Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker på friland

Transkript

1 Nytteorganismer Del 5: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i grønnsaker friland Bioforsk vil i samarbeid næringa fremme godkjenning og bruk av preparater nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedmålet er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen. Prosjektet finansieres av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010- ) Landbruks- og matdepartementet. I denne artikkelserien i GY presenterer Bioforsk prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» Anette Sundbye og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse Her gir vi en oversikt over nytteorganismer som allerede er søkt godkjent mot skadedyr i grønnsaker friland (figur 1), i tillegg til potensielle arter eller preparater som kan være av interesse å undersøke videre. Vi oppsummerer artenes potensielle nytte, nåværende kunnskap, utfordringer og forskningsbehov. Godkjenningsprosedyrer for preparater makro- og mikroorganismer ble omtalt i GY nr. 5 og 6. NYTTEORGANISMER GODKJENT I GRØNNSAKER PER IDAG Per i dag er det ingen godkjente preparater nytteorganismer mot skadegjørere i grønnsaker friland i Norge. I grønnsaker i veksthus er det derimot flere godkjente preparater, og også «nye» preparater nytteorganismer som er aktuelle. Dette ble omtalt i tredje artikkel (GY nr. 7). I grønnsaker i plasttunnel er det per i dag stort sett tillatt å bruke de samme makroorganismene som er godkjent i veksthus, unntatt rovmidden Amblyseius Figur 1: Grønnsaksproduksjon friland. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. Gartneryrket nr 9/ 35

2 Figur 2: Preparatet Turex 50 WP mot sommerfugllarver, f.eks. kålmøll. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. swirskii. Plasttunnel er imidlertid ikke oppført som bruksområde alle etikettene, selv om preparatene inneholder samme nytteorganisme. Oversikt over godkjente nytteorganismer inkl. etiketter finnes Mattilsynets nettsider og i Plantevernguiden. UTFORDRINGER VED BRUK AV NYTTE- ORGANISMER PÅ FRILAND Det er betydelig større utfordringer ved bruk av nytteorganismer friland enn i veksthus, som er ett delvis lukket system kontrollerte klimaforhold. Dette Hjelp i gartneriet? Inviter utenlandske landbruksstudenter for praksis i 2 12 måneder. Atlantis samarbeider universiteter i Polen, Litauen, Ukraina og Moldova. Gode erfaringer gjennom mange år. Atlantis Utveksling Tlf: E-post: landbruk@atlantis.no gjenspeiles også i antall preparater nytteorganismer det internasjonale markedet, som hovedsakelig er beregnet for innendørsbruk. På friland er det varierende klimaforhold (bl.a. temperatur, fuktighet og vind), som virker effekten av nytteorganismene. De virkes også av tilgjengelige skadegjørere og deres vertsplanter, bruk av kjemiske plantevernmidler, interaksjoner andre nytteorganismer, og eventuelle alternative byttedyr og matkilder. For å øke effekten av mobile arter kan det være aktuelt å legge til rette for at de skal etablere og oppformere seg. Vi kan bl.a. sørge for kunstige overvintringssteder (f.eks. små kasser hulrom populært kalt «insekthotell»), gode oppformeringsplasser tilgang alternative matkilder (f.eks. pollen og nektar) og begrense bruken av plantevernmidler som er skadelige for nytteorganismene. Bruk av nytteorganismer friland, krever mye kunnskap og forståelse for hvilke faktorer som kan bidra til å øke effektiviteten. Det er hovedsakelig arter som vist naturlig i Norge som det er størst håp for å få godkjent friland og i plasttunnel. I tillegg må det være minimale helseskadelige og økologiske konsekvenser ved bruk av organismene. NYTTEORGANISMER SOM ØNSKES GODKJENT I GRØNNSAKER Det finnes 96 makroorganismer og 36 mikroorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere det europeiske markedet. Enkelte av disse er aktuelle i norsk grønnsaksproduksjon. I 2012 ble det sendt spørreskjema til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og til norske importører av biologiske preparater. De fikk spørsmål om hvilke nytteorganisme-preparater de ønsker mot skadedyr i ulike plantekulturer i Norge. De fikk også vedlagt lister over hvilke nytteorganismer som finnes mot skadedyr det europeiske markedet. Det kom mange gode innspill, og vi har vurdert foreslåtte nytteorganismer opp mot agronomisk behov i Norge, og hva som foreligger av dokumentasjon for evt. søknad om godkjenning. AGRONOMISK BEHOV OG TILGJENGELIG DOKUMENTASJON Nedenfor gis en oppsummering av våre vurderinger av de ulike organismene som er foreslått mot skadedyr i grønnsaker friland. De er oppført i prioritert rekkefølge næringa. 1) Bacillus-preparater mot sommerfugllarver Næringa har preparater Bacillus thuringiensis (Bt) mo t sommerfugllarver som sin høyeste prioritering i grønnsaker friland. Sommerfugllarver ulike «herjingsår» kan være et stort problem i kålvekster friland. Det er særlig kålmøll som forårsaker skade, betydelige Nytteorganismer som ønskes vurdert mot skadedyr i grønnsaker friland (i prioritert rekkefølge næringa i 2012): 1. Bacillus thuringiensis ssp. aizawai/ B.t. ssp. kurstaki - mot sommerfugllarver 2. Aleochara bilineata - rovbille mot løkflue, gulrotflue og kålflue 3. Anthocoris nemoralis - nebbtege mot gulrotsuger 4. Episyrphus balteatus - blomsterflue mot ulike bladlusarter tlantis ny.indd :24 36 Gartneryrket nr 9/

3 Figur 3: Voksen kortvinge (t.v.) kan spise f.eks. løkflue-larver (t.h.). Foto: E. Fløistad, Bioforsk (t.v.) og L-M. Rännbäck, SLU (t.h.). angrep i hele vekstsesongen i både 2013 og. Dette krever en effektiv bekjempelsesstrategi ulike plantevernmidler og metoder for å unngå resistensutvikling. Dyrkerne rapporterer om sviktende virkning av pyretroider mot kålmøll. Det er derfor behov for nye midler ulik virkemekanisme. Preparatet Turex 50 WP B. thuringiensis ssp. aizawai ble søkt godkjent i 2012 mot bl.a. sommerfugllarver i grønnsaker friland (figur 2). Turex skal ferdigbehandles av VKM og Mattilsynet, forhåpentligvis høsten. Importørene avventer hva som skjer dette vedtaket. Dersom Turex blir godkjent, vil det sannsynligvis åpne for godkjenning av flere Bt-preparater i Norge. Bt angriper sommerfugllarver spesifikt, og er ikke skadelig for nyttedyr og ødelegger der ikke den biologiske bekjempelsen. Videre vil Bt-preparater være et viktig verktøy for økologiske dyrkere. 2) Aleochara bilineata mot kålflue, løkflue og gulrotflue Rovbillen A. bilineata er en kortvingeart som er oppført EPPOs liste (PM 6/3 Appendix I). Den forekommer naturlig i Norge, hvor den er en kjent predator flueegg og -larver (figur 3). Den parasitterer også pupper av kålflue og løkflue, og bidrar der til å minske populasjonen av disse. Masseutslipp av A. bilineata for biologisk bekjempelse friland er diskutert i mange år, og en omfattende studie er utført i England. Konklusjonen her er at det er store utfordringer å forutse riktig tidspunkt for utslipp og antall rovbiller (dosering) som trengs for å oppnå effektiv bekjempelse. Videre fant man att effektiviteten er svært avhengig av hvilken kultur som dyrkes. Norske forsøk A. bilineata mot kålflue, løkflue og gulrotflue blir ikke utført i, fordi litteraturgjennomgang i 2013 viste at A. bilineata kan angripe ikke-målorganismer og der ha negativ effekt lokal biodiversitet. Vi ønsker derfor ikke å promotere import av denne arten før det foreligger mer informasjon om eventuell miljørisiko. Dyrkerne bør isteden fokusere å legge til rette for naturlige populasjoner av rovbiller. 3) Anthocoris nemoralis mot gulrotsuger Nebbtegene A. nemoralis og A. nemorum er også oppført EPPOs-liste. Begge finnes naturlig i Norge, men ofte ikke i tilstrekkelige mengder til å hindre utbrudd av skadedyr. Viktige byttedyr er bladlus, sugere, trips, spinnmidd og sommerfugllarver. Per i dag er det kun A. nemoralis som produseres og selges som preparat enkelte leverandører i Europa. Forsøk A. nemoralis mot gulrotsuger blir ikke utført i fordi litteraturgjennomgang i 2013 viste at denne arten ikke er tilstrekkelig effektiv mot nevnte skadedyr i utenlandske forsøk. Det utføres forsøk i år et preparat A. nemoralis mot pæresuger i en frukthage Vi ser frem til å møte dere Gjennestad! VEFI AS, Nedre Eikervei 37 B, 3045 Drammen Telefon marked@vefi.no, Gartneryrket nr 9/ 37

4 Kampanjepriser torv og jord! Vi Vi gjentar gjentar suksessen suksessen tidligere tidligere år år en en høstkampanje høstkampanje utvalgte utvalgte torvtorvog og jordprodukter jordprodukter Tjerbo Tjerbo Torvfabrikk Torvfabrikk A/S. A/S. 16,60 16,60 Varenr Varenr ,10 31,10 33 sekker pr.pall 33 sekker pr.pall Varenr Varenr ,30 35,30 Varenr Varenr Fyll Fyll gjerne gjerne opp opp bilen bilen Tjerbo s Tjerbo s øvrige øvrige produkter, produkter, så så sparer sparer du du kt. kt. 22,75 22,75 Varenr Varenr ,00 36,00 30 sekker pr.pall 30 sekker pr.pall Varenr Varenr ,30 23,30 36 sekker pr.pall 36 sekker pr.pall Varenr Varenr ,60 45,60 Varenr Varenr Kampanjeperiode Kampanjeperiode innsalg innsalg 1/9 1/9-12/10 12/10 - Levering Levering i perioden perioden 20/10 20/10-30/11 30/11 - For For priser priser og og bestilling, bestilling, ring ring din din selger selger eller eller vårt vårt salgskontor salgskontor Du Du kan kan også også finne finne mer mer informasjon informasjon log.no log.no

5 Vestlandet (se artikkel nr. 4 i dette GY). Dersom det blir gode resultater kan vi kanskje vurdere lignende forsøk mot gulrotsuger. Uansett bør dyrkerne fokusere å legge til rette for naturlige populasjoner av nebbteger. 4) Episyrphus balteatus mot bladlus Blomsterfluer (figur 4) regnes som en av de viktigste naturlige fiendene mot bladlus. Larver av f.eks. E. balteaus er en svært effektiv predator mot ulike bladlusarter, og flere leverandører selger pupper av denne arten for bruk i veksthus. Den er oppført EPPOs liste og finnes naturlig i Norge. Utslipp av blomsterfluer friland kan imidlertid gi svært begrenset effekt, ettersom risikoen er stor for at fluene ikke vil bli i feltet for å legge egg. Koppert, som selger preparat pupper av E. balteatus, hevder at det er vanskelig å utvikle et preparat basert egg eller larver. Det utføres forskning dette, så det er mulig slike preparater blir tilgjengelige i fremtiden. Det er imidlertid stort potensiale for å øke effekten av naturlige blomsterfluer i grønnsaker friland, ved å dyrke blomster som gir fluene nektar og pollen, slik at de etablerer seg i feltet og legger egg. Dette er en metode som brukes i f. eks. USA gode resultater, og bør kunne tilpasses norske forhold. Bruk av syntetisk duft av f.eks. bladlus, for å øke populasjonen av blomsterfluer, er en annen lovende strategi som det forskes. Figur 5: Gulløye-larve som spiser bladlus. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. Figur 4: Voksen blomsterflue. Foto: N. Trandem, Bioforsk. ANDRE AKTUELLE NYTTEORGANISMER PÅ FRILAND På EPPOs og EUs lister blir det hvert år oppført «nye» nytteorganismer som kan være aktuelle. Det er også kommet forslag andre aktuelle nytteorganismer og preparater i etterkant av spørreundersøkelsen i 2012, både næringa og prosjektarbeidere. Vi nevner noen forslag her: Gulløye mot bladlus Vanlig gulløye (Chysoperla carnea) er foreslått som en mulighet for å bekjempe bladlus i blant annet salat friland (figur 5). Preparatene som er tilgjengelig markedet inneholder larver som også er det ut viklingsstadiet som bidrar i kontroll av bladlus. Gulløye ble omtalt i artikkelen om nytteorganismer i veksthus (GY nr. 7). Her ble det bl.a. nevnt at vanlig gulløye tilhører et artskompleks flere svært like arter. Et preparat gulløye er søkt godkjent i ulike plantekulturer i veksthus og plasttunnel. Vi avventer endelig konklusjon VKM og vedtak Mattilsynets, forhåpentligvis i løpet av høsten. Det er mye som kan gjøres for å tilrettelegge for å øke den naturlige populasjonen av gulløye f.eks. å dyrke blomster som tiltrekker C. carnea og som kan øke egglegging i feltet. Ny forskning viser også at Gartneryrket nr 9/ 39

6 det er mulig å bruke syntetisk duft for å tiltrekke gulløye til en plass for egglegging eller overvintring. Det trengs mer kunnskap om en slik strategi under norske forhold. Figur 6: Rovmidden Macrocheles robustulus. Foto: Koppert Biological Systems. Dalotia coriaria mot kålflue og løkflue Arten (Syn. Atheta coriaria) ble oppført EPPOs liste i 2012 og er under spredning i Norge. Minst 2 leverandører i Europa selger denne arten for bruk i veksthus. Det er også rapportert at den kan spise egg av kålflue og løkflue, men leverandørene anbefaler ikke bruk friland fordi det er en svært mobil art. Den er imidlertid studert i flere forskningsprosjekter de seneste årene. I disse prosjektene har man blant annet undersøkt muligheten for å etablere D. coriaria (larver og voksne) i torvplugger som følger plantene ut i feltet. Man har også sett effekten av gjentatte utslipp tidlig i sesongen. Begge strategier har potensiale for å være effektive, men det trengs videre forskning for å utvikle en bra og kostnadseffektiv strategi for bruk friland. Videre bør effekten av utslipp av D. coriaria lokal fauna vurderes før den er aktuell for bruk friland i Norge. Macrocheles robustulus mot kålflue Arten er foreløpig ikke EPPOs liste, men vi antar at det er et tidsspørsmål før den blir oppført her, ettersom Koppert selger preparat for bruk i veksthus. M. robustulus (figur 6) er en jordlevende rovmidd som eter bl.a. tripspupper og hærmygg. Den har også sideeffekt mot blant annet kålflue, og er derfor foreslått mot kålflue og evt. løkflue. Arten er foreløpig ikke vist her, men andre arter i slekten Macrocheles finnes naturlig i Norge. Det er svært begrenset informasjon tilgjengelig når det gjelder effekt kålflue. Potensiale for å spise egg av kålflue og også bønneflue er vist i lab-forsøk, men effekten kålflue under feltlignende forhold har variert. Strølaget anses å være viktig for mulighetene til etablering og oppformering, og her trengs mer kunnskap. På nåværende tidspunkt er M. robustulus altfor dyr for praktisk bruk friland, men den kan eventuelt bli aktuell i m Pakkemaskiner til frukt og grønt Få deg et godt tilbud og vær klar til sesongen! Flowpakkere, horisontale og vertikale Komplette linjer Vegemaskiner Transportband Etikkering av runde produkt mm. Ta kontakt: OLAV REILSTAD LANDHANDEL REILSTAD 4160 FINNØY MOBIL: Gartneryrket nr 9/

7 tiden. Interaksjoner mellom M. robustulus og den naturlige faunaen bør også undersøkes før den er aktuell for praktisk bruk i Norge. Nyttesopp mot skadedyr i grønnsaker Metarhizium brunneum BIPESCO 5/F52 (syn.: M. anisopliae var. anisopliae) er en insektpatogen sopp som er oppført EUs «positivliste» (dvs. forordning 540/2011 som omfatter virksomme stoffer godkjent i plantevernmidler i EU). Den virker først og fremst mot biller, men har også effekt mot f.eks. kålfluer. Nyttesoppen Beauveria bassiana (finnes i f.eks. Botanigard og Naturalis L) infiserer ulike arter bl.a. kålmøll, kålflue og bladlus. Det er ønskelig å undersøke strategier for å bruke disse nyttesoppene i grønnsaker friland. Imidlertid kreves det mer kunnskap for å utforme strategier som gir god kontroll og samtidig er kostnadseffektive. Det utføres f.eks. forskning for å finne en effektiv metode for å bruke M. brunneum mot kålfluelarver i jorda. Det kan også være aktuelt å øke spredningen av nyttesoppen, f.eks. ved å bruke «smittestasjoner» som tiltrekker seg insekter. Både M. brunneum og B. bassiana er naturlig forekommende i Norge. Det er derfor også mulig å fremme utvikling og spredning av disse, for å oppnå økt naturlig kontroll av aktuelle skadedyr. Artikkelserie prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere»: Del 1: Godkjenning av preparater makroorganismer (GY nr. 5- ) Del 2: Godkjenning av preparater mikroorganismer (GY nr. 6- ) Del 3: Nytteorganismer mot skadegjørere i veksthuskulturer (GY nr. 7- ) Del 4: Nytteorganismer mot skadegjørere i frukt og bær (GY nr. 9- ) Del 5: Nytteorganismer mot skadegjørere i grønnsaker friland (GY nr. 9- ) Nytteorganismer mot plantesykdommer Dersom prosjektet videreføres (til neste år) ønsker vi å gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse og vurdering av nytteorganismer mot plantesykdommer. Foreløpig har vi laget oversikter over hvilke nytteorganismer (inkl. preparater) som finnes mot plantesykdommer i EU. Flere av disse kan være aktuelle mot plantesykdommer i grønnsaker friland, i plasttunneler og veksthus i Norge. Dette må undersøkes nærmere. Dersom prosjekt et videreføres, vil denne informasjonen forhåpentligvis kunne formidles i GY høsten KILDER Anonymous, Biocontrol of the cabbage root fly by the release of predators. Project report. Horticultural research International, Wellesbourne, UK. Anonymous,. Udvikling af IPMstrategier til grønsagsdyrkning friland. Slutrapport. Aarhus Universitet. Bugg, RL. et al Flower flies (Syrphidae) and other biological control agents for aphids in vegetable crops. ANR publication University of California. Eppo. List of biological control agents widely used in the EPPO region. biocontrol_web/bio_list.htm#biolist DG SANCO. EU Pesticides Database. public/?event=homepage Gerben Messelink, Dr., Wageningen University, personlig kommunikasjon. Jeroen van Schelt, Dr., Koppert Biological Systems, personlig kommunikasjon. Mattilsynet. Plantevernmidler. dyrking/plantevernmidler/ ElcEta as - din leverandør av maskiner, teknikk, klimastyring og vanning! Telefon: Mobil: E-post: post@elceta.no Adresse: Postboks 24, 3071 Sande i Vestfold Stolt leverandør av ekte norsk matglede Få ting smaker bedre enn nyplukket norsk frukt, bær, grønnsaker og potet. Gartnerhallen er et landsdekkende samvirkeforetak lemmer som dyrker og sikrer deg norskproduserte kvalitetsprodukter hele året. Vi gjør det enkelt for deg å velge norsk, sunn matglede! Våre samarbeidspartnere: Gartneryrket nr 9/ 41