GA-FA Vestfold Lars-Arne Høgetveit & Torgeir Tajet (Fotos: GA-FA) I dag: ca 80 % av norsk gulrot er innenfor gulrotsugerens område.

Transkript

1 IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Empoasca vitis / Trioza apicalis Trioza apicalis Tiltak i 2010 & Prosjekt Gulrotsuger Gardermoen 15. februar 2010 Norsk gulrotproduksjon: Areal: Ca daa (2008) Tonn/år: Ca (salgsvare 2008) Skader av Gulrotsugeren: Fra 1 % % (nedpløying) (Vestfold rammet hardt på 2000tallet, Hedemark på 80tallet, 50 % avlingstap i forsøk i 84. Angrepene svinger.) Kartkilde: NORGRO 23 % av norsk produksjon I dag: ca 80 % av norsk gulrot er innenfor gulrotsugerens område. GA-FA Vestfold Lars-Arne Høgetveit & Torgeir Tajet (Fotos: GA-FA)

2 Gulrotsugeren - problemomfang? - Kort historie i Vestfold fylke - Sporadisk lokale problemer fra Etter 2000 har problemet eskalert og dyrkerne er ikke fornøyd med pyretroidenes effekt. - Dyrkerne mister fra % avling (nedpløying), gir problemer med leveringssikkerheten. - Prøver å finne nye arealer for produksjon pga lave avlinger, dårlig utseende på rota og dårlig smak. - Dyrkerne erfarer ofte at problemet eskalerer etter 2-3 år selv om de har flyttet produksjonen til nye områder. - I 2009 var det minst 4 dyrkere som ga seg med gulrot, spesielt til industri Feltforsøk mht gulrotsugeren har blitt vanskeligere pga veldig sterke angrep. - Vanskeligere for rådgiverne å gi vanntette dyrkingsråd mht gulrotsugeren. Foto: Bioforsk m/tillatelse Foto: NORREK m/tillatelse Ny kunnskap håper vi kommer til... workshop GA-FA Vestfold

3 Workshop , Gardermoen Fra venstre: Geir Kjølberg Knudsen - Bioforsk Plantehelse, Anne Nissinen, - MTT Finland, Thomas Holz - Økogrønt 2010, Birgitta Rämert - SLU Alnarp, Lars-Arne Høgetveit - GA-FA Vestfold, Richard Meadow - Bioforsk Plantehelse, Torgeir Tajet - GA-FA Vestfold, Gerd Guren - Norsk Landbruksrådgiving, Olle Anderbrant - Lunds Universitet, Pernille Rød Larsen -Gartnerhallen AL, Arne Gillund, - NORGRO, Serge Fischer - Agroscope, Olav Wirgenes - Lågen Gulrot AS

4 Gulrotproduksjon i Sverige Areal: daa - 50 % i Skåne Områder med mye Gulrotsuger Kilde kart/info: Department of Plant Protection Biology, SLU

5 Gulrotproduksjon i Finland Areal: Ca daa. Problem på flere steder, bl.a. hos en produsent med daa. Helsingfors

6 Gulrotproduksjon i Sveits Areal: daa Main zones of carrot production Germany France Austria Rhône valley Carrot crops T.apicalis occurrence Area of practical experiments Italy Trioza apicalis in Switzerland / Oslo / 9th February 2010 / S.Fischer 3

7 Livssyklus og vintervert Fangst av antall gulrotsugere/tre Figurer: Hentet fra L. Kristoffersen. Morotsloppan övervintrar gärna på gran. Feromongruppen, Ekologiska institutionen, Lunds Universitet. Potatis & Grönsaker, Mars 2004 Nr.1.

8 De siste åra er det prøvd kjemisk/mekanisk: Sprøytemidler: Sumi-Alfa, Karate, Rapsolje (mot egg), Neem Azal, Decic, Perfection, Pirimor, Calypso + ulike vannmengder og klebemidler Beisemidler: Birlane, Gaucho, Poncho, Cruiser, Tracer Mekanisk: Fiberduk, insektnett, noe Fence (inngjerding), og sporadisk fangst-planter Fleeze until July the 5.th, close to foodquality Til orientering. Treatment by the grower, close to fleeze July the 5.th Fleeze until July the 28.th, foodquality Sumi-Alfa 30 ml Untreated

9 Det mangler mye kunnskap om Gulrotsugeren Kunnskap fra litteraturen i tillegg til norske erfaringer fra produsenter og rådgivere: Trygve Rygg fra En håndfull publikasjoner fra Sveits, Finland rundt De siste 2-4 årene er det kommet noe arbeid, bla på biologi, fra Sverige og Finland. Israel og Tyskland skal også ha arbeider i gang nå. Vi har flere ubesvarte viktige spørsmål bla: 1. Har gulrotsugeren en mellomvert fra overvinting til gulrotåkeren? 2. Hva nøyaktig er det for et stoff den sprøyter inn i gulrota? 3. Hva er grunnen til starttidspunktet for svermingen på våren? (Temperatur, lys, lukt etc?) Det mangler mye kunnskap om biologien til Gulrotsugeren! Hva skjer og kan skje videre mht arbeid?: 1.Forstudie(6 mnd) 2.Forprosjekt(6 mnd) 3.Hovedprosjekt(36 mnd) (brukerstyrt innovasjonsprosjekt, BIP) Vi tar gjerne i mot ideer om hva forprosjektet skal inneholde!

10 1. Forstudie Kostnadsplan*, i kr) Workshop, dekke noe forarbeid + noe reiseutgifter for de fra utlandet Litteraturstudium Administrasjon, GA-FA Vestfold Sum Finansieringsplan, i kr (med egenandel 30 %) 2. Forprosjekt Kostnadsplan*, i kr Bioforsk Plantehelse, FoU innleid ** Feltforsøk overvåkning Tapt avling for feltverter Materialer/reiser Styring økonomi, admin.,søknad GA-FA Vestfold Sum ** Inkl utarbeidelse av hovedprosjektsøknad Gartnerhallen AL Egenandel GA-FA BU-midler Totalsum for prosjektet Hovedmål - Oversikt over kompetanse i Norden + Sveits - Litteraturstudium: Biologien, hva finnes av kunnskap i engelsk/skandinavisk litteratur verden over. Finansieringsplan, i kr (egenandel 37,5 %) FMLA Vestfold Egenandel produsenter (areal og overvåkning) Gulrotpakkerier i Vestfold NGF, FoU midler Totalsum for prosjektet Hovedmål - Utprøve ervervet nyere kunnskap om metoder/midler som er effektive mot nærbeslektede skadeinsekter - Utprøving av luktstoffer (forvirring/fangst, fysiske barrier, nytteorganisemer, fangstplanter, kjemi?) - I tillegg må metodene være kostnadseffektive 3. Eventuelt et Hovedprosjekt? Hva vil produsentene? Søknadsfrist skisse ca 1. mai - blir den godkjent kan det søkes ca 1. september Finansiering?: Forskningsrådet + Produsenter/pakkerier: Friske penger + annen egenandel.

11 I Tiltak mot Gulrotsugeren i 2010 Tenk kombinasjonsløsninger, men husk også at et hvert tilfelle ofte er et spesialtilfelle: Overvåkning med gule limfeller, spesielt fra 25. mai 10. august. (Kan være lokale store forskjeller i angrepsgrad.) Vekstskifte(> 5 km nok???) /Flytting av dyrkningsområder: Erfaring tilsier at 2 år uten gulrot gir sterkt redusert bestand av gulrotsuger. Erfaringen tilsier også at i helt jomfruelige dyrkingsområder kan det ta 2-3 år før gulrotsugeren er på et skadelig nivå igjen og en igjen må flytte. (Kjennskap til insekt historikk i området.) Beisa frø? Frøfirma antyder at beisavare er på vei ut pga virker ikke etter 2-3 varige blad. Insektmidler alene om en er i et område med beskjedent press. (Gulrotsugeren har en betydelig toleranse mot pyretroider, i hvert fall i deler av Vestfold populasjonen.) Se lokale plantevernplaner! Fra begynnende angrep. 3-7 dager mellom sprøytingene. Kort tid mellom 1. og 2. sprøyting. Obs: Maks antall behandlinger / sesong med pyretroider. Calypso 480 SC er på off-label skal virke, men vi kjenner ikke effekten. Bruk ca 30 l væske/daa de første 2 mnd, deretter ca 50 l væske/daa. 3 bars trykk. Skadeterskel: Antar denne er svært lav, og første behandling skjer ved 1. funn. Dekke bør på før dette. Neste plansje

12 Gule limfeller er et viktig verktøy - God registreringsmåte gjennom sesongen - I feltforsøk er det brukt 5 feller / forsøk, men i felt bør 3 feller kunne gi nok informasjon om angrepstidspunkt og angrepsstyrke. - Plasèr 2 feller i seng 2-3 inn fra åkerkanten inn mot evnt. barskogen og en felle lenger inn i åkeren. Helst der det er tidlig sol og mest lunt. Prøv å unngå lèeffekt/turbulens på fella fra nabokultur. - Fella settes ca 3 cm over gulrotgraset, 90º på fremherskende vindretning. - Kontrolleres fra 1 gang /døgn 1 gang / uke avhengig av prognose for sverming og svermepresset. Hva kan forventes av svermestart og stopp i et normalår over Sør-Østlandet? GA-FA Vestfold

13 Experiment in The crop was sown May the 17.th (Lunde) Gjennomsnittsfangst av gulrotsuger i Lågendalen og temperaturer, days of activity! Retur til: I Tiltak Mean of 5 gluetraps Sugere/ døgn Døgnmiddel Maks Trioza / 24 hours 24 hours middel Cº Max temperature Cº Most common start time each year Trioza apicalis fly to the conifers - The crop was sown at May the 17.th - The attach startet May the 31.th (seedling stage) and was ended July the 13.th. - The main attach June the (1. leaf stage) - Very big damage seen from June the 18.th

14 Foto: Bioforsk m/tillatelse II Tiltak mot Gulrotsugeren i 2010 Insektnett ( 1,3 mm) (NB når en fjerner nettet vil det normalt såre bladene litt og med påfølgende sterk gulrotlukt øker sjansen for angrep. Eksempel: Nett av kveld, evt. sprøyte kveld el. morgen - vurder vokslag og dose, så nett på morgen før ca 10 om svermeperiode. (Husk å så i grop, 3-5 cm dyp) Fiberduk (frarådes?): Viser seg å være problematisk i enkelte år pga risiko for høy temperatur under duken (65 Cº) og ugraskampen. Eksempel: Duk av kveld, evt. sprøyte kveld el. morgen - vurder vokslag og dose, så duk på morgen før ca 10 om svermeperiode. (Husk å så i grop, 3-5 cm dyp) Etter høsting: Pløy ned gulrotrester rett etter høsting. Reduserer utsverming til barskog og forstyrrer livssyklusen. NB: Spesielt viktig i tidligområdene! Fence Fence Forsøkes? Fence, 55 mg deltametrin/m 2, for å stoppe innflyvning. Gulrotsugeren flyr opp til ca 70 cm høyde når den er på jordet. Fangstplanter for nedfresing kan vurderes. GA-FA Vestfold

15 Takk for oppmerksomheten! Markdag - Lunde i Lågendalen Jordbruk ser utrolig enkelt ut når plogen er en blyant og du er miles unna maisåkeren." Dwight David Eisenhower GA-FA Vestfold

16 Fjerning av insekter med vakum - Har ihvertfall vert under utvikling siden 1991 Til orientering. Kilde: Gilat Research Senter, Israel