veg Innledende kommentarer: 1. Kort presentasjon av moderator. 2. Har noen deltatt i en fokusgruppe tidligere? Forklare hva en fokusgruppe er.

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO TORO strategi for salt TORO Produktene skal ha likt eller lavere

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater Storskalaforsøk nye eplesorterresultater 2011 Av Kristin Kvamm-Lichtenfeld og Mekjell Meland 1 Eplearealet i landet gikk ned med 24 % de 10 siste år Er no knapt 15.000 daa Nasjonalt samarbeidsprosjekt

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Potet til ferskkonsum

Potet til ferskkonsum Gartnerhallens satsing på økologisk dyrket potet Potet til ferskkonsum Bioforsk-konferansen 2011 Ole Anders Viken Overhalla Klonavssenter AS Gartnerhallen har i sin strategiske plan bestemt at det skal

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza

Detaljer

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av

Detaljer

NY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased

NY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased NY JUICE spanjoler og nordmenns dom v/sveinung Grimsby prosjektleder Nofima MAT Collective Research Project Bransjerettet forsking under EU sitt 6. rammeprogram Prosjekttittel: Novel process for reducing

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet

HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet 2011-2013 12:30 Velkommen og informasjon om prosjektet v/lars-arne Høgetveit, NLR Viken og

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Dagligvareportalen Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Hvordan kan dagligvareportalen benyttes av forbrukerne? Et av hovedformålene med dagligvareportalen er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Fremtidens potetforbruker

Fremtidens potetforbruker Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2

Detaljer

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat 1 Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat Barnehagekonferanse Tromsø 01. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke 3000 måltider Foto: Johnér.se «Sapere» - å smake, å kunne

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar prosjekt på industribær Merete Lunde FoU og kvalitetsdirektør Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Kvalitet gjennom

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA Fra løk til potet Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA Bakgrunn for det store løkprosjektet: Norgesgruppen antydet i 2008 at den norske

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Gulrotsmak. Sammendrag

Gulrotsmak. Sammendrag 274 R. Seljåsen / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrotsmak Randi Seljåsen / randi.seljaasen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Sammendrag Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot.

Detaljer

Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis)

Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis) Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis) GA-FA Vestfold arrangerte en workshop med forskere fra fire ulike land med tema gulrotsuger på Gardermoen 8. februar 2010. Hovedmålet var å hente fram den nyeste

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lokal læreplan mat og helse 4. trinn Lærebok: Antall uker God hygiene Frukt - www.frukt.no, www.bama.no - www.salaby.no (Wenche lager fruktsalat) - Oppgaver hentet fra Mattilsynet/Helsedirektoratet - Kahoot

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

Saltreduksjon i røykelaks slår det an? Saltreduksjon i røykelaks slår det an? En forbrukerstudie med eksperimentelle auksjoner Valérie Lengard Almli Morgendagens mat, 12. januar 2011, Thon Hotell Opera, Oslo 18.01.2011 1 Hvorfor studere saltreduksjon

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Trender på kornet Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta 2007 Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten. Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere?

Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten. Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? Fra kunnskap til handling Kort sammendrag av hovedrapporten Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? 1 Prosjektpartnere og prosjektledelse Samira Lekhal, Prosjektleder Fra kunnskap

Detaljer

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO) Redusert svinn, bedre kvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Halvårsplan i mat og helse våren 2017 Halvårsplan i mat og helse våren 017 Tidsrom Emne ( se læreverk) Uke 1 Tradisjonelle Uke Livsstilssykdommer Uke Diabetes og Fedme Kompetansemål (fra Kunnskapsløftet) Informere andre om hvordan matvaner

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Vekstnytt grønnsaker

Vekstnytt grønnsaker Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer